Nedre Vinstra kraftverk - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

2024-04-26T08:57:30Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:57
Linje 43:		Linje 43:
	* [https://hafslund.no/kraftverk/nedre-vinstra Nedre Vinstra], [[Oslo Energi\|Hafslund E-CO]]		* [https://hafslund.no/kraftverk/nedre-vinstra Nedre Vinstra], [[Oslo Energi\|Hafslund E-CO]]
	* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/nedre-vinstra/ Nedre Vinstra som kulturminne], NVE		* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/nedre-vinstra/ Nedre Vinstra som kulturminne], NVE
	* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 181-183. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. ~~no#.~~ 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=182}}.		* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 181-183. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=182}}.
	* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 73, ss. 198–199, NVE rapport nr 64 - 2013		* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 73, ss. 198–199, NVE rapport nr 64 - 2013
	* {{kulturminne\|217309}}		* {{kulturminne\|217309}}

PaulVIF på 30. mar. 2024 kl. 15:59

2024-03-30T15:59:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2024 kl. 15:59
Linje 41:		Linje 41:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Nedre_Vinstra_kraftverk\|Nedre Vinstra kraftverk}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Nedre_Vinstra_kraftverk\|Nedre Vinstra kraftverk}}
			* [https://hafslund.no/kraftverk/nedre-vinstra Nedre Vinstra], [[Oslo Energi\|Hafslund E-CO]]
	* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/nedre-vinstra/ Nedre Vinstra som kulturminne], NVE		* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/nedre-vinstra/ Nedre Vinstra som kulturminne], NVE
	* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 181-183. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. no#. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=182}}.		* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 181-183. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. no#. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=182}}.

PaulVIF på 30. mar. 2024 kl. 14:01

2024-03-30T14:01:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2024 kl. 14:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nedre Vinstra kraftverk portalbygning.JPG\|Portalbygningen. Sidesporet fra [[Dovrebanen]] til venstre går inn til maskinsalen.\|PeltonMan\|2014}}		{{thumb\|Nedre Vinstra kraftverk portalbygning.JPG\|Portalbygningen. Sidesporet fra [[Dovrebanen]] til venstre går inn til maskinsalen.\|PeltonMan\|2014}}
	'''[[Nedre Vinstra kraftverk]]''' er en kraftverk i [[Vinstra (elv)\|Vinstravassdraget]] i [[Nord-Fron kommune]] og som ble satt i drift i 1953. Det utnytter en fallhøyde på 448 meter fra inntaksmagasinet, som er innsjøen [[Olstappen]] og ned til elva [[Vinstra (elv)\|Vinstra]]. ~~Kraftvereket~~ var ferdig utbygget i 1958.		'''[[Nedre Vinstra kraftverk]]''' er en kraftverk i [[Vinstra (elv)\|Vinstravassdraget]] i [[Nord-Fron kommune]] og som ble satt i drift i 1953. Det utnytter en fallhøyde på 448 meter fra inntaksmagasinet, som er innsjøen [[Olstappen]] og ned til elva [[Vinstra (elv)\|Vinstra]]. Kraftverket var ferdig utbygget i 1958.

	Nedre Vinstra et [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon\|et kulturminne i norsk kraftproduksjon]].		Nedre Vinstra et [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon\|et kulturminne i norsk kraftproduksjon]].

PaulVIF: /* Stasjonen */

2023-12-31T14:02:37Z

Stasjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2023 kl. 14:02
Linje 27:		Linje 27:
	Maksimal slukeevne gjennom turbinene er 83 m³/s. Da stasjonen ble bygget var det først to, men ganske snart fire [[francisturbin]]er med en ytelse på 50 MW hver. Dette var da første gang francisturbiner ble brukt ved så høyt fall.		Maksimal slukeevne gjennom turbinene er 83 m³/s. Da stasjonen ble bygget var det først to, men ganske snart fire [[francisturbin]]er med en ytelse på 50 MW hver. Dette var da første gang francisturbiner ble brukt ved så høyt fall.

	I 1989 ble stasjonen utvidet med ytterligere et aggregat på 100 MW, slik at stasjonen i dag har en samlet installasjon på 300 MW og en midlere årsproduksjon på 1380 GW. Utvidelsen besto foruten av den nye aggregatet, også av forlengelse av maskinsalen, fullprofilboring av ny tilløpstunnel, sprengning av trykktunnel, noen andre endringer av tilløpssystemene og en ny utløpstunnel. Etter dette har kraftverket to parallellkoblede tilløpstunneler og to separate utløpstunneler. Den borete delen av tilløpstunnelen 17 kilometer lang og med en diameter på 4,75 meter.		I 1989 ble stasjonen utvidet med ytterligere et aggregat på 100 MW, slik at stasjonen i dag har en samlet installasjon på 300 MW og en midlere årsproduksjon på 1380 GW. Sprengningene ble utført mens anlegget var i full frift.

			Utvidelsen besto foruten av den nye aggregatet, også av forlengelse av maskinsalen fra 70 meter til 100 meter og den nye delen er 40 meter høy, mens den opprinnelige er 30 meter høy, bredden er 12 meter. Videre medførte utvidelsen fullprofilboring av ny tilløpstunnel, sprengning av trykktunnel, noen andre endringer av tilløpssystemene og en ny utløpstunnel. Etter dette har kraftverket to parallellkoblede tilløpstunneler og to separate utløpstunneler. Den borete delen av tilløpstunnelen 17 kilometer lang og med en diameter på 4,75 meter.

	== Kulturminner ==		== Kulturminner ==

PaulVIF: /* Stasjonen */

2023-12-31T13:58:35Z

Stasjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2023 kl. 13:58
Linje 27:		Linje 27:
	Maksimal slukeevne gjennom turbinene er 83 m³/s. Da stasjonen ble bygget var det først to, men ganske snart fire [[francisturbin]]er med en ytelse på 50 MW hver. Dette var da første gang francisturbiner ble brukt ved så høyt fall.		Maksimal slukeevne gjennom turbinene er 83 m³/s. Da stasjonen ble bygget var det først to, men ganske snart fire [[francisturbin]]er med en ytelse på 50 MW hver. Dette var da første gang francisturbiner ble brukt ved så høyt fall.

	I 1989 ble stasjonen utvidet med ytterligere et aggregat på 100 MW, slik at stasjonen i dag har en samlet installasjon på 300 MW og en midlere årsproduksjon på 1380 GW.		I 1989 ble stasjonen utvidet med ytterligere et aggregat på 100 MW, slik at stasjonen i dag har en samlet installasjon på 300 MW og en midlere årsproduksjon på 1380 GW. Utvidelsen besto foruten av den nye aggregatet, også av forlengelse av maskinsalen, fullprofilboring av ny tilløpstunnel, sprengning av trykktunnel, noen andre endringer av tilløpssystemene og en ny utløpstunnel. Etter dette har kraftverket to parallellkoblede tilløpstunneler og to separate utløpstunneler. Den borete delen av tilløpstunnelen 17 kilometer lang og med en diameter på 4,75 meter.

	== Kulturminner ==		== Kulturminner ==

PaulVIF på 31. des. 2023 kl. 13:54

2023-12-31T13:54:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2023 kl. 13:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nedre Vinstra kraftverk portalbygning.JPG\|Portalbygningen.\|PeltonMan\|2014}}		{{thumb\|Nedre Vinstra kraftverk portalbygning.JPG\|Portalbygningen. Sidesporet fra [[Dovrebanen]] til venstre går inn til maskinsalen.\|PeltonMan\|2014}}
	'''[[Nedre Vinstra kraftverk]]''' er en kraftverk i [[Vinstra (elv)\|Vinstravassdraget]] i [[Nord-Fron kommune]] og som ble satt i drift i 1953. Det utnytter en fallhøyde på 448 meter fra inntaksmagasinet, som er innsjøen [[Olstappen]] og ned til elva [[Vinstra (elv)\|Vinstra]]. Kraftvereket var ferdig utbygget i 1958.		'''[[Nedre Vinstra kraftverk]]''' er en kraftverk i [[Vinstra (elv)\|Vinstravassdraget]] i [[Nord-Fron kommune]] og som ble satt i drift i 1953. Det utnytter en fallhøyde på 448 meter fra inntaksmagasinet, som er innsjøen [[Olstappen]] og ned til elva [[Vinstra (elv)\|Vinstra]]. Kraftvereket var ferdig utbygget i 1958.

PaulVIF: /* Stasjonen */

2023-12-31T13:53:48Z

Stasjonen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2023 kl. 13:53
Linje 22:		Linje 22:
	=== Stasjonen ===		=== Stasjonen ===
	Stasjonen var ett av de første, store fjellanleggene i norsk kraftproduksjon, noe som gjorde at nye, mekaniserte fjellsprengningsmetodene tatt i bruk.		Stasjonen var ett av de første, store fjellanleggene i norsk kraftproduksjon, noe som gjorde at nye, mekaniserte fjellsprengningsmetodene tatt i bruk.

			Inne i stasjonen er transformatorhallen og maskinsalen plassert parallelt og relativt nær hverandre. Det er sidespor fra [[Dovrebanen]] gjennom adkomsttunnelen og inn i maskinsalen.

	Maksimal slukeevne gjennom turbinene er 83 m³/s. Da stasjonen ble bygget var det først to, men ganske snart fire [[francisturbin]]er med en ytelse på 50 MW hver. Dette var da første gang francisturbiner ble brukt ved så høyt fall.		Maksimal slukeevne gjennom turbinene er 83 m³/s. Da stasjonen ble bygget var det først to, men ganske snart fire [[francisturbin]]er med en ytelse på 50 MW hver. Dette var da første gang francisturbiner ble brukt ved så høyt fall.

PaulVIF: /* Tilløpet */

2023-12-31T13:51:59Z

Tilløpet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2023 kl. 13:51
Linje 17:		Linje 17:
	=== Tilløpet ===		=== Tilløpet ===
	Fra inntaket fører en 23,6 kilometer lang tilløpstunnel med et tverrsnitt på 30 kvadratmeter fram til svingesjakten. Den ble drevet fra fem tverrslag og var da den ble bygget den lengste kraftverkstunnelen i Europa. Tre bekkeinntak er også ledet inn i tilløpstunnelen.		Fra inntaket fører en 23,6 kilometer lang tilløpstunnel med et tverrsnitt på 30 kvadratmeter fram til svingesjakten. Den ble drevet fra fem tverrslag og var da den ble bygget den lengste kraftverkstunnelen i Europa. Tre bekkeinntak er også ledet inn i tilløpstunnelen.

			Fra svingesjakten var det opprinnelig to trykkrør som ble fritt opplagt i samme stoll og med en lengde på 700 meter ned til turbinene.

	=== Stasjonen ===		=== Stasjonen ===

PaulVIF på 31. des. 2023 kl. 12:01

2023-12-31T12:01:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2023 kl. 12:01
Linje 7:		Linje 7:
	Planleggingen av kraftverket startet i hemmelighet under [[andre verdenskrig]]. I 1946 ble Vinstra Kraftselskap stiftet av to kommunale kraftselskaper med hovedmålsetning å bygge ut Vinstravassdraget. Konsesjon for utbyggingen ble gitt samme år og anleggsarbeidene startet for alvor det følgende året.		Planleggingen av kraftverket startet i hemmelighet under [[andre verdenskrig]]. I 1946 ble Vinstra Kraftselskap stiftet av to kommunale kraftselskaper med hovedmålsetning å bygge ut Vinstravassdraget. Konsesjon for utbyggingen ble gitt samme år og anleggsarbeidene startet for alvor det følgende året.

	== Dammen ==		== Anlegget ==
			Kraftverkets hoveddeler er magasin, dam, vannveier og kraftstasjon med permanentutstyr.

			=== Dammen ===
	{{thumb\|Olstappen dam.jpg\|Dammen med [[Olstappen]] er kraftverkets magasin og er landets eneste kraftdam som er en ren [[lamelldam]].\|Anders Einar Hilden\|2007}}		{{thumb\|Olstappen dam.jpg\|Dammen med [[Olstappen]] er kraftverkets magasin og er landets eneste kraftdam som er en ren [[lamelldam]].\|Anders Einar Hilden\|2007}}
	{{Utdypende artikkel\|Olstappen}}		{{Utdypende artikkel\|Olstappen}}
	Kraftverkets magasin er innsjøen Olstappen med reguleringshøyde 655-668 [[Høyde over havet\|moh.]] Denne ble regulert i 1954 med en demning som er en ren [[lamelldam]]. Dette er eneste kraftdam i Norge som er bygget på denne måten. Demningen er 25 meter lang og har en kronelengde på 140 meter. Magasinet har et volum på 31 millioner m³ og gir en fallhøyde til kraftverket på 448 meter.		Kraftverkets magasin er innsjøen Olstappen med reguleringshøyde 655-668 [[Høyde over havet\|moh.]] Denne ble regulert i 1954 med en demning som er en ren [[lamelldam]]. Dette er eneste kraftdam i Norge som er bygget på denne måten. Demningen er 25 meter lang og har en kronelengde på 140 meter. Magasinet har et volum på 31 millioner m³ og gir en fallhøyde til kraftverket på 448 meter.

	== Tilløpet ==		=== Tilløpet ===
	Fra inntaket fører en 23,6 kilometer lang tilløpstunnel med et tverrsnitt på 30 kvadratmeter fram til svingesjakten. Den ble drevet fra fem tverrslag og var da den ble bygget den lengste kraftverkstunnelen i Europa. Tre bekkeinntak er også ledet inn i tilløpstunnelen.		Fra inntaket fører en 23,6 kilometer lang tilløpstunnel med et tverrsnitt på 30 kvadratmeter fram til svingesjakten. Den ble drevet fra fem tverrslag og var da den ble bygget den lengste kraftverkstunnelen i Europa. Tre bekkeinntak er også ledet inn i tilløpstunnelen.

	== Stasjonen ==		=== Stasjonen ===
	Stasjonen var ett av de første, store fjellanleggene i norsk kraftproduksjon, noe som gjorde at nye, mekaniserte fjellsprengningsmetodene tatt i bruk.		Stasjonen var ett av de første, store fjellanleggene i norsk kraftproduksjon, noe som gjorde at nye, mekaniserte fjellsprengningsmetodene tatt i bruk.

PaulVIF: /* Tilløpet */

2023-12-31T12:01:01Z

Tilløpet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2023 kl. 12:01
Linje 13:		Linje 13:

	== Tilløpet ==		== Tilløpet ==
	Fra inntaket fører en 23,6 kilometer lang tilløpstunnel med et tverrsnitt på 30 kvadratmeter fram til svingesjakten. Tre bekkeinntak er også ledet inn i tilløpstunnelen~~, som var det den lengste kraftverkstunnelen i Europa da den ble bygget~~.		Fra inntaket fører en 23,6 kilometer lang tilløpstunnel med et tverrsnitt på 30 kvadratmeter fram til svingesjakten. Den ble drevet fra fem tverrslag og var da den ble bygget den lengste kraftverkstunnelen i Europa. Tre bekkeinntak er også ledet inn i tilløpstunnelen.

	== Stasjonen ==		== Stasjonen ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2024 kl. 14:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nedre Vinstra kraftverk portalbygning.JPG\|Portalbygningen. Sidesporet fra [[Dovrebanen]] til venstre går inn til maskinsalen.\|PeltonMan\|2014}}		{{thumb\|Nedre Vinstra kraftverk portalbygning.JPG\|Portalbygningen. Sidesporet fra [[Dovrebanen]] til venstre går inn til maskinsalen.\|PeltonMan\|2014}}
	'''[[Nedre Vinstra kraftverk]]''' er en kraftverk i [[Vinstra (elv)\|Vinstravassdraget]] i [[Nord-Fron kommune]] og som ble satt i drift i 1953. Det utnytter en fallhøyde på 448 meter fra inntaksmagasinet, som er innsjøen [[Olstappen]] og ned til elva [[Vinstra (elv)\|Vinstra]]. ~~Kraftvereket~~ var ferdig utbygget i 1958.		'''[[Nedre Vinstra kraftverk]]''' er en kraftverk i [[Vinstra (elv)\|Vinstravassdraget]] i [[Nord-Fron kommune]] og som ble satt i drift i 1953. Det utnytter en fallhøyde på 448 meter fra inntaksmagasinet, som er innsjøen [[Olstappen]] og ned til elva [[Vinstra (elv)\|Vinstra]]. Kraftverket var ferdig utbygget i 1958.

	Nedre Vinstra et [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon\|et kulturminne i norsk kraftproduksjon]].		Nedre Vinstra et [[Kulturminner i norsk kraftproduksjon\|et kulturminne i norsk kraftproduksjon]].