Cnyborg på 12. sep. 2025 kl. 12:11

2025-09-12T12:11:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2025 kl. 12:11
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Negativt flertall]]''' er et begrep som brukes innen ~~politikk og selskaps- og foreningsrett~~ med ~~noe~~ forskjellige betydninger.		'''[[Negativt flertall]]''' er et begrep som brukes innen politikken med flere forskjellige betydninger.

	== Negativt flertall mot regjering ==		== Negativt flertall mot regjering ==
Linje 7:		Linje 7:

	Regjeringene som falt for negativt flertall var [[Jørgen Løvlands regjering]] i 1908, [[Johan Ludwig Mowinckels første regjering]] i 1926 og [[Einar Gerhardsens tredje regjering]] i 1963.		Regjeringene som falt for negativt flertall var [[Jørgen Løvlands regjering]] i 1908, [[Johan Ludwig Mowinckels første regjering]] i 1926 og [[Einar Gerhardsens tredje regjering]] i 1963.

			I 1987 fikk [[Gro Harlem Brundtlands andre regjering]] et negativt flertall mot seg. Her var det to mistillitsforslag som til sammen hadde flertall, men som ikke ble forent fordi [[Senterpartiet]] og [[Fremskrittspartiet]] hadde forskjellig politisk grunnlag for mistillit. Her ble altså konklusjonen at regjeringa ikke hadde plikt til å gå av.

	== Negativt flertall ved regjeringsdannelse ==		== Negativt flertall ved regjeringsdannelse ==
Linje 14:		Linje 16:

	== Blokkerende mindretall ==		== Blokkerende mindretall ==
	~~Innen selskaps- og foreningsrett er negativt flertall synonymt med et blokkerende mindretall. Dette kan inntreffe der det~~ kreves et kvalifisert flertall ~~for å gjøre vedtak~~, ~~for eksempel~~ et ~~to tredjedels~~ flertall ~~for å gjøre vedtektsendringer~~.		Ved grunnlovsendringer kreves et kvalifisert flertall, og et blokkerende mindretall kan da omtales som negativt flertall.

	~~Dette forekommer~~ også ~~i politikken: Ved grunnlovsendring kreves~~ et kvalifisert ~~flertall, og et blokkerende mindretall kan da omtales som negativt~~ flertall.		Begrepet brukes i denne betydning også innafor selskaps- og organisasjonsrett, for eksempel ved forslag om vedtektsendringer som krever et kvalifisert flertall.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	* {{WP-lenke\|Negativt flertall\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Negativt flertall\|nb}}.
			* [https://snl.no/negativt_flertall_-_norsk_politikk Negativt flertall] i ''Store norske leksikon''.

	[[Kategori:Politikk]]		[[Kategori:Politikk]]

Cnyborg: Ny side: '''Negativt flertall''' er et begrep som brukes innen politikk og selskaps- og foreningsrett med noe forskjellige betydninger. == Negativt flertall mot regjering == Et negativt flertall mot regjering er det som skjer når to eller flere mistillitsforslag mot en regjering faller, men de ville hatt flertall om de hadde vært stilt sammen. Dette kan skje for eksempel der to opposisjonspartier begge vil felle regjeringa, men har forskjellige begrunnelser eller forskjellige krav.…

2025-09-12T12:06:50Z

Ny side: '''Negativt flertall''' er et begrep som brukes innen politikk og selskaps- og foreningsrett med noe forskjellige betydninger. == Negativt flertall mot regjering == Et negativt flertall mot regjering er det som skjer når to eller flere mistillitsforslag mot en regjering faller, men de ville hatt flertall om de hadde vært stilt sammen. Dette kan skje for eksempel der to opposisjonspartier begge vil felle regjeringa, men har forskjellige begrunnelser eller forskjellige krav.…

Ny side

'''[[Negativt flertall]]''' er et begrep som brukes innen politikk og selskaps- og foreningsrett med noe forskjellige betydninger.

== Negativt flertall mot regjering ==
Et negativt flertall mot regjering er det som skjer når to eller flere mistillitsforslag mot en regjering faller, men de ville hatt flertall om de hadde vært stilt sammen. Dette kan skje for eksempel der to opposisjonspartier begge vil felle regjeringa, men har forskjellige begrunnelser eller forskjellige krav. Hvis begge partier stemmer for sin erklæring, uten å stemme for den andre, ville begge forslag falle. Men dersom summen av stemmene for mistillit er over 50 %, har det oppstått negativt flertall.

Dette er en særnorsk ordning, som ikke har et tydelig regelverk. Det er usikkert om en regjering som blir utsatt for negativt flertall har plikt til å gå av, men det er klart at den har rett til å gå av.

Regjeringene som falt for negativt flertall var [[Jørgen Løvlands regjering]] i 1908, [[Johan Ludwig Mowinckels første regjering]] i 1926 og [[Einar Gerhardsens tredje regjering]] i 1963.

== Negativt flertall ved regjeringsdannelse ==
Formelt er det kongen som ber lederen for den mest styringsdyktige koalisjonen, eller det partiet som har den sterkeste posisjonen, om å danne regjering. Det kreves ikke et uttrykt tillitsvotum for å danne regjering, og dersom regjeringa ikke har uttrykt støtte fra flertallet kan den tiltre under negativt flertall. En konsekvens av dette er at regjeringa kan komme til å bli felt på sin tiltredelseserklæring. Dette skjedde med [[Christopher Hornsruds regjering]] i 1928 og med [[John Lyngs regjering]] i 1963. I det siste tilfellet falt både tiltredelseserklæringa og et mistillitsforslag, men Lyng hadde gjort det klart at han ville gå av ved negativt flertall.

Dette overføres også til byparlamentarismen, slik at byrådet i [[Oslo]] kan dannes uten et uttrykt tillitsvotum.

== Blokkerende mindretall ==
Innen selskaps- og foreningsrett er negativt flertall synonymt med et blokkerende mindretall. Dette kan inntreffe der det kreves et kvalifisert flertall for å gjøre vedtak, for eksempel et to tredjedels flertall for å gjøre vedtektsendringer.

Dette forekommer også i politikken: Ved grunnlovsendring kreves et kvalifisert flertall, og et blokkerende mindretall kan da omtales som negativt flertall.

== Kilder og litteratur ==

* {{WP-lenke|Negativt flertall|nb}}.

[[Kategori:Politikk]]

Negativt flertall - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 12. sep. 2025 kl. 12:11