Nerstranda (Tromsø) - Sideversjonshistorikk

Groasto: lagt inn et fotografi

2026-04-09T15:30:29Z

lagt inn et fotografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 15:30
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Last ned.png\|alt=Nerstranda \|miniatyr\|Oversiktsbilde Stranden - Nerstranden, fotograf Gustav Emil Mohn, Marcus Universitetsbiblioteket i Bergen ]]
	Nerstranda (Tromsø) var området der de gamle kirkestuene i Tromsø lå, sør for bygrensa. Når folk fra distriktet skulle til kirka i Tromsø sentrum, la de til med båtene sine og bodde i små, ganske kummerlige stuer langs stranda. Da Tromsø ekspanderte som handelsby mellom 1801 og 1804 kom det flere kjøpmenn til Tromsø. Det ble etterhvert behov for mange dagleiere. Dette var arbeidsfolk som solgte sin arbeidskraft der det var behov for dem. Mange arbeidsfolk bosatte seg på Stranda og Nerstranda som inntil 1840 lå utenfor bygrensen i sør. Det ble beskrevet som et område hvor folk bygde og levde som det passet dem. Fra 1810 tallet sto også de gamle kirkestuene der. Disse kirkestuene ble flyttet dit, og opprinnelig sto disse kirkestuene nærmere kirkestedet Prostneset. Byens ledende menn ønsket å rive eller flytte kirkestuene fordi de var brannfarlige, og fordi de hindret regulering av byen. Disse små kirkestuene var til å begynne med små "byhytter" der befolkningen fra distriktene tok inn når det var kirkehelger, markedsdager eller andre ting som gjorde det nødvendig å besøke byen. Kirkestuene var boliger med laftede stuer i en enkel planløsning.		Nerstranda (Tromsø) var området der de gamle kirkestuene i Tromsø lå, sør for bygrensa. Når folk fra distriktet skulle til kirka i Tromsø sentrum, la de til med båtene sine og bodde i små, ganske kummerlige stuer langs stranda. Da Tromsø ekspanderte som handelsby mellom 1801 og 1804 kom det flere kjøpmenn til Tromsø. Det ble etterhvert behov for mange dagleiere. Dette var arbeidsfolk som solgte sin arbeidskraft der det var behov for dem. Mange arbeidsfolk bosatte seg på Stranda og Nerstranda som inntil 1840 lå utenfor bygrensen i sør. Det ble beskrevet som et område hvor folk bygde og levde som det passet dem. Fra 1810 tallet sto også de gamle kirkestuene der. Disse kirkestuene ble flyttet dit, og opprinnelig sto disse kirkestuene nærmere kirkestedet Prostneset. Byens ledende menn ønsket å rive eller flytte kirkestuene fordi de var brannfarlige, og fordi de hindret regulering av byen. Disse små kirkestuene var til å begynne med små "byhytter" der befolkningen fra distriktene tok inn når det var kirkehelger, markedsdager eller andre ting som gjorde det nødvendig å besøke byen. Kirkestuene var boliger med laftede stuer i en enkel planløsning.

Groasto på 9. apr. 2026 kl. 15:03

2026-04-09T15:03:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 15:03
Linje 18:		Linje 18:
	Tilbakeblikk, Kåre Kristensen og Odd Magnus Heide Hansen, Akademisk Forlag, 2000		Tilbakeblikk, Kåre Kristensen og Odd Magnus Heide Hansen, Akademisk Forlag, 2000

	Tromsø gjennom 10 000 år, Handelsfolk og fiskebønder 1794 - 1900		Tromsø gjennom 10 000 år, Handelsfolk og fiskebønder 1794 - 1900, redaktør Astri Andersen, Utgitt av Tromsø kommune

Groasto: oppdatert tekst og lagt inn kilde

2026-04-09T14:59:58Z

oppdatert tekst og lagt inn kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 14:59
Linje 1:		Linje 1:
	Nerstranda (Tromsø) var området der de gamle kirkestuene i Tromsø lå, sør for bygrensa. Når folk fra distriktet skulle til kirka i Tromsø sentrum, la de til med båtene sine og bodde i små, ganske kummerlige stuer langs stranda. Mange arbeidsfolk bosatte seg på Stranda og Nerstranda som inntil 1840 lå utenfor bygrensen i sør. Det ble beskrevet som et område hvor folk bygde og levde som det passet dem. Fra 1810 tallet sto også de gamle kirkestuene der. Disse kirkestuene ble flyttet dit, og opprinnelig sto disse kirkestuene nærmere kirkestedet Prostneset. Disse små kirkestuene var til å begynne med små "byhytter" der befolkningen fra distriktene tok inn når det var kirkehelger, markedsdager eller andre ting som gjorde det nødvendig å besøke byen.		Nerstranda (Tromsø) var området der de gamle kirkestuene i Tromsø lå, sør for bygrensa. Når folk fra distriktet skulle til kirka i Tromsø sentrum, la de til med båtene sine og bodde i små, ganske kummerlige stuer langs stranda. Da Tromsø ekspanderte som handelsby mellom 1801 og 1804 kom det flere kjøpmenn til Tromsø. Det ble etterhvert behov for mange dagleiere. Dette var arbeidsfolk som solgte sin arbeidskraft der det var behov for dem. Mange arbeidsfolk bosatte seg på Stranda og Nerstranda som inntil 1840 lå utenfor bygrensen i sør. Det ble beskrevet som et område hvor folk bygde og levde som det passet dem. Fra 1810 tallet sto også de gamle kirkestuene der. Disse kirkestuene ble flyttet dit, og opprinnelig sto disse kirkestuene nærmere kirkestedet Prostneset. Byens ledende menn ønsket å rive eller flytte kirkestuene fordi de var brannfarlige, og fordi de hindret regulering av byen. Disse små kirkestuene var til å begynne med små "byhytter" der befolkningen fra distriktene tok inn når det var kirkehelger, markedsdager eller andre ting som gjorde det nødvendig å besøke byen. Kirkestuene var boliger med laftede stuer i en enkel planløsning.

	I 1842 ble området innlemmet i byen og regulert, sammen med Strandgata.		I 1842 ble området innlemmet i byen og regulert, sammen med Strandgata.
Linje 17:		Linje 17:

	Tilbakeblikk, Kåre Kristensen og Odd Magnus Heide Hansen, Akademisk Forlag, 2000		Tilbakeblikk, Kåre Kristensen og Odd Magnus Heide Hansen, Akademisk Forlag, 2000

			Tromsø gjennom 10 000 år, Handelsfolk og fiskebønder 1794 - 1900

Groasto på 31. mar. 2026 kl. 08:17

2026-03-31T08:17:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 08:17
Linje 15:		Linje 15:

	Kulturminneplakat for Tromsø, byantikvaren, januar 2000, Tromsø kommune		Kulturminneplakat for Tromsø, byantikvaren, januar 2000, Tromsø kommune

			Tilbakeblikk, Kåre Kristensen og Odd Magnus Heide Hansen, Akademisk Forlag, 2000

Groasto på 31. mar. 2026 kl. 07:41

2026-03-31T07:41:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 07:41
Linje 1:		Linje 1:
	Nerstranda (Tromsø) var området der de gamle kirkestuene i Tromsø lå, sør for bygrensa. Når folk fra distriktet skulle til kirka i Tromsø sentrum, la de til med båtene sine og bodde i små, ganske kummerlige stuer langs stranda. Mange arbeidsfolk bosatte seg på Stranda og Nerstranda som inntil 1840 lå utenfor bygrensen i sør. Det ble beskrevet som et område hvor folk bygde og levde som det passet dem. Fra 1810 tallet sto også de gamle kirkestuene der. Disse kirkestuene ble flyttet dit, og opprinnelig sto disse kirkestuene nærmere kirkestedet Prostneset.		Nerstranda (Tromsø) var området der de gamle kirkestuene i Tromsø lå, sør for bygrensa. Når folk fra distriktet skulle til kirka i Tromsø sentrum, la de til med båtene sine og bodde i små, ganske kummerlige stuer langs stranda. Mange arbeidsfolk bosatte seg på Stranda og Nerstranda som inntil 1840 lå utenfor bygrensen i sør. Det ble beskrevet som et område hvor folk bygde og levde som det passet dem. Fra 1810 tallet sto også de gamle kirkestuene der. Disse kirkestuene ble flyttet dit, og opprinnelig sto disse kirkestuene nærmere kirkestedet Prostneset. Disse små kirkestuene var til å begynne med små "byhytter" der befolkningen fra distriktene tok inn når det var kirkehelger, markedsdager eller andre ting som gjorde det nødvendig å besøke byen.

	I 1842 ble området innlemmet i byen og regulert, sammen med Strandgata.		I 1842 ble området innlemmet i byen og regulert, sammen med Strandgata.
Linje 13:		Linje 13:

	Fotefar mot Nord, en kulturhistorisk reise i Nord - Norge og Namdalen, redaktør Ottar Grepstad og Kirsti Mathilde Torheim, Forlaget Press, 2003		Fotefar mot Nord, en kulturhistorisk reise i Nord - Norge og Namdalen, redaktør Ottar Grepstad og Kirsti Mathilde Torheim, Forlaget Press, 2003

			Kulturminneplakat for Tromsø, byantikvaren, januar 2000, Tromsø kommune

Groasto på 31. mar. 2026 kl. 07:34

2026-03-31T07:34:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 07:34
Linje 11:		Linje 11:

	Byvandringer, Fotefar mot Nord, redaktør, Sveinulf Hegstad, Tromsø kommune		Byvandringer, Fotefar mot Nord, redaktør, Sveinulf Hegstad, Tromsø kommune

			Fotefar mot Nord, en kulturhistorisk reise i Nord - Norge og Namdalen, redaktør Ottar Grepstad og Kirsti Mathilde Torheim, Forlaget Press, 2003

Groasto på 31. mar. 2026 kl. 07:32

2026-03-31T07:32:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 07:32
Linje 1:		Linje 1:
	Nerstranda (Tromsø) var området der de gamle kirkestuene i Tromsø lå, sør for bygrensa. Når folk fra distriktet skulle til kirka i Tromsø sentrum, la de til med båtene sine og bodde i små, ganske kummerlige stuer langs stranda. Mange arbeidsfolk bosatte seg på Stranda og Nerstranda som inntil 1840 lå utenfor bygrensen i sør. Det ble beskrevet som et område hvor folk bygde og levde som det passet dem.		Nerstranda (Tromsø) var området der de gamle kirkestuene i Tromsø lå, sør for bygrensa. Når folk fra distriktet skulle til kirka i Tromsø sentrum, la de til med båtene sine og bodde i små, ganske kummerlige stuer langs stranda. Mange arbeidsfolk bosatte seg på Stranda og Nerstranda som inntil 1840 lå utenfor bygrensen i sør. Det ble beskrevet som et område hvor folk bygde og levde som det passet dem. Fra 1810 tallet sto også de gamle kirkestuene der. Disse kirkestuene ble flyttet dit, og opprinnelig sto disse kirkestuene nærmere kirkestedet Prostneset.

	I 1842 ble området innlemmet i byen og regulert, sammen med Strandgata.		I 1842 ble området innlemmet i byen og regulert, sammen med Strandgata.

Groasto på 31. mar. 2026 kl. 07:21

2026-03-31T07:21:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2026 kl. 07:21
Linje 1:		Linje 1:
	Nerstranda var området der de gamle kirkestuene i Tromsø lå, sør for bygrensa. Når folk fra distriktet skulle til kirka i Tromsø sentrum, la de til med båtene sine og bodde i små, ganske kummerlige stuer langs stranda. I 1842 ble området innlemmet i byen og regulert, sammen med Strandgata.		Nerstranda (Tromsø) var området der de gamle kirkestuene i Tromsø lå, sør for bygrensa. Når folk fra distriktet skulle til kirka i Tromsø sentrum, la de til med båtene sine og bodde i små, ganske kummerlige stuer langs stranda. Mange arbeidsfolk bosatte seg på Stranda og Nerstranda som inntil 1840 lå utenfor bygrensen i sør. Det ble beskrevet som et område hvor folk bygde og levde som det passet dem.

			I 1842 ble området innlemmet i byen og regulert, sammen med Strandgata.

	Området ved Strandtorget har vært et viktig sted for både handel og kommunikasjon i Tromsø i over hundre år. På 1920-tallet ble en del av Strandgata/Nerstranda revet, og det ble anlagt et torg med adgang fra Strandskillet.		Området ved Strandtorget har vært et viktig sted for både handel og kommunikasjon i Tromsø i over hundre år. På 1920-tallet ble en del av Strandgata/Nerstranda revet, og det ble anlagt et torg med adgang fra Strandskillet.
Linje 7:		Linje 9:

	https://tromso.kommune.no/bibliotek/bykartet/nerstranda-og-strandtorget		https://tromso.kommune.no/bibliotek/bykartet/nerstranda-og-strandtorget

			Byvandringer, Fotefar mot Nord, redaktør, Sveinulf Hegstad, Tromsø kommune

Groasto: redigert tekst

2026-03-26T16:03:21Z

redigert tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2026 kl. 16:03
Linje 1:		Linje 1:
	Nerstranda var området der de gamle kirkestuene i Tromsø lå, sør for bygrensa. Når folk fra distriktet skulle til kirka i Tromsø sentrum, la de til med båtene sine og bodde i små, ganske kummerlige stuer langs stranda. I 1842 ble området innlemmet i byen og regulert, sammen med Strandgata.		Nerstranda var området der de gamle kirkestuene i Tromsø lå, sør for bygrensa. Når folk fra distriktet skulle til kirka i Tromsø sentrum, la de til med båtene sine og bodde i små, ganske kummerlige stuer langs stranda. I 1842 ble området innlemmet i byen og regulert, sammen med Strandgata.

	Området ved Strandtorget har vært et viktig sted for både handel og kommunikasjon i Tromsø i over hundre år. På 1920-tallet ble en del av Strandgata/Nerstranda revet ~~slik at~~ det ble et ~~skikkelig~~ torg med adgang fra Strandskillet.		Området ved Strandtorget har vært et viktig sted for både handel og kommunikasjon i Tromsø i over hundre år. På 1920-tallet ble en del av Strandgata/Nerstranda revet, og det ble anlagt et torg med adgang fra Strandskillet.

Groasto: lagt inn litt tekst og kilde

2026-03-26T15:13:30Z

lagt inn litt tekst og kilde

Ny side

Nerstranda var området der de gamle kirkestuene i Tromsø lå, sør for bygrensa. Når folk fra distriktet skulle til kirka i Tromsø sentrum, la de til med båtene sine og bodde i små, ganske kummerlige stuer langs stranda. I 1842 ble området innlemmet i byen og regulert, sammen med Strandgata.

Området ved Strandtorget har vært et viktig sted for både handel og kommunikasjon i Tromsø i over hundre år. På 1920-tallet ble en del av Strandgata/Nerstranda revet slik at det ble et skikkelig torg med adgang fra Strandskillet.

'''Kildeliste'''

https://tromso.kommune.no/bibliotek/bykartet/nerstranda-og-strandtorget