Nerstranda (Tromsø) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 15. jun. 2026 kl. 13:39

2026-06-15T13:39:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2026 kl. 13:39
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nerstranda i Tromsø.png\|alt=Nerstranda\|Oversiktsbilde Stranden - Nerstranden.\|Gustav Emil Mohn, Marcus Universitetsbiblioteket i Bergen}}		<onlyinclude>{{thumb\|Nerstranda i Tromsø.png\|alt=Nerstranda\|Oversiktsbilde Stranden - Nerstranden.\|Gustav Emil Mohn, Marcus Universitetsbiblioteket i Bergen}}
	'''[[Nerstranda (Tromsø)]]''', også kalt Nerstranden, var området der de gamle kirkestuene i [[Tromsø]] lå, sør for bygrensa. Når folk fra distriktet skulle til kirka i Tromsø sentrum, la de til med båtene sine og bodde i små, ganske kummerlige stuer langs stranda. Da Tromsø ekspanderte som handelsby mellom 1801 og 1804 kom det flere kjøpmenn til Tromsø. Kjøpmenn fra [[Bergen]] og [[Trondheim]] brakte med seg varer som folk trengte, som feks mel og gryn, og det vokste frem et handelssted. I en reisebeskrivelse fra 1807 av den tyske vitenskapsmannen [[Leopold von Buch]] fortelles det om disse kirkestuene og de som bodde der:		'''[[Nerstranda (Tromsø)]]''', også kalt Nerstranden, var området der de gamle kirkestuene i [[Tromsø]] lå, sør for bygrensa. Når folk fra distriktet skulle til kirka i Tromsø sentrum, la de til med båtene sine og bodde i små, ganske kummerlige stuer langs stranda. Da Tromsø ekspanderte som handelsby mellom 1801 og 1804 kom det flere kjøpmenn til Tromsø. Kjøpmenn fra [[Bergen]] og [[Trondheim]] brakte med seg varer som folk trengte, som feks mel og gryn, og det vokste frem et handelssted.</onlyinclude> I en reisebeskrivelse fra 1807 av den tyske vitenskapsmannen [[Leopold von Buch]] fortelles det om disse kirkestuene og de som bodde der:
	{{sitat\|Paa en Søndag, naar Fiskerierne ikke udfordre Almuens Nærværelse andesteds, ere alle disse smaa Boliger levende. Unge og Gamle trænge sig her imellem ninanden, gamle Bekjendte finde hinanden igjen, og nye Bekjentskaber indgaas. Her sluttes en Handel, hist en Contract.}}		{{sitat\|Paa en Søndag, naar Fiskerierne ikke udfordre Almuens Nærværelse andesteds, ere alle disse smaa Boliger levende. Unge og Gamle trænge sig her imellem ninanden, gamle Bekjendte finde hinanden igjen, og nye Bekjentskaber indgaas. Her sluttes en Handel, hist en Contract.}}

Aslak Kittelsen: Jeg har lastet opp ny og beskåret versjon av fotografiet.

2026-06-11T11:32:32Z

Jeg har lastet opp ny og beskåret versjon av fotografiet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 11:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|~~Last ned~~.png\|alt=Nerstranda\|Oversiktsbilde Stranden - Nerstranden.\|Gustav Emil Mohn, Marcus Universitetsbiblioteket i Bergen}}		{{thumb\|Nerstranda i Tromsø.png\|alt=Nerstranda\|Oversiktsbilde Stranden - Nerstranden.\|Gustav Emil Mohn, Marcus Universitetsbiblioteket i Bergen}}
	'''[[Nerstranda (Tromsø)]]''', også kalt Nerstranden, var området der de gamle kirkestuene i [[Tromsø]] lå, sør for bygrensa. Når folk fra distriktet skulle til kirka i Tromsø sentrum, la de til med båtene sine og bodde i små, ganske kummerlige stuer langs stranda. Da Tromsø ekspanderte som handelsby mellom 1801 og 1804 kom det flere kjøpmenn til Tromsø. Kjøpmenn fra [[Bergen]] og [[Trondheim]] brakte med seg varer som folk trengte, som feks mel og gryn, og det vokste frem et handelssted. I en reisebeskrivelse fra 1807 av den tyske vitenskapsmannen [[Leopold von Buch]] fortelles det om disse kirkestuene og de som bodde der:		'''[[Nerstranda (Tromsø)]]''', også kalt Nerstranden, var området der de gamle kirkestuene i [[Tromsø]] lå, sør for bygrensa. Når folk fra distriktet skulle til kirka i Tromsø sentrum, la de til med båtene sine og bodde i små, ganske kummerlige stuer langs stranda. Da Tromsø ekspanderte som handelsby mellom 1801 og 1804 kom det flere kjøpmenn til Tromsø. Kjøpmenn fra [[Bergen]] og [[Trondheim]] brakte med seg varer som folk trengte, som feks mel og gryn, og det vokste frem et handelssted. I en reisebeskrivelse fra 1807 av den tyske vitenskapsmannen [[Leopold von Buch]] fortelles det om disse kirkestuene og de som bodde der:
	{{sitat\|Paa en Søndag, naar Fiskerierne ikke udfordre Almuens Nærværelse andesteds, ere alle disse smaa Boliger levende. Unge og Gamle trænge sig her imellem ninanden, gamle Bekjendte finde hinanden igjen, og nye Bekjentskaber indgaas. Her sluttes en Handel, hist en Contract.}}		{{sitat\|Paa en Søndag, naar Fiskerierne ikke udfordre Almuens Nærværelse andesteds, ere alle disse smaa Boliger levende. Unge og Gamle trænge sig her imellem ninanden, gamle Bekjendte finde hinanden igjen, og nye Bekjentskaber indgaas. Her sluttes en Handel, hist en Contract.}}

Siri Iversen: lenker til nettbiblioteket

2026-06-11T11:31:27Z

lenker til nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 11:31
Linje 17:		Linje 17:
	* https://tromso.kommune.no/bibliotek/bykartet/nerstranda-og-strandtorget		* https://tromso.kommune.no/bibliotek/bykartet/nerstranda-og-strandtorget

	* Byvandringer, Fotefar mot Nord, redaktør, Sveinulf Hegstad, Tromsø kommune		* ''Byvandringer, Fotefar mot Nord'', redaktør, Sveinulf Hegstad, Tromsø kommune.

	* Fotefar mot Nord, en kulturhistorisk reise i Nord - Norge og Namdalen, redaktør Ottar Grepstad og Kirsti Mathilde Torheim, Forlaget Press, 2003		* ''Fotefar mot Nord, en kulturhistorisk reise i Nord - Norge og Namdalen'', redaktør Ottar Grepstad og Kirsti Mathilde Torheim, Forlaget Press, 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041301061}}.

	* Kulturminneplakat for Tromsø, byantikvaren, januar 2000, Tromsø kommune		* ''Kulturminneplakat for Tromsø'', byantikvaren, januar 2000, Tromsø kommune.

	* Tilbakeblikk, Kåre Kristensen og Odd Magnus Heide Hansen, Akademisk Forlag, 2000		* ''Tilbakeblikk'', Kåre Kristensen og Odd Magnus Heide Hansen, Akademisk Forlag, 2000. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015090948050}}.

	* Tromsø gjennom 10 000 år, Handelsfolk og fiskebønder 1794 - 1900, redaktør Astri Andersen, Utgitt av Tromsø kommune		* ''Tromsø gjennom 10 000 år : B. 2: Handelsfolk og fiskebønder : 1794 - 1900'', redaktør Astri Andersen, Utgitt av Tromsø kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014022708170}}.

	* Minner fra gamle Tromsø, Ottar nr. 60, 1969, Tromsø Museum		* ''Minner fra gamle Tromsø'', Ottar nr. 60, 1969, Tromsø Museum. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022052080108_020}}.

	* Byen og menneskene, Tromsø billeder, 1915 - 1960, redaktør Roar Eilertsen, Tromsø bymuseum, 1979		* ''Byen og menneskene : Tromsø billeder 1915-1960'', redaktør Roar Eilertsen, Tromsø bymuseum, 1979. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013110608100}}.

	*Fra gamle kirkestuer - dette er Nerstranda sin historie, iTromsø 17. november 2018		*''Fra gamle kirkestuer - dette er Nerstranda sin historie'', iTromsø 17. november 2018
	*Billeder fra gamle Tromsø, redaktør Roar Eilertsen, Tromsø bymuseum 1978		*''Billeder fra gamle Tromsø'', redaktør Roar Eilertsen, Tromsø bymuseum 1978. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2020021248504}}.
	*Kulturhistorisk stedsanalyse : en veileder i bruk av DIVE, Riksantikvaren 2009		*''Kulturhistorisk stedsanalyse : en veileder i bruk av DIVE'', Riksantikvaren 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014071005036}}.
	*Jules byvandringer, ~~Tromsøminner~~ nr 3 1984, 4 årgang, utgitt av Tromsø bymuseum		*''Jules byvandringer'', Tromsø-minner nr 3 1984, 4 årgang, utgitt av Tromsø bymuseum.
	*Næringslivet i Tromsø, Roar Eilertsen, Tromsø Sparebank 1984		*''Næringslivet i Tromsø'', Roar Eilertsen, Tromsø Sparebank 1984. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007032312001}}.
	*Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder, Kaptein O. Munthe - Kaas, A. M. Hanches Forlag, Oslo, 1927		*''Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder'', Kaptein O. Munthe - Kaas, A. M. Hanches Forlag, Oslo, 1927. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017063048084}}.
	*~~Resa~~ igenom Norrige, åren 1806, 1807 och 1808 ~~Leopold von Buchs~~, Stockholm 1814		*Buch, Leopold von: ''Leopold von Buchs resa igenom Norrige : åren 1806, 1807 och 1808 : jemte ett bihang ur Hausmanns Resa genom Skandinavien åren 1806 och 1807, en tabell öfver Norriges befolkning år 1801 samt författarens rese-charta från Christiania till Nord-Cap.'' Utg. Strinnholm och Haeggström. Stockholm. 1814. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016052548072}}.
	*Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers bevaring~~, årbok~~ 1983		*''Årbok 1983 (Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers bevaring)''. Utg. Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers bevaring.1983. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017112381192_001}}.
	*Kommunedelplan for kulturmiljø 2023 - 2032, vårt landskap vår kulturarv, Tromsø kommune		*Kommunedelplan for kulturmiljø 2023 - 2032, vårt landskap vår kulturarv, Tromsø kommune
	*Stranda og kirkestuene, Nordlys, 13 mai 1950		*Stranda og kirkestuene, Nordlys, 13 mai 1950, s. 8. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nordlys_null_null_19500513_49_109_1\|side=8}}.
	*Stua til "Stor-Nikken og Jeremias, Takk for det gamle, minnebok for 2003 og de gode gamle dagene, Bladet Tromsø		*''Stua til "Stor-Nikken" og Jeremias''. Takk for det gamle, minnebok for 2003 og de gode gamle dagene, Bladet Tromsø. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_tromso_null_null_20020220_105_43_1\|side=43}}.

	{{Artikkelkoord\|69.6463837\|N\|18.9552891\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|69.6463837\|N\|18.9552891\|Ø}}
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]

Siri Iversen: -

2026-06-11T10:58:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jun. 2026 kl. 10:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Last ned.png\|alt=Nerstranda\|Oversiktsbilde Stranden - Nerstranden.\|Gustav Emil Mohn, Marcus Universitetsbiblioteket i Bergen}}		{{thumb\|Last ned.png\|alt=Nerstranda\|Oversiktsbilde Stranden - Nerstranden.\|Gustav Emil Mohn, Marcus Universitetsbiblioteket i Bergen}}
	~~{{thumb\|Nerstranda .jpg\|alt=Nerstranda, kirkestue \|Kirkestue Nerstranda.\|Halvor Vreim, Riksantikvaren}}~~
	'''[[Nerstranda (Tromsø)]]''', også kalt Nerstranden, var området der de gamle kirkestuene i [[Tromsø]] lå, sør for bygrensa. Når folk fra distriktet skulle til kirka i Tromsø sentrum, la de til med båtene sine og bodde i små, ganske kummerlige stuer langs stranda. Da Tromsø ekspanderte som handelsby mellom 1801 og 1804 kom det flere kjøpmenn til Tromsø. Kjøpmenn fra [[Bergen]] og [[Trondheim]] brakte med seg varer som folk trengte, som feks mel og gryn, og det vokste frem et handelssted. I en reisebeskrivelse fra 1807 av den tyske vitenskapsmannen [[Leopold von Buch]] fortelles det om disse kirkestuene og de som bodde der:		'''[[Nerstranda (Tromsø)]]''', også kalt Nerstranden, var området der de gamle kirkestuene i [[Tromsø]] lå, sør for bygrensa. Når folk fra distriktet skulle til kirka i Tromsø sentrum, la de til med båtene sine og bodde i små, ganske kummerlige stuer langs stranda. Da Tromsø ekspanderte som handelsby mellom 1801 og 1804 kom det flere kjøpmenn til Tromsø. Kjøpmenn fra [[Bergen]] og [[Trondheim]] brakte med seg varer som folk trengte, som feks mel og gryn, og det vokste frem et handelssted. I en reisebeskrivelse fra 1807 av den tyske vitenskapsmannen [[Leopold von Buch]] fortelles det om disse kirkestuene og de som bodde der:
	{{sitat\|Paa en Søndag, naar Fiskerierne ikke udfordre Almuens Nærværelse andesteds, ere alle disse smaa Boliger levende. Unge og Gamle trænge sig her imellem ninanden, gamle Bekjendte finde hinanden igjen, og nye Bekjentskaber indgaas. Her sluttes en Handel, hist en Contract.}}		{{sitat\|Paa en Søndag, naar Fiskerierne ikke udfordre Almuens Nærværelse andesteds, ere alle disse smaa Boliger levende. Unge og Gamle trænge sig her imellem ninanden, gamle Bekjendte finde hinanden igjen, og nye Bekjentskaber indgaas. Her sluttes en Handel, hist en Contract.}}
Linje 7:		Linje 6:

	== Kirkestuer ==		== Kirkestuer ==
			{{thumb\|Nerstranda .jpg\|alt=Nerstranda, kirkestue \|Kirkestue Nerstranda.\|Halvor Vreim, Riksantikvaren}}
	Nerstranda ble beskrevet som et område hvor folk bygde og levde som det passet dem. Fra 1810-tallet sto også de gamle kirkestuene der. Disse kirkestuene ble flyttet dit, og opprinnelig sto disse kirkestuene nærmere kirkestedet [[Prostneset (Tromsø)\|Prostneset]]. Byens ledende menn ønsket å rive eller flytte kirkestuene fordi de var brannfarlige, og fordi de hindret regulering av byen. Disse små kirkestuene var til å begynne med små «byhytter» der befolkningen fra distriktene tok inn når det var kirkehelger, markedsdager eller andre ting som gjorde det nødvendig å besøke byen. Kirkestuene var laftede stuer i en enkel planløsning, og ble etter hvert tatt i bruk som boliger. De som bodde i disse kirkestuene hadde med seg tørrfisk og andre varer, som de byttet hos kjøpmennene og de fikk andre varer i retur.		Nerstranda ble beskrevet som et område hvor folk bygde og levde som det passet dem. Fra 1810-tallet sto også de gamle kirkestuene der. Disse kirkestuene ble flyttet dit, og opprinnelig sto disse kirkestuene nærmere kirkestedet [[Prostneset (Tromsø)\|Prostneset]]. Byens ledende menn ønsket å rive eller flytte kirkestuene fordi de var brannfarlige, og fordi de hindret regulering av byen. Disse små kirkestuene var til å begynne med små «byhytter» der befolkningen fra distriktene tok inn når det var kirkehelger, markedsdager eller andre ting som gjorde det nødvendig å besøke byen. Kirkestuene var laftede stuer i en enkel planløsning, og ble etter hvert tatt i bruk som boliger. De som bodde i disse kirkestuene hadde med seg tørrfisk og andre varer, som de byttet hos kjøpmennene og de fikk andre varer i retur.

Groasto: rettet opp i teksten

2026-06-09T05:45:41Z

rettet opp i teksten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2026 kl. 05:45
Linje 11:		Linje 11:
	I 1842 ble området innlemmet i byen og regulert, sammen med Strandgata. «Alaranta» er kvensk for Nedre Stranda – eller Nerstranda som denne delen av byen offisielt kalles. I Tromsø kommunes kulturmiljøplan ( 2023 - 2032) vises det til at det i folketellingen for Tromsø i 1865, var 56 personer oppført som «qvæn». De bodde overalt i sentrum, men mange hadde Stranden, og Nerstranda oppgitt som sin adresse.		I 1842 ble området innlemmet i byen og regulert, sammen med Strandgata. «Alaranta» er kvensk for Nedre Stranda – eller Nerstranda som denne delen av byen offisielt kalles. I Tromsø kommunes kulturmiljøplan ( 2023 - 2032) vises det til at det i folketellingen for Tromsø i 1865, var 56 personer oppført som «qvæn». De bodde overalt i sentrum, men mange hadde Stranden, og Nerstranda oppgitt som sin adresse.

	Området ved [[Strandtorget (Tromsø)\|Strandtorget]] har vært et viktig sted for både handel og kommunikasjon i Tromsø i over hundre år. På 1920-tallet ble en del av [[Strandgata og Nerstranda (Tromsø)\|Strandgata og Nerstranda]] revet, og det ble anlagt et torg med adgang fra [[Strandskillet (Tromsø)\|Strandskillet]]. Et av disse husene var Nerstranda 14 som, ble tatt ned på 1950-tallet og senere flyttet til [[Elverhøy kyrkje\|Elverhøy kirke]] der det står i dag, og benyttes som bårehus. I dette huset bodde det på 1900-tallet sju personer på 20 kvadratmeter. Huset besto av kjøkken med grue, oppholdsrom og et lite kvistværelse. Flere av husene som sto på Nerstranda ble revet på 1960- og 1970-tallet.		Området ved [[Strandtorget (Tromsø)\|Strandtorget]] har vært et viktig sted for både handel og kommunikasjon i Tromsø i over hundre år. På 1920-tallet ble en del av [[Strandgata og Nerstranda (Tromsø)\|Strandgata og Nerstranda]] revet, og det ble anlagt et torg med adgang fra [[Strandskillet (Tromsø)\|Strandskillet]]. Et av disse husene var Nerstranda 14, som ble tatt ned på 1950-tallet og senere flyttet til [[Elverhøy kyrkje\|Elverhøy kirke]] der det står i dag, og benyttes som bårehus. I dette huset bodde det på 1900-tallet sju personer på 20 kvadratmeter. Huset besto av kjøkken med grue, oppholdsrom og et lite kvistværelse. Flere av husene som sto på Nerstranda ble revet på 1960- og 1970-tallet.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Groasto på 9. jun. 2026 kl. 05:44

2026-06-09T05:44:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2026 kl. 05:44
Linje 11:		Linje 11:
	I 1842 ble området innlemmet i byen og regulert, sammen med Strandgata. «Alaranta» er kvensk for Nedre Stranda – eller Nerstranda som denne delen av byen offisielt kalles. I Tromsø kommunes kulturmiljøplan ( 2023 - 2032) vises det til at det i folketellingen for Tromsø i 1865, var 56 personer oppført som «qvæn». De bodde overalt i sentrum, men mange hadde Stranden, og Nerstranda oppgitt som sin adresse.		I 1842 ble området innlemmet i byen og regulert, sammen med Strandgata. «Alaranta» er kvensk for Nedre Stranda – eller Nerstranda som denne delen av byen offisielt kalles. I Tromsø kommunes kulturmiljøplan ( 2023 - 2032) vises det til at det i folketellingen for Tromsø i 1865, var 56 personer oppført som «qvæn». De bodde overalt i sentrum, men mange hadde Stranden, og Nerstranda oppgitt som sin adresse.

	Området ved [[Strandtorget (Tromsø)\|Strandtorget]] har vært et viktig sted for både handel og kommunikasjon i Tromsø i over hundre år. På 1920-tallet ble en del av [[Strandgata og Nerstranda (Tromsø)\|Strandgata og Nerstranda]] revet, og det ble anlagt et torg med adgang fra [[Strandskillet (Tromsø)\|Strandskillet]]. En av disse ~~kirkestuene,~~ Nerstranda 14, ble tatt ned på 1950-tallet og senere flyttet til [[Elverhøy kyrkje\|Elverhøy kirke]] der det står i dag, og benyttes som bårehus. I dette huset bodde det på 1900-tallet sju personer på 20 kvadratmeter. Huset besto av kjøkken med grue, oppholdsrom og et lite kvistværelse. Flere av husene som sto på Nerstranda ble revet på 1960- og 1970-tallet.		Området ved [[Strandtorget (Tromsø)\|Strandtorget]] har vært et viktig sted for både handel og kommunikasjon i Tromsø i over hundre år. På 1920-tallet ble en del av [[Strandgata og Nerstranda (Tromsø)\|Strandgata og Nerstranda]] revet, og det ble anlagt et torg med adgang fra [[Strandskillet (Tromsø)\|Strandskillet]]. Et av disse husene var Nerstranda 14 som, ble tatt ned på 1950-tallet og senere flyttet til [[Elverhøy kyrkje\|Elverhøy kirke]] der det står i dag, og benyttes som bårehus. I dette huset bodde det på 1900-tallet sju personer på 20 kvadratmeter. Huset besto av kjøkken med grue, oppholdsrom og et lite kvistværelse. Flere av husene som sto på Nerstranda ble revet på 1960- og 1970-tallet.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Groasto: lagt inn tekst og kilde

2026-06-09T05:43:18Z

lagt inn tekst og kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jun. 2026 kl. 05:43
Linje 11:		Linje 11:
	I 1842 ble området innlemmet i byen og regulert, sammen med Strandgata. «Alaranta» er kvensk for Nedre Stranda – eller Nerstranda som denne delen av byen offisielt kalles. I Tromsø kommunes kulturmiljøplan ( 2023 - 2032) vises det til at det i folketellingen for Tromsø i 1865, var 56 personer oppført som «qvæn». De bodde overalt i sentrum, men mange hadde Stranden, og Nerstranda oppgitt som sin adresse.		I 1842 ble området innlemmet i byen og regulert, sammen med Strandgata. «Alaranta» er kvensk for Nedre Stranda – eller Nerstranda som denne delen av byen offisielt kalles. I Tromsø kommunes kulturmiljøplan ( 2023 - 2032) vises det til at det i folketellingen for Tromsø i 1865, var 56 personer oppført som «qvæn». De bodde overalt i sentrum, men mange hadde Stranden, og Nerstranda oppgitt som sin adresse.

	Området ved [[Strandtorget (Tromsø)\|Strandtorget]] har vært et viktig sted for både handel og kommunikasjon i Tromsø i over hundre år. På 1920-tallet ble en del av [[Strandgata og Nerstranda (Tromsø)\|Strandgata og Nerstranda]] revet, og det ble anlagt et torg med adgang fra [[Strandskillet (Tromsø)\|Strandskillet]]. En av disse kirkestuene, Nerstranda 14, ble tatt ned på 1950-tallet og senere flyttet til [[Elverhøy kyrkje\|Elverhøy kirke]] der det står i dag, og benyttes som bårehus. I dette huset bodde det på 1900-tallet sju personer på 20 kvadratmeter. Flere av husene som sto på Nerstranda ble revet på 1960- og 1970-tallet.		Området ved [[Strandtorget (Tromsø)\|Strandtorget]] har vært et viktig sted for både handel og kommunikasjon i Tromsø i over hundre år. På 1920-tallet ble en del av [[Strandgata og Nerstranda (Tromsø)\|Strandgata og Nerstranda]] revet, og det ble anlagt et torg med adgang fra [[Strandskillet (Tromsø)\|Strandskillet]]. En av disse kirkestuene, Nerstranda 14, ble tatt ned på 1950-tallet og senere flyttet til [[Elverhøy kyrkje\|Elverhøy kirke]] der det står i dag, og benyttes som bårehus. I dette huset bodde det på 1900-tallet sju personer på 20 kvadratmeter. Huset besto av kjøkken med grue, oppholdsrom og et lite kvistværelse. Flere av husene som sto på Nerstranda ble revet på 1960- og 1970-tallet.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 41:		Linje 41:
	*Kommunedelplan for kulturmiljø 2023 - 2032, vårt landskap vår kulturarv, Tromsø kommune		*Kommunedelplan for kulturmiljø 2023 - 2032, vårt landskap vår kulturarv, Tromsø kommune
	*Stranda og kirkestuene, Nordlys, 13 mai 1950		*Stranda og kirkestuene, Nordlys, 13 mai 1950
			*Stua til "Stor-Nikken og Jeremias, Takk for det gamle, minnebok for 2003 og de gode gamle dagene, Bladet Tromsø

	{{Artikkelkoord\|69.6463837\|N\|18.9552891\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|69.6463837\|N\|18.9552891\|Ø}}
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]

Aslak Kittelsen på 8. jun. 2026 kl. 08:28

2026-06-08T08:28:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2026 kl. 08:28
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Last ned.png\|alt=Nerstranda\|Oversiktsbilde Stranden - Nerstranden~~, fotograf~~ Gustav Emil Mohn, Marcus Universitetsbiblioteket i Bergen}}		{{thumb\|Last ned.png\|alt=Nerstranda\|Oversiktsbilde Stranden - Nerstranden.\|Gustav Emil Mohn, Marcus Universitetsbiblioteket i Bergen}}
	~~[[Fil:~~Nerstranda .jpg\|alt=Nerstranda, kirkestue ~~\|miniatyr~~\|Kirkestue Nerstranda~~, foto~~ Halvor Vreim, Riksantikvaren ]]		{{thumb\|Nerstranda .jpg\|alt=Nerstranda, kirkestue \|Kirkestue Nerstranda.\|Halvor Vreim, Riksantikvaren}}
	'''[[Nerstranda (Tromsø)]]''', også kalt Nerstranden, var området der de gamle kirkestuene i [[Tromsø]] lå, sør for bygrensa. Når folk fra distriktet skulle til kirka i Tromsø sentrum, la de til med båtene sine og bodde i små, ganske kummerlige stuer langs stranda. Da Tromsø ekspanderte som handelsby mellom 1801 og 1804 kom det flere kjøpmenn til Tromsø. Kjøpmenn fra Bergen og Trondheim brakte med seg varer som folk trengte, som feks mel og gryn, og det vokste frem et handelssted. I en reisebeskrivelse fra 1807 av den tyske vitenskapsmannen Leopold von Buch fortelles det om disse kirkestuene og de som bodde der: " Paa en Søndag, naar Fiskerierne ikke udfordre Almuens Nærværelse andesteds, ere alle disse smaa Boliger levende. Unge og Gamle trænge sig her imellem ninanden, gamle Bekjendte finde hinanden igjen, og nye Bekjentskaber indgaas. Her sluttes en Handel, hist en Contract. ".		'''[[Nerstranda (Tromsø)]]''', også kalt Nerstranden, var området der de gamle kirkestuene i [[Tromsø]] lå, sør for bygrensa. Når folk fra distriktet skulle til kirka i Tromsø sentrum, la de til med båtene sine og bodde i små, ganske kummerlige stuer langs stranda. Da Tromsø ekspanderte som handelsby mellom 1801 og 1804 kom det flere kjøpmenn til Tromsø. Kjøpmenn fra [[Bergen]] og [[Trondheim]] brakte med seg varer som folk trengte, som feks mel og gryn, og det vokste frem et handelssted. I en reisebeskrivelse fra 1807 av den tyske vitenskapsmannen [[Leopold von Buch]] fortelles det om disse kirkestuene og de som bodde der:
			{{sitat\|Paa en Søndag, naar Fiskerierne ikke udfordre Almuens Nærværelse andesteds, ere alle disse smaa Boliger levende. Unge og Gamle trænge sig her imellem ninanden, gamle Bekjendte finde hinanden igjen, og nye Bekjentskaber indgaas. Her sluttes en Handel, hist en Contract.}}

	Det ble etter hvert behov for mange dagleiere. Dette var arbeidsfolk som solgte sin arbeidskraft der det var behov for dem. Mange arbeidsfolk bosatte seg på Stranda og Nerstranda som inntil 1840 lå utenfor ~~bygrensen~~ i sør.		Det ble etter hvert behov for mange dagleiere. Dette var arbeidsfolk som solgte sin arbeidskraft der det var behov for dem. Mange arbeidsfolk bosatte seg på Stranda og Nerstranda som inntil 1840 lå utenfor bygrensa i sør.

	== Kirkestuer ==		== Kirkestuer ==
	Nerstranda ble beskrevet som et område hvor folk bygde og levde som det passet dem. Fra 1810 tallet sto også de gamle kirkestuene der. Disse kirkestuene ble flyttet dit, og opprinnelig sto disse kirkestuene nærmere kirkestedet [[Prostneset (Tromsø)\|Prostneset]]. Byens ledende menn ønsket å rive eller flytte kirkestuene fordi de var brannfarlige, og fordi de hindret regulering av byen. Disse små kirkestuene var til å begynne med små ~~"byhytter"~~ der befolkningen fra distriktene tok inn når det var kirkehelger, markedsdager eller andre ting som gjorde det nødvendig å besøke byen. Kirkestuene var laftede stuer i en enkel planløsning, og ble etter hvert tatt i bruk som boliger. De som bodde i disse kirkestuene hadde med seg tørrfisk og andre varer, som de byttet hos kjøpmennene og de fikk andre varer i retur.		Nerstranda ble beskrevet som et område hvor folk bygde og levde som det passet dem. Fra 1810-tallet sto også de gamle kirkestuene der. Disse kirkestuene ble flyttet dit, og opprinnelig sto disse kirkestuene nærmere kirkestedet [[Prostneset (Tromsø)\|Prostneset]]. Byens ledende menn ønsket å rive eller flytte kirkestuene fordi de var brannfarlige, og fordi de hindret regulering av byen. Disse små kirkestuene var til å begynne med små «byhytter» der befolkningen fra distriktene tok inn når det var kirkehelger, markedsdager eller andre ting som gjorde det nødvendig å besøke byen. Kirkestuene var laftede stuer i en enkel planløsning, og ble etter hvert tatt i bruk som boliger. De som bodde i disse kirkestuene hadde med seg tørrfisk og andre varer, som de byttet hos kjøpmennene og de fikk andre varer i retur.

	I 1842 ble området innlemmet i byen og regulert, sammen med Strandgata. ~~"Alaranta"~~ er kvensk for Nedre Stranda – eller Nerstranda som denne delen av byen offisielt kalles. I Tromsø kommunes kulturmiljøplan ( 2023 - 2032) vises det til at det i folketellingen for Tromsø i 1865, var 56 personer oppført som «qvæn». De bodde overalt i sentrum, men mange hadde Stranden, og Nerstranda oppgitt som sin adresse.		I 1842 ble området innlemmet i byen og regulert, sammen med Strandgata. «Alaranta» er kvensk for Nedre Stranda – eller Nerstranda som denne delen av byen offisielt kalles. I Tromsø kommunes kulturmiljøplan ( 2023 - 2032) vises det til at det i folketellingen for Tromsø i 1865, var 56 personer oppført som «qvæn». De bodde overalt i sentrum, men mange hadde Stranden, og Nerstranda oppgitt som sin adresse.

	Området ved [[Strandtorget (Tromsø)\|Strandtorget]] har vært et viktig sted for både handel og kommunikasjon i Tromsø i over hundre år. På 1920-tallet ble en del av [[Strandgata og Nerstranda (Tromsø)\|Strandgata og Nerstranda]] revet, og det ble anlagt et torg med adgang fra [[Strandskillet (Tromsø)\|Strandskillet]]. En av disse kirkestuene, Nerstranda 14 ble tatt ned på 1950 tallet og senere flyttet til [[Elverhøy kyrkje\|Elverhøy kirke]] der det står i dag, og benyttes som bårehus. I dette huset bodde det på 1900 tallet sju personer på 20 kvadratmeter. Flere av husene som sto på Nerstranda ble revet på 1960 - 70 tallet.		Området ved [[Strandtorget (Tromsø)\|Strandtorget]] har vært et viktig sted for både handel og kommunikasjon i Tromsø i over hundre år. På 1920-tallet ble en del av [[Strandgata og Nerstranda (Tromsø)\|Strandgata og Nerstranda]] revet, og det ble anlagt et torg med adgang fra [[Strandskillet (Tromsø)\|Strandskillet]]. En av disse kirkestuene, Nerstranda 14, ble tatt ned på 1950-tallet og senere flyttet til [[Elverhøy kyrkje\|Elverhøy kirke]] der det står i dag, og benyttes som bårehus. I dette huset bodde det på 1900-tallet sju personer på 20 kvadratmeter. Flere av husene som sto på Nerstranda ble revet på 1960- og 1970-tallet.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
Linje 40:		Linje 41:
	*Kommunedelplan for kulturmiljø 2023 - 2032, vårt landskap vår kulturarv, Tromsø kommune		*Kommunedelplan for kulturmiljø 2023 - 2032, vårt landskap vår kulturarv, Tromsø kommune
	*Stranda og kirkestuene, Nordlys, 13 mai 1950		*Stranda og kirkestuene, Nordlys, 13 mai 1950

	{{Artikkelkoord\|69.6463837\|N\|18.9552891\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|69.6463837\|N\|18.9552891\|Ø}}
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]

Groasto: lagt inn kilde

2026-06-08T06:28:52Z

lagt inn kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jun. 2026 kl. 06:28
Linje 39:		Linje 39:
	*Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers bevaring, årbok 1983		*Foreningen til Norske Fortidsminnesmerkers bevaring, årbok 1983
	*Kommunedelplan for kulturmiljø 2023 - 2032, vårt landskap vår kulturarv, Tromsø kommune		*Kommunedelplan for kulturmiljø 2023 - 2032, vårt landskap vår kulturarv, Tromsø kommune
			*Stranda og kirkestuene, Nordlys, 13 mai 1950
	{{Artikkelkoord\|69.6463837\|N\|18.9552891\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|69.6463837\|N\|18.9552891\|Ø}}
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Strøk]]		[[Kategori:Strøk]]

Groasto: oppdatert tekst

2026-06-05T05:59:58Z

oppdatert tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2026 kl. 05:59
Linje 8:		Linje 8:
	Nerstranda ble beskrevet som et område hvor folk bygde og levde som det passet dem. Fra 1810 tallet sto også de gamle kirkestuene der. Disse kirkestuene ble flyttet dit, og opprinnelig sto disse kirkestuene nærmere kirkestedet [[Prostneset (Tromsø)\|Prostneset]]. Byens ledende menn ønsket å rive eller flytte kirkestuene fordi de var brannfarlige, og fordi de hindret regulering av byen. Disse små kirkestuene var til å begynne med små "byhytter" der befolkningen fra distriktene tok inn når det var kirkehelger, markedsdager eller andre ting som gjorde det nødvendig å besøke byen. Kirkestuene var laftede stuer i en enkel planløsning, og ble etter hvert tatt i bruk som boliger. De som bodde i disse kirkestuene hadde med seg tørrfisk og andre varer, som de byttet hos kjøpmennene og de fikk andre varer i retur.		Nerstranda ble beskrevet som et område hvor folk bygde og levde som det passet dem. Fra 1810 tallet sto også de gamle kirkestuene der. Disse kirkestuene ble flyttet dit, og opprinnelig sto disse kirkestuene nærmere kirkestedet [[Prostneset (Tromsø)\|Prostneset]]. Byens ledende menn ønsket å rive eller flytte kirkestuene fordi de var brannfarlige, og fordi de hindret regulering av byen. Disse små kirkestuene var til å begynne med små "byhytter" der befolkningen fra distriktene tok inn når det var kirkehelger, markedsdager eller andre ting som gjorde det nødvendig å besøke byen. Kirkestuene var laftede stuer i en enkel planløsning, og ble etter hvert tatt i bruk som boliger. De som bodde i disse kirkestuene hadde med seg tørrfisk og andre varer, som de byttet hos kjøpmennene og de fikk andre varer i retur.

	I 1842 ble området innlemmet i byen og regulert, sammen med Strandgata. Alaranta er kvensk for Nedre Stranda – eller Nerstranda som denne delen av byen offisielt kalles. I Tromsø kommunes kulturmiljøplan ( 2023 - 2032) vises det til at det i folketellingen for Tromsø i 1865, var 56 personer oppført som «qvæn». De bodde overalt i sentrum, men mange hadde Stranden, og Nerstranda oppgitt som adresse.		I 1842 ble området innlemmet i byen og regulert, sammen med Strandgata. "Alaranta" er kvensk for Nedre Stranda – eller Nerstranda som denne delen av byen offisielt kalles. I Tromsø kommunes kulturmiljøplan ( 2023 - 2032) vises det til at det i folketellingen for Tromsø i 1865, var 56 personer oppført som «qvæn». De bodde overalt i sentrum, men mange hadde Stranden, og Nerstranda oppgitt som sin adresse.

	Området ved [[Strandtorget (Tromsø)\|Strandtorget]] har vært et viktig sted for både handel og kommunikasjon i Tromsø i over hundre år. På 1920-tallet ble en del av [[Strandgata og Nerstranda (Tromsø)\|Strandgata og Nerstranda]] revet, og det ble anlagt et torg med adgang fra [[Strandskillet (Tromsø)\|Strandskillet]]. En av disse kirkestuene, Nerstranda 14 ble tatt ned på 1950 tallet og senere flyttet til [[Elverhøy kyrkje\|Elverhøy kirke]] der det står i dag, og benyttes som bårehus. I dette huset bodde det på 1900 tallet sju personer på 20 kvadratmeter. Flere av husene som sto på Nerstranda ble revet på 1960 - 70 tallet.		Området ved [[Strandtorget (Tromsø)\|Strandtorget]] har vært et viktig sted for både handel og kommunikasjon i Tromsø i over hundre år. På 1920-tallet ble en del av [[Strandgata og Nerstranda (Tromsø)\|Strandgata og Nerstranda]] revet, og det ble anlagt et torg med adgang fra [[Strandskillet (Tromsø)\|Strandskillet]]. En av disse kirkestuene, Nerstranda 14 ble tatt ned på 1950 tallet og senere flyttet til [[Elverhøy kyrkje\|Elverhøy kirke]] der det står i dag, og benyttes som bårehus. I dette huset bodde det på 1900 tallet sju personer på 20 kvadratmeter. Flere av husene som sto på Nerstranda ble revet på 1960 - 70 tallet.