Nesøygodset - Sideversjonshistorikk

Siri Iversen på 10. nov. 2025 kl. 11:36

2025-11-10T11:36:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. nov. 2025 kl. 11:36
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Landøya (Asker)]]		[[Kategori:Landøya (Asker)]]
	{{bm}}		{{Ikke koord}}{{bm}}

Kallrustad: /* Litteratur */

2023-03-08T14:17:46Z

Litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2023 kl. 14:17
Linje 13:		Linje 13:
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Landøya (Asker)]]		[[Kategori:Landøya (Asker)]]
			{{bm}}

Kallrustad: lenker

2017-08-17T08:25:28Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2017 kl. 08:25
Linje 1:		Linje 1:
	'''Nesøygodset''' er en tidligere godssamling som fra [[1350]] til [[1600]] tilhørte norske og danske adelsfamilier, riddere og riksråder. Godssamlingens [[Leksikon:Setegård\|hovedgård]] var [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]] i [[Asker kommune\|Asker]], og godssamlingen omfattet ellers mange gårder i [[Bærum kommune\|Bærum]], Asker og tilgrensende bygder. Ved giftermål økte godssamlingens størrelse - blant annet kom det på [[1400-tallet]] inn en godskomponent med [[Fossnes (Arnadal)\|Fossnes i Arnadal]] som setegård. Andre godskomponenter var sentrert rundt [[Lekum (Eidsberg)\|Lekum]] i Eidsberg og [[Stumberg (Idd)\|Stumberg]] i Idd.		'''Nesøygodset''' er en tidligere godssamling som fra [[1350]] til [[1600]] tilhørte norske og danske adelsfamilier, riddere og riksråder. Godssamlingens [[Leksikon:Setegård\|hovedgård]] var [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]] i [[Asker kommune\|Asker]], og godssamlingen omfattet ellers mange gårder i [[Bærum kommune\|Bærum]], Asker og tilgrensende bygder. Ved giftermål økte godssamlingens størrelse - blant annet kom det på [[1400-tallet]] inn en godskomponent med [[Fossnes (Arnadal)\|Fossnes i Arnadal]] som setegård. Andre godskomponenter var sentrert rundt [[Lekum (Eidsberg)\|Lekum]] i [[Eidsberg kommune\|Eidsberg]] og [[Stumberg (Idd)\|Stumberg]] i [[Idd kommune\|Idd]].

	==Sannsynlig eierrekke==		==Sannsynlig eierrekke==

Havre: /* Litteratur */ linky

2017-03-16T13:06:06Z

Litteratur: linky

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mar. 2017 kl. 13:06
Linje 8:		Linje 8:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*[[Geirr Leistad\|Leistad, Geirr I.]]: ~~«Nesøya~~ og nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig ~~nytid»~~, i ''[[Årbok for Asker og Bærum historielag\|Asker og Bærum historielag. Skrifter]] 37'' (1997), s. 311-346.		*[[Geirr Leistad\|Leistad, Geirr I.]]: «[http://www.nb.no/nbsok/nb/70fa155fd2b44744f827fb71b1218d78.nbdigital?lang=no#326 Nesøya og nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid]», i ''[[Årbok for Asker og Bærum historielag\|Asker og Bærum historielag. Skrifter]] 37'' (1997), s. 311-346.

	[[Kategori:Godssamlinger]]		[[Kategori:Godssamlinger]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Landøya (Asker)]]		[[Kategori:Landøya (Asker)]]

PaulVIF: /* Sannsynlig eierrekke */

2016-11-28T20:30:30Z

Sannsynlig eierrekke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. nov. 2016 kl. 20:30
Linje 5:		Linje 5:
	*Olav Håkonssøn (død ca. 1458) var riksråd og ser ut til å ha hatt ett eneste barn, Gudrun Olavsdotter, som i ekteskap med Erlend Eindridsson hadde dattera Sigrid, gift med adelsmannen Bo Flemming. Deres datter Margrete ble gift med den danske riksråden Holger Erikssøn (Rosenkrantz), og dermed kom Nesøya og Nesøygodset over til [[Rosenkrantz]]-familien.		*Olav Håkonssøn (død ca. 1458) var riksråd og ser ut til å ha hatt ett eneste barn, Gudrun Olavsdotter, som i ekteskap med Erlend Eindridsson hadde dattera Sigrid, gift med adelsmannen Bo Flemming. Deres datter Margrete ble gift med den danske riksråden Holger Erikssøn (Rosenkrantz), og dermed kom Nesøya og Nesøygodset over til [[Rosenkrantz]]-familien.
	*Neste eier var Otte Holgerssøn Rosenkrantz (ca. 1488-1525), og deretter gikk Nesøygodset over til sønnen [[Erik Rosenkrantz\|Erik Ottessøn Rosenkrantz]] ble etter alt å dømme arvet av overlot eiendommene til sin datter Gudrun som gav dem videre til sin datter Sigrid Erlendsdatter.		*Neste eier var Otte Holgerssøn Rosenkrantz (ca. 1488-1525), og deretter gikk Nesøygodset over til sønnen [[Erik Rosenkrantz\|Erik Ottessøn Rosenkrantz]] ble etter alt å dømme arvet av overlot eiendommene til sin datter Gudrun som gav dem videre til sin datter Sigrid Erlendsdatter.
	*Erik Rosencrantz' oldebarn Kristian Urne solgte i [[1663]] det resterende Nesøygodset til [[Knud Frantzen]]. Senere tilhørte Nesøya slektene [[Krefting]], [[Leuch]] og [[Vogt]].		*Erik Rosencrantz' oldebarn Kristian Urne solgte i [[1663]] det resterende Nesøygodset til [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knud Frantzen]]. Senere tilhørte Nesøya slektene [[Krefting]], [[Leuch]] og [[Vogt]].

	==Litteratur==		==Litteratur==

MortenHV: /* Litteratur */ lenke

2016-09-18T18:45:48Z

Litteratur: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2016 kl. 18:45
Linje 8:		Linje 8:

	==Litteratur==		==Litteratur==
	*[[Geirr Leistad\|Leistad, Geirr I.]]: «Nesøya og nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid», i ''Asker og Bærum historielag. Skrifter 37'' (1997), s. 311-346.		*[[Geirr Leistad\|Leistad, Geirr I.]]: «Nesøya og nesøygodsets eiere i middelalderen og tidlig nytid», i ''[[Årbok for Asker og Bærum historielag\|Asker og Bærum historielag. Skrifter]] 37'' (1997), s. 311-346.

	[[Kategori:Godssamlinger]]		[[Kategori:Godssamlinger]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Landøya (Asker)]]		[[Kategori:Landøya (Asker)]]

Cnyborg på 3. jun. 2016 kl. 07:16

2016-06-03T07:16:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2016 kl. 07:16
Linje 12:		Linje 12:
	[[Kategori:Godssamlinger]]		[[Kategori:Godssamlinger]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
			[[Kategori:Landøya (Asker)]]

Cnyborg på 18. nov. 2015 kl. 13:30

2015-11-18T13:30:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2015 kl. 13:30
Linje 5:		Linje 5:
	*Olav Håkonssøn (død ca. 1458) var riksråd og ser ut til å ha hatt ett eneste barn, Gudrun Olavsdotter, som i ekteskap med Erlend Eindridsson hadde dattera Sigrid, gift med adelsmannen Bo Flemming. Deres datter Margrete ble gift med den danske riksråden Holger Erikssøn (Rosenkrantz), og dermed kom Nesøya og Nesøygodset over til [[Rosenkrantz]]-familien.		*Olav Håkonssøn (død ca. 1458) var riksråd og ser ut til å ha hatt ett eneste barn, Gudrun Olavsdotter, som i ekteskap med Erlend Eindridsson hadde dattera Sigrid, gift med adelsmannen Bo Flemming. Deres datter Margrete ble gift med den danske riksråden Holger Erikssøn (Rosenkrantz), og dermed kom Nesøya og Nesøygodset over til [[Rosenkrantz]]-familien.
	*Neste eier var Otte Holgerssøn Rosenkrantz (ca. 1488-1525), og deretter gikk Nesøygodset over til sønnen [[Erik Rosenkrantz\|Erik Ottessøn Rosenkrantz]] ble etter alt å dømme arvet av overlot eiendommene til sin datter Gudrun som gav dem videre til sin datter Sigrid Erlendsdatter.		*Neste eier var Otte Holgerssøn Rosenkrantz (ca. 1488-1525), og deretter gikk Nesøygodset over til sønnen [[Erik Rosenkrantz\|Erik Ottessøn Rosenkrantz]] ble etter alt å dømme arvet av overlot eiendommene til sin datter Gudrun som gav dem videre til sin datter Sigrid Erlendsdatter.
	*Erik Rosencrantz' oldebarn Kristian Urne solgte i [[1663]] det resterende Nesøygodset til [[Knud Frantzen]]. Senere tilhørte Nesøya slektene [[Krefting]], Leuch og [[Vogt]].		*Erik Rosencrantz' oldebarn Kristian Urne solgte i [[1663]] det resterende Nesøygodset til [[Knud Frantzen]]. Senere tilhørte Nesøya slektene [[Krefting]], [[Leuch]] og [[Vogt]].

	==Litteratur==		==Litteratur==

Siri J: lenkeretting

2010-06-05T17:23:13Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2010 kl. 17:23
Linje 1:		Linje 1:
	'''Nesøygodset''' er en tidligere godssamling som fra [[1350]] til [[1600]] tilhørte norske og danske adelsfamilier, riddere og riksråder. Godssamlingens [[Leksikon:Setegård\|hovedgård]] var [[Nesøya i Asker\|Nesøya]] i [[Asker kommune\|Asker]], og godssamlingen omfattet ellers mange gårder i [[Bærum kommune\|Bærum]], Asker og tilgrensende bygder. Ved giftermål økte godssamlingens størrelse - blant annet kom det på [[1400-tallet]] inn en godskomponent med [[Fossnes (Arnadal)\|Fossnes i Arnadal]] som setegård. Andre godskomponenter var sentrert rundt [[Lekum (Eidsberg)\|Lekum]] i Eidsberg og [[Stumberg (Idd)\|Stumberg]] i Idd.		'''Nesøygodset''' er en tidligere godssamling som fra [[1350]] til [[1600]] tilhørte norske og danske adelsfamilier, riddere og riksråder. Godssamlingens [[Leksikon:Setegård\|hovedgård]] var [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]] i [[Asker kommune\|Asker]], og godssamlingen omfattet ellers mange gårder i [[Bærum kommune\|Bærum]], Asker og tilgrensende bygder. Ved giftermål økte godssamlingens størrelse - blant annet kom det på [[1400-tallet]] inn en godskomponent med [[Fossnes (Arnadal)\|Fossnes i Arnadal]] som setegård. Andre godskomponenter var sentrert rundt [[Lekum (Eidsberg)\|Lekum]] i Eidsberg og [[Stumberg (Idd)\|Stumberg]] i Idd.

	==Sannsynlig eierrekke==		==Sannsynlig eierrekke==

Siri J: lenkeretting

2010-06-05T17:14:53Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2010 kl. 17:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''Nesøygodset''' er en tidligere godssamling som fra [[1350]] til [[1600]] tilhørte norske og danske adelsfamilier, riddere og riksråder. Godssamlingens [[Leksikon:Setegård\|hovedgård]] var [[Nesøya i Asker\|Nesøya]] i [[Asker kommune\|Asker]], og godssamlingen omfattet ellers mange gårder i [[Bærum kommune\|Bærum]], Asker og tilgrensende bygder. Ved giftermål økte godssamlingens størrelse - blant annet kom det på [[1400-tallet]] inn en godskomponent med [[Fossnes i Arnadal]] som setegård. Andre godskomponenter var sentrert rundt [[Lekum i Eidsberg]] og [[Stumberg i Idd]].		'''Nesøygodset''' er en tidligere godssamling som fra [[1350]] til [[1600]] tilhørte norske og danske adelsfamilier, riddere og riksråder. Godssamlingens [[Leksikon:Setegård\|hovedgård]] var [[Nesøya i Asker\|Nesøya]] i [[Asker kommune\|Asker]], og godssamlingen omfattet ellers mange gårder i [[Bærum kommune\|Bærum]], Asker og tilgrensende bygder. Ved giftermål økte godssamlingens størrelse - blant annet kom det på [[1400-tallet]] inn en godskomponent med [[Fossnes (Arnadal)\|Fossnes i Arnadal]] som setegård. Andre godskomponenter var sentrert rundt [[Lekum (Eidsberg)\|Lekum]] i Eidsberg og [[Stumberg (Idd)\|Stumberg]] i Idd.

	==Sannsynlig eierrekke==		==Sannsynlig eierrekke==