Nesøytjernet - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 14. feb. 2019 kl. 07:47

2019-02-14T07:47:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. feb. 2019 kl. 07:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Isdrift på Nesøytjernet 02.jpg\|Issaging på Nesøytjernet\|Ander Beer Wilse\|1912}}		{{thumb\|Isdrift på Nesøytjernet 02.jpg\|Issaging på Nesøytjernet\|Ander Beer Wilse\|1912}}
	{{thumb\|Isdrift på Nesøytjernet.jpg\|Isblokker klare for transport fra Nesøytjernet.\|Anders Beer Wilse\|1912}}		{{thumb\|Isdrift på Nesøytjernet.jpg\|Isblokker klare for transport fra Nesøytjernet.\|Anders Beer Wilse\|1912}}
	'''[[Nesøytjernet]]''' eller '''Nesøytjern''' i [[Asker kommune\|Asker]] er det sentrale tjernet på [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]], 14 moh. Nesøytjernet sto i sin tid for den største [[isdrift\|produksjonen av isblokker]] i Asker. Særlig i perioden 1865–1915 var det livlig aktivitet her, spesielt vinterstid (gjerne januar), mens det foregikk isskjæring for eksport til England og land i Mellom-Europa. I følge en annonse i ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' i januar 1900 ble det søkt etter 40 hester og 200 menn til isarbeid den vinteren. Her var renner til frakting av isblokkene (som veide opptil 170 kg), isbinger til oppbevaring (treplank/sagflis), ploger til renhold av isen, boliger, hvilebrakker o.a. En plog står fortsatt igjen ved stien mellom [[Tjernveien (Asker)\|Tjernveien]] og tjernet.		'''[[Nesøytjernet]]''' eller '''Nesøytjern''' i [[Asker kommune\|Asker]] er det sentrale tjernet på [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]], 14 moh. Nesøytjernet sto i sin tid for den største [[isdrift\|produksjonen av isblokker]] i Asker. Særlig i perioden 1865–1915 var det livlig aktivitet her, spesielt vinterstid (gjerne januar), mens det foregikk [[isskjæring]] for eksport til England og land i Mellom-Europa. I følge en annonse i ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' i januar 1900 ble det søkt etter 40 hester og 200 menn til isarbeid den vinteren. Her var renner til frakting av isblokkene (som veide opptil 170 kg), isbinger til oppbevaring (treplank/sagflis), ploger til renhold av isen, boliger, hvilebrakker o.a. En plog står fortsatt igjen ved stien mellom [[Tjernveien (Asker)\|Tjernveien]] og tjernet.

	== Nesøytjern naturreservat ==		== Nesøytjern naturreservat ==

PaulVIF på 11. feb. 2019 kl. 13:27

2019-02-11T13:27:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2019 kl. 13:27
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:Landøya (Asker)]]		[[Kategori:Landøya (Asker)]]
	{{artikkelkoord\|59.8667137\|N\|10.5241775\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.8667137\|N\|10.5241775\|Ø}}
			{{bm}}

Cnyborg på 4. aug. 2016 kl. 09:01

2016-08-04T09:01:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2016 kl. 09:01
Linje 10:		Linje 10:

	[[Kategori:Innsjøer og vatn]]		[[Kategori:Innsjøer og vatn]]
	[[Kategori:~~Isdammer~~]]		[[Kategori:Isdrift]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Landøya (Asker)]]		[[Kategori:Landøya (Asker)]]
	{{artikkelkoord\|59.8667137\|N\|10.5241775\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.8667137\|N\|10.5241775\|Ø}}

Cnyborg på 4. aug. 2016 kl. 09:01

2016-08-04T09:01:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2016 kl. 09:01
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Isdrift på Nesøytjernet 02.jpg\|Issaging på Nesøytjernet\|Ander Beer Wilse\|1912}}
			{{thumb\|Isdrift på Nesøytjernet.jpg\|Isblokker klare for transport fra Nesøytjernet.\|Anders Beer Wilse\|1912}}
	'''[[Nesøytjernet]]''' eller '''Nesøytjern''' i [[Asker kommune\|Asker]] er det sentrale tjernet på [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]], 14 moh. Nesøytjernet sto i sin tid for den største [[isdrift\|produksjonen av isblokker]] i Asker. Særlig i perioden 1865–1915 var det livlig aktivitet her, spesielt vinterstid (gjerne januar), mens det foregikk isskjæring for eksport til England og land i Mellom-Europa. I følge en annonse i ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' i januar 1900 ble det søkt etter 40 hester og 200 menn til isarbeid den vinteren. Her var renner til frakting av isblokkene (som veide opptil 170 kg), isbinger til oppbevaring (treplank/sagflis), ploger til renhold av isen, boliger, hvilebrakker o.a. En plog står fortsatt igjen ved stien mellom [[Tjernveien (Asker)\|Tjernveien]] og tjernet.		'''[[Nesøytjernet]]''' eller '''Nesøytjern''' i [[Asker kommune\|Asker]] er det sentrale tjernet på [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]], 14 moh. Nesøytjernet sto i sin tid for den største [[isdrift\|produksjonen av isblokker]] i Asker. Særlig i perioden 1865–1915 var det livlig aktivitet her, spesielt vinterstid (gjerne januar), mens det foregikk isskjæring for eksport til England og land i Mellom-Europa. I følge en annonse i ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' i januar 1900 ble det søkt etter 40 hester og 200 menn til isarbeid den vinteren. Her var renner til frakting av isblokkene (som veide opptil 170 kg), isbinger til oppbevaring (treplank/sagflis), ploger til renhold av isen, boliger, hvilebrakker o.a. En plog står fortsatt igjen ved stien mellom [[Tjernveien (Asker)\|Tjernveien]] og tjernet.

Linje 8:		Linje 10:

	[[Kategori:Innsjøer og vatn]]		[[Kategori:Innsjøer og vatn]]
			[[Kategori:Isdammer]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Landøya (Asker)]]		[[Kategori:Landøya (Asker)]]
	{{artikkelkoord\|59.8667137\|N\|10.5241775\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.8667137\|N\|10.5241775\|Ø}}

Cnyborg på 4. aug. 2016 kl. 08:55

2016-08-04T08:55:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2016 kl. 08:55
Linje 1:		Linje 1:
	Nesøytjern, Asker, det sentrale tjernet på Nesøya, 14 moh. Nesøytjernet sto i sin tid for den største produksjonen av isblokker i Asker. Særlig i perioden 1865–1915 var det livlig aktivitet her, spesielt vinterstid (gjerne januar), mens det foregikk isskjæring for eksport til England og land i Mellom-Europa. I følge en annonse i Asker og Bærums Budstikke i januar 1900 ble det søkt etter 40 hester og 200 menn til isarbeid den vinteren. Her var renner til frakting av isblokkene (som veide opptil 170 kg), isbinger til oppbevaring (treplank/sagflis), ploger til renhold av isen, boliger, hvilebrakker o.a. En plog står fortsatt igjen ved stien mellom Tjernveien og tjernet.		'''[[Nesøytjernet]]''' eller '''Nesøytjern''' i [[Asker kommune\|Asker]] er det sentrale tjernet på [[Nesøya (Asker)\|Nesøya]], 14 moh. Nesøytjernet sto i sin tid for den største [[isdrift\|produksjonen av isblokker]] i Asker. Særlig i perioden 1865–1915 var det livlig aktivitet her, spesielt vinterstid (gjerne januar), mens det foregikk isskjæring for eksport til England og land i Mellom-Europa. I følge en annonse i ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' i januar 1900 ble det søkt etter 40 hester og 200 menn til isarbeid den vinteren. Her var renner til frakting av isblokkene (som veide opptil 170 kg), isbinger til oppbevaring (treplank/sagflis), ploger til renhold av isen, boliger, hvilebrakker o.a. En plog står fortsatt igjen ved stien mellom [[Tjernveien (Asker)\|Tjernveien]] og tjernet.

	== Nesøytjern naturreservat ==		== Nesøytjern naturreservat ==

	Nesøytjern naturreservat omfatter Nesøytjernet og strandsonen rundt. Det ble opprettet ved ~~Kgl~~. res. 10. mars 1978 og utgjør totalt 501 dekar. Formålet med fredningen er å bevare en variert og egenartet naturtype med innslag av bl.a. edelløvsskog og sumpvegetasjon, og å verne om de naturlige forholdene for et spesielt plante- og dyreliv i området. Det er stort innslag av edelløvtrær som eik, alm, ask og lind, samt barskog.		[[Nesøytjern naturreservat]] omfatter Nesøytjernet og strandsonen rundt. Det ble opprettet ved kgl. res. 10. mars 1978 og utgjør totalt 501 dekar. Formålet med fredningen er å bevare en variert og egenartet naturtype med innslag av bl.a. edelløvsskog og sumpvegetasjon, og å verne om de naturlige forholdene for et spesielt plante- og dyreliv i området. Det er stort innslag av edelløvtrær som eik, alm, ask og lind, samt barskog.

	Nesøytjernet er naturlig næringsrikt uten særlig påvirkning av tilsig fra omkringliggende områder og utgjør antakelig det eneste noenlunde intakte naturmiljø av denne typen på de kambrosilurske bergarter ved Oslofjorden. Reservatet har svartorsumpskog og kalkfuruskog som er de mest interessante vegetasjonstypene. Plantelivet er rikt, med arter som hjorterot, vårstarr, bred dunkjevle, dronningstarr, stor myrfiol og busttjønnaks.

	Blant fuglearter som hekker her, er toppmeis, bøksanger og stillits, rørsanger og sivspurv. Grønnspett, svartspett, flaggspett og dvergspett drar fordel av godt innslag av gamle og døende trær. Tjernet har en rik fiskebestand med abbor, gjedde og mort, samt ål som tilbringer oppvekstårene her før den begir seg ut på sin lange gytevandring. Reservatet er også et viktig område for mange flaggermusarter.

	~~Reservatet er mye brukt som lokalt friluftsområde, og for å begrense slitasjen er ferdselen kanalisert til opparbeidede stier i barmarksesongen~~.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: legger inn tekst fra AB-leksikon

2016-08-04T08:54:18Z

legger inn tekst fra AB-leksikon

Ny side

Nesøytjern, Asker, det sentrale tjernet på Nesøya, 14 moh. Nesøytjernet sto i sin tid for den største produksjonen av isblokker i Asker. Særlig i perioden 1865–1915 var det livlig aktivitet her, spesielt vinterstid (gjerne januar), mens det foregikk isskjæring for eksport til England og land i Mellom-Europa. I følge en annonse i Asker og Bærums Budstikke i januar 1900 ble det søkt etter 40 hester og 200 menn til isarbeid den vinteren. Her var renner til frakting av isblokkene (som veide opptil 170 kg), isbinger til oppbevaring (treplank/sagflis), ploger til renhold av isen, boliger, hvilebrakker o.a. En plog står fortsatt igjen ved stien mellom Tjernveien og tjernet.

== Nesøytjern naturreservat ==

Nesøytjern naturreservat omfatter Nesøytjernet og strandsonen rundt. Det ble opprettet ved Kgl. res. 10. mars 1978 og utgjør totalt 501 dekar. Formålet med fredningen er å bevare en variert og egenartet naturtype med innslag av bl.a. edelløvsskog og sumpvegetasjon, og å verne om de naturlige forholdene for et spesielt plante- og dyreliv i området. Det er stort innslag av edelløvtrær som eik, alm, ask og lind, samt barskog.

Nesøytjernet er naturlig næringsrikt uten særlig påvirkning av tilsig fra omkringliggende områder og utgjør antakelig det eneste noenlunde intakte naturmiljø av denne typen på de kambrosilurske bergarter ved Oslofjorden. Reservatet har svartorsumpskog og kalkfuruskog som er de mest interessante vegetasjonstypene. Plantelivet er rikt, med arter som hjorterot, vårstarr, bred dunkjevle, dronningstarr, stor myrfiol og busttjønnaks.

Blant fuglearter som hekker her, er toppmeis, bøksanger og stillits, rørsanger og sivspurv. Grønnspett, svartspett, flaggspett og dvergspett drar fordel av godt innslag av gamle og døende trær. Tjernet har en rik fiskebestand med abbor, gjedde og mort, samt ål som tilbringer oppvekstårene her før den begir seg ut på sin lange gytevandring. Reservatet er også et viktig område for mange flaggermusarter.

Reservatet er mye brukt som lokalt friluftsområde, og for å begrense slitasjen er ferdselen kanalisert til opparbeidede stier i barmarksesongen.

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Innsjøer og vatn]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Landøya (Asker)]]
{{artikkelkoord|59.8667137|N|10.5241775|Ø}}