Nes (Klæbu) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

2024-04-26T08:57:31Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:57
Linje 76:		Linje 76:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	Tulluan, Ola. ''Klæbuboka''. Utg. [Klæbu kommune]. ~~no#.~~ 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015102348010\|side=317}}.{{bm}}		Tulluan, Ola. ''Klæbuboka''. Utg. [Klæbu kommune]. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015102348010\|side=317}}.{{bm}}

Marianne Wiig: kilde

2023-12-15T13:29:42Z

kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2023 kl. 13:29
Linje 68:		Linje 68:
	# Marit født i 1827, gift med Paul Andreas Ytterugla født i 1823 på Kvålseggen i Bratsberg.		# Marit født i 1827, gift med Paul Andreas Ytterugla født i 1823 på Kvålseggen i Bratsberg.
	# Jonetta født i 1830.		# Jonetta født i 1830.
	II. Ingebrigt Pedersen Nes (1854-1903), gift med Beret Larsdatter Tanemsflaten (1856-1902). Beret døde av tæring. ~~Barn:~~		II. Ingebrigt Pedersen Nes (1854-1903), gift med Beret Larsdatter Tanemsflaten (1856-1902). Beret døde av tæring. 10 barn.


Linje 74:		Linje 74:
	[[Kategori:Klæbu]]		[[Kategori:Klæbu]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	{{bm}}
			== Kilder og litteratur ==
			Tulluan, Ola. ''Klæbuboka''. Utg. [Klæbu kommune]. no#. 2009. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015102348010\|side=317}}.{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-23T10:48:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. sep. 2021 kl. 10:48
Linje 74:		Linje 74:
	[[Kategori:Klæbu]]		[[Kategori:Klæbu]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
			{{bm}}

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

2020-01-03T08:55:01Z

Teksterstatting – «Kategori:Klæbu kommune» til «Kategori:Klæbu Kategori:Trondheim kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 08:55
Linje 72:		Linje 72:

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]

Aslak Kittelsen: /* Husmenn */ lenke

2014-06-19T08:17:55Z

Husmenn: lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2014 kl. 08:17
Linje 58:		Linje 58:

	== Husmenn ==		== Husmenn ==
	Mange har vært husmenn ''i Nesset'', som man sier lokalt i Klæbu. Gården ligger jo særs vakkert til i lia på nordsiden av Selbusjøen, slik at hellinga blir liggende sørvendt til. Dette bidrar til at våren kommer tidlig i Nesset, og snøen smelter raskt. Jorda er lettdyrket, men mager enkelte steder. Et vist kalkinnslag i bergrunn, noe man kan se på den frodige vegetasjonen i Nesset. Plantearter som krever en del næring vokser her, som vårert, turt og kongspir. De som har bodd i Nesset har alltid slått og stelt ekrene, det har bidrat til en vegetasjon på enga som er artsrik. Dermed får en også en rik insektsfauna. Det å ta seg en tur hit på forsommeren kan by på både vakker utsikt og rike naturopplevelser. Engum-karene hadde et rikholdig naust ved bredden av Selbusjøen. De drev et aktivt fiske i sommerhalvåret. I Selbusjøen er det fiske etter rør som har en gammel tradisjon. Den ble både saltet, røkt og raket for å bli tatt vare på som en viktig mat ressurs på vinterstid. På andre siden renner elva Donnøya ut, og like ved den i vest finner man Rørkastodden. Dette er navn som vitner om en god fiskeplass etter rør.		Mange har vært husmenn ''i Nesset'', som man sier lokalt i Klæbu. Gården ligger jo særs vakkert til i lia på nordsiden av Selbusjøen, slik at hellinga blir liggende sørvendt til. Dette bidrar til at våren kommer tidlig i Nesset, og snøen smelter raskt. Jorda er lettdyrket, men mager enkelte steder. Et vist kalkinnslag i bergrunn, noe man kan se på den frodige vegetasjonen i Nesset. Plantearter som krever en del næring vokser her, som vårert, turt og kongspir. De som har bodd i Nesset har alltid slått og stelt ekrene, det har bidrat til en vegetasjon på enga som er artsrik. Dermed får en også en rik insektsfauna. Det å ta seg en tur hit på forsommeren kan by på både vakker utsikt og rike naturopplevelser. [[Engum (Klæbu)\|Engum]]-karene hadde et rikholdig naust ved bredden av Selbusjøen. De drev et aktivt fiske i sommerhalvåret. I Selbusjøen er det fiske etter rør som har en gammel tradisjon. Den ble både saltet, røkt og raket for å bli tatt vare på som en viktig mat ressurs på vinterstid. På andre siden renner elva Donnøya ut, og like ved den i vest finner man Rørkastodden. Dette er navn som vitner om en god fiskeplass etter rør.

	Fra gården Nesset er en av historiene som har overlevd følgende:		Fra gården Nesset er en av historiene som har overlevd følgende:

Aslak Kittelsen: gardsnummer

2014-06-19T08:14:55Z

gardsnummer

Astrid Grendstad på 16. jun. 2014 kl. 20:35

2014-06-16T20:35:29Z

@@ Linje 59: / Linje 59: @@
 ===== '''Husmenn''' =====
 Mange har vært husmenn i Nesset som man sier lokalt i Klæbu. Gården ligger jo særs vakkert til i lia på nordsiden av Selbusjøen, slik at hellinga blir liggende sørvendt til. Dette bidrar til at våren kommer tidlig i Nesset, og snøen smelter raskt. Jorda er lettdyrket, men mager enkelte steder. Et vist kalkinnslag i bergrunn, noe man kan se på den frodige vegetasjonen i Nesset. Plantearter som krever en del næring vokser her, som vårert, turt og kongspir. De som har bodd i Nesset har alltid slått og stelt ekrene, det har bidrat til en vegetasjon på enga som er artsrik. Dermed får en også en rik insektsfauna. Det å ta seg en tur hit på forsommeren kan by på både vakker utsikt og rike naturopplevelser. Engum-karene hadde et rikholdig naust ved bredden av Selbusjøen. De drev et aktivt fiske i sommerhalvåret. I Selbusjøen er det fiske etter rør som har en gammel tradisjon. Den ble både saltet, røkt og raket for å bli tatt vare på som en viktig mat ressurs på vinterstid. På andre siden renner elva Donnøya ut, og like ved den i vest finner man Rørkastodden. Dette er navn som vitner om en god fiskeplass etter rør.
 [[Kategori:Garder]]
 [[Kategori:Klæbu kommune]]

Astrid Grendstad på 16. jun. 2014 kl. 20:19

2014-06-16T20:19:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2014 kl. 20:19
Linje 56:		Linje 56:

	1898: Lensmann P. Forseth og Arnt Forseth solgte sin del til Huitfeldt for 10 000,- kr.		1898: Lensmann P. Forseth og Arnt Forseth solgte sin del til Huitfeldt for 10 000,- kr.

			===== '''Husmenn''' =====
			Mange har vært husmenn i Nesset som man sier lokalt i Klæbu. Gården ligger jo særs vakkert til i lia på nordsiden av Selbusjøen, slik at hellinga blir liggende sørvendt til. Dette bidrar til at våren kommer tidlig i Nesset, og snøen smelter raskt. Jorda er lettdyrket, men mager enkelte steder. Et vist kalkinnslag i bergrunn, noe man kan se på den frodige vegetasjonen i Nesset. Plantearter som krever en del næring vokser her, som vårert, turt og kongspir. De som har bodd i Nesset har alltid slått og stelt ekrene, det har bidrat til en vegetasjon på enga som er artsrik. Dermed får en også en rik insektsfauna. Det å ta seg en tur hit på forsommeren kan by på både vakker utsikt og rike naturopplevelser. Engum-karene hadde et rikholdig naust ved bredden av Selbusjøen. De drev et aktivt fiske i sommerhalvåret. I Selbusjøen er det fiske etter rør som har en gammel tradisjon. Den ble både saltet, røkt og raket for å bli tatt vare på som en viktig mat ressurs på vinterstid. På andre siden renner elva Donnøya ut, og like ved den i vest finner man Rørkastodden. Dette er navn som vitner om en god fiskeplass etter rør.

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu kommune]]

Aslak Kittelsen: Rydder opp

2014-05-05T08:00:37Z

Rydder opp

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2014 kl. 08:00
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{opprydning}}~~
	'''[[Nes (Klæbu)\|Nes]]''' var opprinnelig en av de største gårdene i [[Klæbu]]. Stedet ligger vakkert til lengst øst i Klæbu, langs [[Selbusjøen]]s nordside. Ikke langt unna går kommunegrensa i 2013 til [[Selbu]], [[Sør-Trøndelag]]. Gården ligger opp for sjøen på en liten flate. Gården ligger sørvendt til og i et frodig og næringsrikt landskap. Våren kommer tidlig til Nes. Etter reformasjonen i 1536 ble Nes krongods med 1 øres skyld.		'''[[Nes (Klæbu)\|Nes]]''' var opprinnelig en av de største gårdene i [[Klæbu]]. Stedet ligger vakkert til lengst øst i Klæbu, langs [[Selbusjøen]]s nordside. Ikke langt unna går kommunegrensa i 2013 til [[Selbu]], [[Sør-Trøndelag]]. Gården ligger opp for sjøen på en liten flate. Gården ligger sørvendt til og i et frodig og næringsrikt landskap. Våren kommer tidlig til Nes. Etter reformasjonen i 1536 ble Nes krongods med 1 øres skyld.

	På en plass i skogen ovenfor gården ligger Nesvalan, der er det åkerreiner. Det skulle bety at gården opprinnelig lå enda lengre opp fra sjøen enn i 2013. Navnet -valan er gammelt og kommer av at det kan ha vært varde der, som ble brent ved ufred i området. Fra Nesvalan ser man sørvest over mot Dugurdsåsen og Bjørgan mot Gauldal, mot øst videre opp langs med Selbusjøen. I gammel tid hadde gården svært mye å si for ferdselen mellom Nidaros og Klæbu, og østover til Selbu - Tydal og videre til Sverige. I et dokument fra 1625 kalles gården for Landfarnes, og som igjen peker på at isen var rimelig trygg i området. Det er ellers kjent at Neselva er kjent for å lage råker i isen i perioder, og som navnet sier måtte de da gå over land i perioder med dårlig is.		På en plass i skogen ovenfor gården ligger Nesvalan, der er det åkerreiner. Det skulle bety at gården opprinnelig lå enda lengre opp fra sjøen enn i 2013. Navnet ''-valan'' er gammelt og kommer av at det kan ha vært varde der, som ble brent ved ufred i området. Fra Nesvalan ser man sørvest over mot Dugurdsåsen og Bjørgan mot Gauldal, mot øst videre opp langs med Selbusjøen. I gammel tid hadde gården svært mye å si for ferdselen mellom Nidaros og Klæbu, og østover til Selbu - [[Tydal]] og videre til [[Sverige]]. I et dokument fra 1625 kalles gården for Landfarnes, og som igjen peker på at isen var rimelig trygg i området. Det er ellers kjent at Neselva er kjent for å lage råker i isen i perioder, og som navnet sier måtte de da gå over land i perioder med dårlig is.

	Gården er første gang nevnt i 1590, men er mye eldre. Ingen annen gård i Klæbu hadde så mye naturressurser som Nes. Ikke langt unna rant Nesenelva ut i Selbusjøen. Elva hadde bra fall og ble utnyttet som kraftkilde. Ikke langt fra gården var det gode markaslåtter og beite. I tiden 1667 til 1829 hører Nes til Schøller - von- Krogh familien. Bare det ene året i 1683, da Else Baltzersen er eier.		Gården er første gang nevnt i 1590, men er mye eldre. Ingen annen gård i Klæbu hadde så mye naturressurser som Nes. Ikke langt unna rant Nesenelva ut i Selbusjøen. Elva hadde bra fall og ble utnyttet som kraftkilde. Ikke langt fra gården var det gode markaslåtter og beite. I tiden 1667 til 1829 hører Nes til Schøller - von- Krogh familien. Bare det ene året i 1683, da Else Baltzersen er eier.
Linje 11:		Linje 10:

	== Brukere ==		== Brukere ==
	*I. I 1600 er det en enke som har gården, men navnet henne skjenner vi ikke til.		* I. I 1600 er det en enke som har gården, men navnet henne skjenner vi ikke til.
	*II. Guttorm er brukeren i 1610. Han er stamfar til en rekke slekter både i Klæbu og andre bygder. Guttorm har en sønn, Halvard som i 1629 bygsler Dragsten etter at hele husstanden der døde av pest.		* II. Guttorm er brukeren i 1610. Han er stamfar til en rekke slekter både i Klæbu og andre bygder. Guttorm har en sønn, Halvard som i 1629 bygsler Dragsten etter at hele husstanden der døde av pest.
	*III. Helge Nes er bygselmann i 1637. Han er nevnt som en gammel mann i 1654		* III. Helge Nes er bygselmann i 1637. Han er nevnt som en gammel mann i 1654
	IV. Rolv Helgesen født i 1634, bygslet Nes i 1654. Gift med Guru Torsteinsdtr. død i 1702. Det var i skiftet etter Guru 120 rd. til deling for arvingene. I 1657 var det 3 hester, 12 naut, 8 geiter og 9 sauer på plassen som Rolv betalte skatt for. Det var da større budskap enn på gården Brøttem. Barn:		* IV. Rolv Helgesen født i 1634, bygslet Nes i 1654. Gift med Guru Torsteinsdtr. død i 1702. Det var i skiftet etter Guru 120 rd. til deling for arvingene. I 1657 var det 3 hester, 12 naut, 8 geiter og 9 sauer på plassen som Rolv betalte skatt for. Det var da større budskap enn på gården Brøttem. Barn:
	1. Helge født i 1668.		# Helge født i 1668.
	2. Jon født i 1671. Han var smed og bodde i Trondheim.		# Jon født i 1671. Han var smed og bodde i Trondheim.
	3. Ole født i 1675.		# Ole født i 1675.
	4. Torstein født i 1685. Var dreng på Nes i 1711.		# Torstein født i 1685. Var dreng på Nes i 1711.
	5. Halvard født i 1688.		# Halvard født i 1688.
	6. Henrik født i 1691. Han var [[soldat]] og bodde hjemme i 1711.		# Henrik født i 1691. Han var [[soldat]] og bodde hjemme i 1711.
	7. Randi, hjemme i 1711.		# Randi, hjemme i 1711.
	Rolv hadde [[Tangvold]] som underbruk i 1683.		Rolv hadde [[Tangvold]] som underbruk i 1683.
	V. Helge Rolvsen født i 1668, gift med Ane Pedersdtr. Bjørkli.		* V. Helge Rolvsen født i 1668, gift med Ane Pedersdtr. Bjørkli.
	VI. Henrik Rolvsen født i 1691, død 1756. Han bygslet Nes i 1724. Budskapen er da på 1 hest, 4 naut, 3 geiter og 4 sauer. I årene før 1700 var det uår i bygda, og det var d avanlig at budskapen krympet inn. Gift med Brynhild Jonsdtr. Renå (1696-1755) fra [[Selbu]]. Barn:		* VI. Henrik Rolvsen født i 1691, død 1756. Han bygslet Nes i 1724. Budskapen er da på 1 hest, 4 naut, 3 geiter og 4 sauer. I årene før 1700 var det uår i bygda, og det var d avanlig at budskapen krympet inn. Gift med Brynhild Jonsdtr. Renå (1696-1755) fra [[Selbu]]. Barn:
	1. Rolv født i 1724.		# Rolv født i 1724.
	2. Guru (1725-1789).		# Guru (1725-1789).
	3. Brynhild født i 1725.		# Brynhild født i 1725.
	4. Ane født i 1730.		# Ane født i 1730.
	5. Ane født i 1732 og død som ung.		# Ane født i 1732 og død som ung.
	VII. Rolv Henriksen (1724-1814), gift I. gang med Marit Pedersdtr. Eidstu (1729-1766). Bygslet gården i 1754. Husmann under Nes i 1801. barn:		* VII. Rolv Henriksen (1724-1814), gift I. gang med Marit Pedersdtr. Eidstu (1729-1766). Bygslet gården i 1754. Husmann under Nes i 1801. barn:
	1. Sigrid født i 1754		# Sigrid født i 1754
	2. Henrik født i 1756, gift med Ingeborg Jakobsdtr. Bjørkli. De var inderster på Meugla.		# Henrik født i 1756, gift med Ingeborg Jakobsdtr. Bjørkli. De var inderster på Meugla.
	3. Brynhild født i 1760.		# Brynhild født i 1760.
	4. Karen født i 1762.		# Karen født i 1762.
	5. Peder født i 1765.		# Peder født i 1765.
	Rolv var gift II. gang med Randi Haldorsdtr. (1731-1802). Barn:		* Rolv var gift II. gang med Randi Haldorsdtr. (1731-1802). Barn:
	1. Jon født i 1774. Han var soldat og var hjemme i 1801. Flyttet til Selbu i 1821.		# Jon født i 1774. Han var soldat og var hjemme i 1801. Flyttet til Selbu i 1821.
	VIII. Sigrid Rolvsdtr. (1754-1820), gift i 1787 med Jon Evensen Eidstu (1752-1833). Barn:		* VIII. Sigrid Rolvsdtr. (1754-1820), gift i 1787 med Jon Evensen Eidstu (1752-1833). Barn:
	1. Marit født i 1789, gift med Jakob Hansen Villmo født i 1793.		# Marit født i 1789, gift med Jakob Hansen Villmo født i 1793.
	2. Sigrid født i 1792, gift med Anders Haldorsen Skjetne.		# Sigrid født i 1792, gift med Anders Haldorsen Skjetne.
	3. Even født i 1793.		# Even født i 1793.
	4. Rolv født i 1796. Husmann på [[Brøttemsdal]]. Han var [[lagger]]. Stor etterslekt.		# Rolv født i 1796. Husmann på [[Brøttemsdal]]. Han var [[lagger]]. Stor etterslekt.
	5. Karen født i 1801. Giftet seg i 1821 med Petter Nilsen Stavlundsberg født i 1794.		# Karen født i 1801. Giftet seg i 1821 med Petter Nilsen Stavlundsberg født i 1794.

	Denne flotte gården øverst i Klæbu kommune på nordsiden av [[Selbusjøen]] opphører i 1818. Nes hadde ikke vei, og lå noe tungvint til i forhold til andre gådrer i Sjøbygda. Overgangen fra naturalhusholdning og til pengesamfunn ble hard for Nes. I årene først på 1800-tallet var det harde tider, og for en gård som Nes litt langt fra folk, ble det en vanskelig tid. [[Von Krogh]] skaffet Sigrid og Jon kår på plassen Ytre Lien. I 1824 fikk de festeseddel på Ytre Lien.		Denne flotte gården øverst i Klæbu kommune på nordsiden av [[Selbusjøen]] opphører i 1818. Nes hadde ikke vei, og lå noe tungvint til i forhold til andre gådrer i Sjøbygda. Overgangen fra naturalhusholdning og til pengesamfunn ble hard for Nes. I årene først på 1800-tallet var det harde tider, og for en gård som Nes litt langt fra folk, ble det en vanskelig tid. [[Von Krogh]] skaffet Sigrid og Jon kår på plassen Ytre Lien. I 1824 fikk de festeseddel på Ytre Lien.

	Even Olsen (1793-1857), gift med Barbro Einarsdtr. De ble de siste byglsere på Nes. Barn:		* Even Olsen (1793-1857), gift med Barbro Einarsdtr. De ble de siste byglsere på Nes. Barn:
	1. Einar (1827-1854).		# Einar (1827-1854).
	2. John født i 1833. Han hadde en uekte sønn Martin med Jonetta Arntsdtr. Torvmark.		# John født i 1833. Han hadde en uekte sønn Martin med Jonetta Arntsdtr. Torvmark.

	~~===~~== Eiere ~~===~~==		== Eiere ==
	1829: Lensmann Forseth og Roald Krokan kjøpte den gamle gården Nes for 580 spd.		1829: Lensmann Forseth og Roald Krokan kjøpte den gamle gården Nes for 580 spd.


	I 1864 ble gården delt i to deler ved skylddeling, mellom lensmann og Roald Krokan.		I 1864 ble gården delt i to deler ved skylddeling, mellom lensmann og Roald Krokan.

	1898: Lensmann P. Forseth og Arnt Forseth solgte sin del til Huitfeldt for 10 000,- kr.		1898: Lensmann P. Forseth og Arnt Forseth solgte sin del til Huitfeldt for 10 000,- kr.



	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Klæbu kommune]]		[[Kategori:Klæbu kommune]]

Astrid Grendstad på 15. apr. 2014 kl. 11:43

2014-04-15T11:43:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2014 kl. 11:43
Linje 38:		Linje 38:
	Rolv var gift II. gang med Randi Haldorsdtr. (1731-1802). Barn:		Rolv var gift II. gang med Randi Haldorsdtr. (1731-1802). Barn:
	1. Jon født i 1774. Han var soldat og var hjemme i 1801. Flyttet til Selbu i 1821.		1. Jon født i 1774. Han var soldat og var hjemme i 1801. Flyttet til Selbu i 1821.
			VIII. Sigrid Rolvsdtr. (1754-1820), gift i 1787 med Jon Evensen Eidstu (1752-1833). Barn:
			1. Marit født i 1789, gift med Jakob Hansen Villmo født i 1793.
			2. Sigrid født i 1792, gift med Anders Haldorsen Skjetne.
			3. Even født i 1793.
			4. Rolv født i 1796. Husmann på [[Brøttemsdal]]. Han var [[lagger]]. Stor etterslekt.
			5. Karen født i 1801. Giftet seg i 1821 med Petter Nilsen Stavlundsberg født i 1794.

			Denne flotte gården øverst i Klæbu kommune på nordsiden av [[Selbusjøen]] opphører i 1818. Nes hadde ikke vei, og lå noe tungvint til i forhold til andre gådrer i Sjøbygda. Overgangen fra naturalhusholdning og til pengesamfunn ble hard for Nes. I årene først på 1800-tallet var det harde tider, og for en gård som Nes litt langt fra folk, ble det en vanskelig tid. [[Von Krogh]] skaffet Sigrid og Jon kår på plassen Ytre Lien. I 1824 fikk de festeseddel på Ytre Lien.

			Even Olsen (1793-1857), gift med Barbro Einarsdtr. De ble de siste byglsere på Nes. Barn:
			1. Einar (1827-1854).
			2. John født i 1833. Han hadde en uekte sønn Martin med Jonetta Arntsdtr. Torvmark.

			===== Eiere =====
			1829: Lensmann Forseth og Roald Krokan kjøpte den gamle gården Nes for 580 spd.


			I 1864 ble gården delt i to deler ved skylddeling, mellom lensmann og Roald Krokan.

			1898: Lensmann P. Forseth og Arnt Forseth solgte sin del til Huitfeldt for 10 000,- kr.