Nes kirke (Ringsaker) - Sideversjonshistorikk

Henrikom på 1. jun. 2026 kl. 11:37

2026-06-01T11:37:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2026 kl. 11:37
Linje 37:		Linje 37:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom%20vise%20tekst.cgi?b=14960&s=n Dokumentasjonsprosjektet UiO. (u.å). Diplomatarium Norvegicum, bind I-XXIII: Bind 17, brev nr 879. Lest 19. mai 2026]		* [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom%20vise%20tekst.cgi?b=14960&s=n Dokumentasjonsprosjektet UiO. (u.å). Diplomatarium Norvegicum, bind I-XXIII: Bind 17, brev nr 879.] Lest 19. mai 2026
	* Kolstad, G. (2012). ''Kirkene i Nes sogn på Hedmark''. Nes Historielag		* Kolstad, G. (2012). ''Kirkene i Nes sogn på Hedmark''. Nes Historielag
	* [https://www.norske-kirker.net/home/hedmark/nes-kirke/ Norske-kirker.net (u.å.). ''Nes kirke.'' Norske-kirker.net. Lest 19. mai 2026]		* [https://www.norske-kirker.net/home/hedmark/nes-kirke/ Norske-kirker.net (u.å.). ''Nes kirke.'' Norske-kirker.net] Lest 19. mai 2026
	* [https://riksantikvaren.no/veileder/forvaltning-av-middelalderske-kirkesteder-som-automatisk-fredete-arkeologiske-kulturminner/ Riksantikvaren. (2025). ''Forvaltning av middelalderske kirkesteder.'' Riksantikvaren.no. Lest 19. mai 2026]		* [https://riksantikvaren.no/veileder/forvaltning-av-middelalderske-kirkesteder-som-automatisk-fredete-arkeologiske-kulturminner/ Riksantikvaren. (2025). ''Forvaltning av middelalderske kirkesteder.'' Riksantikvaren.no] Lest 19. mai 2026
	* [https://www.vestfoldfylke.no/no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/middelalderkirker/ Vestfold fylkeskommune. (2025). ''Middelalderkirker.'' Vestfoldfylke.no. Lest 19. mai 2026]		* [https://www.vestfoldfylke.no/no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/middelalderkirker/ Vestfold fylkeskommune. (2025). ''Middelalderkirker.'' Vestfoldfylke.no.] Lest 19. mai 2026

	[[Kategori:Middelalderkirker]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]

Henrikom på 1. jun. 2026 kl. 11:37

2026-06-01T11:37:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2026 kl. 11:37
Linje 37:		Linje 37:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* Dokumentasjonsprosjektet UiO. (u.å). Diplomatarium Norvegicum, bind I-XXIII: Bind 17, brev nr 879. ~~Hentet~~ 19. mai 2026 ~~fra https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=14960&s=n~~		* [https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom%20vise%20tekst.cgi?b=14960&s=n Dokumentasjonsprosjektet UiO. (u.å). Diplomatarium Norvegicum, bind I-XXIII: Bind 17, brev nr 879. Lest 19. mai 2026]
	* Kolstad, G. (2012). ''Kirkene i Nes sogn på Hedmark''. Nes Historielag		* Kolstad, G. (2012). ''Kirkene i Nes sogn på Hedmark''. Nes Historielag
	* [https://www.norske-kirker.net/home/hedmark/nes-kirke/ Norske-kirker.net (u.å.). ''Nes kirke.'' Norske-kirker.net. Lest 19. mai 2026]		* [https://www.norske-kirker.net/home/hedmark/nes-kirke/ Norske-kirker.net (u.å.). ''Nes kirke.'' Norske-kirker.net. Lest 19. mai 2026]

Henrikom på 1. jun. 2026 kl. 11:36

2026-06-01T11:36:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2026 kl. 11:36
Linje 14:		Linje 14:
	For lokalbefolkningen har kirken en kjent historie i forhold til «ulykker» kirken har vært igjennom. Alt fra flommer, til branner og lynnedslag. De mest kjente historiene er fra 1789 når det var storflom i Mjøsa. Også omtalt som [[Storofsen]]. Det sies at under storflommen så druknet kirketjeneren i gravkjelleren. Og at man kunne ro over kirkemuren og at et brudepar ble viet i båt.<ref>Norske-kirker.net, u.å.</ref>		For lokalbefolkningen har kirken en kjent historie i forhold til «ulykker» kirken har vært igjennom. Alt fra flommer, til branner og lynnedslag. De mest kjente historiene er fra 1789 når det var storflom i Mjøsa. Også omtalt som [[Storofsen]]. Det sies at under storflommen så druknet kirketjeneren i gravkjelleren. Og at man kunne ro over kirkemuren og at et brudepar ble viet i båt.<ref>Norske-kirker.net, u.å.</ref>

	=== De to store brannene ===		== De to store brannene ==
	Brannen i 1770 står omtalt i sogneprest [[Bendekes kallsbok]], der han forteller om at det den 7 juli ble Nes kirke truffet av et lynnedslag som førte til at tårnet tok fyr. Alt i kriken brant ned bortsett fra muren forteller han videre. Når kirken skulle bygges opp igjen ble de lokale satt til ansvar for å gjenbygge kirka. Bøndene rundt i området ble pålagt en ekstra kirkeskatt og måtte finne materialene for å bygge kirken. For de største gårene var [[kirkeskatten]] på 8 [[riksdaler]]. I 1771, året etter brannen var kirken bygd opp på nytt.<ref>Kolstad, 2012, s. 33</ref>		Brannen i 1770 står omtalt i sogneprest [[Bendekes kallsbok]], der han forteller om at det den 7 juli ble Nes kirke truffet av et lynnedslag som førte til at tårnet tok fyr. Alt i kriken brant ned bortsett fra muren forteller han videre. Når kirken skulle bygges opp igjen ble de lokale satt til ansvar for å gjenbygge kirka. Bøndene rundt i området ble pålagt en ekstra kirkeskatt og måtte finne materialene for å bygge kirken. For de største gårene var [[kirkeskatten]] på 8 [[riksdaler]]. I 1771, året etter brannen var kirken bygd opp på nytt.<ref>Kolstad, 2012, s. 33</ref>

Henrikom på 1. jun. 2026 kl. 11:35

2026-06-01T11:35:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2026 kl. 11:35
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Nes Kirke.jpeg~~\|miniatyr~~\|Nes kirke fra inngangen. Foto: Johanna Wagner 2026]]		{{thumb\|Nes Kirke.jpeg\|Nes kirke fra inngangen. Foto: Johanna Wagner 2026}}
	'''[[Nes kirke (Ringsaker)\|Nes kirke]]''' er en korskirke fra ca. 1250. Kirken ligger i [[Tingnes (Ringsaker)\|Tingnes]], i [[Ringsaker kommune]]. Det opprinnelige navnet til Nes kirke er "Ullinhofs Kirkja à Nese". Den første delen av det opprinnelige navnet til kirken "Ullin", stammer fra [[fruktbarhetsguden Ull/Ullr]]. Mens endingen "hof" eller "hov" betyr at det har stått et gudehov som man har ofret til fruktbarhetsguden Ullin.<ref>Kolstad, 2012, s.11</ref>		'''[[Nes kirke (Ringsaker)\|Nes kirke]]''' er en korskirke fra ca. 1250. Kirken ligger i [[Tingnes (Ringsaker)\|Tingnes]], i [[Ringsaker kommune]]. Det opprinnelige navnet til Nes kirke er "Ullinhofs Kirkja à Nese". Den første delen av det opprinnelige navnet til kirken "Ullin", stammer fra [[fruktbarhetsguden Ull/Ullr]]. Mens endingen "hof" eller "hov" betyr at det har stått et gudehov som man har ofret til fruktbarhetsguden Ullin.<ref>Kolstad, 2012, s.11</ref>

	Selve kirken er bygget i kalkstein, i en anglo-normannisk stil. Innvendig har kirken 320 sitteplasser.<ref>Norske-kirker.net, U.Å</ref>		Selve kirken er bygget i kalkstein, i en anglo-normannisk stil. Innvendig har kirken 320 sitteplasser.<ref>Norske-kirker.net, u.å</ref>

	== Middelalderkirke ==		== Middelalderkirke ==
	I dag regnes en [[Middelalderkirker\|middelalderkirke]] som en kirke oppført i den historiske perioden middelalderen, som i Norge omfatter årene ~~1050 - 1537~~.<ref>Vestfold fylkeskommune, 2025</ref> Middelalderkirker kjennetegnes ved et område som blir brukt til kirkelig formål med opprinnelse i middelalderen. Et kirkested fra middelalderen kan inneholde kirker, kapell, korthus, bønnehus, kirkealmenning og andre elementer.<ref>Riksantikvaren, 2025. </ref>		I dag regnes en [[Middelalderkirker\|middelalderkirke]] som en kirke oppført i den historiske perioden middelalderen, som i Norge omfatter årene 1050–1537.<ref>Vestfold fylkeskommune, 2025</ref> Middelalderkirker kjennetegnes ved et område som blir brukt til kirkelig formål med opprinnelse i middelalderen. Et kirkested fra middelalderen kan inneholde kirker, kapell, korthus, bønnehus, kirkealmenning og andre elementer.<ref>Riksantikvaren, 2025.</ref>

	Nes kirke som er antatt datert til ca. 1250 årene faller derfor innen kategorien som en middelalderkirke, som en av de eldste bevarte kirkene i Norge.		Nes kirke som er antatt datert til ca. 1250 årene faller derfor innen kategorien som en middelalderkirke, som en av de eldste bevarte kirkene i Norge.

	== Kirkens historie ==		== Kirkens historie ==
	Kirken er en middelalderkirke og er antatt oppført i ca.1250. Opprinnelig var kirken enskipet, også kalt langkirke, bygget i kalkstein i en anglo-normannisk stil. Første gangen Nes kirke ble nevnt i ~~skriftelige~~ kilder var i 1284 av [[Biskop Thorfinn av Hamar]], ~~når~~ han skrev sitt testamente, datert til 22 August 1284.<ref>Kolstad, 2012, s. 14</ref> Dette brevet finnes i "[[Diplomatarium Norvegicum]]".<ref>Dokumentasjonsprosjektet, u.å, Diplomatarium Norvegicum </ref> Utenom dette er det ikke mye som forteller om når kirken har vært aktivt i bruk eller ikke, i 1317 nevnes Nes kirke igjen. Denne gangen i en eiendomshandel som presten i Furnes foretok seg, underskrevet av Presten Paal.<ref>Kolstad, 2012, s.15</ref> Kriken ble utbygget til en korskirke rundt 1700-tallet. Steinene brukt til denne utvidelsen sies å komme fra ruinene til [[Domkirken på Hamar]].<ref>Kolstad, 2012, s.23</ref>		Kirken er en middelalderkirke og er antatt oppført i ca. 1250. Opprinnelig var kirken enskipet, også kalt langkirke, bygget i kalkstein i en anglo-normannisk stil. Første gangen Nes kirke ble nevnt i skriftlige kilder var i 1284 av [[Biskop Thorfinn av Hamar]], da han skrev sitt testamente, datert til 22 August 1284.<ref>Kolstad, 2012, s. 14</ref> Dette brevet finnes i "[[Diplomatarium Norvegicum]]".<ref>Dokumentasjonsprosjektet, u.å, Diplomatarium Norvegicum</ref> Utenom dette er det ikke mye som forteller om når kirken har vært aktivt i bruk eller ikke, i 1317 nevnes Nes kirke igjen. Denne gangen i en eiendomshandel som presten i Furnes foretok seg, underskrevet av Presten Paal.<ref>Kolstad, 2012, s.15</ref> Kriken ble utbygget til en korskirke rundt 1700-tallet. Steinene brukt til denne utvidelsen sies å komme fra ruinene til [[Domkirken på Hamar]].<ref>Kolstad, 2012, s.23</ref>

	For lokalbefolkningen har kirken en kjent historie i forhold til «ulykker» kirken har vært igjennom. Alt fra flommer, til branner og lynnedslag. De mest kjente historiene er fra 1789 når det var storflom i Mjøsa. Også omtalt som [[Storofsen]]. Det sies at under storflommen så druknet kirketjeneren i gravkjelleren. Og at man kunne ro over kirkemuren og at et brudepar ble viet i båt.<ref>Norske-kirker.net, U.Å</ref>		For lokalbefolkningen har kirken en kjent historie i forhold til «ulykker» kirken har vært igjennom. Alt fra flommer, til branner og lynnedslag. De mest kjente historiene er fra 1789 når det var storflom i Mjøsa. Også omtalt som [[Storofsen]]. Det sies at under storflommen så druknet kirketjeneren i gravkjelleren. Og at man kunne ro over kirkemuren og at et brudepar ble viet i båt.<ref>Norske-kirker.net, u.å.</ref>

	=== De to store brannene ===		=== De to store brannene ===
	Brannen i 1770 står omtalt i sogneprest [[Bendekes kallsbok]], der han forteller om at det den 7 juli ble Nes kirke truffet av et lynnedslag som førte til at tårnet tok fyr. Alt i kriken brant ned bortsett fra muren forteller han videre. Når kirken skulle bygges opp igjen ble de lokale satt til ansvar for å gjenbygge kirka. Bøndene rundt i området ble pålagt en ekstra kirkeskatt og måtte finne materialene for å bygge kirken. For de største ~~gårende~~ var [[kirkeskatten]] på 8 [[riksdaler]]. I 1771, året etter brannen var kirken bygd opp på nytt.<ref>Kolstad, 2012, s. 33</ref>		Brannen i 1770 står omtalt i sogneprest [[Bendekes kallsbok]], der han forteller om at det den 7 juli ble Nes kirke truffet av et lynnedslag som førte til at tårnet tok fyr. Alt i kriken brant ned bortsett fra muren forteller han videre. Når kirken skulle bygges opp igjen ble de lokale satt til ansvar for å gjenbygge kirka. Bøndene rundt i området ble pålagt en ekstra kirkeskatt og måtte finne materialene for å bygge kirken. For de største gårene var [[kirkeskatten]] på 8 [[riksdaler]]. I 1771, året etter brannen var kirken bygd opp på nytt.<ref>Kolstad, 2012, s. 33</ref>

	Litt over 100 år senere brenner kirken igjen. Denne gang i 1888. Nå tok kirken fyr på bakgrunn av oppussingsarbeid på kirken. De hadde byttet ut sinkplatene i tårnet med kobberplater og skulle sette opp en lynavleder når glød fra en loddeovn traff treverket og antente kirken. Også denne gangen brant kirken helt ned til muren. Men noe av kirkesølvet og andre gjenstander ble reddet. Etter brannen ble kirken bygget opp i en nygotiskstil, med gotiske vinduer. De gotiske vinduene ble senere byttet ut fra spissbuede vinduer til rundbuede. Man kan i dag se merker etter skiftet av vinduer i muren. I den østre veggen er de spissbuede vinduene behold.<ref>Kolstad, 2012, s. 48/49</ref>		Litt over 100 år senere brenner kirken igjen. Denne gang i 1888. Nå tok kirken fyr på bakgrunn av oppussingsarbeid på kirken. De hadde byttet ut sinkplatene i tårnet med kobberplater og skulle sette opp en lynavleder når glød fra en loddeovn traff treverket og antente kirken. Også denne gangen brant kirken helt ned til muren. Men noe av kirkesølvet og andre gjenstander ble reddet. Etter brannen ble kirken bygget opp i en nygotiskstil, med gotiske vinduer. De gotiske vinduene ble senere byttet ut fra spissbuede vinduer til rundbuede. Man kan i dag se merker etter skiftet av vinduer i muren. I den østre veggen er de spissbuede vinduene behold.<ref>Kolstad, 2012, s. 48/49</ref>

	== Inventar ==		== Inventar ==
	~~[[Fil:~~Døpefont - Nes kirke.jpeg~~\|miniatyr\|304x304pk~~\|Døpefonten i Nes kirke, laget av Lars Pinnerud i 1732. Med det åpne korset i bakgrunn. Foto: Johanna Wagner 2026 ]]		{{thumb\|Døpefont - Nes kirke.jpeg\|Døpefonten i Nes kirke, laget av Lars Pinnerud i 1732. Med det åpne korset i bakgrunn. Foto: Johanna Wagner 2026}}
	På grunn av de to tidligere brannene kirken har vært utsatt for er det ingen altertavle i kirken i dag. I en periode hadde kirken en to meter høy kristusfigur<ref>Kolstad, 2012, s.53</ref> som senere ble satt vekk og byttet ut med et nakent kors. Det nakne korset ble laget av [[Arne Askehagen]], han laget også prekestolhimlingen.<ref>Kolstad, 2012, s.66</ref> Mens Kristusfiguren nå står i inngangen til kirken. I koret står døpefonten laget av [[Lars Pinnerud]] i 1732 etter en modell laget av hans storebror brukt i [[Stange kirke]].<ref>Norske-kirker.net, U.Å</ref>		På grunn av de to tidligere brannene kirken har vært utsatt for er det ingen altertavle i kirken i dag. I en periode hadde kirken en to meter høy kristusfigur<ref>Kolstad, 2012, s.53</ref> som senere ble satt vekk og byttet ut med et nakent kors. Det nakne korset ble laget av [[Arne Askehagen]], han laget også prekestolhimlingen.<ref>Kolstad, 2012, s.66</ref> Mens Kristusfiguren nå står i inngangen til kirken. I koret står døpefonten laget av [[Lars Pinnerud]] i 1732 etter en modell laget av hans storebror brukt i [[Stange kirke]].<ref>Norske-kirker.net, u.å.</ref>

	Orgelet i kirken har en historie av å ha brent ned og blitt bygget opp igjen. Det som står i kriken nå ble bygget av [[Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk]] i 1963. Også klokkene i kirken ble skadet av brannen i 1770, de ble derfor omstøpt og plassert når kirka stod oppbygd igjen. Men klokkene stemte ikke overens, og den minste ble derfor overflyttet til [[Stavsjø kirke]] i 1880. I 1889, etter brannen i 1888 ble det kjøpt nye klokker fra [[Tyskland]] til kirken.<ref>Kolstad, 2012, s.41</ref>		Orgelet i kirken har en historie av å ha brent ned og blitt bygget opp igjen. Det som står i kriken nå ble bygget av [[Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk]] i 1963. Også klokkene i kirken ble skadet av brannen i 1770, de ble derfor omstøpt og plassert når kirka stod oppbygd igjen. Men klokkene stemte ikke overens, og den minste ble derfor overflyttet til [[Stavsjø kirke]] i 1880. I 1889, etter brannen i 1888 ble det kjøpt nye klokker fra [[Tyskland]] til kirken.<ref>Kolstad, 2012, s.41</ref>

	== Restaurering ==		== Restaurering ==
	Etter [[andre verdenskrig]] begynte kirken å forfalle, grunnen til dette var at kirken hadde blitt skutt på og hadde 99 kuler i muren, som igjen gjorde at muren fikk sprekker og ikke ble varm. Kirken måtte stenges av på vinteren fordi det ble så kaldt. I 1958 ble sakristiet restaurert til et kapell i nygotisk stil. Videre fikk arkitekten [[Finn Hvoslef]] ansvaret for å planlegge hvordan kirka skulle bli.<ref>Kolstad, 2012, s.61</ref> Han lagde en restaureringsplan om som gikk ut på at kirken skulle tilbake slik den så ut på 1700-tallet, før brannen i 1770. Restaureringen av kirka ble igangsatt med lokale menn som ledere for prosjektet, [[Jan E. Mellbye]] var formann i restaureringskomiteen, mens [[Eillif Sandberg]] var formann i finanskomiteen og [[Einar Bækkevold]] var byggeleder.<ref>Kolstad, 2012, s. 62</ref>		Etter [[andre verdenskrig]] begynte kirken å forfalle, grunnen til dette var at kirken hadde blitt skutt på og hadde 99 kuler i muren, som igjen gjorde at muren fikk sprekker og ikke ble varm. Kirken måtte stenges av på vinteren fordi det ble så kaldt. I 1958 ble sakristiet restaurert til et kapell i nygotisk stil. Videre fikk arkitekten [[Finn Hvoslef]] ansvaret for å planlegge hvordan kirka skulle bli.<ref>Kolstad, 2012, s.61</ref> Han lagde en restaureringsplan som gikk ut på at kirken skulle tilbake slik den så ut på 1700-tallet, før brannen i 1770. Restaureringen av kirka ble igangsatt med lokale menn som ledere for prosjektet, [[Jan E. Mellbye]] var formann i restaureringskomiteen, mens [[Eillif Sandberg]] var formann i finanskomiteen og [[Einar Bækkevold]] var byggeleder.<ref>Kolstad, 2012, s. 62</ref>

	Under restaureringen ble kirken helt tømt, slik at bare muren stod igjen. Det ble bygd to store steinbuer i rundbuestil på langskipets to sier, den ene i syd tilbygget og den andre foran nord, dette var for å gi kirken et mer åpen følelse for de som sitter i vingene. Underveis når orgelgalleriet ble fjernet kom det frem en steinportal i rundbuestil, som synes sammen med de tre ~~middelalder vinduene~~ når man går inn i kirken. Videre ble det plassert et åpent kors på alteret, nye benker fra [[Stange bruks Trevarefabrikk]] malt i blå og grå farger ble satt inn og prekestolen ble flyttet til høyre side av koråpningen. Taket ble gjort flatt og kalkhvit, mens tre bjelkene ble malt i rødt med gule striper som detaljer.<ref>Kolstad, 2012, s.62</ref>		Under restaureringen ble kirken helt tømt, slik at bare muren stod igjen. Det ble bygd to store steinbuer i rundbuestil på langskipets to sier, den ene i syd tilbygget og den andre foran nord, dette var for å gi kirken en mer åpen følelse for de som sitter i vingene. Underveis når orgelgalleriet ble fjernet kom det frem en steinportal i rundbuestil, som synes sammen med de tre middelaldervinduene når man går inn i kirken. Videre ble det plassert et åpent kors på alteret, nye benker fra [[Stange bruks Trevarefabrikk]] malt i blå og grå farger ble satt inn og prekestolen ble flyttet til høyre side av koråpningen. Taket ble gjort flatt og kalkhvit, mens tre bjelkene ble malt i rødt med gule striper som detaljer.<ref>Kolstad, 2012, s.62</ref>

	== Arkeologiske utgravninger ==		== Arkeologiske utgravninger ==
	Det er ikke utført noen arkeologiske undersøkelser av området som Nes kirke står på. Dette til tross for spekulasjoner om at det allerede fra 1020-tallet skal ha stått en kirke på samme stedet, men da trolig en kirke laget i treverk.<ref>Kolstad, 2012, s. 13/14</ref>		Det er ikke utført noen arkeologiske undersøkelser av området som Nes kirke står på. Dette til tross for spekulasjoner om at det allerede fra 1020-tallet skal ha stått en kirke på samme stedet, men da trolig en kirke laget i treverk.<ref>Kolstad, 2012, s. 13/14</ref>

	== ~~Litteraturliste~~ ==		== Referanser ==
	~~Dokumentasjonsprosjektet UiO. (u.å). Diplomatarium Norvegicum, bind I-XXIII: Bind 17, brev nr 879. Hentet 19. mai 2026 fra https:~~/~~/www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=14960&s=n~~		<references />

	Kolstad, G. (2012). ''Kirkene i Nes sogn på Hedmark''. Nes Historielag		== Litteratur ==
			* Dokumentasjonsprosjektet UiO. (u.å). Diplomatarium Norvegicum, bind I-XXIII: Bind 17, brev nr 879. Hentet 19. mai 2026 fra https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=14960&s=n
			* Kolstad, G. (2012). ''Kirkene i Nes sogn på Hedmark''. Nes Historielag
			* [https://www.norske-kirker.net/home/hedmark/nes-kirke/ Norske-kirker.net (u.å.). ''Nes kirke.'' Norske-kirker.net. Lest 19. mai 2026]
			* [https://riksantikvaren.no/veileder/forvaltning-av-middelalderske-kirkesteder-som-automatisk-fredete-arkeologiske-kulturminner/ Riksantikvaren. (2025). ''Forvaltning av middelalderske kirkesteder.'' Riksantikvaren.no. Lest 19. mai 2026]
			* [https://www.vestfoldfylke.no/no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/middelalderkirker/ Vestfold fylkeskommune. (2025). ''Middelalderkirker.'' Vestfoldfylke.no. Lest 19. mai 2026]

	~~Norske-kirker.net (u.å.). ''Nes kirke.'' Norske-kirker.net. Hentet 19. mai 2026 fra https://www.norske-kirker.net/home/hedmark/nes-kirke/~~

	Riksantikvaren. (2025). ''Forvaltning av middelalderske kirkesteder.'' Riksantikvaren.no. Hentet 19. mai 2026 fra https://riksantikvaren.no/veileder/forvaltning-av-middelalderske-kirkesteder-som-automatisk-fredete-arkeologiske-kulturminner/

	Vestfold fylkeskommune. (2025). ''Middelalderkirker.'' Vestfoldfylke.no. Hentet 19. mai 2026 fra https://www.vestfoldfylke.no/no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/middelalderkirker/#:~:text=Kirkene%20er%20spor%20av%20generasjoners,I%20Vestfold%20finnes%2021%20middelalderkirker

	~~== Fotnoter ==~~
	~~<references />~~
	[[Kategori:Middelalderkirker]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]
	[[Kategori:Nes på Hedmarken]]		[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
Linje 52:		Linje 49:
	[[Kategori:Kirker]]		[[Kategori:Kirker]]
	[[Kategori:Kirker fra 1200-tallet]]		[[Kategori:Kirker fra 1200-tallet]]
			{{bm}}
			{{artikkelkoord\|60.5638900\|N\|9.9856200\|Ø}}

Siri Iversen: lenke og fet skrift på oppslagsordet

2026-05-26T10:10:33Z

lenke og fet skrift på oppslagsordet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 10:10
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Nes Kirke.jpeg\|miniatyr\|Nes kirke fra inngangen. Foto: Johanna Wagner 2026]]		[[Fil:Nes Kirke.jpeg\|miniatyr\|Nes kirke fra inngangen. Foto: Johanna Wagner 2026]]
	Nes kirke er en korskirke fra ca. 1250. Kirken ligger i [[Tingnes (Ringsaker)\|Tingnes]], i [[Ringsaker kommune]]. Det opprinnelige navnet til Nes kirke er "Ullinhofs Kirkja à Nese". Den første delen av det opprinnelige navnet til kirken "Ullin", stammer fra [[fruktbarhetsguden Ull/Ullr]]. Mens endingen "hof" eller "hov" betyr at det har stått et gudehov som man har ofret til fruktbarhetsguden Ullin.<ref>Kolstad, 2012, s.11</ref>		'''[[Nes kirke (Ringsaker)\|Nes kirke]]''' er en korskirke fra ca. 1250. Kirken ligger i [[Tingnes (Ringsaker)\|Tingnes]], i [[Ringsaker kommune]]. Det opprinnelige navnet til Nes kirke er "Ullinhofs Kirkja à Nese". Den første delen av det opprinnelige navnet til kirken "Ullin", stammer fra [[fruktbarhetsguden Ull/Ullr]]. Mens endingen "hof" eller "hov" betyr at det har stått et gudehov som man har ofret til fruktbarhetsguden Ullin.<ref>Kolstad, 2012, s.11</ref>

	Selve kirken er bygget i kalkstein, i en anglo-normannisk stil. Innvendig har kirken 320 sitteplasser.<ref>Norske-kirker.net, U.Å</ref>		Selve kirken er bygget i kalkstein, i en anglo-normannisk stil. Innvendig har kirken 320 sitteplasser.<ref>Norske-kirker.net, U.Å</ref>

Siri Iversen: fjernet Under arbeid-malen

2026-05-26T10:09:59Z

fjernet Under arbeid-malen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 10:09
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid Tromsø}}~~
	[[Fil:Nes Kirke.jpeg\|miniatyr\|Nes kirke fra inngangen. Foto: Johanna Wagner 2026]]		[[Fil:Nes Kirke.jpeg\|miniatyr\|Nes kirke fra inngangen. Foto: Johanna Wagner 2026]]
	Nes kirke er en korskirke fra ca. 1250. Kirken ligger i [[Tingnes (Ringsaker)\|Tingnes]], i [[Ringsaker kommune]]. Det opprinnelige navnet til Nes kirke er "Ullinhofs Kirkja à Nese". Den første delen av det opprinnelige navnet til kirken "Ullin", stammer fra [[fruktbarhetsguden Ull/Ullr]]. Mens endingen "hof" eller "hov" betyr at det har stått et gudehov som man har ofret til fruktbarhetsguden Ullin.<ref>Kolstad, 2012, s.11</ref>		Nes kirke er en korskirke fra ca. 1250. Kirken ligger i [[Tingnes (Ringsaker)\|Tingnes]], i [[Ringsaker kommune]]. Det opprinnelige navnet til Nes kirke er "Ullinhofs Kirkja à Nese". Den første delen av det opprinnelige navnet til kirken "Ullin", stammer fra [[fruktbarhetsguden Ull/Ullr]]. Mens endingen "hof" eller "hov" betyr at det har stått et gudehov som man har ofret til fruktbarhetsguden Ullin.<ref>Kolstad, 2012, s.11</ref>

Johwag på 20. mai 2026 kl. 13:43

2026-05-20T13:43:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2026 kl. 13:43
Linje 3:		Linje 3:
	Nes kirke er en korskirke fra ca. 1250. Kirken ligger i [[Tingnes (Ringsaker)\|Tingnes]], i [[Ringsaker kommune]]. Det opprinnelige navnet til Nes kirke er "Ullinhofs Kirkja à Nese". Den første delen av det opprinnelige navnet til kirken "Ullin", stammer fra [[fruktbarhetsguden Ull/Ullr]]. Mens endingen "hof" eller "hov" betyr at det har stått et gudehov som man har ofret til fruktbarhetsguden Ullin.<ref>Kolstad, 2012, s.11</ref>		Nes kirke er en korskirke fra ca. 1250. Kirken ligger i [[Tingnes (Ringsaker)\|Tingnes]], i [[Ringsaker kommune]]. Det opprinnelige navnet til Nes kirke er "Ullinhofs Kirkja à Nese". Den første delen av det opprinnelige navnet til kirken "Ullin", stammer fra [[fruktbarhetsguden Ull/Ullr]]. Mens endingen "hof" eller "hov" betyr at det har stått et gudehov som man har ofret til fruktbarhetsguden Ullin.<ref>Kolstad, 2012, s.11</ref>

	Selve kirken er bygget i kalkstein, i en anglo-normannisk stil. Innvendig har kirken 320 sitteplasser.<ref>Norske-kirker.net, U.Å</ref>		Selve kirken er bygget i kalkstein, i en anglo-normannisk stil. Innvendig har kirken 320 sitteplasser.<ref>Norske-kirker.net, U.Å</ref>

	=== Middelalderkirke ===		== Middelalderkirke ==
	I dag regnes en [[Middelalderkirker\|middelalderkirke]] som en kirke oppført i den historiske perioden middelalderen, som i Norge omfatter årene 1050 - 1537.<ref>Vestfold fylkeskommune, 2025</ref> Middelalderkirker kjennetegnes ved et område som blir brukt til kirkelig formål med opprinnelse i middelalderen. Et kirkested fra middelalderen kan inneholde kirker, kapell, korthus, bønnehus, kirkealmenning og andre elementer.<ref>Riksantikvaren, 2025. </ref>		I dag regnes en [[Middelalderkirker\|middelalderkirke]] som en kirke oppført i den historiske perioden middelalderen, som i Norge omfatter årene 1050 - 1537.<ref>Vestfold fylkeskommune, 2025</ref> Middelalderkirker kjennetegnes ved et område som blir brukt til kirkelig formål med opprinnelse i middelalderen. Et kirkested fra middelalderen kan inneholde kirker, kapell, korthus, bønnehus, kirkealmenning og andre elementer.<ref>Riksantikvaren, 2025. </ref>

	Nes kirke som er antatt datert til ca. 1250 årene faller derfor innen kategorien som en middelalderkirke, som en av de eldste bevarte kirkene i Norge.		Nes kirke som er antatt datert til ca. 1250 årene faller derfor innen kategorien som en middelalderkirke, som en av de eldste bevarte kirkene i Norge.

	=== Kirkens historie ===		== Kirkens historie ==
	Kirken er en middelalderkirke og er antatt oppført i ca.1250. Opprinnelig var kirken enskipet, også kalt langkirke, bygget i kalkstein i en anglo-normannisk stil. Første gangen Nes kirke ble nevnt i skriftelige kilder var i 1284 av [[Biskop Thorfinn av Hamar]], når han skrev sitt testamente, datert til 22 August 1284.<ref>Kolstad, 2012, s. 14</ref> Dette brevet finnes i "[[Diplomatarium Norvegicum]]".<ref>Dokumentasjonsprosjektet, u.å, Diplomatarium Norvegicum </ref> Utenom dette er det ikke mye som forteller om når kirken har vært aktivt i bruk eller ikke, i 1317 nevnes Nes kirke igjen. Denne gangen i en eiendomshandel som presten i Furnes foretok seg, underskrevet av Presten Paal.<ref>Kolstad, 2012, s.15</ref> Kriken ble utbygget til en korskirke rundt 1700-tallet. Steinene brukt til denne utvidelsen sies å komme fra ruinene til [[Domkirken på Hamar]].<ref>Kolstad, 2012, s.23</ref>		Kirken er en middelalderkirke og er antatt oppført i ca.1250. Opprinnelig var kirken enskipet, også kalt langkirke, bygget i kalkstein i en anglo-normannisk stil. Første gangen Nes kirke ble nevnt i skriftelige kilder var i 1284 av [[Biskop Thorfinn av Hamar]], når han skrev sitt testamente, datert til 22 August 1284.<ref>Kolstad, 2012, s. 14</ref> Dette brevet finnes i "[[Diplomatarium Norvegicum]]".<ref>Dokumentasjonsprosjektet, u.å, Diplomatarium Norvegicum </ref> Utenom dette er det ikke mye som forteller om når kirken har vært aktivt i bruk eller ikke, i 1317 nevnes Nes kirke igjen. Denne gangen i en eiendomshandel som presten i Furnes foretok seg, underskrevet av Presten Paal.<ref>Kolstad, 2012, s.15</ref> Kriken ble utbygget til en korskirke rundt 1700-tallet. Steinene brukt til denne utvidelsen sies å komme fra ruinene til [[Domkirken på Hamar]].<ref>Kolstad, 2012, s.23</ref>

	For lokalbefolkningen har kirken en kjent historie i forhold til «ulykker» kirken har vært igjennom. Alt fra flommer, til branner og lynnedslag. De mest kjente historiene er fra 1789 når det var storflom i Mjøsa. Også omtalt som [[Storofsen]]. Det sies at under storflommen så druknet kirketjeneren i gravkjelleren. Og at man kunne ro over kirkemuren og at et brudepar ble viet i båt.<ref>Norske-kirker.net, U.Å</ref>		For lokalbefolkningen har kirken en kjent historie i forhold til «ulykker» kirken har vært igjennom. Alt fra flommer, til branner og lynnedslag. De mest kjente historiene er fra 1789 når det var storflom i Mjøsa. Også omtalt som [[Storofsen]]. Det sies at under storflommen så druknet kirketjeneren i gravkjelleren. Og at man kunne ro over kirkemuren og at et brudepar ble viet i båt.<ref>Norske-kirker.net, U.Å</ref>

	==== De to store brannene ====		=== De to store brannene ===
	Brannen i 1770 står omtalt i sogneprest [[Bendekes kallsbok]], der han forteller om at det den 7 juli ble Nes kirke truffet av et lynnedslag som førte til at tårnet tok fyr. Alt i kriken brant ned bortsett fra muren forteller han videre. Når kirken skulle bygges opp igjen ble de lokale satt til ansvar for å gjenbygge kirka. Bøndene rundt i området ble pålagt en ekstra kirkeskatt og måtte finne materialene for å bygge kirken. For de største gårende var [[kirkeskatten]] på 8 [[riksdaler]]. I 1771, året etter brannen var kirken bygd opp på nytt.<ref>Kolstad, 2012, s. 33</ref>		Brannen i 1770 står omtalt i sogneprest [[Bendekes kallsbok]], der han forteller om at det den 7 juli ble Nes kirke truffet av et lynnedslag som førte til at tårnet tok fyr. Alt i kriken brant ned bortsett fra muren forteller han videre. Når kirken skulle bygges opp igjen ble de lokale satt til ansvar for å gjenbygge kirka. Bøndene rundt i området ble pålagt en ekstra kirkeskatt og måtte finne materialene for å bygge kirken. For de største gårende var [[kirkeskatten]] på 8 [[riksdaler]]. I 1771, året etter brannen var kirken bygd opp på nytt.<ref>Kolstad, 2012, s. 33</ref>

	Litt over 100 år senere brenner kirken igjen. Denne gang i 1888. Nå tok kirken fyr på bakgrunn av oppussingsarbeid på kirken. De hadde byttet ut sinkplatene i tårnet med kobberplater og skulle sette opp en lynavleder når glød fra en loddeovn traff treverket og antente kirken. Også denne gangen brant kirken helt ned til muren. Men noe av kirkesølvet og andre gjenstander ble reddet. Etter brannen ble kirken bygget opp i en nygotiskstil, med gotiske vinduer. De gotiske vinduene ble senere byttet ut fra spissbuede vinduer til rundbuede. Man kan i dag se merker etter skiftet av vinduer i muren. I den østre veggen er de spissbuede vinduene behold.<ref>Kolstad, 2012, s. 48/49</ref>		Litt over 100 år senere brenner kirken igjen. Denne gang i 1888. Nå tok kirken fyr på bakgrunn av oppussingsarbeid på kirken. De hadde byttet ut sinkplatene i tårnet med kobberplater og skulle sette opp en lynavleder når glød fra en loddeovn traff treverket og antente kirken. Også denne gangen brant kirken helt ned til muren. Men noe av kirkesølvet og andre gjenstander ble reddet. Etter brannen ble kirken bygget opp i en nygotiskstil, med gotiske vinduer. De gotiske vinduene ble senere byttet ut fra spissbuede vinduer til rundbuede. Man kan i dag se merker etter skiftet av vinduer i muren. I den østre veggen er de spissbuede vinduene behold.<ref>Kolstad, 2012, s. 48/49</ref>

	=== Inventar ===		== Inventar ==
	[[Fil:Døpefont - Nes kirke.jpeg\|miniatyr\|304x304pk\|Døpefonten i Nes kirke, laget av Lars Pinnerud i 1732. Med det åpne korset i bakgrunn. Foto: Johanna Wagner 2026 ]]		[[Fil:Døpefont - Nes kirke.jpeg\|miniatyr\|304x304pk\|Døpefonten i Nes kirke, laget av Lars Pinnerud i 1732. Med det åpne korset i bakgrunn. Foto: Johanna Wagner 2026 ]]
	På grunn av de to tidligere brannene kirken har vært utsatt for er det ingen altertavle i kirken i dag. I en periode hadde kirken en to meter høy kristusfigur<ref>Kolstad, 2012, s.53</ref> som senere ble satt vekk og byttet ut med et nakent kors. Det nakne korset ble laget av [[Arne Askehagen]], han laget også prekestolhimlingen.<ref>Kolstad, 2012, s.66</ref> Mens Kristusfiguren nå står i inngangen til kirken. I koret står døpefonten laget av [[Lars Pinnerud]] i 1732 etter en modell laget av hans storebror brukt i [[Stange kirke]].<ref>Norske-kirker.net, U.Å</ref>		På grunn av de to tidligere brannene kirken har vært utsatt for er det ingen altertavle i kirken i dag. I en periode hadde kirken en to meter høy kristusfigur<ref>Kolstad, 2012, s.53</ref> som senere ble satt vekk og byttet ut med et nakent kors. Det nakne korset ble laget av [[Arne Askehagen]], han laget også prekestolhimlingen.<ref>Kolstad, 2012, s.66</ref> Mens Kristusfiguren nå står i inngangen til kirken. I koret står døpefonten laget av [[Lars Pinnerud]] i 1732 etter en modell laget av hans storebror brukt i [[Stange kirke]].<ref>Norske-kirker.net, U.Å</ref>

	Orgelet i kirken har en historie av å ha brent ned og blitt bygget opp igjen. Det som står i kriken nå ble bygget av [[Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk]] i 1963. Også klokkene i kirken ble skadet av brannen i 1770, de ble derfor omstøpt og plassert når kirka stod oppbygd igjen. Men klokkene stemte ikke overens, og den minste ble derfor overflyttet til [[Stavsjø kirke]] i 1880. I 1889, etter brannen i 1888 ble det kjøpt nye klokker fra [[Tyskland]] til kirken.<ref>Kolstad, 2012, s.41</ref>		Orgelet i kirken har en historie av å ha brent ned og blitt bygget opp igjen. Det som står i kriken nå ble bygget av [[Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk]] i 1963. Også klokkene i kirken ble skadet av brannen i 1770, de ble derfor omstøpt og plassert når kirka stod oppbygd igjen. Men klokkene stemte ikke overens, og den minste ble derfor overflyttet til [[Stavsjø kirke]] i 1880. I 1889, etter brannen i 1888 ble det kjøpt nye klokker fra [[Tyskland]] til kirken.<ref>Kolstad, 2012, s.41</ref>

	=== Restaurering ===		== Restaurering ==
	Etter [[andre verdenskrig]] begynte kirken å forfalle, grunnen til dette var at kirken hadde blitt skutt på og hadde 99 kuler i muren, som igjen gjorde at muren fikk sprekker og ikke ble varm. Kirken måtte stenges av på vinteren fordi det ble så kaldt. I 1958 ble sakristiet restaurert til et kapell i nygotisk stil. Videre fikk arkitekten [[Finn Hvoslef]] ansvaret for å planlegge hvordan kirka skulle bli.<ref>Kolstad, 2012, s.61</ref> Han lagde en restaureringsplan om som gikk ut på at kirken skulle tilbake slik den så ut på 1700-tallet, før brannen i 1770. Restaureringen av kirka ble igangsatt med lokale menn som ledere for prosjektet, [[Jan E. Mellbye]] var formann i restaureringskomiteen, mens [[Eillif Sandberg]] var formann i finanskomiteen og [[Einar Bækkevold]] var byggeleder.<ref>Kolstad, 2012, s. 62</ref>		Etter [[andre verdenskrig]] begynte kirken å forfalle, grunnen til dette var at kirken hadde blitt skutt på og hadde 99 kuler i muren, som igjen gjorde at muren fikk sprekker og ikke ble varm. Kirken måtte stenges av på vinteren fordi det ble så kaldt. I 1958 ble sakristiet restaurert til et kapell i nygotisk stil. Videre fikk arkitekten [[Finn Hvoslef]] ansvaret for å planlegge hvordan kirka skulle bli.<ref>Kolstad, 2012, s.61</ref> Han lagde en restaureringsplan om som gikk ut på at kirken skulle tilbake slik den så ut på 1700-tallet, før brannen i 1770. Restaureringen av kirka ble igangsatt med lokale menn som ledere for prosjektet, [[Jan E. Mellbye]] var formann i restaureringskomiteen, mens [[Eillif Sandberg]] var formann i finanskomiteen og [[Einar Bækkevold]] var byggeleder.<ref>Kolstad, 2012, s. 62</ref>

	Under restaureringen ble kirken helt tømt, slik at bare muren stod igjen. Det ble bygd to store steinbuer i rundbuestil på langskipets to sier, den ene i syd tilbygget og den andre foran nord, dette var for å gi kirken et mer åpen følelse for de som sitter i vingene. Underveis når orgelgalleriet ble fjernet kom det frem en steinportal i rundbuestil, som synes sammen med de tre middelalder vinduene når man går inn i kirken. Videre ble det plassert et åpent kors på alteret, nye benker fra [[Stange bruks Trevarefabrikk]] malt i blå og grå farger ble satt inn og prekestolen ble flyttet til høyre side av koråpningen. Taket ble gjort flatt og kalkhvit, mens tre bjelkene ble malt i rødt med gule striper som detaljer.<ref>Kolstad, 2012, s.62</ref>		Under restaureringen ble kirken helt tømt, slik at bare muren stod igjen. Det ble bygd to store steinbuer i rundbuestil på langskipets to sier, den ene i syd tilbygget og den andre foran nord, dette var for å gi kirken et mer åpen følelse for de som sitter i vingene. Underveis når orgelgalleriet ble fjernet kom det frem en steinportal i rundbuestil, som synes sammen med de tre middelalder vinduene når man går inn i kirken. Videre ble det plassert et åpent kors på alteret, nye benker fra [[Stange bruks Trevarefabrikk]] malt i blå og grå farger ble satt inn og prekestolen ble flyttet til høyre side av koråpningen. Taket ble gjort flatt og kalkhvit, mens tre bjelkene ble malt i rødt med gule striper som detaljer.<ref>Kolstad, 2012, s.62</ref>

	=== Arkeologiske utgravninger ===		== Arkeologiske utgravninger ==
	Det er ikke utført noen arkeologiske undersøkelser av området som Nes kirke står på. Dette til tross for spekulasjoner om at det allerede fra 1020-tallet skal ha stått en kirke på samme stedet, men da trolig en kirke laget i treverk.<ref>Kolstad, 2012, s. 13/14</ref>		Det er ikke utført noen arkeologiske undersøkelser av området som Nes kirke står på. Dette til tross for spekulasjoner om at det allerede fra 1020-tallet skal ha stått en kirke på samme stedet, men da trolig en kirke laget i treverk.<ref>Kolstad, 2012, s. 13/14</ref>

	==~~= Referanseliste =~~==		== Litteraturliste ==
	Dokumentasjonsprosjektet UiO. (u.å). Diplomatarium Norvegicum, bind I-XXIII: Bind 17, brev nr 879. Hentet 19. mai 2026 fra https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=14960&s=n		Dokumentasjonsprosjektet UiO. (u.å). Diplomatarium Norvegicum, bind I-XXIII: Bind 17, brev nr 879. Hentet 19. mai 2026 fra https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=14960&s=n

Linje 45:		Linje 45:
	Vestfold fylkeskommune. (2025). ''Middelalderkirker.'' Vestfoldfylke.no. Hentet 19. mai 2026 fra https://www.vestfoldfylke.no/no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/middelalderkirker/#:~:text=Kirkene%20er%20spor%20av%20generasjoners,I%20Vestfold%20finnes%2021%20middelalderkirker		Vestfold fylkeskommune. (2025). ''Middelalderkirker.'' Vestfoldfylke.no. Hentet 19. mai 2026 fra https://www.vestfoldfylke.no/no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/middelalderkirker/#:~:text=Kirkene%20er%20spor%20av%20generasjoners,I%20Vestfold%20finnes%2021%20middelalderkirker

	=== Fotnoter ===		== Fotnoter ==
			<references />
			[[Kategori:Middelalderkirker]]
			[[Kategori:Nes på Hedmarken]]
			[[Kategori:Ringsaker kommune]]
			[[Kategori:Hedmark]]
			[[Kategori:Kirker]]
			[[Kategori:Kirker fra 1200-tallet]]

Johwag på 19. mai 2026 kl. 11:44

2026-05-19T11:44:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 11:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid Tromsø}}		{{Under arbeid Tromsø}}
	[[Fil:Nes Kirke.jpeg\|miniatyr\|Nes kirke fra inngangen. ~~Bildet er tatt av~~ Johanna Wagner]]		[[Fil:Nes Kirke.jpeg\|miniatyr\|Nes kirke fra inngangen. Foto: Johanna Wagner 2026]]
	Nes kirke er en korskirke fra ca. 1250. Kirken ligger i [[Tingnes (Ringsaker)\|Tingnes]], i [[Ringsaker kommune]]. Det opprinnelige navnet til Nes kirke er "Ullinhofs Kirkja à Nese". Den første delen av det opprinnelige navnet til kirken "Ullin", stammer fra [[fruktbarhetsguden Ull/Ullr]]. Mens endingen "hof" eller "hov" betyr at det har stått et gudehov som man har ofret til fruktbarhetsguden Ullin.<ref>Kolstad, 2012, s.11</ref>		Nes kirke er en korskirke fra ca. 1250. Kirken ligger i [[Tingnes (Ringsaker)\|Tingnes]], i [[Ringsaker kommune]]. Det opprinnelige navnet til Nes kirke er "Ullinhofs Kirkja à Nese". Den første delen av det opprinnelige navnet til kirken "Ullin", stammer fra [[fruktbarhetsguden Ull/Ullr]]. Mens endingen "hof" eller "hov" betyr at det har stått et gudehov som man har ofret til fruktbarhetsguden Ullin.<ref>Kolstad, 2012, s.11</ref>

Linje 16:		Linje 16:

	==== De to store brannene ====		==== De to store brannene ====
	Brannen i 1770 står omtalt i sogneprest [[Bendekes kallsbok]], der han forteller om at det den 7 juli ble Nes kirke truffet av et lynnedslag som førte til at tårnet tok fyr. Alt i kriken brant ned bortsett fra muren forteller han videre. Når kirken skulle bygges opp igjen ble de lokale satt til ansvar for å gjenbygge kirka. Bøndene rundt i området ble pålagt en ekstra kirkeskatt og måtte finne materialene for å bygge kirken. For de største gårende var kirkeskatten på 8 [[riksdaler]]. I 1771, året etter brannen var kirken bygd opp på nytt.<ref>Kolstad, 2012, s. 33</ref>		Brannen i 1770 står omtalt i sogneprest [[Bendekes kallsbok]], der han forteller om at det den 7 juli ble Nes kirke truffet av et lynnedslag som førte til at tårnet tok fyr. Alt i kriken brant ned bortsett fra muren forteller han videre. Når kirken skulle bygges opp igjen ble de lokale satt til ansvar for å gjenbygge kirka. Bøndene rundt i området ble pålagt en ekstra kirkeskatt og måtte finne materialene for å bygge kirken. For de største gårende var [[kirkeskatten]] på 8 [[riksdaler]]. I 1771, året etter brannen var kirken bygd opp på nytt.<ref>Kolstad, 2012, s. 33</ref>

	Litt over 100 år senere brenner kirken igjen. Denne gang i 1888. Nå tok kirken fyr på bakgrunn av oppussingsarbeid på kirken. De hadde byttet ut sinkplatene i tårnet med kobberplater og skulle sette opp en lynavleder når glød fra en loddeovn traff treverket og antente kirken. Også denne gangen brant kirken helt ned til muren. Men noe av kirkesølvet og andre gjenstander ble reddet. Etter brannen ble kirken bygget opp i en nygotiskstil, med gotiske vinduer. De gotiske vinduene ble senere byttet ut fra spissbuede vinduer til rundbuede. Man kan i dag se merker etter skiftet av vinduer i muren. I den østre veggen er de spissbuede vinduene behold.<ref>Kolstad, 2012, s. 48/49</ref>		Litt over 100 år senere brenner kirken igjen. Denne gang i 1888. Nå tok kirken fyr på bakgrunn av oppussingsarbeid på kirken. De hadde byttet ut sinkplatene i tårnet med kobberplater og skulle sette opp en lynavleder når glød fra en loddeovn traff treverket og antente kirken. Også denne gangen brant kirken helt ned til muren. Men noe av kirkesølvet og andre gjenstander ble reddet. Etter brannen ble kirken bygget opp i en nygotiskstil, med gotiske vinduer. De gotiske vinduene ble senere byttet ut fra spissbuede vinduer til rundbuede. Man kan i dag se merker etter skiftet av vinduer i muren. I den østre veggen er de spissbuede vinduene behold.<ref>Kolstad, 2012, s. 48/49</ref>

	=== Inventar ===		=== Inventar ===
	[[Fil:Døpefont - Nes kirke.jpeg\|miniatyr\|304x304pk\|Døpefonten i Nes kirke, laget av Lars Pinnerud i 1732. Med det åpne korset i bakgrunn. ~~Bildet er tatt av~~ Johanna Wagner ]]		[[Fil:Døpefont - Nes kirke.jpeg\|miniatyr\|304x304pk\|Døpefonten i Nes kirke, laget av Lars Pinnerud i 1732. Med det åpne korset i bakgrunn. Foto: Johanna Wagner 2026 ]]
	På grunn av de to tidligere brannene kirken har vært utsatt for er det ingen altertavle i kirken i dag. I en periode hadde kirken en to meter høy kristusfigur<ref>Kolstad, 2012, s.53</ref> som senere ble satt vekk og byttet ut med et nakent kors. Det nakne korset ble laget av [[Arne Askehagen]], han laget også prekestolhimlingen.<ref>Kolstad, 2012, s.66</ref> Mens Kristusfiguren nå står i inngangen til kirken. I koret står døpefonten laget av [[Lars Pinnerud]] i 1732 etter en modell laget av hans storebror brukt i [[Stange kirke]].<ref>Norske-kirker.net, U.Å</ref>		På grunn av de to tidligere brannene kirken har vært utsatt for er det ingen altertavle i kirken i dag. I en periode hadde kirken en to meter høy kristusfigur<ref>Kolstad, 2012, s.53</ref> som senere ble satt vekk og byttet ut med et nakent kors. Det nakne korset ble laget av [[Arne Askehagen]], han laget også prekestolhimlingen.<ref>Kolstad, 2012, s.66</ref> Mens Kristusfiguren nå står i inngangen til kirken. I koret står døpefonten laget av [[Lars Pinnerud]] i 1732 etter en modell laget av hans storebror brukt i [[Stange kirke]].<ref>Norske-kirker.net, U.Å</ref>

Johwag på 19. mai 2026 kl. 11:40

2026-05-19T11:40:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 11:40
Linje 16:		Linje 16:

	==== De to store brannene ====		==== De to store brannene ====
	Brannen i 1770 står omtalt i sogneprest Bendekes kallsbok, der han forteller om at det den 7 juli ble Nes kirke truffet av et lynnedslag som førte til at tårnet tok fyr. Alt i kriken brant ned bortsett fra muren forteller han videre. Når kirken skulle bygges opp igjen ble de lokale satt til ansvar for å gjenbygge kirka. Bøndene rundt i området ble pålagt en ekstra kirkeskatt og måtte finne materialene for å bygge kirken. For de største gårende var kirkeskatten på 8 riksdaler. I 1771, året etter brannen var kirken bygd opp på nytt.<ref>Kolstad, 2012, s. 33</ref>		Brannen i 1770 står omtalt i sogneprest [[Bendekes kallsbok]], der han forteller om at det den 7 juli ble Nes kirke truffet av et lynnedslag som førte til at tårnet tok fyr. Alt i kriken brant ned bortsett fra muren forteller han videre. Når kirken skulle bygges opp igjen ble de lokale satt til ansvar for å gjenbygge kirka. Bøndene rundt i området ble pålagt en ekstra kirkeskatt og måtte finne materialene for å bygge kirken. For de største gårende var kirkeskatten på 8 [[riksdaler]]. I 1771, året etter brannen var kirken bygd opp på nytt.<ref>Kolstad, 2012, s. 33</ref>

	Litt over 100 år senere brenner kirken igjen. Denne gang i 1888. Nå tok kirken fyr på bakgrunn av oppussingsarbeid på kirken. De hadde byttet ut sinkplatene i tårnet med kobberplater og skulle sette opp en lynavleder når glød fra en loddeovn traff treverket og antente kirken. Også denne gangen brant kirken helt ned til muren. Men noe av kirkesølvet og andre gjenstander ble reddet. Etter brannen ble kirken bygget opp i en nygotiskstil, med gotiske vinduer. De gotiske vinduene ble senere byttet ut fra spissbuede vinduer til rundbuede. Man kan i dag se merker etter skiftet av vinduer i muren. I den østre veggen er de spissbuede vinduene behold.<ref>Kolstad, 2012, s. 48/49</ref>		Litt over 100 år senere brenner kirken igjen. Denne gang i 1888. Nå tok kirken fyr på bakgrunn av oppussingsarbeid på kirken. De hadde byttet ut sinkplatene i tårnet med kobberplater og skulle sette opp en lynavleder når glød fra en loddeovn traff treverket og antente kirken. Også denne gangen brant kirken helt ned til muren. Men noe av kirkesølvet og andre gjenstander ble reddet. Etter brannen ble kirken bygget opp i en nygotiskstil, med gotiske vinduer. De gotiske vinduene ble senere byttet ut fra spissbuede vinduer til rundbuede. Man kan i dag se merker etter skiftet av vinduer i muren. I den østre veggen er de spissbuede vinduene behold.<ref>Kolstad, 2012, s. 48/49</ref>
Linje 22:		Linje 22:
	=== Inventar ===		=== Inventar ===
	[[Fil:Døpefont - Nes kirke.jpeg\|miniatyr\|304x304pk\|Døpefonten i Nes kirke, laget av Lars Pinnerud i 1732. Med det åpne korset i bakgrunn. Bildet er tatt av Johanna Wagner ]]		[[Fil:Døpefont - Nes kirke.jpeg\|miniatyr\|304x304pk\|Døpefonten i Nes kirke, laget av Lars Pinnerud i 1732. Med det åpne korset i bakgrunn. Bildet er tatt av Johanna Wagner ]]
	På grunn av de to tidligere brannene kirken har vært utsatt for er det ingen altertavle i kirken i dag. I en periode hadde kirken en to meter høy kristusfigur<ref>Kolstad, 2012, s.53</ref> som senere ble satt vekk og byttet ut med et nakent kors. Det nakne korset ble laget av Arne Askehagen, han laget også prekestolhimlingen.<ref>Kolstad, 2012, s.66</ref> Mens Kristusfiguren nå står i inngangen til kirken. I koret står døpefonten laget av [[Lars Pinnerud]] i 1732 etter en modell laget av hans storebror brukt i [[Stange kirke]].<ref>Norske-kirker.net, U.Å</ref>		På grunn av de to tidligere brannene kirken har vært utsatt for er det ingen altertavle i kirken i dag. I en periode hadde kirken en to meter høy kristusfigur<ref>Kolstad, 2012, s.53</ref> som senere ble satt vekk og byttet ut med et nakent kors. Det nakne korset ble laget av [[Arne Askehagen]], han laget også prekestolhimlingen.<ref>Kolstad, 2012, s.66</ref> Mens Kristusfiguren nå står i inngangen til kirken. I koret står døpefonten laget av [[Lars Pinnerud]] i 1732 etter en modell laget av hans storebror brukt i [[Stange kirke]].<ref>Norske-kirker.net, U.Å</ref>

	Orgelet i kirken har en historie av å ha brent ned og blitt bygget opp igjen. Det som står i kriken nå ble bygget av [[Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk]] i 1963. Også klokkene i kirken ble skadet av brannen i 1770, de ble derfor omstøpt og plassert når kirka stod oppbygd igjen. Men klokkene stemte ikke overens, og den minste ble derfor overflyttet til [[Stavsjø kirke]] i 1880. I 1889, etter brannen i 1888 ble det kjøpt nye klokker fra [[Tyskland]] til kirken.<ref>Kolstad, 2012, s.41</ref>		Orgelet i kirken har en historie av å ha brent ned og blitt bygget opp igjen. Det som står i kriken nå ble bygget av [[Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk]] i 1963. Også klokkene i kirken ble skadet av brannen i 1770, de ble derfor omstøpt og plassert når kirka stod oppbygd igjen. Men klokkene stemte ikke overens, og den minste ble derfor overflyttet til [[Stavsjø kirke]] i 1880. I 1889, etter brannen i 1888 ble det kjøpt nye klokker fra [[Tyskland]] til kirken.<ref>Kolstad, 2012, s.41</ref>

Johwag på 19. mai 2026 kl. 10:18

2026-05-19T10:18:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 10:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid Tromsø}}		{{Under arbeid Tromsø}}
			[[Fil:Nes Kirke.jpeg\|miniatyr\|Nes kirke fra inngangen. Bildet er tatt av Johanna Wagner]]
	Nes kirke er en korskirke fra ca. 1250. Kirken ligger i [[Tingnes (Ringsaker)\|Tingnes]], i [[Ringsaker kommune]]. Det opprinnelige navnet til Nes kirke er "Ullinhofs Kirkja à Nese". Den første delen av det opprinnelige navnet til kirken "Ullin", stammer fra [[fruktbarhetsguden Ull/Ullr]]. Mens endingen "hof" eller "hov" betyr at det har stått et gudehov som man har ofret til fruktbarhetsguden Ullin.<ref>Kolstad, 2012, s.11</ref>		Nes kirke er en korskirke fra ca. 1250. Kirken ligger i [[Tingnes (Ringsaker)\|Tingnes]], i [[Ringsaker kommune]]. Det opprinnelige navnet til Nes kirke er "Ullinhofs Kirkja à Nese". Den første delen av det opprinnelige navnet til kirken "Ullin", stammer fra [[fruktbarhetsguden Ull/Ullr]]. Mens endingen "hof" eller "hov" betyr at det har stått et gudehov som man har ofret til fruktbarhetsguden Ullin.<ref>Kolstad, 2012, s.11</ref>

Linje 16:		Linje 17:
	==== De to store brannene ====		==== De to store brannene ====
	Brannen i 1770 står omtalt i sogneprest Bendekes kallsbok, der han forteller om at det den 7 juli ble Nes kirke truffet av et lynnedslag som førte til at tårnet tok fyr. Alt i kriken brant ned bortsett fra muren forteller han videre. Når kirken skulle bygges opp igjen ble de lokale satt til ansvar for å gjenbygge kirka. Bøndene rundt i området ble pålagt en ekstra kirkeskatt og måtte finne materialene for å bygge kirken. For de største gårende var kirkeskatten på 8 riksdaler. I 1771, året etter brannen var kirken bygd opp på nytt.<ref>Kolstad, 2012, s. 33</ref>		Brannen i 1770 står omtalt i sogneprest Bendekes kallsbok, der han forteller om at det den 7 juli ble Nes kirke truffet av et lynnedslag som førte til at tårnet tok fyr. Alt i kriken brant ned bortsett fra muren forteller han videre. Når kirken skulle bygges opp igjen ble de lokale satt til ansvar for å gjenbygge kirka. Bøndene rundt i området ble pålagt en ekstra kirkeskatt og måtte finne materialene for å bygge kirken. For de største gårende var kirkeskatten på 8 riksdaler. I 1771, året etter brannen var kirken bygd opp på nytt.<ref>Kolstad, 2012, s. 33</ref>
	~~[[Fil:Døpefont - Nes kirke.jpeg\|miniatyr\|304x304pk\|Døpefonten i Nes kirke, laget av Lars Pinnerud i 1732. Med det åpne korset i bakgrunn. ]]~~
	Litt over 100 år senere brenner kirken igjen. Denne gang i 1888. Nå tok kirken fyr på bakgrunn av oppussingsarbeid på kirken. De hadde byttet ut sinkplatene i tårnet med kobberplater og skulle sette opp en lynavleder når glød fra en loddeovn traff treverket og antente kirken. Også denne gangen brant kirken helt ned til muren. Men noe av kirkesølvet og andre gjenstander ble reddet. Etter brannen ble kirken bygget opp i en nygotiskstil, med gotiske vinduer. De gotiske vinduene ble senere byttet ut fra spissbuede vinduer til rundbuede. Man kan i dag se merker etter skiftet av vinduer i muren. I den østre veggen er de spissbuede vinduene behold.<ref>Kolstad, 2012, s. 48/49</ref>		Litt over 100 år senere brenner kirken igjen. Denne gang i 1888. Nå tok kirken fyr på bakgrunn av oppussingsarbeid på kirken. De hadde byttet ut sinkplatene i tårnet med kobberplater og skulle sette opp en lynavleder når glød fra en loddeovn traff treverket og antente kirken. Også denne gangen brant kirken helt ned til muren. Men noe av kirkesølvet og andre gjenstander ble reddet. Etter brannen ble kirken bygget opp i en nygotiskstil, med gotiske vinduer. De gotiske vinduene ble senere byttet ut fra spissbuede vinduer til rundbuede. Man kan i dag se merker etter skiftet av vinduer i muren. I den østre veggen er de spissbuede vinduene behold.<ref>Kolstad, 2012, s. 48/49</ref>

	=== Inventar ===		=== Inventar ===
			[[Fil:Døpefont - Nes kirke.jpeg\|miniatyr\|304x304pk\|Døpefonten i Nes kirke, laget av Lars Pinnerud i 1732. Med det åpne korset i bakgrunn. Bildet er tatt av Johanna Wagner ]]
	På grunn av de to tidligere brannene kirken har vært utsatt for er det ingen altertavle i kirken i dag. I en periode hadde kirken en to meter høy kristusfigur<ref>Kolstad, 2012, s.53</ref> som senere ble satt vekk og byttet ut med et nakent kors. Det nakne korset ble laget av Arne Askehagen, han laget også prekestolhimlingen.<ref>Kolstad, 2012, s.66</ref> Mens Kristusfiguren nå står i inngangen til kirken. I koret står døpefonten laget av [[Lars Pinnerud]] i 1732 etter en modell laget av hans storebror brukt i [[Stange kirke]].<ref>Norske-kirker.net, U.Å</ref>		På grunn av de to tidligere brannene kirken har vært utsatt for er det ingen altertavle i kirken i dag. I en periode hadde kirken en to meter høy kristusfigur<ref>Kolstad, 2012, s.53</ref> som senere ble satt vekk og byttet ut med et nakent kors. Det nakne korset ble laget av Arne Askehagen, han laget også prekestolhimlingen.<ref>Kolstad, 2012, s.66</ref> Mens Kristusfiguren nå står i inngangen til kirken. I koret står døpefonten laget av [[Lars Pinnerud]] i 1732 etter en modell laget av hans storebror brukt i [[Stange kirke]].<ref>Norske-kirker.net, U.Å</ref>