Nesna prestegård - Sideversjonshistorikk

Finnrind: /* Galleri */

2025-09-11T20:36:28Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2025 kl. 20:36
Linje 24:		Linje 24:
	Fil:Nesna prestegård ca 1870.jpeg\|Nesna prestegård, bygningen fra 1843, ca 1870		Fil:Nesna prestegård ca 1870.jpeg\|Nesna prestegård, bygningen fra 1843, ca 1870
	Fil:Nesna prestegård 2025 sørøst.jpg\|Nesna prestegård, bygningen fra 1906, i 2025		Fil:Nesna prestegård 2025 sørøst.jpg\|Nesna prestegård, bygningen fra 1906, i 2025
			Fil:Nesna 1952.jpg\|Prestegårdstunet med det gamle prestegårdsfjøset bak kirka. Foto: Widerøe/Skappel 1952
	</gallery>		</gallery>

Finnrind: /* Gårdshistorie */

2025-09-11T19:32:43Z

Gårdshistorie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2025 kl. 19:32
Linje 6:		Linje 6:
	== Gårdshistorie ==		== Gårdshistorie ==
	Gården ble kalt Nedre Nesna siden gårdstunet lå lengre ned enn gårdstunet på Nesna Øvre. Det var imidlertid utpreget [[teigblanding]], og begge hadde teiger både øverst mot fjellet og nederst mot sjøen. I 1865 ble det gjennomført et stort utskifte, slik at gårdene fikk sammenhengende jord-områder. Prestegårdsjorda ble nå de sørlige og sørvestlige delene av den flate jorda ytterst på Nesnahalvøya.		Gården ble kalt Nedre Nesna siden gårdstunet lå lengre ned enn gårdstunet på Nesna Øvre. Det var imidlertid utpreget [[teigblanding]], og begge hadde teiger både øverst mot fjellet og nederst mot sjøen. I 1865 ble det gjennomført et stort utskifte, slik at gårdene fikk sammenhengende jord-områder. Prestegårdsjorda ble nå de sørlige og sørvestlige delene av den flate jorda ytterst på Nesnahalvøya.

			1866 omfattet prestegården 80 mål åker og 40 mål dyrket eng. Det ble avlet 50 tønner bygg, 16 tønner havre og 200 tønner poteter. Det naturlige england ga 200 lass høy. Gården vinterfødde det året 2 hester, 22 melkekyr, 4 ungfe og 36 sauer.<ref>Jenssen (1998) s. 167</ref>

	I [[Matrikkelen 1903-1908]] hadde gården en [[matrikkelskyld]] på 13 mark og 13 øre. Den var da det største bruket i herredet, selv om de tre brukene på Nesna øvre til sammen var større. Den gamle sorenskrivergården [[Saura (Nesna gnr 18)\|Saura]] var nest størst med en matrikkelskyld på 10 mark og 78 øre.<ref>''Norges matrikel''. Utg. Stenersen. Kristiania. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022305029}}. ss. 113-120</ref>		I [[Matrikkelen 1903-1908]] hadde gården en [[matrikkelskyld]] på 13 mark og 13 øre. Den var da det største bruket i herredet, selv om de tre brukene på Nesna øvre til sammen var større. Den gamle sorenskrivergården [[Saura (Nesna gnr 18)\|Saura]] var nest størst med en matrikkelskyld på 10 mark og 78 øre.<ref>''Norges matrikel''. Utg. Stenersen. Kristiania. 1907. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012022305029}}. ss. 113-120</ref>

Finnrind på 9. sep. 2025 kl. 16:06

2025-09-09T16:06:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2025 kl. 16:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard\|navn=Nesna prestegård\|bilde=Nesna prestegård 1843.jpeg\|bildetekst=Nesna prestegård, hovedbygningen fra 1843. Maleri av Johan Anton Olsen Sandnes fra 1880-årene.\|altnavn=Nedre Nesna\|førstnevnt=1600-tallet\|kommune=Nesna kommune\|gnr=57}}		{{Infoboks gard\|navn=Nesna prestegård\|bilde=Nesna prestegård 1843.jpeg\|bildetekst=Nesna prestegård, hovedbygningen fra 1843. Maleri av Johan Anton Olsen Sandnes fra 1880-årene.\|altnavn=Nedre Nesna\|førstnevnt=1600-tallet\|kommune=Nesna kommune\|gnr=57}}
	'''[[Nesna prestegård]]''' (Nesna [[gnr]]. 57), også kjent som '''Nedre Nesna''', '''Nesna nedre''' og '''Ner-Nesna''', er en [[prestegård]] i [[Nesna kommune]].		'''[[Nesna prestegård]]''' (Nesna [[gnr]]. 57), også kjent som '''Nedre Nesna''', '''Nesna nedre''' og '''Ner-Nesna''', er en [[matrikkelgård]] og [[prestegård]] i [[Nesna kommune]].

	Gården er først omtalt som Nedre-Nesna på 1600-tallet, og omfattet sammen med gården [[Nesna Øvre (Nesna gnr 58)\|Nesna Øvre]] området som skulle bli tettstedet [[Nesna]]. Gården var [[kirkegods]], mens Nesna Øvre var [[krongods]].		Gården er først omtalt som Nedre-Nesna på 1600-tallet, og omfattet sammen med gården [[Nesna Øvre (Nesna gnr 58)\|Nesna Øvre]] området som skulle bli tettstedet [[Nesna]]. Gården var [[kirkegods]], mens Nesna Øvre var [[krongods]].

Finnrind på 9. sep. 2025 kl. 14:54

2025-09-09T14:54:04Z

@@ Linje 4: / Linje 4: @@
 Gården er først omtalt som Nedre-Nesna på 1600-tallet, og omfattet sammen med gården [[Nesna Øvre (Nesna gnr 58)|Nesna Øvre]] området som skulle bli tettstedet [[Nesna]]. Gården var [[kirkegods]], mens Nesna Øvre var [[krongods]].
 Prestene som betjente Nesna har bodd her i alle fall siden slutten av 1500-tallet. De var fram til 1736 residerende kapellaner som betalte leie til soknepresten i [[Alstahaug prestegjeld]]. Etter dette var prestene sokneprester i [[Nesna prestegjeld]], og bestyrte selv gården med alle dens inntekter.
 For en liste over beboere, se [[Prester i Nesna]].
 == Kilder ==

Finnrind: Ny side: {{Infoboks gard|navn=Nesna prestegård|bilde=Nesna prestegård 1843.jpeg|bildetekst=Nesna prestegård, hovedbygningen fra 1843. Maleri av Johan Anton Olsen Sandnes fra 1880-årene.|altnavn=Nedre Nesna|førstnevnt=1600-tallet|kommune=Nesna kommune|gnr=57}} '''Nesna prestegård''' (Nesna gnr. 57), også kjent som '''Nedre Nesna''', '''Nesna nedre''' og '''Ner-Nesna''', er en prestegård i Nesna kommune. Gården er først omtalt som Nedre-Nesna på 1600-tallet, og omf…

2025-09-09T12:29:14Z

Ny side: {{Infoboks gard|navn=Nesna prestegård|bilde=Nesna prestegård 1843.jpeg|bildetekst=Nesna prestegård, hovedbygningen fra 1843. Maleri av Johan Anton Olsen Sandnes fra 1880-årene.|altnavn=Nedre Nesna|førstnevnt=1600-tallet|kommune=Nesna kommune|gnr=57}} '''Nesna prestegård''' (Nesna gnr. 57), også kjent som '''Nedre Nesna''', '''Nesna nedre''' og '''Ner-Nesna''', er en prestegård i Nesna kommune. Gården er først omtalt som Nedre-Nesna på 1600-tallet, og omf…

Ny side

{{Infoboks gard|navn=Nesna prestegård|bilde=Nesna prestegård 1843.jpeg|bildetekst=Nesna prestegård, hovedbygningen fra 1843. Maleri av Johan Anton Olsen Sandnes fra 1880-årene.|altnavn=Nedre Nesna|førstnevnt=1600-tallet|kommune=Nesna kommune|gnr=57}}
'''[[Nesna prestegård]]''' (Nesna [[gnr]]. 57), også kjent som '''Nedre Nesna''', '''Nesna nedre''' og '''Ner-Nesna''', er en [[prestegård]] i [[Nesna kommune]].

Gården er først omtalt som Nedre-Nesna på 1600-tallet, og omfattet sammen med gården [[Nesna Øvre (Nesna gnr 58)|Nesna Øvre]] området som skulle bli tettstedet [[Nesna]]. Gården var [[kirkegods]], mens Nesna Øvre var [[krongods]].

Prestene som betjente Nesna har bodd her i alle fall siden slutten av 1500-tallet. De var fram til 1736 residerende kapellaner som betalte leie til soknepresten i [[Alstahaug prestegjeld]]. Etter dette var prestene sokneprester i [[Nesna prestegjeld]], og bestyrte selv gården med alle dens inntekter.

For en liste over beboere, se [[Prester i Nesna]].

== Kilder ==

* Jenssen, Øyvind. ''Nesna bygdebok''. Utg. Nesna kommune. Nesna. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018071348022}}.
* Jenssen, Øyvind. ''Nesna bygdebok''. Utg. Nesna kommune. Nesna. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013072438032}}.
{{Prestefolk i Nordland|1}}
{{Bm}}
[[Kategori:Nesna kommune]]
[[Kategori:Prestegarder]]