Nesodden kommune - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 23. des. 2025 kl. 10:21

2025-12-23T10:21:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2025 kl. 10:21
Linje 6:		Linje 6:
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = Kart fra 1924		\| bildetekst = Kart fra 1924
	\| kommunenummer = ~~3023~~		\| kommunenummer = 3212
	\| fylke = [[Akershus]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| administrasjonssenter = [[Nesoddtangen]]		\| administrasjonssenter = [[Nesoddtangen]]

Siri Iversen: -

2025-06-25T11:55:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2025 kl. 11:55
Linje 97:		Linje 97:
	[[Kategori:Nesodden kommune\| ]]		[[Kategori:Nesodden kommune\| ]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{Artikkelkoord\|59.8556523\|N\|10.6620736\|Ø}}
	<references />		<references />

Cnyborg: retter lenke

2025-03-25T13:33:51Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mar. 2025 kl. 13:33
Linje 24:		Linje 24:

	== Navnet ==		== Navnet ==
	Det regnes for sannsynlig at navnet på hele Nesoddlandet i begynnelsen helt enkelt var ''Nes'', og at det bare var nordspissen som ble betegnet som odden, men allerede i middelalderen brukes navnet ''Nesoddi'' om en større del av Nesoddlandet, sjeldnere brukt i bestemt form, ''Nesoddinn''.<ref>~~{{Kilde www\|tittel =~~ O. Rygh: ~~Norske Gaardnavne\|url =~~ http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=19817&avid=4499~~\|verk = www.dokpro~~.~~uio.no\|besøksdato = 2015-12-29}}~~</ref> Denne endringen skyldes nok ønsket om å skille området fra de tallrike andre stedene som het Nes. I og med at nordspissen dermed ikke lenger kunne utpekes særskilt, ble den etterhvert kalt ''Nesoddtangen''. Dette navnet brukes gjerne som et litt uvanlig eksempel på navneendring, i og med at hvert enkelt ledd, ''nes'', ''odde'' og ''tange'' betyr nesten det samme.		Det regnes for sannsynlig at navnet på hele Nesoddlandet i begynnelsen helt enkelt var ''Nes'', og at det bare var nordspissen som ble betegnet som odden, men allerede i middelalderen brukes navnet ''Nesoddi'' om en større del av Nesoddlandet, sjeldnere brukt i bestemt form, ''Nesoddinn''.<ref>O. Rygh: [http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_bla.prl?enhid=19817&avid=4499 Norske Gaardnavne].</ref> Denne endringen skyldes nok ønsket om å skille området fra de tallrike andre stedene som het Nes. I og med at nordspissen dermed ikke lenger kunne utpekes særskilt, ble den etterhvert kalt ''Nesoddtangen''. Dette navnet brukes gjerne som et litt uvanlig eksempel på navneendring, i og med at hvert enkelt ledd, ''nes'', ''odde'' og ''tange'' betyr nesten det samme.

	== Tidlig historie ==		== Tidlig historie ==

PaulVIF på 24. jul. 2024 kl. 14:10

2024-07-24T14:10:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jul. 2024 kl. 14:10
Linje 6:		Linje 6:
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = Kart fra 1924		\| bildetekst = Kart fra 1924
	\| kommunenummer = ~~3212~~		\| kommunenummer = 3023
	\| fylke = [[Akershus]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| administrasjonssenter = [[Nesoddtangen]]		\| administrasjonssenter = [[Nesoddtangen]]

Marianne Wiig: just ref

2024-01-03T10:54:39Z

just ref

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2024 kl. 10:54
Linje 47:		Linje 47:
	Skogbruket kom snart igang på Nesodden, og det gikk fort da en vannsag kom i gang på [[1500-tallet]]. Det ble eksportert mye tømmer til dagens [[Nederland]]. Skuter kom med [[ballast]]sand og losset denne på daværende Grisebu, (i dag [[Fagerstrand]]). Dette er grunnen til at det er fin sandstrand på Fagerstrand.		Skogbruket kom snart igang på Nesodden, og det gikk fort da en vannsag kom i gang på [[1500-tallet]]. Det ble eksportert mye tømmer til dagens [[Nederland]]. Skuter kom med [[ballast]]sand og losset denne på daværende Grisebu, (i dag [[Fagerstrand]]). Dette er grunnen til at det er fin sandstrand på Fagerstrand.

	=== ~~Isdrft~~ ===		=== Isdrift===
	{{thumb\|1386. Isskjæring - no-nb digifoto 20140612 00016 blds 06554.jpg\|Iskjæring, ukjent sted\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|1386. Isskjæring - no-nb digifoto 20140612 00016 blds 06554.jpg\|Iskjæring, ukjent sted\|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
	{{utdypende artikkel\|Isdrift}}		{{utdypende artikkel\|Isdrift}}
	Det ble drevet omfattende [[isdrift]] på Nesodden mellom [[1850]] og [[1925]]. Nesodden var den enkeltkommunen med den største leveransen av is, med omkring 1000 mann i arbeid om vinteren. Det ble anlagt flere kunstige dammer og tjern, særlig rundt [[Svestad]] og [[Spro]]. Krystalldammen på Blylaget stammer også fra denne virksomheten. Fra omkring 1850 skar man is fra tjern og kunstig oppbygde dammer vinterstid. I kommunen er det identifisert over 25 dammer som det ble skåret is fra i iseksportens storhetstid.<ref>[http://fortell.net/opendammer Dammer på Nesodden]</ref> På kommunenivå var Nesodden den største leverandøren av is i Norge. I [[1900]] eksporterte Nesodden 95 000 tonn is, noe som utgjorde rundt 20 prosent av den samlede norske iseksporten det året.<ref>[http://telemarkmuseum.no/artikkel/den-siste-istid Den siste istid], besøkt 7. juli 2013</ref> Isen ble eksportert til England. Eksporten kulminerte omkring forrige århundreskifte. I årene fra 1895 til 1905 lå den årlige produksjonen på hele 45 000 tonn. På det meste deltok opptil 1 000 mann i isdriften i kommunen.<ref>[http://telemarkmuseum.no/artikkel/den-siste-istid ''Telemark museum:'' Den siste istid], besøkt 7. juli 2013</ref> Med isdriften hadde fattigfolk større mulighet til å livnære seg og spe på familiens inntekt enn de hadde andre steder på Østlandet.		Det ble drevet omfattende [[isdrift]] på Nesodden mellom [[1850]] og [[1925]]. Nesodden var den enkeltkommunen med den største leveransen av is, med omkring 1000 mann i arbeid om vinteren. Det ble anlagt flere kunstige dammer og tjern, særlig rundt [[Svestad]] og [[Spro]]. Krystalldammen på Blylaget stammer også fra denne virksomheten. Fra omkring 1850 skar man is fra tjern og kunstig oppbygde dammer vinterstid. I kommunen er det identifisert over 25 dammer som det ble skåret is fra i iseksportens storhetstid.<ref>[http://fortell.net/opendammer Dammer på Nesodden]</ref> På kommunenivå var Nesodden den største leverandøren av is i Norge. I [[1900]] eksporterte Nesodden 95 000 tonn is, noe som utgjorde rundt 20 prosent av den samlede norske iseksporten det året.<ref>[http://telemarkmuseum.no/artikkel/den-siste-istid Den siste istid], besøkt 7. juli 2013</ref> Isen ble eksportert til England. Eksporten kulminerte omkring forrige århundreskifte. I årene fra 1895 til 1905 lå den årlige produksjonen på hele 45 000 tonn. På det meste deltok opptil 1 000 mann i isdriften i kommunen.<ref>[http://telemarkmuseum.no/artikkel/den-siste-istid ''Telemark museum:'' Den siste istid], besøkt 7. juli 2013</ref> Med isdriften hadde fattigfolk større mulighet til å livnære seg og spe på familiens inntekt enn de hadde andre steder på Østlandet.

	=== Annet næringsliv ===		===Annet næringsliv===
	På [[1700-tallet]] var det gjestgiveri og krovirksomhet ved Fagerstrand, Alværn, [[Ildjernet]], Nesoddtangen og Kirkevika, og på [[1800-tallet]] var det båtbyggerier på Ildjernet, [[Hellvik (Nesodden)\|Hellvik]], [[Blylaget]] og Sørbystrand.		På [[1700-tallet]] var det gjestgiveri og krovirksomhet ved Fagerstrand, Alværn, [[Ildjernet]], Nesoddtangen og Kirkevika, og på [[1800-tallet]] var det båtbyggerier på Ildjernet, [[Hellvik (Nesodden)\|Hellvik]], [[Blylaget]] og Sørbystrand.

Linje 59:		Linje 59:
	Nesodden ble fra 1874 knyttet til Kristiania gjennom [[fjordbåttrafikken i Oslofjorden]] da A/S Bundefjord Dampskibsselskab fra 1874 ble stiftet. Rutetilbudet ble raskt utvidet til å gjelde andre anløpshavner på begge sider av [[Bunnefjorden]]. I 1892 ble A/S Nesodden Dampskibsselskab stiftet, og dette selvskapet drev rutetrafikk langs Nesoddens vestside. De to selskapene ble i 1942 fusjonert til [[Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap]].		Nesodden ble fra 1874 knyttet til Kristiania gjennom [[fjordbåttrafikken i Oslofjorden]] da A/S Bundefjord Dampskibsselskab fra 1874 ble stiftet. Rutetilbudet ble raskt utvidet til å gjelde andre anløpshavner på begge sider av [[Bunnefjorden]]. I 1892 ble A/S Nesodden Dampskibsselskab stiftet, og dette selvskapet drev rutetrafikk langs Nesoddens vestside. De to selskapene ble i 1942 fusjonert til [[Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap]].

	== Oljehavn ==		==Oljehavn==
	{{thumb\|Det Østlandske Petroleumscomp. - no-nb digifoto 20160304 00312 NB NS NM 08709.jpg\|Det Østlandske Petroleumskompagnie på [[Steilene kystkultursenter\|Steilene]], fotogtrafert mellom 1899 pg 1930\| [[Nasjonalbiblioteket]]}}		{{thumb\|Det Østlandske Petroleumscomp. - no-nb digifoto 20160304 00312 NB NS NM 08709.jpg\|Det Østlandske Petroleumskompagnie på [[Steilene kystkultursenter\|Steilene]], fotogtrafert mellom 1899 pg 1930\| [[Nasjonalbiblioteket]]}}
	Fra 1893 ble det anlagt importhavner for oljeprodukter på [[Steilene]], ved [[Svestad]], på [[Fagerstrand]] og på [[Kavringen (Nesodden)\|Kavringen]]. Starten var import av petroleum fra [[Russland]] ([[Baku]]) og snart etter fra [[USA]]. Den ble brukt til belysning.		Fra 1893 ble det anlagt importhavner for oljeprodukter på [[Steilene]], ved [[Svestad]], på [[Fagerstrand]] og på [[Kavringen (Nesodden)\|Kavringen]]. Starten var import av petroleum fra [[Russland]] ([[Baku]]) og snart etter fra [[USA]]. Den ble brukt til belysning.
Linje 65:		Linje 65:
	Det første selskapet, Det Østlandske Petroleumskompagnie, hadde etablert seg på Steilene. Etter flere fusjoner gjennom tidene endte Norske Esso opp som eiere. Virksomheten ble flyttet til Sjursøya. Restene av Essos tidligere anlegg på Steilene er en interessant del av [[Steilene kystkultursenter]] og er et populært friområde i dag. Anlegget på Kavringen huser et fritidsbåtsenter, mens anlegget på Fagerstrand er nedlagt, bortsett fra en smøreoljefabrikk som drives av [[Statoil]].		Det første selskapet, Det Østlandske Petroleumskompagnie, hadde etablert seg på Steilene. Etter flere fusjoner gjennom tidene endte Norske Esso opp som eiere. Virksomheten ble flyttet til Sjursøya. Restene av Essos tidligere anlegg på Steilene er en interessant del av [[Steilene kystkultursenter]] og er et populært friområde i dag. Anlegget på Kavringen huser et fritidsbåtsenter, mens anlegget på Fagerstrand er nedlagt, bortsett fra en smøreoljefabrikk som drives av [[Statoil]].

	== Annet næringsliv ==		==Annet næringsliv==
	Nesodden har eget [[Nesodden vinmonopol\|vinmonopol]]. Dette ble etablert i 2002.		Nesodden har eget [[Nesodden vinmonopol\|vinmonopol]]. Dette ble etablert i 2002.

	== Foreningsliv ==		==Foreningsliv==
	* [[Nesodden kystlag]], grunnlagt 1990, holder til i kommunen.		*[[Nesodden kystlag]], grunnlagt 1990, holder til i kommunen.
	* [[Steilene kystkultursenter]]		*[[Steilene kystkultursenter]]

	== Befolkningsutvikling ==		==Befolkningsutvikling==
	Nesoddens folketall har utviklet seg som følger:		Nesoddens folketall har utviklet seg som følger:

	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|-		\|-
	! År		!År
	\| 1769 \|\| 1801 \|\| 1815 \|\| 1825 \|\| 1835 \|\| 1845 \|\| 1855 \|\| 1865 \|\| 1875 \|\| 1890 \|\| 1900 \|\| 1910 \|\| 1920 \|\| 1930 \|\| 1946 \|\| 1950 \|\| 1960 \|\| 1970 \|\| 1980 \|\| 1990 \|\| 2001 \|\| 2006 \|\| 2015		\|1769\|\|1801\|\|1815\|\|1825\|\|1835\|\|1845\|\|1855\|\|1865\|\|1875\|\|1890\|\|1900\|\|1910\|\|1920\|\|1930\|\|1946\|\|1950\|\|1960\|\|1970\|\|1980\|\|1990\|\|2001\|\|2006\|\|2015
	\|-		\|-
	! Innbyggere		!Innbyggere
	\| 322 \|\| 359 \|\| 345 \|\| 439 \|\| 553 \|\| 633 \|\| 682 \|\| 749 \|\| 816 \|\| 833 \|\| 990 \|\| ~~1 193~~ \|\| ~~2 540~~ \|\| ~~3 212~~ \|\| ~~3 965~~ \|\| ~~4 724~~ \|\| ~~6 388~~ \|\| ~~9 179~~ \|\| ~~9 890~~ \|\| 13 189 \|\| 15 759 \|\| 16 541 \|\| 18 372		\|322\|\|359\|\|345\|\|439\|\|553\|\|633\|\|682\|\|749\|\|816\|\|833\|\|990\|\|1193\|\|2540\|\|3212\|\|3965\|\|4724\|\|6388\|\|9179\|\|9890\|\|13 189\|\|15 759\|\|16 541\|\|18 372
	\|}		\|}
	Befolkningen vokser fortsatt, og det planlegges for videre vekst.		Befolkningen vokser fortsatt, og det planlegges for videre vekst.
	== Se også ==
			==Se også==
	*[[Ordførere i Nesodden kommune]]		*[[Ordførere i Nesodden kommune]]

	== ~~Kilder og litteratur~~ ==		==Fotnoter==
	<references/>		<references />


			==Kilder og litteratur==
	*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Nesodden\|Nesodden}}		*{{SNL-artikkel\|https://snl.no/Nesodden\|Nesodden}}

	[[Kategori:Nesodden kommune\| ]]		[[Kategori:Nesodden kommune\| ]]
	{{bm}}		{{bm}}

			<references />

Marianne Wiig: oppdatert info

2024-01-03T10:48:33Z

oppdatert info

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2024 kl. 10:48
Linje 6:		Linje 6:
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = Kart fra 1924		\| bildetekst = Kart fra 1924
	\| kommunenummer = ~~3023~~		\| kommunenummer = 3212
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| administrasjonssenter = [[Nesoddtangen]]		\| administrasjonssenter = [[Nesoddtangen]]
	\| grunnlagt = 1838		\| grunnlagt = 1838
Linje 17:		Linje 17:
	}}		}}

	<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0216 Nesodden komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Nesodden kommune]]''' ligger i [[~~Viken~~ fylke]] ~~(før 1. januar 2020 i [[Akershus]])~~, på halvøya mellom [[Oslofjorden]] i vest og [[Bunnefjorden]] i øst. Kommunen har sjøgrenser mot [[Oslo kommune]] i nord, [[Asker kommune]] og [[Bærum kommune]] og i vest, og mot [[Nordre Follo kommune]] i øst. Kommunen grenser til [[Frogn kommune\|Frogn]] i sør. [[Nesoddtangen]] er kommunens administrasjonssenter.		<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0216 Nesodden komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Nesodden kommune]]''' ligger i [[Akershus\|Akershus fylke]], på halvøya mellom [[Oslofjorden]] i vest og [[Bunnefjorden]] i øst. Kommunen har sjøgrenser mot [[Oslo kommune]] i nord, [[Asker kommune]] og [[Bærum kommune]] og i vest, og mot [[Nordre Follo kommune]] i øst. Kommunen grenser til [[Frogn kommune\|Frogn]] i sør. [[Nesoddtangen]] er kommunens administrasjonssenter.

	På grunn av nærheten til Oslo, med ferge som hovedforbindelse, har kommunen hatt sterk befolkningsvekst de siste tiåra. Litt over halvparten av befolkningen bor på Nesoddtangen.</onlyinclude>		På grunn av nærheten til Oslo, med ferge som hovedforbindelse, har kommunen hatt sterk befolkningsvekst de siste tiåra. Litt over halvparten av befolkningen bor på Nesoddtangen.</onlyinclude>

Kallrustad: kommune- og fylkesreformen

2020-01-24T09:38:24Z

kommune- og fylkesreformen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jan. 2020 kl. 09:38
Linje 17:		Linje 17:
	}}		}}

	<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0216 Nesodden komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Nesodden kommune]]''' ligger i [[Akershus ~~fylke~~]] på halvøya mellom [[Oslofjorden]] i vest og [[Bunnefjorden]] i øst. Kommunen har sjøgrenser mot [[Oslo kommune]] i nord, [[Asker kommune]], [[Bærum kommune]] og ~~[[Røyken kommune]]~~ i vest, og mot [[~~Oppegård~~ kommune]] i øst. Kommunen grenser til [[Frogn kommune\|Frogn]] i sør. [[Nesoddtangen]] er kommunens administrasjonssenter.		<onlyinclude><includeonly>[[Fil:0216 Nesodden komm.png\|thumb\|80px]]</includeonly>'''[[Nesodden kommune]]''' ligger i [[Viken fylke]] (før 1. januar 2020 i [[Akershus]]), på halvøya mellom [[Oslofjorden]] i vest og [[Bunnefjorden]] i øst. Kommunen har sjøgrenser mot [[Oslo kommune]] i nord, [[Asker kommune]] og [[Bærum kommune]] og i vest, og mot [[Nordre Follo kommune]] i øst. Kommunen grenser til [[Frogn kommune\|Frogn]] i sør. [[Nesoddtangen]] er kommunens administrasjonssenter.

	På grunn av nærheten til [[Oslo]], med ferge som hovedforbindelse, har kommunen hatt sterk befolkningsvekst de siste tiåra. Litt over halvparten av befolkningen bor på Nesoddtangen.</onlyinclude>		På grunn av nærheten til Oslo, med ferge som hovedforbindelse, har kommunen hatt sterk befolkningsvekst de siste tiåra. Litt over halvparten av befolkningen bor på Nesoddtangen.</onlyinclude>

	Kommunen er med i regionrådet ~~''Follorådet'' sammen med~~ [[~~Enebakk kommune\|Enebakk~~]]~~, Frogn, [[Ås kommune\|Ås]], [[Oppegård kommune\|Oppegård]], [[Ski kommune\|Ski]] og~~ [[~~Vestby kommune\|Vestby~~]].		Kommunen er med i regionrådet [[Follorådet]] sammen med nabokommunene i [[Follo]].

	== Navnet ==		== Navnet ==

Cnyborg på 20. jan. 2020 kl. 09:22

2020-01-20T09:22:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2020 kl. 09:22
Linje 6:		Linje 6:
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = Kart fra 1924		\| bildetekst = Kart fra 1924
	\| kommunenummer = ~~0216~~		\| kommunenummer = 3023
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| administrasjonssenter = [[Nesoddtangen]]		\| administrasjonssenter = [[Nesoddtangen]]
	\| grunnlagt = 1838		\| grunnlagt = 1838

PaulVIF: /* Annet næringsliv */

2019-02-18T21:23:31Z

Annet næringsliv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 21:23
Linje 56:		Linje 56:

	På Nordstrand ble det 1910 satt i drift et stort steinbrudd, og på Spro ble det fra 1918 drevet et stort steinbrudd med pukkverk hvor store mengder stein ble tatt ut og skipet til Oslo. Flere andre steder har hatt steinbrudd. Det har også funnet sted utvinning av [[feltspat]] i [[Spro-gruvene]] fra 1880-årene og til etter [[første verdenskrig]], og på Høybråten.		På Nordstrand ble det 1910 satt i drift et stort steinbrudd, og på Spro ble det fra 1918 drevet et stort steinbrudd med pukkverk hvor store mengder stein ble tatt ut og skipet til Oslo. Flere andre steder har hatt steinbrudd. Det har også funnet sted utvinning av [[feltspat]] i [[Spro-gruvene]] fra 1880-årene og til etter [[første verdenskrig]], og på Høybråten.

			Nesodden ble fra 1874 knyttet til Kristiania gjennom [[fjordbåttrafikken i Oslofjorden]] da A/S Bundefjord Dampskibsselskab fra 1874 ble stiftet. Rutetilbudet ble raskt utvidet til å gjelde andre anløpshavner på begge sider av [[Bunnefjorden]]. I 1892 ble A/S Nesodden Dampskibsselskab stiftet, og dette selvskapet drev rutetrafikk langs Nesoddens vestside. De to selskapene ble i 1942 fusjonert til [[Nesodden-Bundefjord Dampskipsselskap]].

	== Oljehavn ==		== Oljehavn ==

PaulVIF: {{bm}}

2018-11-23T13:43:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. nov. 2018 kl. 13:43
Linje 90:		Linje 90:

	[[Kategori:Nesodden kommune\| ]]		[[Kategori:Nesodden kommune\| ]]
			{{bm}}