Nesteby - Sideversjonshistorikk

Oskar Aanmoen på 12. mai 2025 kl. 13:12

2025-05-12T13:12:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2025 kl. 13:12
Linje 35:		Linje 35:
	==Historie==		==Historie==
	<onlyinclude>{{Thumb\|Vingersjøen kart fra 1750.png\|Kart fra 1750 som viser omlandet rundt [[Vingersjøen]]. Her ser vi også tydelig Nesteby, da skrevet som "Nefteby".\| Riksarkivet.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Vingersjøen kart fra 1750.png\|Kart fra 1750 som viser omlandet rundt [[Vingersjøen]]. Her ser vi også tydelig Nesteby, da skrevet som "Nefteby".\| Riksarkivet.}}</onlyinclude>
			{{thumb\|5715 mil 100-nv-sv 1781 jpg100dpi.jpg\|Dette kartet over det nordlige [[Vingersjøen]] og [[Glomma]] ved [[Tråstad skanse]] viser blant annet Nesteby. {{Byline\|[[Riksarkivet]]\|1781}}}}
	<onlyinclude>{{Thumb\|Nesteby 1 gnr. 4 1 Kongsvinger 1953.jpg\|Eldre flyfoto av Nesteby, tatt i 1953.\|[[Widerøes Flyveselskap]]}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Nesteby 1 gnr. 4 1 Kongsvinger 1953.jpg\|Eldre flyfoto av Nesteby, tatt i 1953.\|[[Widerøes Flyveselskap]]}}</onlyinclude>

Per tore på 10. mai 2025 kl. 07:56

2025-05-10T07:56:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. mai 2025 kl. 07:56
Linje 110:		Linje 110:
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|[[Tjernsby ~~søndre~~ (Kongsvinger gnr. 4/7)\|Tjernsby søndre]]		\|[[Søndre Tjernsby (Kongsvinger gnr. 4/7)\|Tjernsby, søndre]]
	\|7		\|7
	\|1937		\|1937

Per tore på 8. mai 2025 kl. 12:34

2025-05-08T12:34:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mai 2025 kl. 12:34
Linje 95:		Linje 95:
	\|Trolig den eldste plassen under Nesteby		\|Trolig den eldste plassen under Nesteby
	\|-		\|-
	\|[[Rudsbakken under Nesteby\|Rudsbakken]]		\|[[Rudsbakken under Nesteby (Kongsvinger gnr. 4)\|Rudsbakken]]
	\|		\|
	\|		\|

Per tore på 6. mai 2025 kl. 10:00

2025-05-06T10:00:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2025 kl. 10:00
Linje 90:		Linje 90:
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|[[Nordby under Nesteby\|Nordby]]		\|[[Nordby under Nesteby (Kongsvinger gnr. 4)\|Nordby]]
	\|		\|
	\|		\|

Per tore på 5. mai 2025 kl. 12:30

2025-05-05T12:30:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 12:30
Linje 85:		Linje 85:
	''en'' plass		''en'' plass
	\|-		\|-
	\|[[Mellem ~~søndre~~ (Kongsvinger gnr. 4/3)\|Mellem søndre]]		\|[[Søndre Mellem (Kongsvinger gnr. 4/3)\|Mellem, søndre]]
	\|3		\|3
	\|1937		\|1937

Per tore på 5. mai 2025 kl. 11:28

2025-05-05T11:28:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 11:28
Linje 79:		Linje 79:
	\|		\|
	\|-		\|-
	\|[[Mellem ~~nordre~~ (Kongsvinger gnr. 4/5)\|Mellem nordre]]		\|[[Nordre Mellem (Kongsvinger gnr. 4/5)\|Mellem, nordre]]
	\|5		\|5
	\|1937		\|1937

Oskar Aanmoen på 1. mai 2025 kl. 13:17

2025-05-01T13:17:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mai 2025 kl. 13:17
Linje 1:		Linje 1:

	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Nesteby		\| målform =
	\| førstnevnt = 1493		\| bgfarge =
	\| sokn = Vinger		\| navn = Nesteby
	\| kommune = [[Kongsvinger kommune~~\|Kongsvinger~~]]		\| bilde = Nesteby.jpeg
	\| fylke = [[Innlandet fylke~~\|Innlandet~~]] ~~([[Hedmark]])~~		\| bildetekst = Nesteby i Kongsvinger. {{byline\|Oskar Aanmoen (2025)}}
	\| gnr = 4		\| altnavn = Neztibyr og Nersta Byy
	\| bnr = 1		\| førstnevnt = 1493
	\| ~~type~~ = ~~[[Gardsbruk]]~~		\| ryddet = Før svartedauden.
	\|~~bilde~~=~~Nesteby 1 gnr. 4 1 Kongsvinger 1953.jpg~~\|~~bildetekst~~=~~Nesteby gard.{{Byline~~\|~~[[Widerøes Flyveselskap]]~~\|~~1953}}~~}}		\| utskilt =
			\| sted =
			\| sokn = Vinger sogn.
			\| kommune = [[Kongsvinger kommune]].
			\| fylke = [[Innlandet fylke]].
			\| gnr = 4
			\| bnr = 1
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr = Jarenvegen 91
			\| postnr = 2211
			}}

	'''Nesteby''' er en matrikkelgard i tidligere [[Vinger kommune]]. Garden ligger ved E16 på østsida av Vingersjøen, ca. fire kilometer fra Kongsvinger sentrum.		'''Nesteby''' er en matrikkelgard i tidligere [[Vinger kommune]]. Garden ligger ved E16 på østsida av Vingersjøen, ca. fire kilometer fra Kongsvinger sentrum.
Linje 23:		Linje 34:

	==Historie==		==Historie==
			<onlyinclude>{{Thumb\|Vingersjøen kart fra 1750.png\|Kart fra 1750 som viser omlandet rundt [[Vingersjøen]]. Her ser vi også tydelig Nesteby, da skrevet som "Nefteby".\| Riksarkivet.}}</onlyinclude>
			<onlyinclude>{{Thumb\|Nesteby 1 gnr. 4 1 Kongsvinger 1953.jpg\|Eldre flyfoto av Nesteby, tatt i 1953.\|[[Widerøes Flyveselskap]]}}</onlyinclude>

	===Eldre historie===		===Eldre historie===
	Nesteby var en fullgård, med en landskyld på 2 skippund tunge etter 1664. Den er nevnt i gamle skattemanntall fra 1577/78, noe som tyder på at den ikke lå øde etter Svartedauden. Gården inngikk i en stor gave i 1493 fra Ingri Nilsdatter til alteret i [[Hamar domkirke]]. Gaven inkluderte eiendommer i blant annet Toten, Hedmarken, Østerdalen, [[Solør]] og [[Ringerike kommune\|Ringerike]]. Inntektene skulle gå til sjelene til hennes slekt, og sønnen Gulbrand Klemetssønn skulle ha inntektene så lenge han levde. Etter reformasjonen gikk inntektene til [[Oslo bispedømme]], som deretter leide ut gården til bønder helt frem til 1835.		Nesteby var en fullgård, med en landskyld på 2 skippund tunge etter 1664. Den er nevnt i gamle skattemanntall fra 1577/78, noe som tyder på at den ikke lå øde etter Svartedauden. Gården inngikk i en stor gave i 1493 fra Ingri Nilsdatter til alteret i [[Hamar domkirke]]. Gaven inkluderte eiendommer i blant annet Toten, Hedmarken, Østerdalen, [[Solør]] og [[Ringerike kommune\|Ringerike]]. Inntektene skulle gå til sjelene til hennes slekt, og sønnen Gulbrand Klemetssønn skulle ha inntektene så lenge han levde. Etter reformasjonen gikk inntektene til [[Oslo bispedømme]], som deretter leide ut gården til bønder helt frem til 1835.
Linje 29:		Linje 43:

	===Gårdens historie på 1700-tallet===		===Gårdens historie på 1700-tallet===
	~~<onlyinclude>{{Thumb\|Vingersjøen kart fra 1750.png\|Kart fra 1750 som viser omlandet rundt [[Vingersjøen]]. Her ser vi også tydelig Nesteby, da skrevet som "Nefteby".\| Riksarkivet.}}</onlyinclude>~~
	Fra rundt 1700 ble Nesteby delt i tre leilendingsbruk. Amund, sønnen til Arne Nesteby, overtok en halvdel rundt 1644, og den ble aldri delt opp. Den andre halvdelen ble senere delt i to bruk, trolig rundt 1700. Det kom da nye brukere til alle tre deler av gården – alle var innflyttere gjennom ekteskap. To av svigersønnene som kom til Nesteby var fra Kisen i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]: Guttorm og Ole Olssønn. I 1706 solgte de sammen med broren Erik og søstrene Marit og Åse sine arveparter i Kisen til broren Knut, som for øvrig var gift med en datter av Peder Nesteby.		Fra rundt 1700 ble Nesteby delt i tre leilendingsbruk. Amund, sønnen til Arne Nesteby, overtok en halvdel rundt 1644, og den ble aldri delt opp. Den andre halvdelen ble senere delt i to bruk, trolig rundt 1700. Det kom da nye brukere til alle tre deler av gården – alle var innflyttere gjennom ekteskap. To av svigersønnene som kom til Nesteby var fra Kisen i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]: Guttorm og Ole Olssønn. I 1706 solgte de sammen med broren Erik og søstrene Marit og Åse sine arveparter i Kisen til broren Knut, som for øvrig var gift med en datter av Peder Nesteby.

Per tore på 30. apr. 2025 kl. 20:33

2025-04-30T20:33:52Z

Per tore på 30. apr. 2025 kl. 11:05

2025-04-30T11:05:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2025 kl. 11:05
Linje 61:		Linje 61:
	!Kommentarer		!Kommentarer
	\|-		\|-
	\|[[Engebråten under Nesteby\|Engebråten]]		\|[[Engebråten under Nesteby (Kongsvinger gnr. 4)\|Engebråten]]
	\|		\|
	\|		\|

Oskar Aanmoen på 29. apr. 2025 kl. 10:50

2025-04-29T10:50:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. apr. 2025 kl. 10:50
Linje 10:		Linje 10:
	\| type = [[Gardsbruk]]		\| type = [[Gardsbruk]]
	\|bilde=Nesteby 1 gnr. 4 1 Kongsvinger 1953.jpg\|bildetekst=Nesteby gard.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1953}}}}		\|bilde=Nesteby 1 gnr. 4 1 Kongsvinger 1953.jpg\|bildetekst=Nesteby gard.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1953}}}}
	~~<onlyinclude>{{Thumb\|Vingersjøen kart fra 1750.png\|Kart fra 1750 som viser omlandet rundet [[Vingersjøen]]. Her ser vi også tydelig Nesteby, da skrevet som "Nefteby".\| Riksarkivet.}}</onlyinclude>~~

	'''Nesteby''' er en matrikkelgard i tidligere [[Vinger kommune]]. Garden ligger ved E16 på østsida av Vingersjøen, ca. fire kilometer fra Kongsvinger sentrum.		'''Nesteby''' er en matrikkelgard i tidligere [[Vinger kommune]]. Garden ligger ved E16 på østsida av Vingersjøen, ca. fire kilometer fra Kongsvinger sentrum.
Linje 30:		Linje 29:

	===Gårdens historie på 1700-tallet===		===Gårdens historie på 1700-tallet===
			<onlyinclude>{{Thumb\|Vingersjøen kart fra 1750.png\|Kart fra 1750 som viser omlandet rundet [[Vingersjøen]]. Her ser vi også tydelig Nesteby, da skrevet som "Nefteby".\| Riksarkivet.}}</onlyinclude>
	Fra rundt 1700 ble Nesteby delt i tre leilendingsbruk. Amund, sønnen til Arne Nesteby, overtok en halvdel rundt 1644, og den ble aldri delt opp. Den andre halvdelen ble senere delt i to bruk, trolig rundt 1700. Det kom da nye brukere til alle tre deler av gården – alle var innflyttere gjennom ekteskap. To av svigersønnene som kom til Nesteby var fra Kisen i Eidskog: Guttorm og Ole Olssønn. I 1706 solgte de sammen med broren Erik og søstrene Marit og Åse sine arveparter i Kisen til broren Knut, som for øvrig var gift med en datter av Peder Nesteby.		Fra rundt 1700 ble Nesteby delt i tre leilendingsbruk. Amund, sønnen til Arne Nesteby, overtok en halvdel rundt 1644, og den ble aldri delt opp. Den andre halvdelen ble senere delt i to bruk, trolig rundt 1700. Det kom da nye brukere til alle tre deler av gården – alle var innflyttere gjennom ekteskap. To av svigersønnene som kom til Nesteby var fra Kisen i Eidskog: Guttorm og Ole Olssønn. I 1706 solgte de sammen med broren Erik og søstrene Marit og Åse sine arveparter i Kisen til broren Knut, som for øvrig var gift med en datter av Peder Nesteby.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2025 kl. 20:33
Linje 20:		Linje 20:
	På gammelnorsk het garden Neztibyr som betyr den nederste garden, og det antas at Nesteby, [[Gjøsegården]] og [[Skansgarden\|Skansgården]] er deler av en opprinnelig gard.		På gammelnorsk het garden Neztibyr som betyr den nederste garden, og det antas at Nesteby, [[Gjøsegården]] og [[Skansgarden\|Skansgården]] er deler av en opprinnelig gard.

	Ifølge Rygh kan Nesteby, Gjesåsgården og ~~Skansgården~~ ha vært deler av én opprinnelig gård. Hva den opprinnelig het, vet man ikke. Rygh antyder at navnet kan ha vært «Vingr», som også kan være opphavet til bygdenavnet Vinger.		Ifølge Rygh kan Nesteby, Gjesåsgården og [[Skansgarden]] ha vært deler av én opprinnelig gård. Hva den opprinnelig het, vet man ikke. Rygh antyder at navnet kan ha vært «Vingr», som også kan være opphavet til bygdenavnet Vinger.

	==Historie==		==Historie==
	===Eldre historie===		===Eldre historie===
	Nesteby var en fullgård, med en landskyld på 2 skippund tunge etter 1664. Den er nevnt i gamle skattemanntall fra 1577/78, noe som tyder på at den ikke lå øde etter Svartedauden. Gården inngikk i en stor gave i 1493 fra Ingri Nilsdatter til alteret i Hamar domkirke. Gaven inkluderte eiendommer i blant annet Toten, Hedmarken, Østerdalen, Solør og Ringerike. Inntektene skulle gå til sjelene til hennes slekt, og sønnen Gulbrand Klemetssønn skulle ha inntektene så lenge han levde. Etter reformasjonen gikk inntektene til Oslo bispedømme, som deretter leide ut gården til bønder helt frem til 1835.		Nesteby var en fullgård, med en landskyld på 2 skippund tunge etter 1664. Den er nevnt i gamle skattemanntall fra 1577/78, noe som tyder på at den ikke lå øde etter Svartedauden. Gården inngikk i en stor gave i 1493 fra Ingri Nilsdatter til alteret i [[Hamar domkirke]]. Gaven inkluderte eiendommer i blant annet Toten, Hedmarken, Østerdalen, [[Solør]] og [[Ringerike kommune\|Ringerike]]. Inntektene skulle gå til sjelene til hennes slekt, og sønnen Gulbrand Klemetssønn skulle ha inntektene så lenge han levde. Etter reformasjonen gikk inntektene til [[Oslo bispedømme]], som deretter leide ut gården til bønder helt frem til 1835.

	I dokumentet fra 1493 kalles gården «Nersta Byy», altså den nederste By-gården – et passende navn, da den ligger lavere enn mange av nabogårdene. Første sikre bruker finner vi i skattelisten fra 1593. En Lauritz Nesteby nevnes i 1560 i forbindelse med slagsmål, men det er usikkert om han var gårdbruker her. Fra 1577 er gården omtalt som lensmannsgård, og en Anders, som var lensmann, brukte sannsynligvis gården. I 1593 het brukeren Arne, og hans navn finnes i manntall frem til cirka 1624. Etter ham ble gården brukt av flere slektsledd, alle som leilendinger. Ved Arnes død ble gården delt mellom sønnene Amund og Syver.		I dokumentet fra 1493 kalles gården «Nersta Byy», altså den nederste By-gården – et passende navn, da den ligger lavere enn mange av nabogårdene. Første sikre bruker finner vi i skattelisten fra 1593. En Lauritz Nesteby nevnes i 1560 i forbindelse med slagsmål, men det er usikkert om han var gårdbruker her. Fra 1577 er gården omtalt som lensmannsgård, og en Anders, som var lensmann, brukte sannsynligvis gården. I 1593 het brukeren Arne, og hans navn finnes i manntall frem til cirka 1624. Etter ham ble gården brukt av flere slektsledd, alle som leilendinger. Ved Arnes død ble gården delt mellom sønnene Amund og Syver.

	===Gårdens historie på 1700-tallet===		===Gårdens historie på 1700-tallet===
	<onlyinclude>{{Thumb\|Vingersjøen kart fra 1750.png\|Kart fra 1750 som viser omlandet ~~rundet~~ [[Vingersjøen]]. Her ser vi også tydelig Nesteby, da skrevet som "Nefteby".\| Riksarkivet.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Vingersjøen kart fra 1750.png\|Kart fra 1750 som viser omlandet rundt [[Vingersjøen]]. Her ser vi også tydelig Nesteby, da skrevet som "Nefteby".\| Riksarkivet.}}</onlyinclude>
	Fra rundt 1700 ble Nesteby delt i tre leilendingsbruk. Amund, sønnen til Arne Nesteby, overtok en halvdel rundt 1644, og den ble aldri delt opp. Den andre halvdelen ble senere delt i to bruk, trolig rundt 1700. Det kom da nye brukere til alle tre deler av gården – alle var innflyttere gjennom ekteskap. To av svigersønnene som kom til Nesteby var fra Kisen i Eidskog: Guttorm og Ole Olssønn. I 1706 solgte de sammen med broren Erik og søstrene Marit og Åse sine arveparter i Kisen til broren Knut, som for øvrig var gift med en datter av Peder Nesteby.		Fra rundt 1700 ble Nesteby delt i tre leilendingsbruk. Amund, sønnen til Arne Nesteby, overtok en halvdel rundt 1644, og den ble aldri delt opp. Den andre halvdelen ble senere delt i to bruk, trolig rundt 1700. Det kom da nye brukere til alle tre deler av gården – alle var innflyttere gjennom ekteskap. To av svigersønnene som kom til Nesteby var fra Kisen i [[Eidskog kommune\|Eidskog]]: Guttorm og Ole Olssønn. I 1706 solgte de sammen med broren Erik og søstrene Marit og Åse sine arveparter i Kisen til broren Knut, som for øvrig var gift med en datter av Peder Nesteby.

	Et interessant poeng er at på én av gårdspartene het alle brukerne «Ole Olsen» fra 1703 og til etter 1800. Det var fem generasjoner med samme navn, så for å skille dem i kirkebøkene brukte presten betegnelser som «den eldre», «den yngre» og «den yngste». Det ble ikke lettere av at det på de andre gårdspartene også var folk med samme navn, slik at alle tre delene i 1801 ble brukt av menn som het Ole Olsen – noe som selvsagt skapte forvirring.		Et interessant poeng er at på én av gårdspartene het alle brukerne «Ole Olsen» fra 1703 og til etter 1800. Det var fem generasjoner med samme navn, så for å skille dem i kirkebøkene brukte presten betegnelser som «den eldre», «den yngre» og «den yngste». Det ble ikke lettere av at det på de andre gårdspartene også var folk med samme navn, slik at alle tre delene i 1801 ble brukt av menn som het Ole Olsen – noe som selvsagt skapte forvirring.
Linje 43:		Linje 43:
	Den første sorenskriveren som bodde på Nesteby var Mathias Hagerup Stabell. Han ble utnevnt av prinsregent Christian Fredrik 28. april 1814 og døde i embetet i februar 1824. Han hadde vært syk i lengre tid, og kona hans, Else Ridder, tok seg av mange av hans gjøremål, inkludert forliket med Ragnhild Arnesdatter. Etter Stabell ble Arne Arntzen fra Grue sorenskriver. Han kalte seg «krigsråd» og «president», titler han hadde fra tidligere embeter i Christiania. Arntzen kjøpte Nesteby i 1828, men kjøpet ble senere annullert. I 1834 ble gården solgt igjen, denne gangen til Bastian Fredrik Schullerud for 4600 spesidaler. Salget ble godkjent av kongen 10. august 1835, og skjøtet ble tinglyst 1. juni 1836.		Den første sorenskriveren som bodde på Nesteby var Mathias Hagerup Stabell. Han ble utnevnt av prinsregent Christian Fredrik 28. april 1814 og døde i embetet i februar 1824. Han hadde vært syk i lengre tid, og kona hans, Else Ridder, tok seg av mange av hans gjøremål, inkludert forliket med Ragnhild Arnesdatter. Etter Stabell ble Arne Arntzen fra Grue sorenskriver. Han kalte seg «krigsråd» og «president», titler han hadde fra tidligere embeter i Christiania. Arntzen kjøpte Nesteby i 1828, men kjøpet ble senere annullert. I 1834 ble gården solgt igjen, denne gangen til Bastian Fredrik Schullerud for 4600 spesidaler. Salget ble godkjent av kongen 10. august 1835, og skjøtet ble tinglyst 1. juni 1836.

	Schullerud kom fra Skullerud på Austmarka, og var sønn av Lars Johansen og Katrine Bastiansdatter. Han jobbet tidligere som handelsbetjent i Christiania, og etter å ha giftet seg inn i Rustad-familien i 1833, fikk han nok midler til å kjøpe Nesteby. Han ble enkemann samme år, men giftet seg senere med sin svigerinne, Olea Pedersdatter Rustad.		Schullerud kom fra Skullerud på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]], og var sønn av Lars Johansen og Katrine Bastiansdatter. Han jobbet tidligere som handelsbetjent i Christiania, og etter å ha giftet seg inn i Rustad-familien i 1833, fikk han nok midler til å kjøpe Nesteby. Han ble enkemann samme år, men giftet seg senere med sin svigerinne, Olea Pedersdatter Rustad.

	Schullerud gjorde etter hvert karriere som forretningsmann og brennevinshandler i Kongsvinger. Men han måtte senere selge Nesteby. Den ble solgt på auksjon i 1855 til Andreas Gjems for 6500 spesidaler. Etter kjøpet oppsto det en odelssak fra Bastian Schulleruds sønn, Peder Georg Carl Schullerud, som da var 13 år. Han krevde eiendommen tilbake og tilbød 10 000 daler. Det ble ingen enighet først, men Andreas Gjems fikk til slutt skjøtet tinglyst i 1856, for kjøpesummen på ~~6500~~ daler.		Schullerud gjorde etter hvert karriere som forretningsmann og brennevinshandler i Kongsvinger. Men han måtte senere selge Nesteby. Den ble solgt på auksjon i 1855 til Andreas Gjems for 6500 spesidaler. Etter kjøpet oppsto det en odelssak fra Bastian Schulleruds sønn, Peder Georg Carl Schullerud, som da var 13 år. Han krevde eiendommen tilbake og tilbød 10 000 daler. Det ble ingen enighet først, men Andreas Gjems fikk til slutt skjøtet tinglyst i 1856, for kjøpesummen på 6 500 daler.

	Johan Andreas Gjems, sønn av inspektør Gjems i Kongsvinger, var da eier av Nesteby. Han hadde jobbet som inkassator og ble valgt til Kongsvingers første kemner i 1854. Selv om han kjøpte gården i 1855, flyttet han ikke dit før rundt 1866/67. I mellomtiden ble gården drevet av en bestyrer – svensken Ola.		Johan Andreas Gjems, sønn av inspektør Gjems i Kongsvinger, var da eier av Nesteby. Han hadde jobbet som inkassator og ble valgt til Kongsvingers første kemner i 1854. Selv om han kjøpte gården i 1855, flyttet han ikke dit før rundt 1866/67. I mellomtiden ble gården drevet av en bestyrer – svensken Ola.