Nettverksanalyse - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

2025-01-03T08:49:57Z

Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2025 kl. 08:49
Linje 43:		Linje 43:
	===Uppsala-kretsen===		===Uppsala-kretsen===

	Powells perspektiv ble så på 1990-tallet tatt opp og operasjonalisert av en gruppe yngre historikere i Uppsala i Sverige, bestående av Leos Müller, Niklas Stenlås og Ylva Hasselberg. De opponerte mot tidligere studier av samfunn og sosial mobilitet i Norden. Inspirert av [[annales-skolen]] la de vekt på kvantitative perspektiv og økonomiske faktorer.		Powells perspektiv ble så på 1990-tallet tatt opp og operasjonalisert av en gruppe yngre historikere i [[Uppsala]] i Sverige, bestående av Leos Müller, Niklas Stenlås og Ylva Hasselberg. De opponerte mot tidligere studier av samfunn og sosial mobilitet i Norden. Inspirert av [[annales-skolen]] la de vekt på kvantitative perspektiv og økonomiske faktorer.

	Uppsala-historikerne argumenterte for at begrepet sosialt nettverk står for en ny måte å belyse og beskrive historiske hendelser, og at den formelle nettverksanalysen er for innrettet på nettverkenes form og geografiske utstrekning – ikke båndenes innhold og funksjon som burde være det vesentlige for en historiker. Powells idealtyper ga dem et verktøy for å definere og beskrive nettverk. De ønsket en kvalitativ nettverksanalyse i motsetning til en kvantitativ analyse.<ref>Hasselberg, Ylva, «Nätverk är ingen tebjudning!», i Aronsson et al 1999, s. 12-17.</ref> Uppsala-kretsens særlige nyvinning var å kombinere Powells definisjon av nettverk med den franske sosiologen Pierre Bourdieus begrep om kapital. Slik ble teorien et nyttig verktøy i historie. Kretsen brukte kapital til å beskrive hva som skjedde i et nettverk. Et nettverk er et forum for menneskelig samhandling, kapital er det som byttes innenfor det.<ref>Gunneriusson, Håkan (red.), ''Sociala nätverk och fält'', Uppsala 2002.</ref>		Uppsala-historikerne argumenterte for at begrepet sosialt nettverk står for en ny måte å belyse og beskrive historiske hendelser, og at den formelle nettverksanalysen er for innrettet på nettverkenes form og geografiske utstrekning – ikke båndenes innhold og funksjon som burde være det vesentlige for en historiker. Powells idealtyper ga dem et verktøy for å definere og beskrive nettverk. De ønsket en kvalitativ nettverksanalyse i motsetning til en kvantitativ analyse.<ref>Hasselberg, Ylva, «Nätverk är ingen tebjudning!», i Aronsson et al 1999, s. 12-17.</ref> Uppsala-kretsens særlige nyvinning var å kombinere Powells definisjon av nettverk med den franske sosiologen Pierre Bourdieus begrep om kapital. Slik ble teorien et nyttig verktøy i historie. Kretsen brukte kapital til å beskrive hva som skjedde i et nettverk. Et nettverk er et forum for menneskelig samhandling, kapital er det som byttes innenfor det.<ref>Gunneriusson, Håkan (red.), ''Sociala nätverk och fält'', Uppsala 2002.</ref>

Cnyborg: Teksterstatting – «Uppsala» til «Uppsala»

2024-12-27T09:03:27Z

Teksterstatting – «Uppsala» til «Uppsala»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2024 kl. 09:03
Linje 43:		Linje 43:
	===Uppsala-kretsen===		===Uppsala-kretsen===

	Powells perspektiv ble så på 1990-tallet tatt opp og operasjonalisert av en gruppe yngre historikere i [[Uppsala]] i Sverige, bestående av Leos Müller, Niklas Stenlås og Ylva Hasselberg. De opponerte mot tidligere studier av samfunn og sosial mobilitet i Norden. Inspirert av [[annales-skolen]] la de vekt på kvantitative perspektiv og økonomiske faktorer.		Powells perspektiv ble så på 1990-tallet tatt opp og operasjonalisert av en gruppe yngre historikere i Uppsala i Sverige, bestående av Leos Müller, Niklas Stenlås og Ylva Hasselberg. De opponerte mot tidligere studier av samfunn og sosial mobilitet i Norden. Inspirert av [[annales-skolen]] la de vekt på kvantitative perspektiv og økonomiske faktorer.

	Uppsala-historikerne argumenterte for at begrepet sosialt nettverk står for en ny måte å belyse og beskrive historiske hendelser, og at den formelle nettverksanalysen er for innrettet på nettverkenes form og geografiske utstrekning – ikke båndenes innhold og funksjon som burde være det vesentlige for en historiker. Powells idealtyper ga dem et verktøy for å definere og beskrive nettverk. De ønsket en kvalitativ nettverksanalyse i motsetning til en kvantitativ analyse.<ref>Hasselberg, Ylva, «Nätverk är ingen tebjudning!», i Aronsson et al 1999, s. 12-17.</ref> Uppsala-kretsens særlige nyvinning var å kombinere Powells definisjon av nettverk med den franske sosiologen Pierre Bourdieus begrep om kapital. Slik ble teorien et nyttig verktøy i historie. Kretsen brukte kapital til å beskrive hva som skjedde i et nettverk. Et nettverk er et forum for menneskelig samhandling, kapital er det som byttes innenfor det.<ref>Gunneriusson, Håkan (red.), ''Sociala nätverk och fält'', Uppsala 2002.</ref>		Uppsala-historikerne argumenterte for at begrepet sosialt nettverk står for en ny måte å belyse og beskrive historiske hendelser, og at den formelle nettverksanalysen er for innrettet på nettverkenes form og geografiske utstrekning – ikke båndenes innhold og funksjon som burde være det vesentlige for en historiker. Powells idealtyper ga dem et verktøy for å definere og beskrive nettverk. De ønsket en kvalitativ nettverksanalyse i motsetning til en kvantitativ analyse.<ref>Hasselberg, Ylva, «Nätverk är ingen tebjudning!», i Aronsson et al 1999, s. 12-17.</ref> Uppsala-kretsens særlige nyvinning var å kombinere Powells definisjon av nettverk med den franske sosiologen Pierre Bourdieus begrep om kapital. Slik ble teorien et nyttig verktøy i historie. Kretsen brukte kapital til å beskrive hva som skjedde i et nettverk. Et nettverk er et forum for menneskelig samhandling, kapital er det som byttes innenfor det.<ref>Gunneriusson, Håkan (red.), ''Sociala nätverk och fält'', Uppsala 2002.</ref>

Kallrustad: /* Nettverk */

2024-12-09T14:01:20Z

Nettverk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2024 kl. 14:01
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Nettverksanalyse]]''', eller historisk nettverksanalyse, er en metode for å analysere og undersøke sosiale nettverk og deres betydning for mennesker i fortiden. Studier av nettverk er i bunn og grunn undersøkelser av uformelle sosiale bånd mellom personer, deres form, innhold, utstrekning og betydning. Slike undersøkelser er nyttige for historikere og lokalhistorikere på flere måter: De gir data som kan brukes som grunnlag for [[Hjelp:Sammenlikning som metode\|komparasjon]], i tillegg til at det å synliggjøre slike uformelle sosiale relasjoner gir et klarere og mer fullstendig bilde av hvordan maktfordeling og beslutningsprosesser artet seg i et samfunn, i en by eller bygd eller i en spesiell sosial gruppe. Begrepet nettverk tjener også som et bindeledd mellom aktør- og teorinivå i en analyse. En kortdefinisjon av nettverk er at det er varige og uformelle sosiale relasjoner mellom mennesker.</onlyinclude>		'''[[Nettverksanalyse]]''', eller historisk nettverksanalyse, er en metode for å analysere og undersøke sosiale nettverk og deres betydning for mennesker i fortiden. Studier av nettverk er i bunn og grunn undersøkelser av uformelle sosiale bånd mellom personer, deres form, innhold, utstrekning og betydning. Slike undersøkelser er nyttige for historikere og lokalhistorikere på flere måter: De gir data som kan brukes som grunnlag for [[Hjelp:Sammenlikning som metode\|komparasjon]], i tillegg til at det å synliggjøre slike uformelle sosiale relasjoner gir et klarere og mer fullstendig bilde av hvordan maktfordeling og beslutningsprosesser artet seg i et samfunn, i en by eller bygd eller i en spesiell sosial gruppe. Begrepet nettverk tjener også som et bindeledd mellom aktør- og teorinivå i en analyse. En kortdefinisjon av nettverk er at det er varige og uformelle sosiale relasjoner mellom mennesker.</onlyinclude>

	= Nettverk =		== Nettverk ==

	Nettverk er et ord som møter oss over alt i dagens samfunn. Det snakkes om det moderne nettverkssamfunnet og hvor viktig det er å danne nettverk. All oppmerksomheten er et tegn på at bevisstheten omkring viktigheten av slike uformelle sosiale bånd har økt. Men begrepet blir imidlertid sjelden definert eller brukt i noe annet enn i generelle termer. Det er et ord snarere enn et begrep. Hvis det skal være et fruktbart verktøy i for historikere i en nettverksanalyse må de ha solid og egnet definisjon av bregrepet, som ikke er for vid og intetsigende, eller for snever og eksklusiv.		Nettverk er et ord som møter oss over alt i dagens samfunn. Det snakkes om det moderne nettverkssamfunnet og hvor viktig det er å danne nettverk. All oppmerksomheten er et tegn på at bevisstheten omkring viktigheten av slike uformelle sosiale bånd har økt. Men begrepet blir imidlertid sjelden definert eller brukt i noe annet enn i generelle termer. Det er et ord snarere enn et begrep. Hvis det skal være et fruktbart verktøy i for historikere i en nettverksanalyse må de ha solid og egnet definisjon av bregrepet, som ikke er for vid og intetsigende, eller for snever og eksklusiv.

Kallrustad: lenke

2024-12-09T14:00:23Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2024 kl. 14:00
Linje 43:		Linje 43:
	===Uppsala-kretsen===		===Uppsala-kretsen===

	Powells perspektiv ble så på 1990-tallet tatt opp og operasjonalisert av en gruppe yngre historikere i Uppsala i Sverige, bestående av Leos Müller, Niklas Stenlås og Ylva Hasselberg. De opponerte mot tidligere studier av samfunn og sosial mobilitet i Norden. Inspirert av [[annales-skolen]] la de vekt på kvantitative perspektiv og økonomiske faktorer.		Powells perspektiv ble så på 1990-tallet tatt opp og operasjonalisert av en gruppe yngre historikere i [[Uppsala]] i Sverige, bestående av Leos Müller, Niklas Stenlås og Ylva Hasselberg. De opponerte mot tidligere studier av samfunn og sosial mobilitet i Norden. Inspirert av [[annales-skolen]] la de vekt på kvantitative perspektiv og økonomiske faktorer.

	Uppsala-historikerne argumenterte for at begrepet sosialt nettverk står for en ny måte å belyse og beskrive historiske hendelser, og at den formelle nettverksanalysen er for innrettet på nettverkenes form og geografiske utstrekning – ikke båndenes innhold og funksjon som burde være det vesentlige for en historiker. Powells idealtyper ga dem et verktøy for å definere og beskrive nettverk. De ønsket en kvalitativ nettverksanalyse i motsetning til en kvantitativ analyse.<ref>Hasselberg, Ylva, «Nätverk är ingen tebjudning!», i Aronsson et al 1999, s. 12-17.</ref> Uppsala-kretsens særlige nyvinning var å kombinere Powells definisjon av nettverk med den franske sosiologen Pierre Bourdieus begrep om kapital. Slik ble teorien et nyttig verktøy i historie. Kretsen brukte kapital til å beskrive hva som skjedde i et nettverk. Et nettverk er et forum for menneskelig samhandling, kapital er det som byttes innenfor det.<ref>Gunneriusson, Håkan (red.), ''Sociala nätverk och fält'', Uppsala 2002.</ref>		Uppsala-historikerne argumenterte for at begrepet sosialt nettverk står for en ny måte å belyse og beskrive historiske hendelser, og at den formelle nettverksanalysen er for innrettet på nettverkenes form og geografiske utstrekning – ikke båndenes innhold og funksjon som burde være det vesentlige for en historiker. Powells idealtyper ga dem et verktøy for å definere og beskrive nettverk. De ønsket en kvalitativ nettverksanalyse i motsetning til en kvantitativ analyse.<ref>Hasselberg, Ylva, «Nätverk är ingen tebjudning!», i Aronsson et al 1999, s. 12-17.</ref> Uppsala-kretsens særlige nyvinning var å kombinere Powells definisjon av nettverk med den franske sosiologen Pierre Bourdieus begrep om kapital. Slik ble teorien et nyttig verktøy i historie. Kretsen brukte kapital til å beskrive hva som skjedde i et nettverk. Et nettverk er et forum for menneskelig samhandling, kapital er det som byttes innenfor det.<ref>Gunneriusson, Håkan (red.), ''Sociala nätverk och fält'', Uppsala 2002.</ref>

Cnyborg på 13. mar. 2024 kl. 09:37

2024-03-13T09:37:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 09:37
Linje 162:		Linje 162:

	[[Kategori:Metode\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Metode\|{{PAGENAME}}]]
	{{F2}}		{{F2}}{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:07:08Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:07
Linje 158:		Linje 158:

	==Referanser==		==Referanser==
	~~{{reflist\|2}}~~		<references />


	[[Kategori:Metode\|{{PAGENAME}}]]		[[Kategori:Metode\|{{PAGENAME}}]]
	{{F2}}		{{F2}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:56:03Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:56
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Peder Anker og familie.jpg\|Hvordan så nettverket til statsminister og trelasthander [[Peder Anker]] og de andre i [[Christiania]]s handelspatrisiat ut? Hvordan brukte de uformelle sosiale bånd i sin virksomhet som embets- og kjøpmenn? Anker med sin hustru Anna Elisabeth og datteren Karen, malt i 1792 av Jens Juel.}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Peder Anker og familie.jpg\|Hvordan så nettverket til statsminister og trelasthander [[Peder Anker]] og de andre i [[Christiania]]s handelspatrisiat ut? Hvordan brukte de uformelle sosiale bånd i sin virksomhet som embets- og kjøpmenn? Anker med sin hustru Anna Elisabeth og datteren Karen, malt i 1792 av Jens Juel.}}
	'''[[Nettverksanalyse]]''', eller historisk nettverksanalyse, er en metode for å analysere og undersøke sosiale nettverk og deres betydning for mennesker i fortiden. Studier av nettverk er i bunn og grunn undersøkelser av uformelle sosiale bånd mellom personer, deres form, innhold, utstrekning og betydning. Slike undersøkelser er nyttige for historikere og lokalhistorikere på flere måter: De gir data som kan brukes som grunnlag for [[Hjelp:Sammenlikning som metode\|komparasjon]], i tillegg til at det å synliggjøre slike uformelle sosiale relasjoner gir et klarere og mer fullstendig bilde av hvordan maktfordeling og beslutningsprosesser artet seg i et samfunn, i en by eller bygd eller i en spesiell sosial gruppe. Begrepet nettverk tjener også som et bindeledd mellom aktør- og teorinivå i en analyse. En kortdefinisjon av nettverk er at det er varige og uformelle sosiale relasjoner mellom mennesker.</onlyinclude>		'''[[Nettverksanalyse]]''', eller historisk nettverksanalyse, er en metode for å analysere og undersøke sosiale nettverk og deres betydning for mennesker i fortiden. Studier av nettverk er i bunn og grunn undersøkelser av uformelle sosiale bånd mellom personer, deres form, innhold, utstrekning og betydning. Slike undersøkelser er nyttige for historikere og lokalhistorikere på flere måter: De gir data som kan brukes som grunnlag for [[Hjelp:Sammenlikning som metode\|komparasjon]], i tillegg til at det å synliggjøre slike uformelle sosiale relasjoner gir et klarere og mer fullstendig bilde av hvordan maktfordeling og beslutningsprosesser artet seg i et samfunn, i en by eller bygd eller i en spesiell sosial gruppe. Begrepet nettverk tjener også som et bindeledd mellom aktør- og teorinivå i en analyse. En kortdefinisjon av nettverk er at det er varige og uformelle sosiale relasjoner mellom mennesker.</onlyinclude>

Linje 103:		Linje 103:

	===Styrke===		===Styrke===
	{{~~thumb høyre~~\|Leirdal Skattum 1920.jpg\|Det viktigste og sterkeste nettverksbåndet er selvsagt familiebånd. Peder, Torborg og Edvard Leirdal fra [[Skattum (Østre Toten)\|Skattum på Østre Toten]], bilde tatt ca. 1920 (ukjent fotograf).}}		{{Thumb\|Leirdal Skattum 1920.jpg\|Det viktigste og sterkeste nettverksbåndet er selvsagt familiebånd. Peder, Torborg og Edvard Leirdal fra [[Skattum (Østre Toten)\|Skattum på Østre Toten]], bilde tatt ca. 1920 (ukjent fotograf).}}
	Den amerikanske sosiologen Mark S. Granovetter lanserte i en artikkel i 1973, «The strength of weak ties», begrepsparet ''sterke/svake bånd''. Han hevdet der at forskere som foretok en nettverksanalyse burde dele aktørers bånd i sterke og svake bånd. «Styrke» i slike bånd er en kombinasjon avmengden tid og graden av intimitet, følelsemessig intensitet og gjensidig utveksling av tjenester mellom aktører. Disse faktorene er selvfølgelig innbyrdes avhengige av hverandre.		Den amerikanske sosiologen Mark S. Granovetter lanserte i en artikkel i 1973, «The strength of weak ties», begrepsparet ''sterke/svake bånd''. Han hevdet der at forskere som foretok en nettverksanalyse burde dele aktørers bånd i sterke og svake bånd. «Styrke» i slike bånd er en kombinasjon avmengden tid og graden av intimitet, følelsemessig intensitet og gjensidig utveksling av tjenester mellom aktører. Disse faktorene er selvfølgelig innbyrdes avhengige av hverandre.

Rool på 3. aug. 2023 kl. 10:24

2023-08-03T10:24:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2023 kl. 10:24
Linje 63:		Linje 63:
	Også historikeren [[Bård Frydenlund]], også han ved [[Universitetet i Oslo]], bruker nettverksanalyse i sin studie av handelspatrisiatet på [[Østlandet]] i tiden rundt 1814. En av styrkene til trelasthandlerne var nettopp deres store internasjonale nettverk, som ikke bare bestod av bånd til ministre og embetsmenn i [[København]], de hadde også klienter, ansatte og venner i Norge og handelskontakter i Sverige og Storbritannia. Disse relasjonene skulle vise seg å være svært verdifulle i 1814. <ref>Frydenlund, Bård, ''Stor af Stand, Større af Velstand – innblikk i Christiania-elitens makthegemoni 1750-1814. Om samfunnslag, nettverk og konflikter med utgangspunkt i Nordmarksgodsets aktører'', Hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Oslo 2002.</ref> <ref>Frydenlund, Bård, ''Stormannen Peder Anker'', Oslo 2009.</ref>		Også historikeren [[Bård Frydenlund]], også han ved [[Universitetet i Oslo]], bruker nettverksanalyse i sin studie av handelspatrisiatet på [[Østlandet]] i tiden rundt 1814. En av styrkene til trelasthandlerne var nettopp deres store internasjonale nettverk, som ikke bare bestod av bånd til ministre og embetsmenn i [[København]], de hadde også klienter, ansatte og venner i Norge og handelskontakter i Sverige og Storbritannia. Disse relasjonene skulle vise seg å være svært verdifulle i 1814. <ref>Frydenlund, Bård, ''Stor af Stand, Større af Velstand – innblikk i Christiania-elitens makthegemoni 1750-1814. Om samfunnslag, nettverk og konflikter med utgangspunkt i Nordmarksgodsets aktører'', Hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Oslo 2002.</ref> <ref>Frydenlund, Bård, ''Stormannen Peder Anker'', Oslo 2009.</ref>

	Nettopp for handelsmenn var nettverk viktig, noe både Bulls, Teiges og Frydenlunds forskning har vist. Det er fordi at nettverksbånd - familie, vennskap og annet, skapete tillit. Og tillit var svært viktig for kjøpmenn i en tid med dårlige kommunikasjoner og lite utviklet finansvesen. Man måtte stole på den man handlet med. Og det kunne man gjøre hvis man hadde et sosialt bånd til denne personen. Jo større handelstransaksjon og jo lengre avstand, jo viktigere var det å ~~kunne~~ kunne kombinere handel med forpliktende nettverksbånd.		Nettopp for handelsmenn var nettverk viktig, noe både Bulls, Teiges og Frydenlunds forskning har vist. Det er fordi at nettverksbånd - familie, vennskap og annet, skapete tillit. Og tillit var svært viktig for kjøpmenn i en tid med dårlige kommunikasjoner og lite utviklet finansvesen. Man måtte stole på den man handlet med. Og det kunne man gjøre hvis man hadde et sosialt bånd til denne personen. Jo større handelstransaksjon og jo lengre avstand, jo viktigere var det å kunne kombinere handel med forpliktende nettverksbånd.

	Også i Norge har det ennå vært lite forskning om nettverk utenfor elitehistorie mellom 15- og 1800. Det er imidlertid i ferd med å endre seg. I to nyere doktoravhandlinger ved [[Universitetet i Oslo]] brukes nettverksanalyse som et av flere redskaper for å undersøke og ankueliggjøre hvordan norske politiske aktører på 18- og 1900-tallet brukte uformelle bånd, ofte transnasjonale og bygget på vennskap, yrkesfellesskap eller familie, i sitt virke. De hadde store sosiale nettverk som de brukte i mangeslungne virksomhet, med relasjoner som både gikk parallelt med, men også krysset og gikk steder der offisielle hierarkiske bånd ikke gikk. Den ene er [[Carl Emil Vogts]] avhandling om [[Fridtjof Nansen]]s humanitære og internasjonale prosjekt 1920-1930,<ref>Vogt, Carl Emil, ''Nestekjærlighet som realpolitikk: Fridtjof Nansens humanitære og internasjonale prosjekt 1920-1930'', doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2010</ref> den andre [[Per Jostein Ringsby]]s undersøkelse av tre skandinaviske fredsforeninger i perioden 1882-1922.<ref>Ringsby, Per Jostein, ''40 års kamp for fred : tre fredsforeninger i Skandinavia 1882-1922'', doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2011.</ref>		Også i Norge har det ennå vært lite forskning om nettverk utenfor elitehistorie mellom 15- og 1800. Det er imidlertid i ferd med å endre seg. I to nyere doktoravhandlinger ved [[Universitetet i Oslo]] brukes nettverksanalyse som et av flere redskaper for å undersøke og ankueliggjøre hvordan norske politiske aktører på 18- og 1900-tallet brukte uformelle bånd, ofte transnasjonale og bygget på vennskap, yrkesfellesskap eller familie, i sitt virke. De hadde store sosiale nettverk som de brukte i mangeslungne virksomhet, med relasjoner som både gikk parallelt med, men også krysset og gikk steder der offisielle hierarkiske bånd ikke gikk. Den ene er [[Carl Emil Vogts]] avhandling om [[Fridtjof Nansen]]s humanitære og internasjonale prosjekt 1920-1930,<ref>Vogt, Carl Emil, ''Nestekjærlighet som realpolitikk: Fridtjof Nansens humanitære og internasjonale prosjekt 1920-1930'', doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2010</ref> den andre [[Per Jostein Ringsby]]s undersøkelse av tre skandinaviske fredsforeninger i perioden 1882-1922.<ref>Ringsby, Per Jostein, ''40 års kamp for fred : tre fredsforeninger i Skandinavia 1882-1922'', doktoravhandling, Universitetet i Oslo 2011.</ref>

Olatei: /* Annen historisk nettverksanalyse */ korr.

2022-04-20T21:35:09Z

Annen historisk nettverksanalyse: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2022 kl. 21:35
Linje 77:		Linje 77:
	Rian har i en lang rekke studier påpekt de dansk-norske elitenettverkenes betydning i Norge i tidlig nytid. Han har også flere steder diskutert problematikken i forbindelse med studier av elitens ekteskapsmønster. Rian viser også at det i det dansk-norske adelsveldet før 1660 snarere var regelen enn unntaket at det i statsadministrasjonen var parallelle hierarkiske og personlige bånd. De adelige lensherrene i Norge ansatte jevnlig sine klienter som fogder og hadde store nett av klienter (ofte unge dansker) i sine områder. I sin bok om [[Bratsberg amt]] (Telemark) på 1600-tallet har han også vist hvordan ekteskap tjente som en elitedannende faktor. Han tar blant annet for seg hvordan innflyttede danske embetsmenn bygde seg en posisjon ved hjelp av målrettede ekteskapsallianser. En innflytter kunne få et «ferdig» nettverk gjennom konas familie. Han byttet sin økonomiske og kulturelle kapital mot den nye ektefellens sosiale kapital. Slektskap og forretningsforbindelser var to av de viktigste båndene som bandt eliten i de norske byene sammen til en gruppe.<ref>Rian, Øystein, «Giftemål og familie som elitedannende faktorer i 1600-tallets Bratsberg», ''Historisk tidsskrift'' 4/1990, s. 471-83</ref> <ref>Rian, Øystein, ''Embetsstanden i dansketida'', Oslo 2003, s. 17, 57-61, 108 og 124-25</ref> <ref>Rian, Øystein, ''Bratsberg på 1600-tallet. Stat og samfunn i symbiose og konflikt'', Oslo 1997.</ref>		Rian har i en lang rekke studier påpekt de dansk-norske elitenettverkenes betydning i Norge i tidlig nytid. Han har også flere steder diskutert problematikken i forbindelse med studier av elitens ekteskapsmønster. Rian viser også at det i det dansk-norske adelsveldet før 1660 snarere var regelen enn unntaket at det i statsadministrasjonen var parallelle hierarkiske og personlige bånd. De adelige lensherrene i Norge ansatte jevnlig sine klienter som fogder og hadde store nett av klienter (ofte unge dansker) i sine områder. I sin bok om [[Bratsberg amt]] (Telemark) på 1600-tallet har han også vist hvordan ekteskap tjente som en elitedannende faktor. Han tar blant annet for seg hvordan innflyttede danske embetsmenn bygde seg en posisjon ved hjelp av målrettede ekteskapsallianser. En innflytter kunne få et «ferdig» nettverk gjennom konas familie. Han byttet sin økonomiske og kulturelle kapital mot den nye ektefellens sosiale kapital. Slektskap og forretningsforbindelser var to av de viktigste båndene som bandt eliten i de norske byene sammen til en gruppe.<ref>Rian, Øystein, «Giftemål og familie som elitedannende faktorer i 1600-tallets Bratsberg», ''Historisk tidsskrift'' 4/1990, s. 471-83</ref> <ref>Rian, Øystein, ''Embetsstanden i dansketida'', Oslo 2003, s. 17, 57-61, 108 og 124-25</ref> <ref>Rian, Øystein, ''Bratsberg på 1600-tallet. Stat og samfunn i symbiose og konflikt'', Oslo 1997.</ref>

	Danske Lind står for en av rendyrket kvalitativ og geografisk metode inspirert av sosiologiens formelle nettverksanalyse.<ref>Lind, Gunner, «Great friends and small friends: Clientilism and the power elite», i Reinhard, Wolfgang (ed.), ''Power elites and state building'', Oxford 1996.</ref> Utenfor embetsstanden og kjøpmannsstanden er Tore Prysers sosialhistoriske hovedoppgave fra 1974 om Thranitterbevegelsen i Ullensaker trolig ~~det enste eksemplet~~ på et slikt perspektiv, om enn bare implisitt.<ref> Pryser, Tore, ''Thranittene i Ullensaker: en sosialhistorisk analyse'', Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, Oslo 1974.</ref>		Danske Lind står for en av rendyrket kvalitativ og geografisk metode inspirert av sosiologiens formelle nettverksanalyse.<ref>Lind, Gunner, «Great friends and small friends: Clientilism and the power elite», i Reinhard, Wolfgang (ed.), ''Power elites and state building'', Oxford 1996.</ref> Utenfor embetsstanden og kjøpmannsstanden er Tore Prysers sosialhistoriske hovedoppgave fra 1974 om Thranitterbevegelsen i Ullensaker trolig et sjeldent eksempel på et slikt perspektiv, om enn bare implisitt.<ref> Pryser, Tore, ''Thranittene i Ullensaker: en sosialhistorisk analyse'', Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, Oslo 1974.</ref>

	===Kritikk av nettverksanalyse===		===Kritikk av nettverksanalyse===

Olatei: /* Kritikk av nettverksanalyse */ korrektur.

2022-04-20T21:32:33Z

Kritikk av nettverksanalyse: korrektur.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2022 kl. 21:32
Linje 81:		Linje 81:
	===Kritikk av nettverksanalyse===		===Kritikk av nettverksanalyse===
	{{thumb\|Brev Bjørnson Mjøen 12081897.jpg\|Brev og dagbøker er gode kilder om en persons sosiale nettverk. Brev fra [[Bjørnstjerne Bjørnson]] til [[Alf Mjøen]] skrevet i 1897.}}		{{thumb\|Brev Bjørnson Mjøen 12081897.jpg\|Brev og dagbøker er gode kilder om en persons sosiale nettverk. Brev fra [[Bjørnstjerne Bjørnson]] til [[Alf Mjøen]] skrevet i 1897.}}
	Den tyske historikeren Heiko Droste, som har arbeidet med svenske diplomater på 16-1700-tallet har kritisert den kvalitative nettverksanalysen i historien. Droste mener at utøverne av denne typen analyse ofte mangler et bevisst forhold de implisitte antagelsene de har om hvordan nettverk fungerte. De nettverk som historikere finner ofte er konstruerte av dem selv i ettertid, uten at den historiske aktøren var bevist å ha vært del av det. Resultatet er at det som var løse bånd forsterkes til faste nettverk, noe som gir et bilde av det gamle samfunnet som mye mer stabilt og strukturert enn det egentlig var. Den orden og konsistens som skisseres av nettverkshistorikere mener Droste sjelden fantes.<ref> Droste, Heiko, «A diplomat’s network in 17th century Sweden», ''Bidrag til det 24. Nordiske historikermøde'', Aarhus 2001</ref> <ref>Lind, Gunner, «Introduktion til formel netværksanalyse», i Aronsson, Fagerlund, og Samuelsson 1999, s. 45-59.</ref>		Den tyske historikeren Heiko Droste, som har arbeidet med svenske diplomater på 16-1700-tallet har kritisert den kvalitative nettverksanalysen i historien. Droste mener at utøverne av denne typen analyse ofte mangler et bevisst forhold til de implisitte antagelsene de har om hvordan nettverk fungerte. De nettverk som historikere finner ofte er konstruerte av dem selv i ettertid, uten at den historiske aktøren var bevist å ha vært del av det. Resultatet er at det som var løse bånd forsterkes til faste nettverk, noe som gir et bilde av det gamle samfunnet som mye mer stabilt og strukturert enn det egentlig var. Den orden og konsistens som skisseres av nettverkshistorikere mener Droste sjelden fantes.<ref> Droste, Heiko, «A diplomat’s network in 17th century Sweden», ''Bidrag til det 24. Nordiske historikermøde'', Aarhus 2001</ref> <ref>Lind, Gunner, «Introduktion til formel netværksanalyse», i Aronsson, Fagerlund, og Samuelsson 1999, s. 45-59.</ref>

	Den «Powellske» nettverksanalysen i historiefaget er blitt kritisert med at Walter W. Powells modell i utgangspunktet er myntet på å beskrive organisering av firmaer og økonomisk bytte og at den har liten nytte utenfor studier av selskaper og næringsliv. Powell skriver også selv at hans tredelte modell ble utviklet for å behandler «economic exchange». Den danske historikeren [[Gunner Lind]] har også påpekt at en slik definisjon av nettverk utelater sosiale relasjoner som er mer tilfeldige og kortvarige, og at en historiker dermed går glipp av mye som kan være interessant å ta med i en historisk analyse eller beskrivelse.<ref> Lind, Gunner, «Bokmelding: Ola Teige, Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750», i ''Historisk tidsskrift'', b. 88, nr. 3, Oslo 2009, s. 493-496.		Den «Powellske» nettverksanalysen i historiefaget er blitt kritisert med at Walter W. Powells modell i utgangspunktet er myntet på å beskrive organisering av firmaer og økonomisk bytte og at den har liten nytte utenfor studier av selskaper og næringsliv. Powell skriver også selv at hans tredelte modell ble utviklet for å behandler «economic exchange». Den danske historikeren [[Gunner Lind]] har også påpekt at en slik definisjon av nettverk utelater sosiale relasjoner som er mer tilfeldige og kortvarige, og at en historiker dermed går glipp av mye som kan være interessant å ta med i en historisk analyse eller beskrivelse.<ref> Lind, Gunner, «Bokmelding: Ola Teige, Eliten i Christianias sosiale og politiske nettverk 1680–1750», i ''Historisk tidsskrift'', b. 88, nr. 3, Oslo 2009, s. 493-496.