Nevervik (Hamarøy gnr. 262) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: /* Delinger */

2024-08-12T13:39:21Z

Delinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2024 kl. 13:39
Linje 47:		Linje 47:
	* [[Akkasokka (Hamarøy gnr. 262/2)]]		* [[Akkasokka (Hamarøy gnr. 262/2)]]

	Se også		== Se også ==
	* [[Slektshistorie for Nevervik og Akkasokka (Hamarøy gnr. 262)]]		* [[Slektshistorie for Nevervik og Akkasokka (Hamarøy gnr. 262)]]

Marianne Wiig: tok ut avsnitt om bruk og slektshistorie => egne artikler

2024-08-12T13:39:02Z

tok ut avsnitt om bruk og slektshistorie => egne artikler

Vis endringer

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-== ''' +==, -== ''' +==, -''' == +==)

2024-06-10T12:56:28Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-== ''' +==, -== ''' +==, -''' == +==)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jun. 2024 kl. 12:56
Linje 27:		Linje 27:
	Jordsmonnet i Nevervik består av mineraljord fra isavleiring og annen forvitring, og delvis innslag med organisk jord. Gården regnes derfor for å ha middels bonitet.		Jordsmonnet i Nevervik består av mineraljord fra isavleiring og annen forvitring, og delvis innslag med organisk jord. Gården regnes derfor for å ha middels bonitet.

	== ~~'''~~Nevervik i de eldste tider ~~'''~~ ==		==Nevervik i de eldste tider ==
	Gården ''Nevervik'' har ei historie som strekker seg tilbake til 1600-tallet. I de første beskrivelsene vi kjenner til, matrikkelen for 1667, var gården et underlagt bruk av ''Rørvik''. Eiendommen var ikke bosatt, men jorda ble dyrket av folket på nabogården. Denne driftsformen hang trolig sammen med at ''Nevervik ''hadde ligget øde i lengre tid, noe som understøttes av at betegnelsen ''”Røruig med Nefferuig” ''hadde befestet seg i offentlige dokumenter. Så sent som ved matrikuleringa av Lødingen i 1723 ble gården regnet for et øde bruk under Rørvik. De to gårdene var å regne for finnerydninger. I ''Neverik ''finner vi det meste av midlertidige samiske bosetninger oppe ved ''Akkasokka'', ved Kilvannets sørøstlige bredd.		Gården ''Nevervik'' har ei historie som strekker seg tilbake til 1600-tallet. I de første beskrivelsene vi kjenner til, matrikkelen for 1667, var gården et underlagt bruk av ''Rørvik''. Eiendommen var ikke bosatt, men jorda ble dyrket av folket på nabogården. Denne driftsformen hang trolig sammen med at ''Nevervik ''hadde ligget øde i lengre tid, noe som understøttes av at betegnelsen ''”Røruig med Nefferuig” ''hadde befestet seg i offentlige dokumenter. Så sent som ved matrikuleringa av Lødingen i 1723 ble gården regnet for et øde bruk under Rørvik. De to gårdene var å regne for finnerydninger. I ''Neverik ''finner vi det meste av midlertidige samiske bosetninger oppe ved ''Akkasokka'', ved Kilvannets sørøstlige bredd.

	== ~~'''~~Nevervik skyldsettes~~'''~~ ==		==Nevervik skyldsettes==
	Første gang ''Nevervik ''nevnes som selvstendig bruk i tingbøkene er i forbindelse med en straffesak, hvor fogden stevnet Inger Joensdatter for kjødelig omgang før ekteskapsinngåelse. Vi får ikke vite rettssakens utfall, men det vanligste utfallet i slike saker var kraftig bøte-legging.		Første gang ''Nevervik ''nevnes som selvstendig bruk i tingbøkene er i forbindelse med en straffesak, hvor fogden stevnet Inger Joensdatter for kjødelig omgang før ekteskapsinngåelse. Vi får ikke vite rettssakens utfall, men det vanligste utfallet i slike saker var kraftig bøte-legging.

	Inger var datter av tidligere oppsitteren i ''Nevervik'', Jacob Joensen. Ved skylddelinga av gården, 9. juni 1776, kommer det fram at Jacob hadde gått bort, og at enka hans var bruker. Kommisjonen som besøkte gården noterte følgende informasjon om ''Neverviken'': ''”Ligger på søndre side av Stovik og på nordre side av Ytre Kjær, og når denne plass skulle skyldsettes, anmeldte lensmannen å mene at mellem bemeldte plass og Rørvik må et fjell eller ”rap” kallet Furuneset være skjell. Mellem Nevervik og Ytre Kjær et ness kallet Neverviknesset”''. Matrikkel-arbeidet ledet til at ''Nevervik ''ble skyldsatt til 6 mark.		Inger var datter av tidligere oppsitteren i ''Nevervik'', Jacob Joensen. Ved skylddelinga av gården, 9. juni 1776, kommer det fram at Jacob hadde gått bort, og at enka hans var bruker. Kommisjonen som besøkte gården noterte følgende informasjon om ''Neverviken'': ''”Ligger på søndre side av Stovik og på nordre side av Ytre Kjær, og når denne plass skulle skyldsettes, anmeldte lensmannen å mene at mellem bemeldte plass og Rørvik må et fjell eller ”rap” kallet Furuneset være skjell. Mellem Nevervik og Ytre Kjær et ness kallet Neverviknesset”''. Matrikkel-arbeidet ledet til at ''Nevervik ''ble skyldsatt til 6 mark.

	== ~~'''~~1800-tallet~~'''~~ ==		==1800-tallet==
	Etter Jacob Joensens bortgang er det usikkert hvem som tok over bygselen-seddelen på gården. Vi må fram til starten av 1800-tallet før den første gårdbrukeren dukker opp i kildene. I folketellinga for 1801 blir det beskrevet at Paul Michelsen f. ca 1753, drev ''Nævervig ''sammen med kona Abigael Danielsdatter f. ca 1767, som bonde og gårdbeboer. Paul hadde tidligere vært gift med Dorthe Amundsdatter, men ekteskapet endte barnløst da Dorthe gikk bort kort tid etter ekteskapsinngåelsen i 1786. I 1801 hadde Abigael og Paul fått fem barn sammen. Familien huset også Pauls søster Berit, som arbeidet som tjener for sin bror. I forbindelse med utarbeidinga av matrikkelen for 1802 ble det foretatt ei befaring av ''Nevervik''. Her slo man fast at gården, som fremdeles var skyldsatt til 6 mark, hadde én oppsitter, og at den var i en slik forfatning at den ble taksert til 8 riksdaler og 32 skilling.		Etter Jacob Joensens bortgang er det usikkert hvem som tok over bygselen-seddelen på gården. Vi må fram til starten av 1800-tallet før den første gårdbrukeren dukker opp i kildene. I folketellinga for 1801 blir det beskrevet at Paul Michelsen f. ca 1753, drev ''Nævervig ''sammen med kona Abigael Danielsdatter f. ca 1767, som bonde og gårdbeboer. Paul hadde tidligere vært gift med Dorthe Amundsdatter, men ekteskapet endte barnløst da Dorthe gikk bort kort tid etter ekteskapsinngåelsen i 1786. I 1801 hadde Abigael og Paul fått fem barn sammen. Familien huset også Pauls søster Berit, som arbeidet som tjener for sin bror. I forbindelse med utarbeidinga av matrikkelen for 1802 ble det foretatt ei befaring av ''Nevervik''. Her slo man fast at gården, som fremdeles var skyldsatt til 6 mark, hadde én oppsitter, og at den var i en slik forfatning at den ble taksert til 8 riksdaler og 32 skilling.

	Paul, Abigael og resten av familien flyttet fra ''Nevervik ''i løpet av 1800-tallets første tiår. I forbindelse med matrikkelfor-arbeidet i 1818 ble det foretatt ny befaring av gården. Den nå ubebodde gården ble vurdert til å kunne dyrke ½ tønne bygg til 3 fold. Kommisjonen anslo også at man av husdyr kunne holde 1 ku og 6 sauer. ''Nevervik ''ble beskrevet å ha tørr og sand-aktig jord, og ellers rimelig dårlig tilgang på brensel. Gården hadde et tålelig godt utmarksbeite til husdyrhold, men geogfraf-isk lå ''Nevervik ''ubekvemt til i forhold til fiske. Det ble også anmerket at plassen var utsatt for elvebrudd. Eiendommen ble der-for gitt sammenligningstallet 2, noe som rangerte den på høyde med de innerste gårdene i Grunnfjorden og Mannfjorden.		Paul, Abigael og resten av familien flyttet fra ''Nevervik ''i løpet av 1800-tallets første tiår. I forbindelse med matrikkelfor-arbeidet i 1818 ble det foretatt ny befaring av gården. Den nå ubebodde gården ble vurdert til å kunne dyrke ½ tønne bygg til 3 fold. Kommisjonen anslo også at man av husdyr kunne holde 1 ku og 6 sauer. ''Nevervik ''ble beskrevet å ha tørr og sand-aktig jord, og ellers rimelig dårlig tilgang på brensel. Gården hadde et tålelig godt utmarksbeite til husdyrhold, men geogfraf-isk lå ''Nevervik ''ubekvemt til i forhold til fiske. Det ble også anmerket at plassen var utsatt for elvebrudd. Eiendommen ble der-for gitt sammenligningstallet 2, noe som rangerte den på høyde med de innerste gårdene i Grunnfjorden og Mannfjorden.

	== ~~'''~~Mot privat eie~~'''~~ ==		==Mot privat eie==
	Kildene forteller lite om drifta i ''Nevervik ''fram mot 1850-tallet, men Norges matr-ikkel for 1838 gir oss et lite glimt. Dette året står Lars Nielsen oppført som bruker av gården, som nå var taksert til 1 ort og 9 skilling. Fra kirkebøkene vet vi at Lars Nielsen f. ca 1812, ble gift med Olina Samulesdatter f. 1809, i 1834. I løpet av tida i ''Nevervik ''fikk paret barna; Niels Winter f. 1833, Karen Margrethe, Laurits Olai f. 1869, Ingebrigt f. 1835, Nils Andreas f. 1836, Hans Olai f. 1838, Abel Olai f. 1844 og Jacobia Johanna f. 1847. Familien drev gården fram til 1850-tallet, da den ble forlatt. Fram mot midten av samme tiår ble ''Nevervik ''igjen overtatt av folket fra ''Rørvik''. Etter utskiftinga mellom de to nabogårdene i 1854 ble ''Nevervik ''lagt ut for salg. 23. februar 1853 mottok Hans Hansen fra ''Rørvik ''kongeskjøte på eien-dommen for 45 spesidaler og 37 skilling. Den gamle finnerydningen var dermed overført fra statlig til privat eie.		Kildene forteller lite om drifta i ''Nevervik ''fram mot 1850-tallet, men Norges matr-ikkel for 1838 gir oss et lite glimt. Dette året står Lars Nielsen oppført som bruker av gården, som nå var taksert til 1 ort og 9 skilling. Fra kirkebøkene vet vi at Lars Nielsen f. ca 1812, ble gift med Olina Samulesdatter f. 1809, i 1834. I løpet av tida i ''Nevervik ''fikk paret barna; Niels Winter f. 1833, Karen Margrethe, Laurits Olai f. 1869, Ingebrigt f. 1835, Nils Andreas f. 1836, Hans Olai f. 1838, Abel Olai f. 1844 og Jacobia Johanna f. 1847. Familien drev gården fram til 1850-tallet, da den ble forlatt. Fram mot midten av samme tiår ble ''Nevervik ''igjen overtatt av folket fra ''Rørvik''. Etter utskiftinga mellom de to nabogårdene i 1854 ble ''Nevervik ''lagt ut for salg. 23. februar 1853 mottok Hans Hansen fra ''Rørvik ''kongeskjøte på eien-dommen for 45 spesidaler og 37 skilling. Den gamle finnerydningen var dermed overført fra statlig til privat eie.

Linje 50:		Linje 50:
	* Gammel skyld 6 mark		* Gammel skyld 6 mark

	== ~~'''~~Gårdshistorie for Nevervik~~'''~~ ==		==Gårdshistorie for Nevervik==
	Hans Hansens oppkjøp av ''Nevervik'', 23. februar 1853, markerer starten på gårdens nyere historie. Hans Kristian Hansen f. 1824, vokste opp ''Rørvik''. I samme periode som han ble selveier av lnr. 235 overtok hans bror, Kristen Hansen f. 1821, lnr. 236 i ''Rørvik''. I 1848 ble han gift med Karoline Marie Jacobsdatter f. 1821, fra Nordkil i Hamarøy. I løpet av tida i ''Nevervik ''fikk de barna; Magdalene Amalia f. 1849, Herman Kristian Kildal f. 1852, Marthe Marie f. 1856, Johan Berg f. 1859 og Helmine Kristine f. 1861. Herredsbeskrivelsen over Lødingen for 1863 forteller at Hans og familien var eneste bruker på gården. Her hadde de 13 mål åker og dyrket eng. Selv om plassen hadde forholdsvis lite dyrkbar jord, var de tilgjengelige plassene særs fruktbare. Familien sådde ½ tønne bygg og 3 tønner poteter, noe som ga henholdsvis 8 og 6 fold. Om tallene er riktig rangerer det jorda på øverste nivå i Tysfjorden dette året. Husdyrholdet i 1863 begrenset seg til 1 hest, 2 kyr og 6 sauer. Gårdens arealer tillot trolig ikke et større antall dyr enn dette. Ellers ble skogen i ''Nevervik ''taksert til 20 spesidaler, mens det ble foreslått reduksjon i landskylda på grunn av beligg-enheten.		Hans Hansens oppkjøp av ''Nevervik'', 23. februar 1853, markerer starten på gårdens nyere historie. Hans Kristian Hansen f. 1824, vokste opp ''Rørvik''. I samme periode som han ble selveier av lnr. 235 overtok hans bror, Kristen Hansen f. 1821, lnr. 236 i ''Rørvik''. I 1848 ble han gift med Karoline Marie Jacobsdatter f. 1821, fra Nordkil i Hamarøy. I løpet av tida i ''Nevervik ''fikk de barna; Magdalene Amalia f. 1849, Herman Kristian Kildal f. 1852, Marthe Marie f. 1856, Johan Berg f. 1859 og Helmine Kristine f. 1861. Herredsbeskrivelsen over Lødingen for 1863 forteller at Hans og familien var eneste bruker på gården. Her hadde de 13 mål åker og dyrket eng. Selv om plassen hadde forholdsvis lite dyrkbar jord, var de tilgjengelige plassene særs fruktbare. Familien sådde ½ tønne bygg og 3 tønner poteter, noe som ga henholdsvis 8 og 6 fold. Om tallene er riktig rangerer det jorda på øverste nivå i Tysfjorden dette året. Husdyrholdet i 1863 begrenset seg til 1 hest, 2 kyr og 6 sauer. Gårdens arealer tillot trolig ikke et større antall dyr enn dette. Ellers ble skogen i ''Nevervik ''taksert til 20 spesidaler, mens det ble foreslått reduksjon i landskylda på grunn av beligg-enheten.

	== ~~'''~~1860- og 1870-tallet~~'''~~ ==		==1860- og 1870-tallet==
	I folketellinga for 1865 drev Hans og Karoline lnr. 235 ''Nævervig ''med 1 hest, 2 kyr og 9 sauer. I tillegg til å så ¼ tønne bygg satte de også 4 tønner poteter. I forhold til herredsbeskrivelsen to år tidligere, kan vi ut fra disse tallene lese at Hans og Karoline holdt produksjonen stabil. I løpet av tida på gården hadde familien opplevde å miste sønnen Hermann Kristian. I tillegg til de fire gjenlevende barna oppholdt også pleiesønnen Jens Jakobsen f. ca 1859, og Anne Pedersdatter f. ca 1800, seg hos familien.		I folketellinga for 1865 drev Hans og Karoline lnr. 235 ''Nævervig ''med 1 hest, 2 kyr og 9 sauer. I tillegg til å så ¼ tønne bygg satte de også 4 tønner poteter. I forhold til herredsbeskrivelsen to år tidligere, kan vi ut fra disse tallene lese at Hans og Karoline holdt produksjonen stabil. I løpet av tida på gården hadde familien opplevde å miste sønnen Hermann Kristian. I tillegg til de fire gjenlevende barna oppholdt også pleiesønnen Jens Jakobsen f. ca 1859, og Anne Pedersdatter f. ca 1800, seg hos familien.

	I løpet av de neste ti årene endret ikke livet i ''Nevervik ''seg nevneverdig. Hans Hansen og Karoline Jakobsdatter drev fremdeles gårdsbruket i 1875, nå med 1 hest, 4 kyr og 17 sauer. Som ti år tidligere dyrket de også nå korn og poteter. På familiefronten var den største endringa at deres eldste datter Magdalene hadde flyttet hjemmefra. Fem år senere giftet hun seg med Klaus Martin Hansen, og slo seg ned i ''Rørvik''.		I løpet av de neste ti årene endret ikke livet i ''Nevervik ''seg nevneverdig. Hans Hansen og Karoline Jakobsdatter drev fremdeles gårdsbruket i 1875, nå med 1 hest, 4 kyr og 17 sauer. Som ti år tidligere dyrket de også nå korn og poteter. På familiefronten var den største endringa at deres eldste datter Magdalene hadde flyttet hjemmefra. Fem år senere giftet hun seg med Klaus Martin Hansen, og slo seg ned i ''Rørvik''.

	== ~~'''~~1880-1910~~'''~~ ==		==1880-1910==
	Hans Kristian Hansens bortgang i 1879 markerte starten på en ny epoke i ''Neverviks ''historie. Etter hjemmelsbrevet på skiftet etter Hans Hansen, datert 30. november 1880, ble verdiene i boet overført til sønnen Johan Berg Hansen. For eiendommen, som ble taksert til 1200,- kr, måtte han svare et kårbrev til sin mor Karoline Marie og panterettsutlegg til sine tre søsken.		Hans Kristian Hansens bortgang i 1879 markerte starten på en ny epoke i ''Neverviks ''historie. Etter hjemmelsbrevet på skiftet etter Hans Hansen, datert 30. november 1880, ble verdiene i boet overført til sønnen Johan Berg Hansen. For eiendommen, som ble taksert til 1200,- kr, måtte han svare et kårbrev til sin mor Karoline Marie og panterettsutlegg til sine tre søsken.

Linje 69:		Linje 69:
	I 1910 besto ''Nevervik ''av et hoved-bruk og to husmannsplasser. Johan, Emilie og deres åtte barn livnærte seg fremdeles av gårdbruk og fiske. Karl Pedersen f. 1866, og Oluffa Eriksen f. 1879, hadde flyttet til Tysfjord fra Vågan. Sammen med de seks barna var de avhengige av at Karl kunne skaffe til veie det de trengte av mat på havet. Jakob Nikolaisen og Marie Larsen oppholdt seg også i ''Nevervik ''med sine to barn. I motsetning til Karl og Oluffa, hadde Marie og Jakob en liten jordflekk hvor de dyrket potet, og hadde også noen dyr gående rundt husene.		I 1910 besto ''Nevervik ''av et hoved-bruk og to husmannsplasser. Johan, Emilie og deres åtte barn livnærte seg fremdeles av gårdbruk og fiske. Karl Pedersen f. 1866, og Oluffa Eriksen f. 1879, hadde flyttet til Tysfjord fra Vågan. Sammen med de seks barna var de avhengige av at Karl kunne skaffe til veie det de trengte av mat på havet. Jakob Nikolaisen og Marie Larsen oppholdt seg også i ''Nevervik ''med sine to barn. I motsetning til Karl og Oluffa, hadde Marie og Jakob en liten jordflekk hvor de dyrket potet, og hadde også noen dyr gående rundt husene.

	== ~~'''~~Nevervik i den nyeste tid~~'''~~ ==		==Nevervik i den nyeste tid==
	I 1917 solgte Johan Berg Hansen området rundt ''Akkasokka ''til Lars Larsen Kjær for 450,- kr. 3. september samme år ble eien-dommen skilt ut som bnr. 2, med 0,29 mark i skyld. Hovedbruket lå dermed tilbake med 0,86 mark i skyld.		I 1917 solgte Johan Berg Hansen området rundt ''Akkasokka ''til Lars Larsen Kjær for 450,- kr. 3. september samme år ble eien-dommen skilt ut som bnr. 2, med 0,29 mark i skyld. Hovedbruket lå dermed tilbake med 0,86 mark i skyld.

Linje 84:		Linje 84:
	Panteboka forteller at Statspolitiet i Tromsø beslagla bnr. 2 ''Akkasokka ''den 20. oktober 1943. Forholdene rundt beslaget kommer ikke fram, men ved krigens slutt ble eiendommen tilbakeført til eier Nils Pedersen. Skiftet etter Nils er ikke oppført med tinglysingsdato, men i 2009 ble Berit Mydske, Kaia Eriksen og Alma Nilsen oppført som eiere av gnr. 262, bnr. 2 i ''Nevervik''.		Panteboka forteller at Statspolitiet i Tromsø beslagla bnr. 2 ''Akkasokka ''den 20. oktober 1943. Forholdene rundt beslaget kommer ikke fram, men ved krigens slutt ble eiendommen tilbakeført til eier Nils Pedersen. Skiftet etter Nils er ikke oppført med tinglysingsdato, men i 2009 ble Berit Mydske, Kaia Eriksen og Alma Nilsen oppført som eiere av gnr. 262, bnr. 2 i ''Nevervik''.

	== ~~'''~~Videre oppdelinger ~~'''~~ ==		==Videre oppdelinger ==
	Bnr. 3'' Farsminne ''ble skilt ut fra bnr. 1 i 1949, med 0,01 mark i skyld. Siden 1992 og 1997 har Olga Goffeng, Elisabeth Cook og Haldor Jensens arvinger vært eiere av eiendommen.		Bnr. 3'' Farsminne ''ble skilt ut fra bnr. 1 i 1949, med 0,01 mark i skyld. Siden 1992 og 1997 har Olga Goffeng, Elisabeth Cook og Haldor Jensens arvinger vært eiere av eiendommen.

Marianne Wiig på 22. apr. 2024 kl. 14:21

2024-04-22T14:21:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2024 kl. 14:21
Linje 228:		Linje 228:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|68.119500\|N\|16.114261\|Ø}}		{{artikkelkoord\|68.119500\|N\|16.114261\|Ø}}
			{{Vedlikehold Tysfjord}}
	~~<references />~~

Kallrustad på 10. apr. 2024 kl. 10:59

2024-04-10T10:59:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 10:59
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Nevervik (Hamarøy gnr. 262)Nevervik]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Hamarøy kommune]], ved [[Tysfjorden]]s vestre bredd. I sør grenser gården mot ''Kjær vestre'' ved Neverviknesset, mens grensa mot ''Rørvik ''i nord går ved Furuneset og Litvannet. Innenfor gårdens grenser finner vi plassene ''Nevervik ''nede ved fjorden og ''Akkasokka ''oppe ved Kilvannet.		'''[[Nevervik (Hamarøy gnr. 262)\|Nevervik]]''' er en [[matrikkelgård]] (gnr. 262) i [[Hamarøy kommune]], ved [[Tysfjorden]]s vestre bredd. I sør grenser gården mot Kjær vestre ved Neverviknesset, mens grensa mot Rørvik i nord går ved Furuneset og Litvannet. Innenfor gårdens grenser finner vi plassene Nevervik nede ved fjorden og Akkasokka oppe ved Kilvannet.

	Både det samiske navnet ''Biesseluokta'' og det norske gårdsnavnet ''Nevervik'' viser til lokal ressurstilgang på bjørkenever. Tidligere skriveformer er Nefferuig 1667, Næfervig 1723, og Nævervik ca 1800-1950.		Både det samiske navnet ''Biesseluokta'' og det norske gårdsnavnet ''Nevervik'' viser til lokal ressurstilgang på bjørkenever. Tidligere skriveformer er Nefferuig 1667, Næfervig 1723, og Nævervik ca 1800-1950.

	Jordsmonnet i ''Nevervik'' består av mineraljord fra isavleiring og annen forvitring, og delvis innslag med organisk jord. Gården regnes derfor for å ha middels bonitet.		Jordsmonnet i Nevervik består av mineraljord fra isavleiring og annen forvitring, og delvis innslag med organisk jord. Gården regnes derfor for å ha middels bonitet.

	== '''Nevervik i de eldste tider ''' ==		== '''Nevervik i de eldste tider ''' ==

Kallrustad på 10. apr. 2024 kl. 10:55

2024-04-10T10:55:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 10:55
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	[[Nevervik (Hamarøy gnr. 262)~~\|Gnr. 262~~ '~~'Nevervik~~'']] ~~ligger~~ ved ~~Tysfjordens~~ vestre bredd. I sør grenser gården mot ''Kjær vestre'' ved Neverviknesset, mens grensa mot ''Rørvik ''i nord går ved Furuneset og Litvannet. Innenfor gårdens grenser finner vi plassene ''Nevervik ''nede ved fjorden og ''Akkasokka ''oppe ved Kilvannet.		'''[[Nevervik (Hamarøy gnr. 262)Nevervik]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Hamarøy kommune]], ved [[Tysfjorden]]s vestre bredd. I sør grenser gården mot ''Kjær vestre'' ved Neverviknesset, mens grensa mot ''Rørvik ''i nord går ved Furuneset og Litvannet. Innenfor gårdens grenser finner vi plassene ''Nevervik ''nede ved fjorden og ''Akkasokka ''oppe ved Kilvannet.

	Både det samiske navnet ''Biesseluokta'' og det norske gårdsnavnet ''Nevervik'' viser til lokal ressurstilgang på bjørkenever. Tidligere skriveformer er Nefferuig 1667, Næfervig 1723, og Nævervik ca 1800-1950.		Både det samiske navnet ''Biesseluokta'' og det norske gårdsnavnet ''Nevervik'' viser til lokal ressurstilgang på bjørkenever. Tidligere skriveformer er Nefferuig 1667, Næfervig 1723, og Nævervik ca 1800-1950.

Tysfjord: /* SLEKTSHISTORIE FOR NEVERVIK OG AKKASOKKA (GNR. 262) */ Linjeavstander, innrykk og annet

2024-04-10T10:46:54Z

SLEKTSHISTORIE FOR NEVERVIK OG AKKASOKKA (GNR. 262): Linjeavstander, innrykk og annet

Vis endringer

Tysfjord: /* SLEKTSHISTORIE FOR NEVERVIK OG AKKASOKKA (GNR. 262) */

2024-03-24T10:09:35Z

SLEKTSHISTORIE FOR NEVERVIK OG AKKASOKKA (GNR. 262)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2024 kl. 10:09
Linje 92:		Linje 92:

	= '''SLEKTSHISTORIE FOR NEVERVIK OG AKKASOKKA (GNR. 262)''' =		= '''SLEKTSHISTORIE FOR NEVERVIK OG AKKASOKKA (GNR. 262)''' =
			.

	.
	'''1. Paul Michelsen''' ca. 1753 - febr. 1804 g. a) 22/10 1786 m. '''Dorthe Amundsdtr''' 1755 - df 1789 (''Ulvik'' 4)		'''1. Paul Michelsen''' ca. 1753 - febr. 1804 g. a) 22/10 1786 m. '''Dorthe Amundsdtr''' 1755 - df 1789 (''Ulvik'' 4)

Tysfjord: /* SLEKTSHISTORIE FOR NEVERVIK OG AKKASOKKA (GNR. 262) */ Opprydding linjeavstander

2024-03-24T10:08:44Z

SLEKTSHISTORIE FOR NEVERVIK OG AKKASOKKA (GNR. 262): Opprydding linjeavstander

Vis endringer

Skalltje: /* SLEKTSHISTORIE FOR NEVERVIK OG AKKASOKKA (GNR. 262) */

2023-12-04T17:39:21Z

SLEKTSHISTORIE FOR NEVERVIK OG AKKASOKKA (GNR. 262)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2023 kl. 17:39
Linje 91:		Linje 91:
	Siden 1980 har ytterligere ni tometer blitt skilt ut som fritidseien-dommer i ''Nevervik'', på 0,01 mark og mindre. I 2009 besto dermed gnr. 262 ''Nevervik ''av i alt 13 større og mindre eiendommer.		Siden 1980 har ytterligere ni tometer blitt skilt ut som fritidseien-dommer i ''Nevervik'', på 0,01 mark og mindre. I 2009 besto dermed gnr. 262 ''Nevervik ''av i alt 13 større og mindre eiendommer.

	== '''SLEKTSHISTORIE FOR NEVERVIK OG AKKASOKKA (GNR. 262)''' ==		= '''SLEKTSHISTORIE FOR NEVERVIK OG AKKASOKKA (GNR. 262)''' =
	~~Av Finn Rønnebu~~


	'''1. Paul Michelsen''' ca. 1753 - febr. 1804 g. a) 22/10 1786 m. '''Dorthe Amundsdtr''' 1755 - df 1789 (''Ulvik'' 4)		'''1. Paul Michelsen''' ca. 1753 - febr. 1804 g. a) 22/10 1786 m. '''Dorthe Amundsdtr''' 1755 - df 1789 (''Ulvik'' 4)