Nic Waal (1905–1960) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 19. mai 2026 kl. 11:02

2026-05-19T11:02:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 11:02
Linje 57:		Linje 57:
	* [https://www.fanger.no/persons/6421 ''Waal'' i Norsk digitalt fangearkiv 1940–1945.]		* [https://www.fanger.no/persons/6421 ''Waal'' i Norsk digitalt fangearkiv 1940–1945.]
	* [https://media.digitalarkivet.no/view/105992/206 ''Waal''] i fangeprotokoll fra Grini.		* [https://media.digitalarkivet.no/view/105992/206 ''Waal''] i fangeprotokoll fra Grini.

	{{DEFAULTSORT:Wål, Nic}}		{{DEFAULTSORT:Wål, Nic}}

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Psykiatere]]		[[Kategori:Psykiatere]]
Linje 65:		Linje 67:
	[[Kategori:Fødsler i 1905]]		[[Kategori:Fødsler i 1905]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1960]]		[[Kategori:Dødsfall i 1960]]
	{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}		[[Kategori:Mot Dag]]

			{{bm}}
			{{kvinner i lokalhistoria}}
	{{F2}}		{{F2}}

EvaRogneflåten: /* Litteratur og kilder */

2025-10-03T07:39:22Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2025 kl. 07:39
Linje 47:		Linje 47:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==
	* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 366, 387, 402, 437. ISBN 9788203267512. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2024082006080}}.		* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 366, 387, 402, 437. ISBN 9788203267512. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2024082006080}}.
	* Moe, Einar. ''Nic Waals institutt''. Utg. Nic Waals institutt. Oslo. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015073008043}}.		* Moe, Einar. ''Nic Waals institutt''. Utg. Nic Waals institutt. Utdrag av Karl Evang minneord om henne, s. 31. Oslo. 2003. ISBN 8299150191. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015073008043}}.
	* Nilsen, Håvard: [https://nbl.snl.no/Nic_Waal Nic Waal] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Nilsen, Håvard: [https://nbl.snl.no/Nic_Waal Nic Waal] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	*''Nic Waal er død.'' Drammens Tidende, mandag 30. mai 1960, s. 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendedrammenattenfoertifem_null_null_19600530_129_123_1}}.		*''Nic Waal er død.'' Drammens Tidende, mandag 30. mai 1960, s. 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendedrammenattenfoertifem_null_null_19600530_129_123_1}}.

EvaRogneflåten på 1. apr. 2025 kl. 07:38

2025-04-01T07:38:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2025 kl. 07:38
Linje 30:		Linje 30:

	Hennes andre ekteskap ble, som det første, oppløst. I 1951 gifta hun seg på ny med Aleksander Hivju, men allerede i 1954 drukna han i ei båtulykke. Nic Waal var også med i båten, og klarte såvidt å redde livet. Etter dette slet hun med et voksende alkoholproblem, og det ser også ut til at hun hadde nerveproblemer. Hun klarte på tross av det alltid å skjøtte sitt arbeid på instituttet helt fram til hun i 1960 døde brått av hjerteslag, bare 55 år gammel.		Hennes andre ekteskap ble, som det første, oppløst. I 1951 gifta hun seg på ny med Aleksander Hivju, men allerede i 1954 drukna han i ei båtulykke. Nic Waal var også med i båten, og klarte såvidt å redde livet. Etter dette slet hun med et voksende alkoholproblem, og det ser også ut til at hun hadde nerveproblemer. Hun klarte på tross av det alltid å skjøtte sitt arbeid på instituttet helt fram til hun i 1960 døde brått av hjerteslag, bare 55 år gammel.
			== Utgivelser ==
			*Brochmann, Odd og Nic Waal m. fl.: ''Mennesker og boliger : familieundersøkelsens resultater''. Tanum, 1948. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007020601054}}.
			*Christiansen, Bjørn, Bjørn Killingmo og Nic Waal: ''Personlighetsdiagnostikk med henblikk på strukturbeskrivelse : utkast til begrepssystem.'' Nic Waals Institutt, 1973. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007070401110}}.
			*Christiansen, Bjørn, Bjørn Killingmo og Nic Waal: ''Personlighetsdiagnostikk med henblikk på strukturbeskrivelse''. Nic Waals Institutt, 1956. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016100308024}}.
			*Evang, Karl: ''Seksuell opplysning''. Tiden, 1947. Bidragsyter bl.a. Nic Waal. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070700058}}.
			*Grieg, Anne, Nic Waal og Mogens Rasmussen: ''Nic Waal's metode for somatisk psykodiagnostikk''. Dr. Nic Waals Institutt, 1957. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016101408001}}.
			*Isaacs, Susan og Nic Waal: ''Fra bleien til skolebenken : småbarnas utvikling og oppdragelse''. Tiden, 1948. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013081508110}}.
			*Panteleev, L. og Nic Waal. ''Klokken''. Fram, 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014120408062}}.
			*Waal, Nic. ''Er det foreldrenes skyld?''. Cappelen, 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041201021}}.
			*Waal, Nic. ''Filmen og barna''. Tiden, 1938. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010062406023}}.
			*Waal, Nic: ''Karakterdannelsen før skolealderen.'' [[Internasjonal kvinneliga for fred og frihet]], 1950. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014070408014}}
			*Waal, Nic. ''Utvalgte faglige skrifter''. Nic Waals Institutt, 1969. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017061507245}}.
			*Waal, Nic. ''Vi og smårollingene våre i det første året''. Tiden, 1948. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010110206011}}.
	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references/>

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* {{hbr1-1\|pf01036392062064\|Nic Waal}}.
	* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 366, 387, 402, 437. ISBN 9788203267512. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2024082006080}}.		* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 366, 387, 402, 437. ISBN 9788203267512. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2024082006080}}.
			* Moe, Einar. ''Nic Waals institutt''. Utg. Nic Waals institutt. Oslo. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015073008043}}.
	* Nilsen, Håvard: [https://nbl.snl.no/Nic_Waal Nic Waal] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Nilsen, Håvard: [https://nbl.snl.no/Nic_Waal Nic Waal] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* ''Nic Waal er død.'' Drammens Tidende, mandag 30. mai 1960, s. 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendedrammenattenfoertifem_null_null_19600530_129_123_1}}.		*''Nic Waal er død.'' Drammens Tidende, mandag 30. mai 1960, s. 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendedrammenattenfoertifem_null_null_19600530_129_123_1}}.
	* ''Norsk fangeleksikon : Grinifangene''~~. Utg~~. Cappelen~~. Oslo.~~ 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031024001}}.		*''Norsk fangeleksikon : Grinifangene''. Cappelen, 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031024001}}.
	* Waal, Helge: ''Nic Waal: Det urolige hjerte.'' Oslo: Pax, 1991. ISBN 8253015305, 8257408883. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007100400005}}.		* Waal, Helge: ''Nic Waal: Det urolige hjerte.'' Oslo: Pax, 1991. ISBN 8253015305, 8257408883. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007100400005}}.
	* ~~Moe, Einar. ''Nic Waals institutt''. Utg. Nic Waals institutt. Oslo. 2003.~~ {{~~nb.no~~\|~~NBN:no-nb_digibok_2015073008043~~}}.
	* [https://www.fanger.no/persons/6421 ''Waal''] ~~på fanger.no.~~		== Eksterne lenker ==
			* {{hbr1-1\|pf01036392062064\|Nic Waal}}.
			* [https://www.fanger.no/persons/6421 ''Waal'' i Norsk digitalt fangearkiv 1940–1945.]
	* [https://media.digitalarkivet.no/view/105992/206 ''Waal''] i fangeprotokoll fra Grini.		* [https://media.digitalarkivet.no/view/105992/206 ''Waal''] i fangeprotokoll fra Grini.


	{{DEFAULTSORT:Wål, Nic}}		{{DEFAULTSORT:Wål, Nic}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Norsk fangeleksikon

2024-10-18T07:43:30Z

Robot: Erstatter mal: Norsk fangeleksikon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:43
Linje 41:		Linje 41:
	* Nilsen, Håvard: [https://nbl.snl.no/Nic_Waal Nic Waal] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Nilsen, Håvard: [https://nbl.snl.no/Nic_Waal Nic Waal] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* ''Nic Waal er død.'' Drammens Tidende, mandag 30. mai 1960, s. 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendedrammenattenfoertifem_null_null_19600530_129_123_1}}.		* ''Nic Waal er død.'' Drammens Tidende, mandag 30. mai 1960, s. 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendedrammenattenfoertifem_null_null_19600530_129_123_1}}.
	* {{~~Norsk fangeleksikon~~}}.		* ''Norsk fangeleksikon : Grinifangene''. Utg. Cappelen. Oslo. 1946. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014031024001}}.
	* Waal, Helge: ''Nic Waal: Det urolige hjerte.'' Oslo: Pax, 1991. ISBN 8253015305, 8257408883. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007100400005}}.		* Waal, Helge: ''Nic Waal: Det urolige hjerte.'' Oslo: Pax, 1991. ISBN 8253015305, 8257408883. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007100400005}}.
	* Moe, Einar. ''Nic Waals institutt''. Utg. Nic Waals institutt. Oslo. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015073008043}}.		* Moe, Einar. ''Nic Waals institutt''. Utg. Nic Waals institutt. Oslo. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015073008043}}.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2024-10-13T11:19:17Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2024 kl. 11:19
Linje 25:		Linje 25:
	Under [[andre verdenskrig]] var hun og Wessel Waal begge aktiv i [[hjemmefronten\|motstandsarbeid]]. Nic Waal hadde faktisk befatning med slikt også før krigen, for i 1935 ble hun sendt av Ernest Jones, som var Freuds biograf og leder for den britiske psykoanalytiske forening, for å forsøke å hjelpe analytikeren Edith Jacobssohn som hadde blitt arrestert av nazistene i Tyskland. Jones omtalte i et brev til Anna Freud Nic Wall som en «rød pimpernell». Hennes krigsinnsats fulgte de samme linjer, for hun var særlig engasjert i å hjelpe folk ut av nazistenes klør. Paret hjalp flere motstandsfolk å flykte til Sverige. Den meste kjente aksjonen hun som motstandskvinne var involvert i var da hun sammen med [[Nina Hasvold]] og andre fikk evakuert de jødiske barna fra barnehjemmet i [[Holbergs gate (Oslo)\|Holbergs gate]] i Oslo i november 1942. De klarte å få de fjorten barna i sikkerhet i Sverige. Hendelsen er markert med en [[blå plakett]] på Holbergs gate 21–23, en nyere bygningen som står der barnehjemmet var i 1942. Hun ble arrestert to ganger. Den første gangen satt hun på [[Bredtveit fengsel\|Bredtveit]] fra 11. til 13. oktober 1943. De slapp henne altså raskt ut, men allerede den 26. oktober 1943 ble hun arrestert igjen, og denne gangen ble hun sittende på Bredtveit til 7. desember samme år. Hun ble så overført til [[Grini fangeleir\|Grini]], der hun satt med fangenummer 9175 til 15. mai 1944. Hennes mann ble også arrestert to ganger, og satt på Grini med fangenummer 10251 fra 15. mars 1944 til [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]]. Han satt for befatning med [[illegale aviser]], og trolig var også Nic Waal involvert i det. Hennes sønn [[Helge Waal]] har i sin biografi om mora skrevet at hun også kan ha vært med på bankran for å finansiere motstandsarbeidet.		Under [[andre verdenskrig]] var hun og Wessel Waal begge aktiv i [[hjemmefronten\|motstandsarbeid]]. Nic Waal hadde faktisk befatning med slikt også før krigen, for i 1935 ble hun sendt av Ernest Jones, som var Freuds biograf og leder for den britiske psykoanalytiske forening, for å forsøke å hjelpe analytikeren Edith Jacobssohn som hadde blitt arrestert av nazistene i Tyskland. Jones omtalte i et brev til Anna Freud Nic Wall som en «rød pimpernell». Hennes krigsinnsats fulgte de samme linjer, for hun var særlig engasjert i å hjelpe folk ut av nazistenes klør. Paret hjalp flere motstandsfolk å flykte til Sverige. Den meste kjente aksjonen hun som motstandskvinne var involvert i var da hun sammen med [[Nina Hasvold]] og andre fikk evakuert de jødiske barna fra barnehjemmet i [[Holbergs gate (Oslo)\|Holbergs gate]] i Oslo i november 1942. De klarte å få de fjorten barna i sikkerhet i Sverige. Hendelsen er markert med en [[blå plakett]] på Holbergs gate 21–23, en nyere bygningen som står der barnehjemmet var i 1942. Hun ble arrestert to ganger. Den første gangen satt hun på [[Bredtveit fengsel\|Bredtveit]] fra 11. til 13. oktober 1943. De slapp henne altså raskt ut, men allerede den 26. oktober 1943 ble hun arrestert igjen, og denne gangen ble hun sittende på Bredtveit til 7. desember samme år. Hun ble så overført til [[Grini fangeleir\|Grini]], der hun satt med fangenummer 9175 til 15. mai 1944. Hennes mann ble også arrestert to ganger, og satt på Grini med fangenummer 10251 fra 15. mars 1944 til [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]]. Han satt for befatning med [[illegale aviser]], og trolig var også Nic Waal involvert i det. Hennes sønn [[Helge Waal]] har i sin biografi om mora skrevet at hun også kan ha vært med på bankran for å finansiere motstandsarbeidet.

	Etter krigen arbeida Nic Waal med å bygge opp barne- og ungdomspsykiatri som egen disiplin. Gjennom psykoanalysens vektlegging av barndommen hadde barnepsykiatrien fått bedre kår. Hun var først ansatt som reservelege ved [[Gaustad sykehus]] og som assistentlege ved psykiatrisk avdeling på [[Ullevål sykehus]]. I 1947 ble hun leder for [[Mentalhygienisk forenings poliklinikk for nervøse barn]], noe hun var til 1954. Mens hun fortsatt var tilknytta den institusjonen ble hun i 1951 godkjent som spesialist i psykiatri, og hun grunnla da det hun kalte «Dr. Nic Waals psykiatriske team for psykiatrisk-psykologisk undersøkelse og psykoterapi av voksne og barn». I 1953 begynte teamet å bruke navnet Nic Waals institutt, noe de gjorde i noen år – og i 1969 ble det igjen navnet på institusjonen. Det hele ble starta opp i Nic Waals kjeller i [[Husebygrenda (strøk)\|Husebygrenda]], for så å flytte til [[Munkedamsveien (Oslo)\|Munkedamsveien]] 84 sentralt i Oslo. I januar 1969 flyttet instituttet inn i egen bygning i [[Spångbergveien]] 25 på [[Tåsen (strøk)\|Tåsen]]. I 2004 ble det en del av [[Lovisenberg Diakonale Sykehus]].		Etter krigen arbeida Nic Waal med å bygge opp barne- og ungdomspsykiatri som egen disiplin. Gjennom psykoanalysens vektlegging av barndommen hadde barnepsykiatrien fått bedre kår. Hun var først ansatt som reservelege ved [[Gaustad sykehus]] og som assistentlege ved psykiatrisk avdeling på [[Ullevål sykehus]]. I 1947 ble hun leder for [[Mentalhygienisk forenings poliklinikk for nervøse barn]], noe hun var til 1954. Mens hun fortsatt var tilknytta den institusjonen ble hun i 1951 godkjent som spesialist i psykiatri, og hun grunnla da det hun kalte «Dr. Nic Waals psykiatriske team for psykiatrisk-psykologisk undersøkelse og psykoterapi av voksne og barn». I 1953 begynte teamet å bruke navnet Nic Waals institutt, noe de gjorde i noen år – og i 1969 ble det igjen navnet på institusjonen. Det hele ble starta opp i Nic Waals kjeller i [[Husebygrenda (strøk)\|Husebygrenda]], for så å flytte til [[Munkedamsveien (Oslo)\|Munkedamsveien]] 84 sentralt i Oslo. I januar 1969 flyttet instituttet inn i egen bygning i [[Spångbergveien]] 25 på [[Tåsen (strøk)\|Tåsen]], arkitekt [[Kjell Lund (1927–2013)\|Kjell Lund]]. I 2004 ble det en del av [[Lovisenberg Diakonale Sykehus]].

	Nic Waal utvikla en egen metode, som var en kombinasjon av psykoterapeutisk diagnostikk og behandling med kroppslige avspenningsteknikker. Denne fikk navnet «Waals metode for somatisk psykodiagnostikk», eller WSP-metoden. Teknikken har sine røtter i en oppfatning hun hadde allerede fra studiedagene om at kroppslig og mental helse er nært forbundet, og at psykiske vansker kan sette seg i kroppen som spenninger og stivhet. For å løse det ene problemet, må man også ta tak i det andre. Hun var også, som i studiedagene, opptatt av sammenhengen mellom sosiale og mentale forhold. Da [[Oslo Byes Vel]] gjennomførte en levekårsundersøkelse i 1948 var Nic Waal sentral med sine mentalhygieniske anbefalinger for boligbyggeplanene i Oslo i etterkrigstida. Hun var også styremedlem i [[Oslo Mentalhygieniske Forening]] fra 1952 til 1954, og viseformann i den internasjonale foreningen for barnepsykiatri fra 1954.		Nic Waal utvikla en egen metode, som var en kombinasjon av psykoterapeutisk diagnostikk og behandling med kroppslige avspenningsteknikker. Denne fikk navnet «Waals metode for somatisk psykodiagnostikk», eller WSP-metoden. Teknikken har sine røtter i en oppfatning hun hadde allerede fra studiedagene om at kroppslig og mental helse er nært forbundet, og at psykiske vansker kan sette seg i kroppen som spenninger og stivhet. For å løse det ene problemet, må man også ta tak i det andre. Hun var også, som i studiedagene, opptatt av sammenhengen mellom sosiale og mentale forhold. Da [[Oslo Byes Vel]] gjennomførte en levekårsundersøkelse i 1948 var Nic Waal sentral med sine mentalhygieniske anbefalinger for boligbyggeplanene i Oslo i etterkrigstida. Hun var også styremedlem i [[Oslo Mentalhygieniske Forening]] fra 1952 til 1954, og viseformann i den internasjonale foreningen for barnepsykiatri fra 1954.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2024-10-13T10:27:41Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2024 kl. 10:27
Linje 25:		Linje 25:
	Under [[andre verdenskrig]] var hun og Wessel Waal begge aktiv i [[hjemmefronten\|motstandsarbeid]]. Nic Waal hadde faktisk befatning med slikt også før krigen, for i 1935 ble hun sendt av Ernest Jones, som var Freuds biograf og leder for den britiske psykoanalytiske forening, for å forsøke å hjelpe analytikeren Edith Jacobssohn som hadde blitt arrestert av nazistene i Tyskland. Jones omtalte i et brev til Anna Freud Nic Wall som en «rød pimpernell». Hennes krigsinnsats fulgte de samme linjer, for hun var særlig engasjert i å hjelpe folk ut av nazistenes klør. Paret hjalp flere motstandsfolk å flykte til Sverige. Den meste kjente aksjonen hun som motstandskvinne var involvert i var da hun sammen med [[Nina Hasvold]] og andre fikk evakuert de jødiske barna fra barnehjemmet i [[Holbergs gate (Oslo)\|Holbergs gate]] i Oslo i november 1942. De klarte å få de fjorten barna i sikkerhet i Sverige. Hendelsen er markert med en [[blå plakett]] på Holbergs gate 21–23, en nyere bygningen som står der barnehjemmet var i 1942. Hun ble arrestert to ganger. Den første gangen satt hun på [[Bredtveit fengsel\|Bredtveit]] fra 11. til 13. oktober 1943. De slapp henne altså raskt ut, men allerede den 26. oktober 1943 ble hun arrestert igjen, og denne gangen ble hun sittende på Bredtveit til 7. desember samme år. Hun ble så overført til [[Grini fangeleir\|Grini]], der hun satt med fangenummer 9175 til 15. mai 1944. Hennes mann ble også arrestert to ganger, og satt på Grini med fangenummer 10251 fra 15. mars 1944 til [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]]. Han satt for befatning med [[illegale aviser]], og trolig var også Nic Waal involvert i det. Hennes sønn [[Helge Waal]] har i sin biografi om mora skrevet at hun også kan ha vært med på bankran for å finansiere motstandsarbeidet.		Under [[andre verdenskrig]] var hun og Wessel Waal begge aktiv i [[hjemmefronten\|motstandsarbeid]]. Nic Waal hadde faktisk befatning med slikt også før krigen, for i 1935 ble hun sendt av Ernest Jones, som var Freuds biograf og leder for den britiske psykoanalytiske forening, for å forsøke å hjelpe analytikeren Edith Jacobssohn som hadde blitt arrestert av nazistene i Tyskland. Jones omtalte i et brev til Anna Freud Nic Wall som en «rød pimpernell». Hennes krigsinnsats fulgte de samme linjer, for hun var særlig engasjert i å hjelpe folk ut av nazistenes klør. Paret hjalp flere motstandsfolk å flykte til Sverige. Den meste kjente aksjonen hun som motstandskvinne var involvert i var da hun sammen med [[Nina Hasvold]] og andre fikk evakuert de jødiske barna fra barnehjemmet i [[Holbergs gate (Oslo)\|Holbergs gate]] i Oslo i november 1942. De klarte å få de fjorten barna i sikkerhet i Sverige. Hendelsen er markert med en [[blå plakett]] på Holbergs gate 21–23, en nyere bygningen som står der barnehjemmet var i 1942. Hun ble arrestert to ganger. Den første gangen satt hun på [[Bredtveit fengsel\|Bredtveit]] fra 11. til 13. oktober 1943. De slapp henne altså raskt ut, men allerede den 26. oktober 1943 ble hun arrestert igjen, og denne gangen ble hun sittende på Bredtveit til 7. desember samme år. Hun ble så overført til [[Grini fangeleir\|Grini]], der hun satt med fangenummer 9175 til 15. mai 1944. Hennes mann ble også arrestert to ganger, og satt på Grini med fangenummer 10251 fra 15. mars 1944 til [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]]. Han satt for befatning med [[illegale aviser]], og trolig var også Nic Waal involvert i det. Hennes sønn [[Helge Waal]] har i sin biografi om mora skrevet at hun også kan ha vært med på bankran for å finansiere motstandsarbeidet.

	Etter krigen arbeida Nic Waal med å bygge opp barne- og ungdomspsykiatri som egen disiplin. Gjennom psykoanalysens vektlegging av barndommen hadde barnepsykiatrien fått bedre kår. Hun var først ansatt som reservelege ved [[Gaustad sykehus]] og som assistentlege ved psykiatrisk avdeling på [[Ullevål sykehus]]. I 1947 ble hun leder for [[Mentalhygienisk forenings poliklinikk for nervøse barn]], noe hun var til 1954. Mens hun fortsatt var tilknytta den institusjonen ble hun i 1951 godkjent som spesialist i psykiatri, og hun grunnla da det hun kalte «Dr. Nic Waals psykiatriske team for psykiatrisk-psykologisk undersøkelse og psykoterapi av voksne og barn». I 1953 begynte teamet å bruke navnet Nic Waals institutt, noe de gjorde i noen år – og i 1969 ble det igjen navnet på institusjonen. Det hele ble starta opp i Nic Waals kjeller i [[Husebygrenda (strøk)\|Husebygrenda]], for så å flytte til [[Munkedamsveien (Oslo)\|Munkedamsveien]] 84 sentralt i Oslo. I ~~1968 fikk~~ instituttet egen bygning i [[Spångbergveien]] på [[Tåsen (strøk)\|Tåsen]]. I 2004 ble det en del av [[Lovisenberg Diakonale Sykehus]].		Etter krigen arbeida Nic Waal med å bygge opp barne- og ungdomspsykiatri som egen disiplin. Gjennom psykoanalysens vektlegging av barndommen hadde barnepsykiatrien fått bedre kår. Hun var først ansatt som reservelege ved [[Gaustad sykehus]] og som assistentlege ved psykiatrisk avdeling på [[Ullevål sykehus]]. I 1947 ble hun leder for [[Mentalhygienisk forenings poliklinikk for nervøse barn]], noe hun var til 1954. Mens hun fortsatt var tilknytta den institusjonen ble hun i 1951 godkjent som spesialist i psykiatri, og hun grunnla da det hun kalte «Dr. Nic Waals psykiatriske team for psykiatrisk-psykologisk undersøkelse og psykoterapi av voksne og barn». I 1953 begynte teamet å bruke navnet Nic Waals institutt, noe de gjorde i noen år – og i 1969 ble det igjen navnet på institusjonen. Det hele ble starta opp i Nic Waals kjeller i [[Husebygrenda (strøk)\|Husebygrenda]], for så å flytte til [[Munkedamsveien (Oslo)\|Munkedamsveien]] 84 sentralt i Oslo. I januar 1969 flyttet instituttet inn i egen bygning i [[Spångbergveien]] 25 på [[Tåsen (strøk)\|Tåsen]]. I 2004 ble det en del av [[Lovisenberg Diakonale Sykehus]].

	Nic Waal utvikla en egen metode, som var en kombinasjon av psykoterapeutisk diagnostikk og behandling med kroppslige avspenningsteknikker. Denne fikk navnet «Waals metode for somatisk psykodiagnostikk», eller WSP-metoden. Teknikken har sine røtter i en oppfatning hun hadde allerede fra studiedagene om at kroppslig og mental helse er nært forbundet, og at psykiske vansker kan sette seg i kroppen som spenninger og stivhet. For å løse det ene problemet, må man også ta tak i det andre. Hun var også, som i studiedagene, opptatt av sammenhengen mellom sosiale og mentale forhold. Da [[Oslo Byes Vel]] gjennomførte en levekårsundersøkelse i 1948 var Nic Waal sentral med sine mentalhygieniske anbefalinger for boligbyggeplanene i Oslo i etterkrigstida. Hun var også styremedlem i [[Oslo Mentalhygieniske Forening]] fra 1952 til 1954, og viseformann i den internasjonale foreningen for barnepsykiatri fra 1954.		Nic Waal utvikla en egen metode, som var en kombinasjon av psykoterapeutisk diagnostikk og behandling med kroppslige avspenningsteknikker. Denne fikk navnet «Waals metode for somatisk psykodiagnostikk», eller WSP-metoden. Teknikken har sine røtter i en oppfatning hun hadde allerede fra studiedagene om at kroppslig og mental helse er nært forbundet, og at psykiske vansker kan sette seg i kroppen som spenninger og stivhet. For å løse det ene problemet, må man også ta tak i det andre. Hun var også, som i studiedagene, opptatt av sammenhengen mellom sosiale og mentale forhold. Da [[Oslo Byes Vel]] gjennomførte en levekårsundersøkelse i 1948 var Nic Waal sentral med sine mentalhygieniske anbefalinger for boligbyggeplanene i Oslo i etterkrigstida. Hun var også styremedlem i [[Oslo Mentalhygieniske Forening]] fra 1952 til 1954, og viseformann i den internasjonale foreningen for barnepsykiatri fra 1954.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2024-10-13T10:26:03Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2024 kl. 10:26
Linje 15:		Linje 15:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Hun vokste opp i Kristiania, der vi i 1910 finner familien i [[Fearnleys gate (Oslo)\|Fearnleys gate]] 8,<ref>{{folketelling\|pf01036392062064\|Caroline Schweigaard Nicolaysen\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> i en bygning som ~~blerevet~~ i 1931. I 1923 tok hun [[examen artium]]. På den tida gikk hun under sitt fødenavn, Caroline Schweigaard Nicolaysen, men rundt 1924 begynte hun å bruke navnet Nic, som egentlig var en forkortelse av slektsnavnet. Navneendringa var en del av en personlig frigjøring, som også involverte kortklipt hår og brudd med den tradisjonelle kvinnerollen. Hun begynte på medisinstudier, og ble cand.med. høsten 1930, som eneste kvinne i det årskullet. Mot slutten av 1920-åra var hun en av svært få kvinnelige medlemmer av [[Mot Dag]], og i hennes omgangskrets i denne tida finner vi blant annet [[Trygve Braatøy]] og [[Karl Evang]]. Studiene og interessene i vennekretsen førte til at hun ble interessert i forholdet mellom helse og sosiale levekår. I 1929 ble hun viseformann i [[Det norske Studentersamfund]].		Hun vokste opp i Kristiania, der vi i 1910 finner familien i [[Fearnleys gate (Oslo)\|Fearnleys gate]] 8,<ref>{{folketelling\|pf01036392062064\|Caroline Schweigaard Nicolaysen\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> i en bygning som ble revet i 1931. I 1923 tok hun [[examen artium]]. På den tida gikk hun under sitt fødenavn, Caroline Schweigaard Nicolaysen, men rundt 1924 begynte hun å bruke navnet Nic, som egentlig var en forkortelse av slektsnavnet. Navneendringa var en del av en personlig frigjøring, som også involverte kortklipt hår og brudd med den tradisjonelle kvinnerollen. Hun begynte på medisinstudier, og ble cand.med. høsten 1930, som eneste kvinne i det årskullet. Mot slutten av 1920-åra var hun en av svært få kvinnelige medlemmer av [[Mot Dag]], og i hennes omgangskrets i denne tida finner vi blant annet [[Trygve Braatøy]] og [[Karl Evang]]. Studiene og interessene i vennekretsen førte til at hun ble interessert i forholdet mellom helse og sosiale levekår. I 1929 ble hun viseformann i [[Det norske Studentersamfund]].

	Den unge Nic Nicolaysen oppnådde å bli portrettert i hele tre romaner. [[Sigurd Hoel]] brukte henne som modell i ''Syndere i sommersol'' og ''En dag i oktober'', mens [[Helge Krog]] portretterte henne i ''Underveis''. [[Trygve Bull]] sa om henne at hun ga et inntrykk av å være fantastisk vakker, selv om hun egentlig ikke var spesielt pen – hun hadde en intens og erotisk utstråling som førte til at menn falt for henne og at kvinner kjente sjalusien våkne.		Den unge Nic Nicolaysen oppnådde å bli portrettert i hele tre romaner. [[Sigurd Hoel]] brukte henne som modell i ''Syndere i sommersol'' og ''En dag i oktober'', mens [[Helge Krog]] portretterte henne i ''Underveis''. [[Trygve Bull]] sa om henne at hun ga et inntrykk av å være fantastisk vakker, selv om hun egentlig ikke var spesielt pen – hun hadde en intens og erotisk utstråling som førte til at menn falt for henne og at kvinner kjente sjalusien våkne.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2024-10-13T10:25:53Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. okt. 2024 kl. 10:25
Linje 15:		Linje 15:
	==Liv og virke==		==Liv og virke==

	Hun vokste opp i Kristiania, der vi i 1910 finner familien i [[Fearnleys gate (Oslo)\|Fearnleys gate]] 8.<ref>{{folketelling\|pf01036392062064\|Caroline Schweigaard Nicolaysen\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> I 1923 tok hun [[examen artium]]. På den tida gikk hun under sitt fødenavn, Caroline Schweigaard Nicolaysen, men rundt 1924 begynte hun å bruke navnet Nic, som egentlig var en forkortelse av slektsnavnet. Navneendringa var en del av en personlig frigjøring, som også involverte kortklipt hår og brudd med den tradisjonelle kvinnerollen. Hun begynte på medisinstudier, og ble cand.med. høsten 1930, som eneste kvinne i det årskullet. Mot slutten av 1920-åra var hun en av svært få kvinnelige medlemmer av [[Mot Dag]], og i hennes omgangskrets i denne tida finner vi blant annet [[Trygve Braatøy]] og [[Karl Evang]]. Studiene og interessene i vennekretsen førte til at hun ble interessert i forholdet mellom helse og sosiale levekår. I 1929 ble hun viseformann i [[Det norske Studentersamfund]].		Hun vokste opp i Kristiania, der vi i 1910 finner familien i [[Fearnleys gate (Oslo)\|Fearnleys gate]] 8,<ref>{{folketelling\|pf01036392062064\|Caroline Schweigaard Nicolaysen\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref> i en bygning som blerevet i 1931. I 1923 tok hun [[examen artium]]. På den tida gikk hun under sitt fødenavn, Caroline Schweigaard Nicolaysen, men rundt 1924 begynte hun å bruke navnet Nic, som egentlig var en forkortelse av slektsnavnet. Navneendringa var en del av en personlig frigjøring, som også involverte kortklipt hår og brudd med den tradisjonelle kvinnerollen. Hun begynte på medisinstudier, og ble cand.med. høsten 1930, som eneste kvinne i det årskullet. Mot slutten av 1920-åra var hun en av svært få kvinnelige medlemmer av [[Mot Dag]], og i hennes omgangskrets i denne tida finner vi blant annet [[Trygve Braatøy]] og [[Karl Evang]]. Studiene og interessene i vennekretsen førte til at hun ble interessert i forholdet mellom helse og sosiale levekår. I 1929 ble hun viseformann i [[Det norske Studentersamfund]].

	Den unge Nic Nicolaysen oppnådde å bli portrettert i hele tre romaner. [[Sigurd Hoel]] brukte henne som modell i ''Syndere i sommersol'' og ''En dag i oktober'', mens [[Helge Krog]] portretterte henne i ''Underveis''. [[Trygve Bull]] sa om henne at hun ga et inntrykk av å være fantastisk vakker, selv om hun egentlig ikke var spesielt pen – hun hadde en intens og erotisk utstråling som førte til at menn falt for henne og at kvinner kjente sjalusien våkne.		Den unge Nic Nicolaysen oppnådde å bli portrettert i hele tre romaner. [[Sigurd Hoel]] brukte henne som modell i ''Syndere i sommersol'' og ''En dag i oktober'', mens [[Helge Krog]] portretterte henne i ''Underveis''. [[Trygve Bull]] sa om henne at hun ga et inntrykk av å være fantastisk vakker, selv om hun egentlig ikke var spesielt pen – hun hadde en intens og erotisk utstråling som førte til at menn falt for henne og at kvinner kjente sjalusien våkne.

PaulVIF: /* Litteratur og kilder */

2024-10-11T09:34:03Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2024 kl. 09:34
Linje 43:		Linje 43:
	* {{Norsk fangeleksikon}}.		* {{Norsk fangeleksikon}}.
	* Waal, Helge: ''Nic Waal: Det urolige hjerte.'' Oslo: Pax, 1991. ISBN 8253015305, 8257408883. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007100400005}}.		* Waal, Helge: ''Nic Waal: Det urolige hjerte.'' Oslo: Pax, 1991. ISBN 8253015305, 8257408883. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007100400005}}.
			* Moe, Einar. ''Nic Waals institutt''. Utg. Nic Waals institutt. Oslo. 2003. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015073008043}}.
	* [https://www.fanger.no/persons/6421 ''Waal''] på fanger.no.		* [https://www.fanger.no/persons/6421 ''Waal''] på fanger.no.
	* [https://media.digitalarkivet.no/view/105992/206 ''Waal''] i fangeprotokoll fra Grini.		* [https://media.digitalarkivet.no/view/105992/206 ''Waal''] i fangeprotokoll fra Grini.

EvaRogneflåten: /* Litteratur og kilder */

2024-10-11T07:08:01Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2024 kl. 07:08
Linje 38:		Linje 38:

	* {{hbr1-1\|pf01036392062064\|Nic Waal}}.		* {{hbr1-1\|pf01036392062064\|Nic Waal}}.
	* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 366, 387, 402, 437. ISBN 9788203267512.		* Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939-1945.'' Aschehoug, 2020, s. 366, 387, 402, 437. ISBN 9788203267512. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2024082006080}}.
	* Nilsen, Håvard: [https://nbl.snl.no/Nic_Waal Nic Waal] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Nilsen, Håvard: [https://nbl.snl.no/Nic_Waal Nic Waal] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* ''Nic Waal er død.'' Drammens Tidende, mandag 30. mai 1960, s. 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendedrammenattenfoertifem_null_null_19600530_129_123_1}}.		* ''Nic Waal er død.'' Drammens Tidende, mandag 30. mai 1960, s. 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_drammenstidendedrammenattenfoertifem_null_null_19600530_129_123_1}}.