Nicolai Bardal - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:41:58Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Nicolai Bardal.jpg\|Nicolai Bardal, offiser, ordfører og redaktør av Harstad Tidende.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Nicolai Bardal.jpg\|Nicolai Bardal, offiser, ordfører og redaktør av Harstad Tidende.}}</onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|Notis om kemner Bardal i Haalogaland 14.12. 1912.jpg\|Da Bardal tiltrådte som eier/redaktør av [[Harstad Tidende]], ga avisa [[Haalogaland]] ham "gode råd".}}		{{Thumb\|Notis om kemner Bardal i Haalogaland 14.12. 1912.jpg\|Da Bardal tiltrådte som eier/redaktør av [[Harstad Tidende]], ga avisa [[Haalogaland]] ham "gode råd".}}
	<onlyinclude>'''[[Nicolai Bardal]]''' (født i Bardal i [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]] i [[1879]], død [[1940]]) var redaktør av [[Harstad Tidende]], premierløytnant, kemner og ordfører i [[Harstad]].		<onlyinclude>'''[[Nicolai Bardal]]''' (født i Bardal i [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]] i [[1879]], død [[1940]]) var redaktør av [[Harstad Tidende]], premierløytnant, kemner og ordfører i [[Harstad]].

MortenHV: dropp det andre bildet fra forside

2019-07-03T07:07:09Z

dropp det andre bildet fra forside

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2019 kl. 07:07
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Nicolai Bardal.jpg\|Nicolai Bardal, offiser, ordfører og redaktør av Harstad Tidende.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Nicolai Bardal.jpg\|Nicolai Bardal, offiser, ordfører og redaktør av Harstad Tidende.}}</onlyinclude>
	{{thumb høyre\|Notis om kemner Bardal i Haalogaland 14.12. 1912.jpg\|Da Bardal tiltrådte som eier/redaktør av [[Harstad Tidende]], ga avisa [[Haalogaland]] ham "gode råd".}}		{{thumb høyre\|Notis om kemner Bardal i Haalogaland 14.12. 1912.jpg\|Da Bardal tiltrådte som eier/redaktør av [[Harstad Tidende]], ga avisa [[Haalogaland]] ham "gode råd".}}
	'''[[Nicolai Bardal]]''' (født i Bardal i [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]] i [[1879]], død [[1940]]) var redaktør av [[Harstad Tidende]], premierløytnant, kemner og ordfører i [[Harstad]].		<onlyinclude>'''[[Nicolai Bardal]]''' (født i Bardal i [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]] i [[1879]], død [[1940]]) var redaktør av [[Harstad Tidende]], premierløytnant, kemner og ordfører i [[Harstad]].

	Bardal drev fiske før han kom inn på Trondhjemske Brigades Underoffisersskole og avla sersjanteksamen som nummer en i sitt kull. Han tok senere tilleggseksamener og fikk ord på seg for å være en usedvanlig dyktig offiser. I [[1902]] ble han ansatt ved Hærens Intendanturkontor i Harstad – en stilling han hadde til [[1930]] i tillegg til en ellers aktiv tilværelse.		Bardal drev fiske før han kom inn på Trondhjemske Brigades Underoffisersskole og avla sersjanteksamen som nummer en i sitt kull. Han tok senere tilleggseksamener og fikk ord på seg for å være en usedvanlig dyktig offiser. I [[1902]] ble han ansatt ved Hærens Intendanturkontor i Harstad – en stilling han hadde til [[1930]] i tillegg til en ellers aktiv tilværelse.

MortenHV: landsdel inkluderes ikke

2019-07-03T07:06:38Z

landsdel inkluderes ikke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2019 kl. 07:06
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Nicolai Bardal.jpg\|Nicolai Bardal, offiser, ordfører og redaktør av Harstad Tidende.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Nicolai Bardal.jpg\|Nicolai Bardal, offiser, ordfører og redaktør av Harstad Tidende.}}
	{{thumb høyre\|Notis om kemner Bardal i Haalogaland 14.12. 1912.jpg\|Da Bardal tiltrådte som eier/redaktør av [[Harstad Tidende]], ga avisa [[Haalogaland]] ham "gode råd".}}		{{thumb høyre\|Notis om kemner Bardal i Haalogaland 14.12. 1912.jpg\|Da Bardal tiltrådte som eier/redaktør av [[Harstad Tidende]], ga avisa [[Haalogaland]] ham "gode råd".}}
	'''[[Nicolai Bardal]]''' (født i Bardal i [[Leirfjord kommune~~]] på [[Helgeland~~]] i [[1879]], død [[1940]]) var redaktør av [[Harstad Tidende]], premierløytnant, kemner og ordfører i [[Harstad]].		'''[[Nicolai Bardal]]''' (født i Bardal i [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]] i [[1879]], død [[1940]]) var redaktør av [[Harstad Tidende]], premierløytnant, kemner og ordfører i [[Harstad]].

	Bardal drev fiske før han kom inn på Trondhjemske Brigades Underoffisersskole og avla sersjanteksamen som nummer en i sitt kull. Han tok senere tilleggseksamener og fikk ord på seg for å være en usedvanlig dyktig offiser. I [[1902]] ble han ansatt ved Hærens Intendanturkontor i Harstad – en stilling han hadde til [[1930]] i tillegg til en ellers aktiv tilværelse.		Bardal drev fiske før han kom inn på Trondhjemske Brigades Underoffisersskole og avla sersjanteksamen som nummer en i sitt kull. Han tok senere tilleggseksamener og fikk ord på seg for å være en usedvanlig dyktig offiser. I [[1902]] ble han ansatt ved Hærens Intendanturkontor i Harstad – en stilling han hadde til [[1930]] i tillegg til en ellers aktiv tilværelse.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjon

2019-01-03T17:31:07Z

Satt inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2019 kl. 17:31
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb høyre\|Nicolai Bardal.jpg\|Nicolai Bardal, offiser, ordfører og redaktør av Harstad Tidende.}}		<onlyinclude>{{thumb høyre\|Nicolai Bardal.jpg\|Nicolai Bardal, offiser, ordfører og redaktør av Harstad Tidende.}}
			{{thumb høyre\|Notis om kemner Bardal i Haalogaland 14.12. 1912.jpg\|Da Bardal tiltrådte som eier/redaktør av [[Harstad Tidende]], ga avisa [[Haalogaland]] ham "gode råd".}}
	'''[[Nicolai Bardal]]''' (født i Bardal i [[Leirfjord kommune]] på [[Helgeland]] i [[1879]], død [[1940]]) var redaktør av [[Harstad Tidende]], premierløytnant, kemner og ordfører i [[Harstad]].		'''[[Nicolai Bardal]]''' (født i Bardal i [[Leirfjord kommune]] på [[Helgeland]] i [[1879]], død [[1940]]) var redaktør av [[Harstad Tidende]], premierløytnant, kemner og ordfører i [[Harstad]].

Cnyborg: hbr

2018-02-12T14:15:12Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2018 kl. 14:15
Linje 30:		Linje 30:
	*[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad.'' Harstad 2003.		*[[Reppen, Gunnar]]: ''Trykkerier og aviser i Harstad.'' Harstad 2003.
	*[[Kristiansen, Gunnar E]].:«Trondenes kirke - «Nytt» i anledning Trondenesdagene 2007»: [http://www.historier.no/index.php?option=com_sobi2&sobi2Task=sobi2Details&catid=145&sobi2Id=4552&Itemid=305]		*[[Kristiansen, Gunnar E]].:«Trondenes kirke - «Nytt» i anledning Trondenesdagene 2007»: [http://www.historier.no/index.php?option=com_sobi2&sobi2Task=sobi2Details&catid=145&sobi2Id=4552&Itemid=305]
			* {{hbr1-1\|pf01037426004184\|Nicolai Bardal}}.

	{{DEFAULTSORT:Bardal, Nicolai}}		{{DEFAULTSORT:Bardal, Nicolai}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
Linje 41:		Linje 43:
	[[Kategori:Redaktører]]		[[Kategori:Redaktører]]
	[[Kategori:Lokalhistorikere]]		[[Kategori:Lokalhistorikere]]
	{{F1}}		{{F1}}{{bm}}

Gunnar Reppen på 8. okt. 2016 kl. 18:05

2016-10-08T18:05:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2016 kl. 18:05
Linje 6:		Linje 6:
	I 1904 var Bardal en av initiativtakerne til dannelsen av [[Harstad Sparebank]]. I noen år fra [[1905]] finner vi ham som revisor og styremedlem i [[Harstad Arbeidersamfund]]. I [[1908]] bygde han hus i Halvdans gate. Og i [[1922]] var han sammen med [[Th. Smith Sunde\|Th. Smith-Sunde]] og [[Nicolai Saxegaard]] initiativtaker til opprettelsen av [[Harstad Oppland Rutebil\|Harstad Oppland Rutebil A/S]]. Han var selv med i bedriftens styre i sju år, derav de tre første årene som styreformann.</onlyinclude>		I 1904 var Bardal en av initiativtakerne til dannelsen av [[Harstad Sparebank]]. I noen år fra [[1905]] finner vi ham som revisor og styremedlem i [[Harstad Arbeidersamfund]]. I [[1908]] bygde han hus i Halvdans gate. Og i [[1922]] var han sammen med [[Th. Smith Sunde\|Th. Smith-Sunde]] og [[Nicolai Saxegaard]] initiativtaker til opprettelsen av [[Harstad Oppland Rutebil\|Harstad Oppland Rutebil A/S]]. Han var selv med i bedriftens styre i sju år, derav de tre første årene som styreformann.</onlyinclude>

	En av de store sakene i [[1911]]-[[1912]] var striden om hvor byens hovedkai skulle ligge. Bardal var havnestyrets formann og dermed midt i stridens sentrum, og han kjempet saken frem gjennom Harstad Tidenes spalter. I desember [[1912]] kjøpte han Harstad Tidende og ble selv redaktør.		En av de store sakene i [[1911]]-[[1912]] var striden om hvor byens hovedkai skulle ligge. Bardal var havnestyrets formann og dermed midt i stridens sentrum, og han kjempet saken frem gjennom Harstad Tidenes spalter. I desember [[1912]] kjøpte han Harstad Tidende og ble selv redaktør. I tillegg ser vi av avisannonser fra 1915 at han drev som agent for et brannforsikringsselskap.

	Det er ikke tvil om at Bardal med sin dyktige forretningsfører Emma Larsen ble et lykketreff for avisen. Hun hadde vært ansatt i [[Lofotposten]] og hadde fast styring med økonomien. I de seks årene de drev avisen sammen gjennomgikk den en omfattende teknisk opprustning.		Det er ikke tvil om at Bardal med sin dyktige forretningsfører Emma Larsen ble et lykketreff for avisen. Hun hadde vært ansatt i [[Lofotposten]] og hadde fast styring med økonomien. I de seks årene de drev avisen sammen gjennomgikk den en omfattende teknisk opprustning.

Gunnar E. Kristiansen: Lenke

2014-12-04T16:06:34Z

Lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2014 kl. 16:06
Linje 19:		Linje 19:
	[[1. juni]] [[1917]] ble den meget historieinteresserte Bardal innvalgt i styret i Haalogaland avdeling av Foreningen for norske fortidsminnesmerkers bevaring. Det som framsto som det store prosjektet for [[Fortidsminneforeningen]] det året, var å søke å få renovert [[Trondenes kirke]].		[[1. juni]] [[1917]] ble den meget historieinteresserte Bardal innvalgt i styret i Haalogaland avdeling av Foreningen for norske fortidsminnesmerkers bevaring. Det som framsto som det store prosjektet for [[Fortidsminneforeningen]] det året, var å søke å få renovert [[Trondenes kirke]].

	I [[1919]] ble Bardal, som stod på [[Borgerpartiet]]s liste, valgt til byens ordfører for to år, og solgte samme år avisen til et aksjeselskap som gjorde den til et offisielt talerør for konservativ politikk (Høire). Selv tok han som aksjonær del i det nye selskapet og ble dets styreformann i 12 år.		I [[1919]] ble Bardal, som stod på [[Borgerpartiet]]s liste, valgt til byens ordfører for to år, og solgte samme år avisen til et aksjeselskap som gjorde den til et offisielt talerør for konservativ politikk ([[Høyre\|Høire]]). Selv tok han som aksjonær del i det nye selskapet og ble dets styreformann i 12 år.

	Utviklingen kom til å vise at Bardal solgte avisen på et tidspunkt hvor alt gikk bra. Men nå skulle avisen gå vanskeligere tider i møte.		Utviklingen kom til å vise at Bardal solgte avisen på et tidspunkt hvor alt gikk bra. Men nå skulle avisen gå vanskeligere tider i møte.

Gunnar Reppen på 3. jul. 2014 kl. 08:20

2014-07-03T08:20:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2014 kl. 08:20
Linje 4:		Linje 4:
	Bardal drev fiske før han kom inn på Trondhjemske Brigades Underoffisersskole og avla sersjanteksamen som nummer en i sitt kull. Han tok senere tilleggseksamener og fikk ord på seg for å være en usedvanlig dyktig offiser. I [[1902]] ble han ansatt ved Hærens Intendanturkontor i Harstad – en stilling han hadde til [[1930]] i tillegg til en ellers aktiv tilværelse.		Bardal drev fiske før han kom inn på Trondhjemske Brigades Underoffisersskole og avla sersjanteksamen som nummer en i sitt kull. Han tok senere tilleggseksamener og fikk ord på seg for å være en usedvanlig dyktig offiser. I [[1902]] ble han ansatt ved Hærens Intendanturkontor i Harstad – en stilling han hadde til [[1930]] i tillegg til en ellers aktiv tilværelse.

	I 1904 var Bardal en av initiativtakerne til dannelsen av [[Harstad Sparebank]]. I noen år fra [[1905]] finner vi ham som revisor og styremedlem i [[Harstad Arbeidersamfund]]. I [[1908]] bygde han hus i Halvdans gate. Og i [[1922]] var han sammen med [[Th. Smith-Sunde]] og [[Nicolai Saxegaard]] initiativtaker til opprettelsen av [[Harstad Oppland Rutebil ~~A/S~~\|Harstad Oppland Rutebil]]. Han var selv med i bedriftens styre i sju år, derav de tre første årene som styreformann.</onlyinclude>		I 1904 var Bardal en av initiativtakerne til dannelsen av [[Harstad Sparebank]]. I noen år fra [[1905]] finner vi ham som revisor og styremedlem i [[Harstad Arbeidersamfund]]. I [[1908]] bygde han hus i Halvdans gate. Og i [[1922]] var han sammen med [[Th. Smith Sunde\|Th. Smith-Sunde]] og [[Nicolai Saxegaard]] initiativtaker til opprettelsen av [[Harstad Oppland Rutebil\|Harstad Oppland Rutebil A/S]]. Han var selv med i bedriftens styre i sju år, derav de tre første årene som styreformann.</onlyinclude>

	En av de store sakene i [[1911]]-[[1912]] var striden om hvor byens hovedkai skulle ligge. Bardal var havnestyrets formann og dermed midt i stridens sentrum, og han kjempet saken frem gjennom Harstad Tidenes spalter. I desember [[1912]] kjøpte han Harstad Tidende og ble selv redaktør.		En av de store sakene i [[1911]]-[[1912]] var striden om hvor byens hovedkai skulle ligge. Bardal var havnestyrets formann og dermed midt i stridens sentrum, og han kjempet saken frem gjennom Harstad Tidenes spalter. I desember [[1912]] kjøpte han Harstad Tidende og ble selv redaktør.

Cnyborg: kategori for ordførere etter parti fjernes, brukes kun på fire sider i defekte lister

2014-05-21T10:41:42Z

kategori for ordførere etter parti fjernes, brukes kun på fire sider i defekte lister

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2014 kl. 10:41
Linje 31:		Linje 31:
	*[[Kristiansen, Gunnar E]].:«Trondenes kirke - «Nytt» i anledning Trondenesdagene 2007»: [http://www.historier.no/index.php?option=com_sobi2&sobi2Task=sobi2Details&catid=145&sobi2Id=4552&Itemid=305]		*[[Kristiansen, Gunnar E]].:«Trondenes kirke - «Nytt» i anledning Trondenesdagene 2007»: [http://www.historier.no/index.php?option=com_sobi2&sobi2Task=sobi2Details&catid=145&sobi2Id=4552&Itemid=305]
	{{DEFAULTSORT:Bardal, Nicolai}}		{{DEFAULTSORT:Bardal, Nicolai}}
	[[Kategori:~~Ordførere fra Høyre~~]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]

Gunnar E. Kristiansen på 20. mar. 2014 kl. 07:28

2014-03-20T07:28:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2014 kl. 07:28
Linje 4:		Linje 4:
	Bardal drev fiske før han kom inn på Trondhjemske Brigades Underoffisersskole og avla sersjanteksamen som nummer en i sitt kull. Han tok senere tilleggseksamener og fikk ord på seg for å være en usedvanlig dyktig offiser. I [[1902]] ble han ansatt ved Hærens Intendanturkontor i Harstad – en stilling han hadde til [[1930]] i tillegg til en ellers aktiv tilværelse.		Bardal drev fiske før han kom inn på Trondhjemske Brigades Underoffisersskole og avla sersjanteksamen som nummer en i sitt kull. Han tok senere tilleggseksamener og fikk ord på seg for å være en usedvanlig dyktig offiser. I [[1902]] ble han ansatt ved Hærens Intendanturkontor i Harstad – en stilling han hadde til [[1930]] i tillegg til en ellers aktiv tilværelse.

	I 1904 var Bardal en av initiativtakerne til dannelsen av [[Harstad Sparebank]]. I noen år fra [[1905]] finner vi ham som revisor og styremedlem i [[Harstad Arbeidersamfund]]. I [[1908]] bygde han hus i ~~halvdans~~ gate. Og i [[1922]] var han sammen med [[Th. Smith-Sunde]] og [[Nicolai Saxegaard]] initiativtaker til opprettelsen av [[Harstad Oppland Rutebil A/S\|Harstad Oppland Rutebil]]. Han var selv med i bedriftens styre i sju år, derav de tre første årene som styreformann.</onlyinclude>		I 1904 var Bardal en av initiativtakerne til dannelsen av [[Harstad Sparebank]]. I noen år fra [[1905]] finner vi ham som revisor og styremedlem i [[Harstad Arbeidersamfund]]. I [[1908]] bygde han hus i Halvdans gate. Og i [[1922]] var han sammen med [[Th. Smith-Sunde]] og [[Nicolai Saxegaard]] initiativtaker til opprettelsen av [[Harstad Oppland Rutebil A/S\|Harstad Oppland Rutebil]]. Han var selv med i bedriftens styre i sju år, derav de tre første årene som styreformann.</onlyinclude>

	En av de store sakene i [[1911]]-[[1912]] var striden om hvor byens hovedkai skulle ligge. Bardal var havnestyrets formann og dermed midt i stridens sentrum, og han kjempet saken frem gjennom Harstad Tidenes spalter. I desember [[1912]] kjøpte han Harstad Tidende og ble selv redaktør.		En av de store sakene i [[1911]]-[[1912]] var striden om hvor byens hovedkai skulle ligge. Bardal var havnestyrets formann og dermed midt i stridens sentrum, og han kjempet saken frem gjennom Harstad Tidenes spalter. I desember [[1912]] kjøpte han Harstad Tidende og ble selv redaktør.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:41
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Nicolai Bardal.jpg\|Nicolai Bardal, offiser, ordfører og redaktør av Harstad Tidende.}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Nicolai Bardal.jpg\|Nicolai Bardal, offiser, ordfører og redaktør av Harstad Tidende.}}</onlyinclude>
	{{~~thumb høyre~~\|Notis om kemner Bardal i Haalogaland 14.12. 1912.jpg\|Da Bardal tiltrådte som eier/redaktør av [[Harstad Tidende]], ga avisa [[Haalogaland]] ham "gode råd".}}		{{Thumb\|Notis om kemner Bardal i Haalogaland 14.12. 1912.jpg\|Da Bardal tiltrådte som eier/redaktør av [[Harstad Tidende]], ga avisa [[Haalogaland]] ham "gode råd".}}
	<onlyinclude>'''[[Nicolai Bardal]]''' (født i Bardal i [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]] i [[1879]], død [[1940]]) var redaktør av [[Harstad Tidende]], premierløytnant, kemner og ordfører i [[Harstad]].		<onlyinclude>'''[[Nicolai Bardal]]''' (født i Bardal i [[Leirfjord kommune\|Leirfjord]] i [[1879]], død [[1940]]) var redaktør av [[Harstad Tidende]], premierløytnant, kemner og ordfører i [[Harstad]].