Nicolai Hersleb Ramm - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 11. jul. 2025 kl. 07:01

2025-07-11T07:01:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jul. 2025 kl. 07:01
Linje 30:		Linje 30:
	Nicolai Hersleb Ramm fekk offisersutdanninga si ved Den kongelige militaire mathematiske Skole ([[Krigsskolen]]) i Christiania 1770-1773. Dette gav høg og etterspurd teknisk kompetanse også utanom det reint militære. Ramm fekk ikkje offisersstilling til å byrje med, men hadde løn som [[underoffiser]] ([[Leksikon:Vaktmester\|vaktmeister]]) ved [[3. Sønnafjelske nasjonale dragonregiment]]. Han hadde nokre oppdrag som kartteiknar og landmålar. Mellom anna assisterte han ved utskifting av eit skogsameige i [[Ringsaker]], oppmåling av [[Akershus festning]] og kartlegging av riksgrensa i [[Marker]].		Nicolai Hersleb Ramm fekk offisersutdanninga si ved Den kongelige militaire mathematiske Skole ([[Krigsskolen]]) i Christiania 1770-1773. Dette gav høg og etterspurd teknisk kompetanse også utanom det reint militære. Ramm fekk ikkje offisersstilling til å byrje med, men hadde løn som [[underoffiser]] ([[Leksikon:Vaktmester\|vaktmeister]]) ved [[3. Sønnafjelske nasjonale dragonregiment]]. Han hadde nokre oppdrag som kartteiknar og landmålar. Mellom anna assisterte han ved utskifting av eit skogsameige i [[Ringsaker]], oppmåling av [[Akershus festning]] og kartlegging av riksgrensa i [[Marker]].

	Så vart han utnemnd til [[sekondløytnant]] ved [[Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment]] 1. juli 1776. Regimentet hadde standkvarter i Christiania. I 1778 vart han kommandert til [[Kongsvinger festning]] for å hjelpe ingeniøren der med kartlegginga rundt festningsområdet. Han var attende i Christiania i 1781. Året etter vart han mentor for ein ung underoffiser som seinare skulle bli berømt som offiser og militærteoretikar, [[Nicolai Tidemand]].<ref>Sjå artikkelen om [[Nicolai Tidemand\|Tidemand]]</ref>		Så vart han utnemnd til [[sekondløytnant]] ved [[Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment]] 1. juli 1776. Regimentet hadde standkvarter i Christiania. I 1778 vart han kommandert til [[Kongsvinger festning]] for å hjelpe ingeniøren der med kartlegginga rundt festningsområdet. Han var attende i Christiania i 1781. Året etter vart han mentor for ein ung underoffiser som seinare skulle bli berømt som offiser og militærteoretikar, [[Nicolai Tidemand (1766–1828)\|Nicolai Tidemand]].<ref>Sjå artikkelen om [[Nicolai Tidemand (1766–1828)\|Tidemand]]</ref>

	Ramm avanserte ikkje vidare som offiser, da han mot slutten av 1785 søkte og fekk avskil for å overta stillinga som skoginspektør for [[Røros koparverk]] og [[Fredriksgaves koparverk]] (Folldalen).		Ramm avanserte ikkje vidare som offiser, da han mot slutten av 1785 søkte og fekk avskil for å overta stillinga som skoginspektør for [[Røros koparverk]] og [[Fredriksgaves koparverk]] (Folldalen).

Simen1995: /* Militær utdanning og karriere */ retting av skrivefeil

2025-05-19T15:17:05Z

Militær utdanning og karriere: retting av skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2025 kl. 15:17
Linje 28:		Linje 28:

	== Militær utdanning og karriere ==		== Militær utdanning og karriere ==
	Nicolai Hersleb Ramm fekk offisersutdanninga si ved Den kongelige militaire mathematiske Skole ([[Krigsskolen]]) i Christiania 1770-1773. Dette gav høg og etterspurd teknisk kompetanse også utanom det reint militære. Ramm fekk ikkje offisersstilling til å byrje med, men hadde løn som [[underoffiser]] ([[Leksikon:Vaktmester\|vaktmeister]]) ved [[3. Sønnafjelske nasjonale dragonregiment]]. Han hadde nokre oppdrag som kartteiknar og og landmålar. Mellom anna assisterte han ved utskifting av eit skogsameige i [[Ringsaker]], oppmåling av [[Akershus festning]] og kartlegging av riksgrensa i [[Marker]].		Nicolai Hersleb Ramm fekk offisersutdanninga si ved Den kongelige militaire mathematiske Skole ([[Krigsskolen]]) i Christiania 1770-1773. Dette gav høg og etterspurd teknisk kompetanse også utanom det reint militære. Ramm fekk ikkje offisersstilling til å byrje med, men hadde løn som [[underoffiser]] ([[Leksikon:Vaktmester\|vaktmeister]]) ved [[3. Sønnafjelske nasjonale dragonregiment]]. Han hadde nokre oppdrag som kartteiknar og landmålar. Mellom anna assisterte han ved utskifting av eit skogsameige i [[Ringsaker]], oppmåling av [[Akershus festning]] og kartlegging av riksgrensa i [[Marker]].

	Så vart han utnemnd til [[sekondløytnant]] ved [[Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment]] 1. juli 1776. Regimentet hadde standkvarter i Christiania. I 1778 vart han kommandert til [[Kongsvinger festning]] for å hjelpe ingeniøren der med kartlegginga rundt festningsområdet. Han var attende i Christiania i 1781. Året etter vart han mentor for ein ung underoffiser som seinare skulle bli berømt som offiser og militærteoretikar, [[Nicolai Tidemand]].<ref>Sjå artikkelen om [[Nicolai Tidemand\|Tidemand]]</ref>		Så vart han utnemnd til [[sekondløytnant]] ved [[Nordenfjeldske gevorbne infanteriregiment]] 1. juli 1776. Regimentet hadde standkvarter i Christiania. I 1778 vart han kommandert til [[Kongsvinger festning]] for å hjelpe ingeniøren der med kartlegginga rundt festningsområdet. Han var attende i Christiania i 1781. Året etter vart han mentor for ein ung underoffiser som seinare skulle bli berømt som offiser og militærteoretikar, [[Nicolai Tidemand]].<ref>Sjå artikkelen om [[Nicolai Tidemand\|Tidemand]]</ref>

Cnyborg: malrydding

2025-04-11T08:02:48Z

malrydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2025 kl. 08:02
Linje 51:		Linje 51:
	Skogen han hadde oppsyn over, låg i [[Leksikon:Allmenning\|ålmenning]], der dei leveringspliktige bøndene temmeleg uregulert kunne hogge ved og brenne kol til verka. Ramm gjekk snart i gang med utskifting av skogane, fyrst i Tynset hovudsokn, så i [[Tylldalen]] og [[Øvre Rendalen]], [[Os kommune (Hedmark)\|Os-bygdene]], [[Vingelen]] og [[Tolga]]. Dette svære arbeidet vart ikkje fullført før i 1832, to år etter at Ramm var død.<ref>Streitlien, I.A. 1975 side 49.</ref>		Skogen han hadde oppsyn over, låg i [[Leksikon:Allmenning\|ålmenning]], der dei leveringspliktige bøndene temmeleg uregulert kunne hogge ved og brenne kol til verka. Ramm gjekk snart i gang med utskifting av skogane, fyrst i Tynset hovudsokn, så i [[Tylldalen]] og [[Øvre Rendalen]], [[Os kommune (Hedmark)\|Os-bygdene]], [[Vingelen]] og [[Tolga]]. Dette svære arbeidet vart ikkje fullført før i 1832, to år etter at Ramm var død.<ref>Streitlien, I.A. 1975 side 49.</ref>

	Ramm hadde ei eksplisitt avvisande haldning til samane i [[Nord-Østerdalen]] og Rørosdistriktet; han hadde hindra samane «Rik-Nils» og «Rik-Jonas» i å få kjøpe sine bygselsområda sine, og arbeidde aktivt for å få samane fjerna.<ref name="AL89">~~{{Kilde bok \| utgivelsesår = 1989 \| forfatter = [[~~Anders ~~Løøv]] \| artikkel = Samer~~, bønder, bergverk – og en ~~skoginspektør \| tittel =~~ Årbok for Norsk skogbruksmuseum~~; nr~~ 12 \| ~~issn = 0549~~-~~6896 \| utgivelsessted = Elveum \| forlag = Norsk skogbruksmuseum \| side = 275-294~~}} </ref> I eit brev til koparverkets skogkommisjon i 1813 skreiv han at reinen gjer stor skade		Ramm hadde ei eksplisitt avvisande haldning til samane i [[Nord-Østerdalen]] og Rørosdistriktet; han hadde hindra samane «Rik-Nils» og «Rik-Jonas» i å få kjøpe sine bygselsområda sine, og arbeidde aktivt for å få samane fjerna.<ref name="AL89">Løøv, Anders: «Samer, bønder, bergverk – og en skoginspektør» i ''Årbok for Norsk skogbruksmuseum : skogbruk, jakt og fiske. 1987/1989 Nr. 12''. Elverum. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181514_001}}.</ref> I eit brev til koparverkets skogkommisjon i 1813 skreiv han at reinen gjer stor skade
	:''«ved at nedtræde og derved ødelegge Skovengene eller de saa kaldede Markeslaatte, og som ofte udgjør Bondens betydeligste Høeavl. De ødelegger Bøndernes Mosefjelde, endog de længst fraliggende Trøndske og Rendalske, og der hvor disse Dyr saa omstreifet vil siden intet Qvæg Gresse, saalænge det merker mindste Lugt af deres kastede Urenlighed. Alle disse Fornærmelser er af overmaade stor Viktighed, og saa meget mer utaalelig, som den tilføyes af en Menneskerace der ikke bringer Samfundet nogen Fordeel. De ere ikke engang Værnedyktige eller pligtige, og al deres Expart kan ganske undværes. Men de ere fæstede iblant os ved Byxler paa vidløftige Fjeldstrækninger og ejer tildeels kjøbte Engeflækker - hvorledes kan man da blive af med dem?''»<ref name="SF12">[[Sverre Fjellheim]]. ''Gåebrien sijte : en sameby i Rørostraktene''. Eget forlag, 2012. ISBN 978-82-999028-0-9. </ref><ref name="AL">~~{{Kilde bok \| utgivelsesår = 1994 \| forfatter = [[~~Anders ~~Løøv]] \| artikkel = En~~ samisk sitje går under på Gauldalsvidda år ~~1811 \| tittel =~~ Festskrift til Ørnulv Vorren ~~\| isbn = 8271420178 \| utgivelsessted =~~ Tromsø ~~\| forlag =~~ Tromsø ~~museum \| url = http://urn~~.nb.no~~/URN:~~NBN:no-nb_digibok_2008011800062 ~~\| side = 154–167~~}} </ref>		:''«ved at nedtræde og derved ødelegge Skovengene eller de saa kaldede Markeslaatte, og som ofte udgjør Bondens betydeligste Høeavl. De ødelegger Bøndernes Mosefjelde, endog de længst fraliggende Trøndske og Rendalske, og der hvor disse Dyr saa omstreifet vil siden intet Qvæg Gresse, saalænge det merker mindste Lugt af deres kastede Urenlighed. Alle disse Fornærmelser er af overmaade stor Viktighed, og saa meget mer utaalelig, som den tilføyes af en Menneskerace der ikke bringer Samfundet nogen Fordeel. De ere ikke engang Værnedyktige eller pligtige, og al deres Expart kan ganske undværes. Men de ere fæstede iblant os ved Byxler paa vidløftige Fjeldstrækninger og ejer tildeels kjøbte Engeflækker - hvorledes kan man da blive af med dem?''»<ref name="SF12">[[Sverre Fjellheim]]. ''Gåebrien sijte : en sameby i Rørostraktene''. Eget forlag, 2012. ISBN 978-82-999028-0-9. </ref><ref name="AL">Løøv, Anders: «En samisk sitje går under på Gauldalsvidda år 1811» i ''Festskrift til Ørnulv Vorren''. Utg. Tromsø museum, Universitetet i Tromsø. Tromsø. 1994. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008011800062}}.</ref>

	== Koloniseringa av Bardu ==		== Koloniseringa av Bardu ==

PaulVIF på 16. mai 2024 kl. 06:27

2024-05-16T06:27:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. mai 2024 kl. 06:27
Linje 47:		Linje 47:

	== Skoginspektøren ==		== Skoginspektøren ==
	Inspektørstillinga var eit kongeleg embete. Innehavaren skulle halde oppsyn med skogane som låg innanfor [[~~Leksikon:Cirkumferens\|sirkumferensen~~]] for dei to koparverka. Ramm vart innsett 16. november 1785.		Inspektørstillinga var eit kongeleg embete. Innehavaren skulle halde oppsyn med skogane som låg innanfor [[cirkumferens]]en for dei to koparverka. Ramm vart innsett 16. november 1785.

	Skogen han hadde oppsyn over, låg i [[Leksikon:Allmenning\|ålmenning]], der dei leveringspliktige bøndene temmeleg uregulert kunne hogge ved og brenne kol til verka. Ramm gjekk snart i gang med utskifting av skogane, fyrst i Tynset hovudsokn, så i [[Tylldalen]] og [[Øvre Rendalen]], [[Os kommune (Hedmark)\|Os-bygdene]], [[Vingelen]] og [[Tolga]]. Dette svære arbeidet vart ikkje fullført før i 1832, to år etter at Ramm var død.<ref>Streitlien, I.A. 1975 side 49.</ref>		Skogen han hadde oppsyn over, låg i [[Leksikon:Allmenning\|ålmenning]], der dei leveringspliktige bøndene temmeleg uregulert kunne hogge ved og brenne kol til verka. Ramm gjekk snart i gang med utskifting av skogane, fyrst i Tynset hovudsokn, så i [[Tylldalen]] og [[Øvre Rendalen]], [[Os kommune (Hedmark)\|Os-bygdene]], [[Vingelen]] og [[Tolga]]. Dette svære arbeidet vart ikkje fullført før i 1832, to år etter at Ramm var død.<ref>Streitlien, I.A. 1975 side 49.</ref>

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:27:19Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:27
Linje 111:		Linje 111:
	*Streitlien, Ivar A.: Tynset bygdebok. Gard og ætt. Bind I. Tynset 1972.		*Streitlien, Ivar A.: Tynset bygdebok. Gard og ætt. Bind I. Tynset 1972.
	*Streitlien, Ivar A.: «Skoginspektør N. H. Ramm», i ''Årbok for Glåmdalen'' 1974 og 1975.		*Streitlien, Ivar A.: «Skoginspektør N. H. Ramm», i ''Årbok for Glåmdalen'' 1974 og 1975.
	*Tidemand, Nicolai: ''Oberst Nicolaj Tidemands Optegnelser om sit Liv og sin Samtid i Norge og Danmark: 1766-1828'' Utg. ved C.J.Anker, Kristiania 1881. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2006083100030\|nn}}.		*Tidemand, Nicolai: ''Oberst Nicolaj Tidemands Optegnelser om sit Liv og sin Samtid i Norge og Danmark: 1766-1828'' Utg. ved C.J.Anker, Kristiania 1881. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2006083100030\|nn}}.
	*Tranberg, Anna: ''Ringsakboka. Korn og klasseskille''. Ringsaker 1993.		*Tranberg, Anna: ''Ringsakboka. Korn og klasseskille''. Ringsaker 1993.
	*Østgaard, Nikolai Ramm: ''En Fjeldbygd''. Fjerde opplag 1873.		*Østgaard, Nikolai Ramm: ''En Fjeldbygd''. Fjerde opplag 1873.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-19T22:16:50Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 22:16
Linje 134:		Linje 134:
	[[Kategori:Nord-Østerdalen]]		[[Kategori:Nord-Østerdalen]]
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori: Medaljen for borgerdåd]]		[[Kategori:Medaljen for borgerdåd]]
	[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]		[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
	[[Kategori:Fødsler i 1756]]		[[Kategori:Fødsler i 1756]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T23:24:19Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 23:24
Linje 132:		Linje 132:
	[[Kategori:Furnes]]		[[Kategori:Furnes]]
	[[Kategori:Bardu kommune]]		[[Kategori:Bardu kommune]]
	[[~~kategori~~:Nord-Østerdalen]]		[[Kategori:Nord-Østerdalen]]
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
	[[Kategori: Medaljen for borgerdåd]]		[[Kategori: Medaljen for borgerdåd]]

PaulVIF på 5. nov. 2020 kl. 11:53

2020-11-05T11:53:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2020 kl. 11:53
Linje 134:		Linje 134:
	[[kategori:Nord-Østerdalen]]		[[kategori:Nord-Østerdalen]]
	[[Kategori:Offiserer]]		[[Kategori:Offiserer]]
			[[Kategori: Medaljen for borgerdåd]]
	[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]		[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
	[[Kategori:Fødsler i 1756]]		[[Kategori:Fødsler i 1756]]

PaulVIF på 5. nov. 2020 kl. 11:51

2020-11-05T11:51:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2020 kl. 11:51
Linje 98:		Linje 98:

	== Borgerdådsmedaljen ==		== Borgerdådsmedaljen ==
	For sitt samfunnsnyttige arbeid vart Ramm tildelt borgerdådsmedaljen den 31. oktober 1821.<ref>Streitlien, I.A. 1975 side 56, jf. Røst, O. 1883 side 275.</ref> Det var fyrste året medaljen vart utdelt etter at den var innstifta av ved kongeleg resolusjon i 1819. Det skulle vere ei høgthengjande påskjønning for «flid og duelighed ved forliksvesenet og andre lignende ombud samt for borgerlige fortjenester av riket», som det heitte i dei fyrste statuttane.		For sitt samfunnsnyttige arbeid vart Ramm tildelt [[borgerdådsmedaljen]] den 31. oktober 1821.<ref>Streitlien, I.A. 1975 side 56, jf. Røst, O. 1883 side 275.</ref> Det var fyrste året medaljen vart utdelt etter at den var innstifta av ved kongeleg resolusjon i 1819. Det skulle vere ei høgthengjande påskjønning for «flid og duelighed ved forliksvesenet og andre lignende ombud samt for borgerlige fortjenester av riket», som det heitte i dei fyrste statuttane.

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
Linje 107:		Linje 107:
	*Morthoff, J.B.: ''Løtenboka. Garder og slekter'', bd I (1949) og bd II (1955).		*Morthoff, J.B.: ''Løtenboka. Garder og slekter'', bd I (1949) og bd II (1955).
	*[[Ovenstad, Olai]]: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. Bd II. Oslo 1949.''		*[[Ovenstad, Olai]]: ''Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. Bd II. Oslo 1949.''
	*Ramm, Nicolai Hersleb: «Skoginspektør ~~Nicolaia~~ Hersleb Ramms selvbiografi» i ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'' bd. 23, hefte 2. Oslo 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018041181013_001}}.		*Ramm, Nicolai Hersleb: «Skoginspektør Nicolai Hersleb Ramms selvbiografi» i ''Norsk Slektshistorisk Tidsskrift'' bd. 23, hefte 2. Oslo 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018041181013_001}}.
	*Røst, Olaf: ''Minder fra Hjembygden''. Kristiania 1883.		*Røst, Olaf: ''Minder fra Hjembygden''. Kristiania 1883.
	*Streitlien, Ivar A.: Tynset bygdebok. Gard og ætt. Bind I. Tynset 1972.		*Streitlien, Ivar A.: Tynset bygdebok. Gard og ætt. Bind I. Tynset 1972.

PaulVIF på 5. nov. 2020 kl. 11:26

2020-11-05T11:26:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. nov. 2020 kl. 11:26
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\|Ramm N H.jpg\|Nicolai Hersleb Ramm. Samtidig relieff (?). Ukjent kunstnar.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Ramm N H.jpg\|Nicolai Hersleb Ramm. Samtidig relieff (?). Ukjent kunstnar.}}
	'''[[Nicolai Hersleb Ramm]]''' (fødd [[4. februar]] [[1756]] i [[Furnes]] i nåverande [[Ringsaker kommune]], død [[11. september]] [[1830]] på [[Tynset]]) var utdanna som offiser, men var mesteparten av sitt yrkesaktive liv tilsett som skoginspektør ved [[Røros Kobberverk\|Røros]] og [[Folldal Gruver\|Folldal]] verk. Han kjøpte garden Moen ([[Museumssenteret Ramsmoen\|Ramsmoen]]) på Tynset ca. 1787, og budde der til han døydde. Ramm var med og la til rette for bureisinga i [[Bardu]] på slutten av 1700-talet, der mange frå Tynset og andre stader i [[Nord-Østerdal\|Nord-Østerdalen]] og [[Gudbrandsdalen]] kom til å slå seg ned. Nicolai Hersleb Ramm var morfar til [[Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873)\|Nikolai Ramm Østgaard]], som delvis var oppfostra hjå bestefaren på Ramsmoen. </onlyinclude>		'''[[Nicolai Hersleb Ramm]]''' (fødd [[4. februar]] [[1756]] i [[Furnes]] i nåverande [[Ringsaker kommune]], død [[11. september]] [[1830]] på [[Tynset]]) var utdanna som offiser, men var mesteparten av sitt yrkesaktive liv tilsett som skoginspektør ved [[Røros Kobberverk\|Røros]] og [[Folldal Gruver\|Folldal]] verk. Han kjøpte garden Moen ([[Museumssenteret Ramsmoen\|Ramsmoen]]) på Tynset ca. 1787, og budde der til han døydde. Ramm var med og la til rette for bureisinga i [[Bardu]] på slutten av 1700-talet, der mange frå Tynset og andre stader i [[Nord-Østerdal\|Nord-Østerdalen]] og [[Gudbrandsdalen]] kom til å slå seg ned. Nicolai Hersleb Ramm var morfar til [[Nikolai Ramm Østgaard (1812-1873)\|Nikolai Ramm Østgaard]], som delvis var oppfostra hjå bestefaren på Ramsmoen. </onlyinclude>

Linje 18:		Linje 18:
	:«Etpar gode Tjenere, Dreng og Pige, var i denne lidelsestid mine eeneste Trøstere, og lod mig erfare, at det ikke altid er skadeligt for den mere dannede menneskeklasses Børn, at tillades Omgang med Tjenerne; jeg lærte i det mindste derved at agte det gode og ædle Menneske i enhver, i endog den laveste Stilling, og hvor ofte har jeg siden fundet en høy og edel Sjæl hos Tjeneren og en Skurkesjæl hos Herren».<ref>Ramm, N.H. 1971, s. 83.</ref>		:«Etpar gode Tjenere, Dreng og Pige, var i denne lidelsestid mine eeneste Trøstere, og lod mig erfare, at det ikke altid er skadeligt for den mere dannede menneskeklasses Børn, at tillades Omgang med Tjenerne; jeg lærte i det mindste derved at agte det gode og ædle Menneske i enhver, i endog den laveste Stilling, og hvor ofte har jeg siden fundet en høy og edel Sjæl hos Tjeneren og en Skurkesjæl hos Herren».<ref>Ramm, N.H. 1971, s. 83.</ref>

	{{thumb ~~høyre~~\|Anne Ramm silhuett.jpg\|Anne Ramm fødd Endresen. Samtidig silhuett. Ukjent kunstnar.}}		{{thumb\|Anne Ramm silhuett.jpg\|Anne Ramm fødd Endresen. Samtidig silhuett. Ukjent kunstnar.}}
	Nicolai Hersleb Ramm gifta seg i 1785 med Anne Endresen (fødd 1754 i [[Christiania]], død 1838 i Tynset), dotter til [[gravør]] og [[Leksikon:Signet\|signetstikkar]] Hans Endresen. Dei to fekk fire born:		Nicolai Hersleb Ramm gifta seg i 1785 med Anne Endresen (fødd 1754 i [[Christiania]], død 1838 i Tynset), dotter til [[gravør]] og [[Leksikon:Signet\|signetstikkar]] Hans Endresen. Dei to fekk fire born:

Linje 37:		Linje 37:
	Ekteparet Ramm flytta til Tynset i februar 1786, og alle borna deira vart fødde der. Dei kjøpte nokså snart garden Moen (nåverande gnr. 40 bnr. 1). Skøytet til Ramm vart utferda 14. juli 1887. I daglegtale gjekk garden under namnet Lassmoen. Seinare vart den heitande Ramsmoen etter den nye eigaren. Men i følgje [[Olaf Røst]] hadde ikkje det nye namnet fått gjennomslag enno i 1880-åra.<ref>Røst, Olaf 1981 side 84.</ref> Ramm dreiv opp den litt vanstelte garden, slik at den snart kunne fø to hestar, 14 storfe og 50 småfe.		Ekteparet Ramm flytta til Tynset i februar 1786, og alle borna deira vart fødde der. Dei kjøpte nokså snart garden Moen (nåverande gnr. 40 bnr. 1). Skøytet til Ramm vart utferda 14. juli 1887. I daglegtale gjekk garden under namnet Lassmoen. Seinare vart den heitande Ramsmoen etter den nye eigaren. Men i følgje [[Olaf Røst]] hadde ikkje det nye namnet fått gjennomslag enno i 1880-åra.<ref>Røst, Olaf 1981 side 84.</ref> Ramm dreiv opp den litt vanstelte garden, slik at den snart kunne fø to hestar, 14 storfe og 50 småfe.

	{{thumb ~~høyre~~\|Ramsmoen Fasterloftet.jpg\|Det såkalla Fasterloftet på Ramsmoen, som stod til ut i 1950-åra. Bygningen fekk namn etter Hersleb Ramms ugifte syster Maren Magdalene. I følgje N.R.Østgaards minne frå barndomen på Ramsmoen i 1820-åra, var «Gammelfaster» ei litt eksentrisk og «giftesyk» dame. Bygningen er her teikna av [[Henrik Mathiesen]] i 1891.}}		{{thumb\|Ramsmoen Fasterloftet.jpg\|Det såkalla Fasterloftet på Ramsmoen, som stod til ut i 1950-åra. Bygningen fekk namn etter Hersleb Ramms ugifte syster Maren Magdalene. I følgje N.R.Østgaards minne frå barndomen på Ramsmoen i 1820-åra, var «Gammelfaster» ei litt eksentrisk og «giftesyk» dame. Bygningen er her teikna av [[Henrik Mathiesen]] i 1891.}}
	På folketeljingstidspunktet 1801 bestod hushaldet på Ramsmoen av ekteparet Ramm med tre heimeverande born i alderen 13-15 og dessutan N.H. Ramms ugifte syster Maren Magdalene. <ref>{{folketelling\|pf01058248000864\|Nikolay Hersleb Ramm\|1801\|Tynset prestegjeld\|nn}}.</ref>		På folketeljingstidspunktet 1801 bestod hushaldet på Ramsmoen av ekteparet Ramm med tre heimeverande born i alderen 13-15 og dessutan N.H. Ramms ugifte syster Maren Magdalene. <ref>{{folketelling\|pf01058248000864\|Nikolay Hersleb Ramm\|1801\|Tynset prestegjeld\|nn}}.</ref>

Linje 85:		Linje 85:

	Same oppdraget som valmann hadde Ramm i 1815, da det skulle veljast representantar til det fyrste ordentlege stortinget.		Same oppdraget som valmann hadde Ramm i 1815, da det skulle veljast representantar til det fyrste ordentlege stortinget.

	== «Gammelspektøren» i bygdesamfunnet ==		== «Gammelspektøren» i bygdesamfunnet ==
	Skoginspektøren og offiseren og hans familie synest å ha vore godt integrerte i bygdesamfunnet. Kan hende er det farga av dottersonens lett idylliserande framstilling av dette i En Fjeldbygd. Men det blir stadfesta til dømes av [[Olaf Røst]], som skriv om dette i 1883 etter eige minne og foreldra sine utsegner om det. Mest direkte gjeld det rett nok utsegner om dottera og dotterdottera «ho Malene» og «ho Mina». Malene var mellom anna fast brurpyntar i bygda. Og om Ramm sjølv skriv Røst at han «var agtet og Afholdt af Tønsætingerne formedelst sit Retsind og sin store Vennesælhed».		Skoginspektøren og offiseren og hans familie synest å ha vore godt integrerte i bygdesamfunnet. Kan hende er det farga av dottersonens lett idylliserande framstilling av dette i En Fjeldbygd. Men det blir stadfesta til dømes av [[Olaf Røst]], som skriv om dette i 1883 etter eige minne og foreldra sine utsegner om det. Mest direkte gjeld det rett nok utsegner om dottera og dotterdottera «ho Malene» og «ho Mina». Malene var mellom anna fast brurpyntar i bygda. Og om Ramm sjølv skriv Røst at han «var agtet og Afholdt af Tønsætingerne formedelst sit Retsind og sin store Vennesælhed».
Linje 95:		Linje 96:

	Ramm var den fyrste forlikskommissæren i Tolga frå lova om forlikskommisjonane kom i 1799. I Tynset var det presten Leigh, men da han vart sjuk, overtok Ramm som kommisær også i heimbygda, og var det fyrst til 1808. Etter eit opphald var han pånytt forlikskommisær i Tolga 1818-1821 og i Tynset 1821-1825.		Ramm var den fyrste forlikskommissæren i Tolga frå lova om forlikskommisjonane kom i 1799. I Tynset var det presten Leigh, men da han vart sjuk, overtok Ramm som kommisær også i heimbygda, og var det fyrst til 1808. Etter eit opphald var han pånytt forlikskommisær i Tolga 1818-1821 og i Tynset 1821-1825.

	== Borgerdådsmedaljen ==		== Borgerdådsmedaljen ==
	For sitt samfunnsnyttige arbeid vart Ramm tildelt borgerdådsmedaljen den 31. oktober 1821.<ref>Streitlien, I.A. 1975 side 56, jf. Røst, O. 1883 side 275.</ref> Det var fyrste året medaljen vart utdelt etter at den var innstifta av ved kongeleg resolusjon i 1819. Det skulle vere ei høgthengjande påskjønning for «flid og duelighed ved forliksvesenet og andre lignende ombud samt for borgerlige fortjenester av riket», som det heitte i dei fyrste statuttane.		For sitt samfunnsnyttige arbeid vart Ramm tildelt borgerdådsmedaljen den 31. oktober 1821.<ref>Streitlien, I.A. 1975 side 56, jf. Røst, O. 1883 side 275.</ref> Det var fyrste året medaljen vart utdelt etter at den var innstifta av ved kongeleg resolusjon i 1819. Det skulle vere ei høgthengjande påskjønning for «flid og duelighed ved forliksvesenet og andre lignende ombud samt for borgerlige fortjenester av riket», som det heitte i dei fyrste statuttane.

	== Kjelder og litteratur ==		== Kjelder og litteratur ==
	*Eggen, Eystein: ''Bardu bygdebok bind I''. Utg. av bygdeboknemnda Bardu 1950.		*Eggen, Eystein: ''Bardu bygdebok bind I''. Utg. av bygdeboknemnda Bardu 1950.