Nicolaus Rusare - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 2. apr. 2024 kl. 12:22

2024-04-02T12:22:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2024 kl. 12:22
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{DEFAULTSORT:Nicolaus Rusare}}

Janes på 27. des. 2022 kl. 09:52

2022-12-27T09:52:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2022 kl. 09:52
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Nicolaus Rusare]]''' (død 1386 i [[Danmark]]) var [[erkebiskop i Nidaros]] fra 1382 til 1386 og leder av det norske [[riksrådet]]. Han kom fra Danmark, men var egentlig tysk, og tilhørte den såkalte Roskilde-geistligheten.		'''[[Nicolaus Rusare]]''' (død 1386 i [[Danmark]]) var [[erkebiskop i Nidaros]] fra 1382 til 1386 og leder av det norske [[riksrådet]]. Han kom fra Danmark, men var egentlig tysk, og tilhørte den såkalte Roskilde-geistligheten.

	Han egentlige navn var Nicolaus (~~Nils~~) Jacobssøn Finkenow. Faren het Jacob Finkenow, og moras navn er ukjent. Vi vet heller ikke nøyaktig hvor og når han ble født. Vi kjenner til en bror, Peter Finkenow, som var ridder i Danmark.		Han egentlige navn var Nicolaus (Niels) Jacobssøn Finkenow. Faren het Jacob Finkenow, og moras navn er ukjent. Vi vet heller ikke nøyaktig hvor og når han ble født. Vi kjenner til en bror, Peter Finkenow, som var ridder i Danmark.

	Han studerte i Praha og ble [[kannik]] i Roskilde og kongelig rådgiver. I 1376 mottok han en mindre forlening av kong [[Olav Håkonsson\|Olav]] og ble i den sammenheng omtalt som« vår klerk» (''clerico nostro''). Det var dronning [[Margrete Valdemarsdatter\|Margrete]] som ga slike forleninger i Olavs navn for og styrke hans posisjon. Nikolas må ha vært en alliert og betrodd person for dronningen da han ble providert til erkebiskop i 1382. Det fantes andre og norske kandidater. Det er spekulert i om dronningen trengte han i denne posisjonen for og styrke sin egen forhandlingsposisjon hjemme. Denne utnevnelsen gir seg senere utslag i at han ikke ofte deltar i samlinger i Norge, og befinner seg mer i Danmark og bedriver sin verdslige virksomhet her. Den norske kirke ble svekket under hans periode og han ble trolig upopulær. Det tjente ikke dronningen og skapte motvilje i befolkningen.		Han studerte i Praha og ble [[kannik]] i Roskilde og kongelig rådgiver. I 1376 mottok han en mindre forlening av kong [[Olav Håkonsson\|Olav]] og ble i den sammenheng omtalt som« vår klerk» (''clerico nostro''). Det var dronning [[Margrete Valdemarsdatter\|Margrete]] som ga slike forleninger i Olavs navn for og styrke hans posisjon. Nikolas må ha vært en alliert og betrodd person for dronningen da han ble providert til erkebiskop i 1382. Det fantes andre og norske kandidater. Det er spekulert i om dronningen trengte han i denne posisjonen for og styrke sin egen forhandlingsposisjon hjemme. Denne utnevnelsen gir seg senere utslag i at han ikke ofte deltar i samlinger i Norge, og befinner seg mer i Danmark og bedriver sin verdslige virksomhet her. Den norske kirke ble svekket under hans periode og han ble trolig upopulær. Det tjente ikke dronningen og skapte motvilje i befolkningen.

Janes på 27. des. 2022 kl. 09:49

2022-12-27T09:49:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2022 kl. 09:49
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Nicolaus Rusare]]''' (død 1386 i [[Danmark]]) var [[erkebiskop i Nidaros]] fra 1382 til 1386 og leder av det norske [[riksrådet]]. Han kom fra Danmark, men var egentlig tysk, og tilhørte den såkalte Roskilde-geistligheten.		'''[[Nicolaus Rusare]]''' (død 1386 i [[Danmark]]) var [[erkebiskop i Nidaros]] fra 1382 til 1386 og leder av det norske [[riksrådet]]. Han kom fra Danmark, men var egentlig tysk, og tilhørte den såkalte Roskilde-geistligheten.

	Han egentlige navn var Nicolaus Jacobssøn Finkenow. Faren het Jacob Finkenow, og moras navn er ukjent. Vi vet heller ikke nøyaktig hvor og når han ble født. Vi kjenner til en bror, Peter Finkenow, som var ridder i Danmark.		Han egentlige navn var Nicolaus (Nils) Jacobssøn Finkenow. Faren het Jacob Finkenow, og moras navn er ukjent. Vi vet heller ikke nøyaktig hvor og når han ble født. Vi kjenner til en bror, Peter Finkenow, som var ridder i Danmark.

	Han studerte i Praha og ble [[kannik]] i Roskilde og kongelig rådgiver. I 1376 mottok han en mindre forlening av kong [[Olav Håkonsson\|Olav]] og ble i den sammenheng omtalt som« vår klerk» (''clerico nostro''). Det var dronning [[Margrete Valdemarsdatter\|Margrete]] som ga slike forleninger i Olavs navn for og styrke hans posisjon. Nikolas må ha vært en alliert og betrodd person for dronningen da han ble providert til erkebiskop i 1382. Det fantes andre og norske kandidater. Det er spekulert i om dronningen trengte han i denne posisjonen for og styrke sin egen forhandlingsposisjon hjemme. Denne utnevnelsen gir seg senere utslag i at han ikke ofte deltar i samlinger i Norge, og befinner seg mer i Danmark og bedriver sin verdslige virksomhet her. Den norske kirke ble svekket under hans periode og han ble trolig upopulær. Det tjente ikke dronningen og skapte motvilje i befolkningen.		Han studerte i Praha og ble [[kannik]] i Roskilde og kongelig rådgiver. I 1376 mottok han en mindre forlening av kong [[Olav Håkonsson\|Olav]] og ble i den sammenheng omtalt som« vår klerk» (''clerico nostro''). Det var dronning [[Margrete Valdemarsdatter\|Margrete]] som ga slike forleninger i Olavs navn for og styrke hans posisjon. Nikolas må ha vært en alliert og betrodd person for dronningen da han ble providert til erkebiskop i 1382. Det fantes andre og norske kandidater. Det er spekulert i om dronningen trengte han i denne posisjonen for og styrke sin egen forhandlingsposisjon hjemme. Denne utnevnelsen gir seg senere utslag i at han ikke ofte deltar i samlinger i Norge, og befinner seg mer i Danmark og bedriver sin verdslige virksomhet her. Den norske kirke ble svekket under hans periode og han ble trolig upopulær. Det tjente ikke dronningen og skapte motvilje i befolkningen.

Kallrustad: korr.

2022-04-25T06:34:12Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2022 kl. 06:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Nicolaus Rusare]]''' (død 1386 i [[Danmark]] var [[erkebiskop i Nidaros]] fra 1382 til 1386 og leder av det norske [[riksrådet]]. Han kom fra Danmark, men var egentlig tysk, og tilhørte den såkalte Roskilde-geistligheten.		'''[[Nicolaus Rusare]]''' (død 1386 i [[Danmark]]) var [[erkebiskop i Nidaros]] fra 1382 til 1386 og leder av det norske [[riksrådet]]. Han kom fra Danmark, men var egentlig tysk, og tilhørte den såkalte Roskilde-geistligheten.

	Han egentlige navn var Nicolaus Jacobssøn Finkenow. Faren het Jacob Finkenow, og moras navn er ukjent. Vi vet heller ikke nøyaktig hvor og når han ble født. Vi kjenner til en bror, Peter Finkenow, som var ridder i Danmark.		Han egentlige navn var Nicolaus Jacobssøn Finkenow. Faren het Jacob Finkenow, og moras navn er ukjent. Vi vet heller ikke nøyaktig hvor og når han ble født. Vi kjenner til en bror, Peter Finkenow, som var ridder i Danmark.
Linje 7:		Linje 7:
	Nikolas Rusare levde ikke lenge som erkebiskop. Da han forlot Nidaros tok han med seg en del verdisaker og liturgisk utstyr, noe som gjorde ham enda mindre populær. Hans fravær ble trolig løst med en viebiskop. Problemene ble endelig løst med den nye kraftfulle erkebiskop [[Vinald av Nidaros\|Vinald Henriksson]]. Vinald fikk levert tilbake tingene Nicolaus hadde tatt med seg fra NIdaros, og når man ser på oversikten over disse dreier det seg om ei [[jordebok]], et segl og sekret og noe liturgisk utstyr. Dette kan tolkes som at han hadde planer om å lede erkesetet fra Danmark en periode, og at det ikke dreide seg om et tyveri. Han døde samme høst som han kom tilbake til Danmark, og en eventuell plan om å styre Nidaros erkebispedømme derfra ble det dermed ikke noe av.		Nikolas Rusare levde ikke lenge som erkebiskop. Da han forlot Nidaros tok han med seg en del verdisaker og liturgisk utstyr, noe som gjorde ham enda mindre populær. Hans fravær ble trolig løst med en viebiskop. Problemene ble endelig løst med den nye kraftfulle erkebiskop [[Vinald av Nidaros\|Vinald Henriksson]]. Vinald fikk levert tilbake tingene Nicolaus hadde tatt med seg fra NIdaros, og når man ser på oversikten over disse dreier det seg om ei [[jordebok]], et segl og sekret og noe liturgisk utstyr. Dette kan tolkes som at han hadde planer om å lede erkesetet fra Danmark en periode, og at det ikke dreide seg om et tyveri. Han døde samme høst som han kom tilbake til Danmark, og en eventuell plan om å styre Nidaros erkebispedømme derfra ble det dermed ikke noe av.

	Den siste ~~kilde~~ som omtaler Nikolas i live er et avlatsbrev utstedt ved danehoffet i Nyborg 29 juli 1386. I og med at han var velgjører for benediktinerklosteret Skovkloster, finnes en teori om at han ble gravlagt der.		Den siste kilden som omtaler Nikolas i live, er et avlatsbrev utstedt ved danehoffet i Nyborg 29 juli 1386. I og med at han var velgjører for benediktinerklosteret Skovkloster, finnes en teori om at han ble gravlagt der.

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
Linje 15:		Linje 15:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]

	[[Kategori:Erkebiskoper]]		[[Kategori:Erkebiskoper]]
	[[Kategori:Fødsler på 1300-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1300-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]
	{{bm}}		{{bm}}

Janes på 22. apr. 2022 kl. 22:14

2022-04-22T22:14:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2022 kl. 22:14
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Nicolaus Rusare]]''' (død 1386 i [[Danmark]] var [[erkebiskop i Nidaros]] fra 1382 til 1386 og leder av det norske [[riksrådet]]. Han kom fra Danmark, men var egentlig tysk, og tilhørte den såkalte Roskilde-geistligheten.		'''[[Nicolaus Rusare]]''' (død 1386 i [[Danmark]] var [[erkebiskop i Nidaros]] fra 1382 til 1386 og leder av det norske [[riksrådet]]. Han kom fra Danmark, men var egentlig tysk, og tilhørte den såkalte Roskilde-geistligheten.

	Han egentlige navn var ~~Nicolus Jabocssøn~~ Finkenow. Faren het Jacob Finkenow, og moras navn er ukjent. Vi vet heller ikke nøyaktig hvor og når han ble født. Vi kjenner til en bror, Peter Finkenow, som var ridder i Danmark.		Han egentlige navn var Nicolaus Jacobssøn Finkenow. Faren het Jacob Finkenow, og moras navn er ukjent. Vi vet heller ikke nøyaktig hvor og når han ble født. Vi kjenner til en bror, Peter Finkenow, som var ridder i Danmark.

	Han studerte i Praha og ble [[kannik]] i Roskilde og kongelig rådgiver. I 1376 mottok han en mindre forlening av kong [[Olav Håkonsson\|Olav]] og ble i den sammenheng omtalt som« vår klerk» (''clerico nostro''). Det var dronning [[Margrete Valdemarsdatter\|Margrete]] som ga slike forleninger i Olavs navn for og styrke hans posisjon. Nikolas må ha vært en alliert og betrodd person for dronningen da han ble providert til erkebiskop i 1382. Det fantes andre og norske kandidater. Det er spekulert i om dronningen trengte han i denne posisjonen for og styrke sin egen forhandlingsposisjon hjemme. Denne utnevnelsen gir seg senere utslag i at han ikke ofte deltar i samlinger i Norge, og befinner seg mer i Danmark og bedriver sin verdslige virksomhet her. Den norske kirke ble svekket under hans periode og han ble trolig upopulær. Det tjente ikke dronningen og skapte motvilje i befolkningen.		Han studerte i Praha og ble [[kannik]] i Roskilde og kongelig rådgiver. I 1376 mottok han en mindre forlening av kong [[Olav Håkonsson\|Olav]] og ble i den sammenheng omtalt som« vår klerk» (''clerico nostro''). Det var dronning [[Margrete Valdemarsdatter\|Margrete]] som ga slike forleninger i Olavs navn for og styrke hans posisjon. Nikolas må ha vært en alliert og betrodd person for dronningen da han ble providert til erkebiskop i 1382. Det fantes andre og norske kandidater. Det er spekulert i om dronningen trengte han i denne posisjonen for og styrke sin egen forhandlingsposisjon hjemme. Denne utnevnelsen gir seg senere utslag i at han ikke ofte deltar i samlinger i Norge, og befinner seg mer i Danmark og bedriver sin verdslige virksomhet her. Den norske kirke ble svekket under hans periode og han ble trolig upopulær. Det tjente ikke dronningen og skapte motvilje i befolkningen.

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-24T10:30:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 10:30
Linje 19:		Linje 19:
	[[Kategori:Fødsler på 1300-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1300-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]
			{{bm}}

Cnyborg: formatering, språkvask, litt utvida

2021-02-02T12:50:21Z

formatering, språkvask, litt utvida

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2021 kl. 12:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Nicolaus Rusare]]''' var [[erkebiskop i Nidaros]] og leder av det norske riksrådet. ~~(Kaller seg erkebiskop i Throndheim i 1383)~~ Han kom fra Danmark, men var egentlig tysk~~. Han~~ tilhørte den såkalte Roskilde-geistligheten. Han studerte i Praha og ble kannik i Roskilde og kongelig rådgiver. I 1376 mottok han en mindre forlening av kong Olav og ble i den sammenheng omtalt ~~som~~ vår ~~klerk~~ (clerico nostro). Det var dronning ~~Margrethe~~ som ga slike forleninger i Olavs navn for og styrke hans posisjon. Nikolas må ha vært en alliert og betrodd person for dronningen da han ble providert til ~~Erkebiskop~~. Det fantes andre og norske kandidater. Det er spekulert i om dronningen trengte han i denne posisjonen for og styrke sin egen forhandlingsposisjon hjemme. Denne utnevnelsen gir seg senere utslag i at han ikke ofte deltar i samlinger i Norge, og befinner seg mer i Danmark og bedriver sin verdslige virksomhet her. Den norske kirke ble svekket under hans periode og han ble trolig upopulær. Det tjente ikke dronningen og skapte motvilje i befolkningen. Nikolas Rusare levde ikke lenge som erkebiskop. Hans fravær ble trolig løst med en viebiskop. Problemene ble endelig løst med den nye kraftfulle erkebiskop Vinald Henriksson. Den siste kilde som omtaler Nikolas i live er et avlatsbrev utstedt ved danehoffet i Nyborg 29 juli 1386.		'''[[Nicolaus Rusare]]''' (død 1386 i [[Danmark]] var [[erkebiskop i Nidaros]] fra 1382 til 1386 og leder av det norske [[riksrådet]]. Han kom fra Danmark, men var egentlig tysk, og tilhørte den såkalte Roskilde-geistligheten.

			Han egentlige navn var Nicolus Jabocssøn Finkenow. Faren het Jacob Finkenow, og moras navn er ukjent. Vi vet heller ikke nøyaktig hvor og når han ble født. Vi kjenner til en bror, Peter Finkenow, som var ridder i Danmark.

			Han studerte i Praha og ble [[kannik]] i Roskilde og kongelig rådgiver. I 1376 mottok han en mindre forlening av kong [[Olav Håkonsson\|Olav]] og ble i den sammenheng omtalt som« vår klerk» (''clerico nostro''). Det var dronning [[Margrete Valdemarsdatter\|Margrete]] som ga slike forleninger i Olavs navn for og styrke hans posisjon. Nikolas må ha vært en alliert og betrodd person for dronningen da han ble providert til erkebiskop i 1382. Det fantes andre og norske kandidater. Det er spekulert i om dronningen trengte han i denne posisjonen for og styrke sin egen forhandlingsposisjon hjemme. Denne utnevnelsen gir seg senere utslag i at han ikke ofte deltar i samlinger i Norge, og befinner seg mer i Danmark og bedriver sin verdslige virksomhet her. Den norske kirke ble svekket under hans periode og han ble trolig upopulær. Det tjente ikke dronningen og skapte motvilje i befolkningen.

			Nikolas Rusare levde ikke lenge som erkebiskop. Da han forlot Nidaros tok han med seg en del verdisaker og liturgisk utstyr, noe som gjorde ham enda mindre populær. Hans fravær ble trolig løst med en viebiskop. Problemene ble endelig løst med den nye kraftfulle erkebiskop [[Vinald av Nidaros\|Vinald Henriksson]]. Vinald fikk levert tilbake tingene Nicolaus hadde tatt med seg fra NIdaros, og når man ser på oversikten over disse dreier det seg om ei [[jordebok]], et segl og sekret og noe liturgisk utstyr. Dette kan tolkes som at han hadde planer om å lede erkesetet fra Danmark en periode, og at det ikke dreide seg om et tyveri. Han døde samme høst som han kom tilbake til Danmark, og en eventuell plan om å styre Nidaros erkebispedømme derfra ble det dermed ikke noe av.

			Den siste kilde som omtaler Nikolas i live er et avlatsbrev utstedt ved danehoffet i Nyborg 29 juli 1386. I og med at han var velgjører for benediktinerklosteret Skovkloster, finnes en teori om at han ble gravlagt der.

	== Eksterne lenker ==		== Eksterne lenker ==
Linje 7:		Linje 15:
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	~~{{Tilsyn}}~~
	[[Kategori:Erkebiskoper]]		[[Kategori:Erkebiskoper]]
			[[Kategori:Fødsler på 1300-tallet]]
			[[Kategori:Dødsfall på 1300-tallet]]

Cnyborg på 2. feb. 2021 kl. 10:46

2021-02-02T10:46:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. feb. 2021 kl. 10:46
Linje 6:		Linje 6:

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	~~[[Kategori:Biskoper]]~~
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	{{Tilsyn}}		{{Tilsyn}}
			[[Kategori:Erkebiskoper]]

Kallrustad: Ekstern lenke etc.

2020-05-04T07:33:42Z

Ekstern lenke etc.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2020 kl. 07:33
Linje 1:		Linje 1:
	Nicolaus Rusare var erkebiskop i Nidaros og leder av det norske riksrådet. (Kaller seg erkebiskop i Throndheim i 1383) Han kom fra Danmark, men var egentlig tysk. Han tilhørte den såkalte Roskilde-geistligheten. Han studerte i Praha og ble kannik i Roskilde og kongelig rådgiver. I 1376 mottok han en mindre forlening av kong Olav og ble i den sammenheng omtalt som vår klerk (clerico nostro). Det var dronning Margrethe som ga slike forleninger i Olavs navn for og styrke hans posisjon. Nikolas må ha vært en alliert og betrodd person for dronningen da han ble providert til Erkebiskop. Det fantes andre og norske kandidater. Det er spekulert i om dronningen trengte han i denne posisjonen for og styrke sin egen forhandlingsposisjon hjemme. Denne utnevnelsen gir seg senere utslag i at han ikke ofte deltar i samlinger i Norge, og befinner seg mer i Danmark og bedriver sin verdslige virksomhet her. Den norske kirke ble svekket under hans periode og han ble trolig upopulær. Det tjente ikke dronningen og skapte motvilje i befolkningen. Nikolas Rusare levde ikke lenge som erkebiskop. Hans fravær ble trolig løst med en viebiskop. Problemene ble endelig løst med den nye kraftfulle erkebiskop Vinald Henriksson. Den siste kilde som omtaler Nikolas i live er et avlatsbrev utstedt ved danehoffet i Nyborg 29 juli 1386.		'''[[Nicolaus Rusare]]''' var [[erkebiskop i Nidaros]] og leder av det norske riksrådet. (Kaller seg erkebiskop i Throndheim i 1383) Han kom fra Danmark, men var egentlig tysk. Han tilhørte den såkalte Roskilde-geistligheten. Han studerte i Praha og ble kannik i Roskilde og kongelig rådgiver. I 1376 mottok han en mindre forlening av kong Olav og ble i den sammenheng omtalt som vår klerk (clerico nostro). Det var dronning Margrethe som ga slike forleninger i Olavs navn for og styrke hans posisjon. Nikolas må ha vært en alliert og betrodd person for dronningen da han ble providert til Erkebiskop. Det fantes andre og norske kandidater. Det er spekulert i om dronningen trengte han i denne posisjonen for og styrke sin egen forhandlingsposisjon hjemme. Denne utnevnelsen gir seg senere utslag i at han ikke ofte deltar i samlinger i Norge, og befinner seg mer i Danmark og bedriver sin verdslige virksomhet her. Den norske kirke ble svekket under hans periode og han ble trolig upopulær. Det tjente ikke dronningen og skapte motvilje i befolkningen. Nikolas Rusare levde ikke lenge som erkebiskop. Hans fravær ble trolig løst med en viebiskop. Problemene ble endelig løst med den nye kraftfulle erkebiskop Vinald Henriksson. Den siste kilde som omtaler Nikolas i live er et avlatsbrev utstedt ved danehoffet i Nyborg 29 juli 1386.

			== Eksterne lenker ==

			*{{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Nikolas_Jacobsson_Finkenow\|Nikolas Jacobsson Finkenow}}

			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Biskoper]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]
			{{Tilsyn}}

Janes på 30. apr. 2020 kl. 09:36

2020-04-30T09:36:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2020 kl. 09:36
Linje 1:		Linje 1:
	Nicolaus Rusare var erkebiskop i Nidaros og leder av det norske riksrådet. (Kaller seg erkebiskop i Throndheim i 1383) Han kom fra Danmark, men var egentlig tysk. Han tilhørte den såkalte Roskilde-geistligheten. Han studerte i Praha og ble kannik i Roskilde og kongelig rådgiver. I 1376 mottok han en mindre forlening av kong Olav og ble i den sammenheng omtalt som vår klerk (clerico nostro). Det var dronning Margrethe som ga slike forleninger i Olavs navn for og styrke hans posisjon. Nikolas må ha vært en alliert og betrodd person for dronningen da han ble providert til Erkebiskop. Det fantes andre og norske kandidater. Det er spekulert i om dronningen trengte han i denne posisjonen for og styrke sin egen forhandlingsposisjon hjemme. Denne utnevnelsen gir seg senere utslag i at han ikke ofte deltar i samlinger i Norge, og befinner seg mer i Danmark og bedriver sin verdslige virksomhet her. Den norske kirke ble svekket under hans periode og han ble trolig upopulær. Det tjente ikke dronningen og skapte motvilje i befolkningen. Nikolas Rusare levde ikke lenge som erkebiskop. Hans fravær ble trolig løst med en viebiskop. Problemene ble løst med den nye kraftfulle erkebiskop Vinald Henriksson. Den siste kilde som omtaler Nikolas i live er et avlatsbrev utstedt ved danehoffet i Nyborg 29 juli 1386.		Nicolaus Rusare var erkebiskop i Nidaros og leder av det norske riksrådet. (Kaller seg erkebiskop i Throndheim i 1383) Han kom fra Danmark, men var egentlig tysk. Han tilhørte den såkalte Roskilde-geistligheten. Han studerte i Praha og ble kannik i Roskilde og kongelig rådgiver. I 1376 mottok han en mindre forlening av kong Olav og ble i den sammenheng omtalt som vår klerk (clerico nostro). Det var dronning Margrethe som ga slike forleninger i Olavs navn for og styrke hans posisjon. Nikolas må ha vært en alliert og betrodd person for dronningen da han ble providert til Erkebiskop. Det fantes andre og norske kandidater. Det er spekulert i om dronningen trengte han i denne posisjonen for og styrke sin egen forhandlingsposisjon hjemme. Denne utnevnelsen gir seg senere utslag i at han ikke ofte deltar i samlinger i Norge, og befinner seg mer i Danmark og bedriver sin verdslige virksomhet her. Den norske kirke ble svekket under hans periode og han ble trolig upopulær. Det tjente ikke dronningen og skapte motvilje i befolkningen. Nikolas Rusare levde ikke lenge som erkebiskop. Hans fravær ble trolig løst med en viebiskop. Problemene ble endelig løst med den nye kraftfulle erkebiskop Vinald Henriksson. Den siste kilde som omtaler Nikolas i live er et avlatsbrev utstedt ved danehoffet i Nyborg 29 juli 1386.