Nidelva (Trøndelag) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Erosjonssikring ved Arildsløkken */

2024-03-15T16:14:59Z

Erosjonssikring ved Arildsløkken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2024 kl. 16:14
Linje 49:		Linje 49:
	Fil:Øvre Leirfoss kraftverk.jpg\|[[Øvre Leirfoss kraftverk]] med en horisontal [[francisturbin]] utstilt i forkant. Kraftverket åpnet i 1901, ombygget til et småkraftverk i 2014.{{byline\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2012}}		Fil:Øvre Leirfoss kraftverk.jpg\|[[Øvre Leirfoss kraftverk]] med en horisontal [[francisturbin]] utstilt i forkant. Kraftverket åpnet i 1901, ombygget til et småkraftverk i 2014.{{byline\|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]\|2012}}
	Fil:Nedre Leirfoss kraftverk.JPG\|[[Nedre Leirfoss kraftverk]] sett nedstrøms.{{byline\|PeltonMan\|2014}}		Fil:Nedre Leirfoss kraftverk.JPG\|[[Nedre Leirfoss kraftverk]] sett nedstrøms.{{byline\|PeltonMan\|2014}}
			Fil:Nidelva erosjonssikring.jpg\|Erosjonssikringen ved [[Arildsløkken]] i Trondheim. {{byline\|Asbjørn Osnes/NVE\|2004}}
	</gallery>		</gallery>

	==Kilder==		==Kilder==
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Nidelva\|Nidelva}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Nidelva\|Nidelva}}

PaulVIF på 15. mar. 2024 kl. 16:09

2024-03-15T16:09:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2024 kl. 16:09
Linje 53:		Linje 53:
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Nidelva\|Nidelva}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Nidelva\|Nidelva}}
	* NVE Temakart Vannkraft utbygd og ikke utbygd		* NVE Temakart Vannkraft utbygd og ikke utbygd
			* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/vassdragstekniske-anlegg/forbygning-mot-erosjon-i-nidelva-ved-arildslokken-i-trondheim/ Forbygning mot erosjon i Nidelva ved Arildsløkken i Trondheim], NVE 2010

	{{artikkelkoord\|63.24744\|N\|10.47456\|Ø}}		{{artikkelkoord\|63.24744\|N\|10.47456\|Ø}}

PaulVIF på 15. mar. 2024 kl. 15:54

2024-03-15T15:54:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. mar. 2024 kl. 15:54
Linje 34:		Linje 34:

	Da Pir 2 på nye Brattøra ble bygd rundt 1950, ble den siste delen av elveløpet mot fjorden rettet ut der den tidligere gikk i bue mot vest.		Da Pir 2 på nye Brattøra ble bygd rundt 1950, ble den siste delen av elveløpet mot fjorden rettet ut der den tidligere gikk i bue mot vest.

			==Erosjonssikring ved Arildsløkken ==
			Ved [[Arildsløkken]] på [[Ila (Trondheim)\|Ila]] i [[Trondheim]] er det idag flere pålerekker i elvekanten. Disse ble anlagt for å beskytte byens bygninger og eiendommer mot erosjoner, og for å hindre at Nidelva tok seg et annet løp ut i [[Trondheimsfjorden]].

			Disse skal blitt anlagt etter en større flom i 1730 og reparert og forsterket etter flere flommer på 1830-tallet. Anlegget fungerer fortsatt som erosjonssikring og er inkludert i prosjektet [[Kulturminner i vassdrag]] fra 2010.

	<gallery>		<gallery>
	Fil:Trangfossen 1934.jpg\|Trangfossen i 1934		Fil:Trangfossen 1934.jpg\|Trangfossen i 1934

PaulVIF på 3. mar. 2024 kl. 10:41

2024-03-03T10:41:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mar. 2024 kl. 10:41
Linje 21:		Linje 21:
	Da er lengden fra start til utløp 14 mil. Fra Selbusjøen og ned til Trondheim er det 2,5 mil med flere elveløp. I disse er det 8 vannfall eller fosser. Det er Trangfossen, [[Hyttfossen]], Springfoss, Lille Uglefoss, Fjærumfoss, Nordsetfoss, samt Store og Lille Leirfoss. De to største er Trangfossen og store Leirfossen. Trongfossen som lå i Klæbu hindret vannmassene i en slik grad at flommene i Trondheim ble mindre. Nidela var kjent for å flomme over to ganger i året. Etter kraftutbyggingen ved Hyttfossen ble Trangfossen i stedet for en foss en stor dam som ble Nidelvas dypeste punkt. Sportsdykkere har flere ganger forsøk å nå bunnen i Trangfossen uten å lykkes.		Da er lengden fra start til utløp 14 mil. Fra Selbusjøen og ned til Trondheim er det 2,5 mil med flere elveløp. I disse er det 8 vannfall eller fosser. Det er Trangfossen, [[Hyttfossen]], Springfoss, Lille Uglefoss, Fjærumfoss, Nordsetfoss, samt Store og Lille Leirfoss. De to største er Trangfossen og store Leirfossen. Trongfossen som lå i Klæbu hindret vannmassene i en slik grad at flommene i Trondheim ble mindre. Nidela var kjent for å flomme over to ganger i året. Etter kraftutbyggingen ved Hyttfossen ble Trangfossen i stedet for en foss en stor dam som ble Nidelvas dypeste punkt. Sportsdykkere har flere ganger forsøk å nå bunnen i Trangfossen uten å lykkes.

	Elva er utbygd flere steder, med [[Øvre Leirfoss kraftverk\|Øvre Leirfoss]] og [[Nedre Leirfoss kraftverk]] som ligger i Trondheim kommune. Øverst i Nidelva ligger demningen ved Hyttfossen. Like ved demningen er inntaket til [[Løkaunet kraftverk]]. Der vannet ledes i tunnel i berget til det passerer turbinene i Løkaunet og slippes ut der. Dette bidrar til at Hyttfossen og Springfossen ble lagt tørr. Inntakene til [[Svean kraftverk]] og [[Bratsberg kraftverk]] er i [[Selbusjøen]], ved henholdsvis ved Grendstad og Bjørklia noe lenger øst. Inntakstunnelen til Svean er rundt fire kilometer, og til Bratsberg rundt 12 kilometer. Svean har avløp til Nidelva ved stasjonen, mens Bratsbergs stasjon ligger inne i fjellet ved Eklesbakken, og vannet går tilbake til Nidelva gjennom en fire kilometer lang avløpstunnel til nedenfor Nedre Leirfoss. Neste demning er ved Fjæremsfossen, der vannet blir nyttet i elvekraftverket [[Fjæremsfossen kraftverk]]. I forbindelse med kraftverkene ble Nidelva muddret opp ved Svebakken. Fra Svean og ned til nedenfor Nedre Leirfoss gjelder en pålagt minstevannføring i elva på 30 m³/s.		Elva er utbygd flere steder, med [[Øvre Leirfoss kraftverk\|Øvre Leirfoss]] og [[Nedre Leirfoss kraftverk]] som ligger i Trondheim kommune. Øverst i Nidelva ligger demningen ved Hyttfossen. Like ved demningen er inntaket til [[Løkaunet kraftverk]]. Der vannet ledes i tunnel i berget til det passerer turbinene i Løkaunet og slippes ut der. Dette bidrar til at Hyttfossen og Springfossen ble lagt tørr. Inntakene til [[Svean kraftverk]] og [[Bratsberg kraftverk]] er i [[Selbusjøen]], ved henholdsvis ved Grendstad og Bjørklia noe lenger øst. Inntakstunnelen til Svean er rundt fire kilometer, og til Bratsberg rundt 12 kilometer. Svean har avløp til Nidelva ved stasjonen, mens Bratsbergs stasjon ligger inne i fjellet ved Eklesbakken, og vannet går tilbake til Nidelva gjennom en fire kilometer lang avløpstunnel til nedenfor Nedre Leirfoss.

			Neste demning er ved Fjæremsfossen, der vannet blir nyttet i elvekraftverket [[Fjæremsfossen kraftverk]]. I forbindelse med kraftverkene ble Nidelva muddret opp ved Svebakken. Fra Svean og ned til nedenfor Nedre Leirfoss gjelder en pålagt minstevannføring i elva på 30 m³/s.

	Vannet i Nidelva har også blitt utnyttet til [[smeltehytte]] og for å drive sagbruk. Ved Hyttfossen stod det en smeltehytte for kobber på 1600-tallet og siden [[Hyttfossen sagbruk]] som var i drift i åra 1874 til 1913 og 1923 til 1936. [[Nordset sag]] ved Nordsetfossen var i sine velmakts dager en stor sag, som ga arbeid til mange.		Vannet i Nidelva har også blitt utnyttet til [[smeltehytte]] og for å drive sagbruk. Ved Hyttfossen stod det en smeltehytte for kobber på 1600-tallet og siden [[Hyttfossen sagbruk]] som var i drift i åra 1874 til 1913 og 1923 til 1936. [[Nordset sag]] ved Nordsetfossen var i sine velmakts dager en stor sag, som ga arbeid til mange.

PaulVIF på 1. mar. 2024 kl. 21:40

2024-03-01T21:40:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 21:40
Linje 23:		Linje 23:
	Elva er utbygd flere steder, med [[Øvre Leirfoss kraftverk\|Øvre Leirfoss]] og [[Nedre Leirfoss kraftverk]] som ligger i Trondheim kommune. Øverst i Nidelva ligger demningen ved Hyttfossen. Like ved demningen er inntaket til [[Løkaunet kraftverk]]. Der vannet ledes i tunnel i berget til det passerer turbinene i Løkaunet og slippes ut der. Dette bidrar til at Hyttfossen og Springfossen ble lagt tørr. Inntakene til [[Svean kraftverk]] og [[Bratsberg kraftverk]] er i [[Selbusjøen]], ved henholdsvis ved Grendstad og Bjørklia noe lenger øst. Inntakstunnelen til Svean er rundt fire kilometer, og til Bratsberg rundt 12 kilometer. Svean har avløp til Nidelva ved stasjonen, mens Bratsbergs stasjon ligger inne i fjellet ved Eklesbakken, og vannet går tilbake til Nidelva gjennom en fire kilometer lang avløpstunnel til nedenfor Nedre Leirfoss. Neste demning er ved Fjæremsfossen, der vannet blir nyttet i elvekraftverket [[Fjæremsfossen kraftverk]]. I forbindelse med kraftverkene ble Nidelva muddret opp ved Svebakken. Fra Svean og ned til nedenfor Nedre Leirfoss gjelder en pålagt minstevannføring i elva på 30 m³/s.		Elva er utbygd flere steder, med [[Øvre Leirfoss kraftverk\|Øvre Leirfoss]] og [[Nedre Leirfoss kraftverk]] som ligger i Trondheim kommune. Øverst i Nidelva ligger demningen ved Hyttfossen. Like ved demningen er inntaket til [[Løkaunet kraftverk]]. Der vannet ledes i tunnel i berget til det passerer turbinene i Løkaunet og slippes ut der. Dette bidrar til at Hyttfossen og Springfossen ble lagt tørr. Inntakene til [[Svean kraftverk]] og [[Bratsberg kraftverk]] er i [[Selbusjøen]], ved henholdsvis ved Grendstad og Bjørklia noe lenger øst. Inntakstunnelen til Svean er rundt fire kilometer, og til Bratsberg rundt 12 kilometer. Svean har avløp til Nidelva ved stasjonen, mens Bratsbergs stasjon ligger inne i fjellet ved Eklesbakken, og vannet går tilbake til Nidelva gjennom en fire kilometer lang avløpstunnel til nedenfor Nedre Leirfoss. Neste demning er ved Fjæremsfossen, der vannet blir nyttet i elvekraftverket [[Fjæremsfossen kraftverk]]. I forbindelse med kraftverkene ble Nidelva muddret opp ved Svebakken. Fra Svean og ned til nedenfor Nedre Leirfoss gjelder en pålagt minstevannføring i elva på 30 m³/s.

	Vannet i Nidelva har også blitt utnyttet til [[smeltehytte]] og for å drive sagbruk. Ved Hyttfossen stod det en smeltehytte for kobber og siden [[Hyttfossen sagbruk]] som var i drift i ~~flere perioder~~. Nordset sag ved Nordsetfossen var i sine velmakts dager en stor sag, som ga arbeid til mange.		Vannet i Nidelva har også blitt utnyttet til [[smeltehytte]] og for å drive sagbruk. Ved Hyttfossen stod det en smeltehytte for kobber på 1600-tallet og siden [[Hyttfossen sagbruk]] som var i drift i åra 1874 til 1913 og 1923 til 1936. [[Nordset sag]] ved Nordsetfossen var i sine velmakts dager en stor sag, som ga arbeid til mange.

	Landskapet ved Trangfossen ble dannet etter siste istid, og Nidelva brøt seg gjennom berget. Dette er Nidelva sitt tredje elveleie. Flere gjettegryter forteller om de voldsomme kreftene som engang var her. Rette under brua over Trangfossen er Nidelva på det dypeste. Grunnet sterk understrøm har det vært vanskelig å fått nøyaktige mål av dypet, men mål mellom 40 og 45 meter er det referert til. Vestsiden av Trangfossen kalles landskapet lokalt for Trongain. På østsiden strekker Hyttefossberga seg i nord-sør-retning. Innslag av kalk i grunnfjellet bidrar til sjeldne plantearter i området rundt Hyttefossen.		Landskapet ved Trangfossen ble dannet etter siste istid, og Nidelva brøt seg gjennom berget. Dette er Nidelva sitt tredje elveleie. Flere gjettegryter forteller om de voldsomme kreftene som engang var her. Rette under brua over Trangfossen er Nidelva på det dypeste. Grunnet sterk understrøm har det vært vanskelig å fått nøyaktige mål av dypet, men mål mellom 40 og 45 meter er det referert til. Vestsiden av Trangfossen kalles landskapet lokalt for Trongain. På østsiden strekker Hyttefossberga seg i nord-sør-retning. Innslag av kalk i grunnfjellet bidrar til sjeldne plantearter i området rundt Hyttefossen.

PaulVIF på 1. mar. 2024 kl. 13:10

2024-03-01T13:10:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 13:10
Linje 35:		Linje 35:
	Fil:Trangfossen 1934.jpg\|Trangfossen i 1934		Fil:Trangfossen 1934.jpg\|Trangfossen i 1934
	Fil:Trongfossen.jpg\|Trangfossen.		Fil:Trongfossen.jpg\|Trangfossen.
			Fil:Hyttfossen sagbruk.jpg\|[[Hyttfossen sagbruk\|Hyttfossen sagbruk og høvleri]] under i full drift.{{byline\|B.R. Skjeflo/[[Sverresborg]] [[Trøndelag Folkemuseum]]\|1874-1913}}
	Fil:Løkaunet kraftverk inntak.JPG\|Inntaket til [[Løkaunet kraftverk]] i Båthølen ved Hyttfossdammen.{{byline\|[[Klæbu historielag]]}}		Fil:Løkaunet kraftverk inntak.JPG\|Inntaket til [[Løkaunet kraftverk]] i Båthølen ved Hyttfossdammen.{{byline\|[[Klæbu historielag]]}}
	Fil:Fjæremsfossen kraftverk.jpg\|[[Fjæremsfossen kraftverk]] fra 1957 med dam og trafostasjon, maskinhallen ligger i fjellet.{{byline\|Mikal Sveen/Statskraft}}		Fil:Fjæremsfossen kraftverk.jpg\|[[Fjæremsfossen kraftverk]] fra 1957 med dam og trafostasjon, maskinhallen ligger i fjellet.{{byline\|Mikal Sveen/Statskraft}}

PaulVIF på 29. feb. 2024 kl. 13:59

2024-02-29T13:59:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:59
Linje 19:		Linje 19:
	Elva utgjør nedre del av [[Nea-Nidelvvassdraget]] som begynner i [[Jämtlands län\|Jämtland]] og går gjennom [[Tydal]] ([[Nea]]) og Selbusjøen og videre ned til Trondhjem.		Elva utgjør nedre del av [[Nea-Nidelvvassdraget]] som begynner i [[Jämtlands län\|Jämtland]] og går gjennom [[Tydal]] ([[Nea]]) og Selbusjøen og videre ned til Trondhjem.

	Da er lengden fra start til utløp 14 mil. Fra Selbusjøen og ned til Trondheim er det 2,5 mil med flere elveløp. I disse er det 8 vannfall eller fosser. Det er Trangfossen, Hyttfossen, Springfoss, Lille Uglefoss, Fjærumfoss, Nordsetfoss, samt Store og Lille Leirfoss. De to største er Trangfossen og store Leirfossen. Trongfossen som lå i Klæbu hindret vannmassene i en slik grad at flommene i Trondheim ble mindre. Nidela var kjent for å flomme over to ganger i året. Etter kraftutbyggingen ved Hyttfossen ble Trangfossen i stedet for en foss en stor dam som ble Nidelvas dypeste punkt. Sportsdykkere har flere ganger forsøk å nå bunnen i Trangfossen uten å lykkes.		Da er lengden fra start til utløp 14 mil. Fra Selbusjøen og ned til Trondheim er det 2,5 mil med flere elveløp. I disse er det 8 vannfall eller fosser. Det er Trangfossen, [[Hyttfossen]], Springfoss, Lille Uglefoss, Fjærumfoss, Nordsetfoss, samt Store og Lille Leirfoss. De to største er Trangfossen og store Leirfossen. Trongfossen som lå i Klæbu hindret vannmassene i en slik grad at flommene i Trondheim ble mindre. Nidela var kjent for å flomme over to ganger i året. Etter kraftutbyggingen ved Hyttfossen ble Trangfossen i stedet for en foss en stor dam som ble Nidelvas dypeste punkt. Sportsdykkere har flere ganger forsøk å nå bunnen i Trangfossen uten å lykkes.

	Elva er utbygd flere steder, med [[Øvre Leirfoss kraftverk\|Øvre Leirfoss]] og [[Nedre Leirfoss kraftverk]] som ligger i Trondheim kommune. Øverst i Nidelva ligger demningen ved Hyttfossen. Like ved demningen er inntaket til [[Løkaunet kraftverk]]. Der vannet ledes i tunnel i berget til det passerer turbinene i Løkaunet og slippes ut der. Dette bidrar til at Hyttfossen og Springfossen ble lagt tørr. Inntakene til [[Svean kraftverk]] og [[Bratsberg kraftverk]] er i [[Selbusjøen]], ved henholdsvis ved Grendstad og Bjørklia noe lenger øst. Inntakstunnelen til Svean er rundt fire kilometer, og til Bratsberg rundt 12 kilometer. Svean har avløp til Nidelva ved stasjonen, mens Bratsbergs stasjon ligger inne i fjellet ved Eklesbakken, og vannet går tilbake til Nidelva gjennom en fire kilometer lang avløpstunnel til nedenfor Nedre Leirfoss. Neste demning er ved Fjæremsfossen, der vannet blir nyttet i elvekraftverket [[Fjæremsfossen kraftverk]]. I forbindelse med kraftverkene ble Nidelva muddret opp ved Svebakken. Fra Svean og ned til nedenfor Nedre Leirfoss gjelder en pålagt minstevannføring i elva på 30 m³/s.		Elva er utbygd flere steder, med [[Øvre Leirfoss kraftverk\|Øvre Leirfoss]] og [[Nedre Leirfoss kraftverk]] som ligger i Trondheim kommune. Øverst i Nidelva ligger demningen ved Hyttfossen. Like ved demningen er inntaket til [[Løkaunet kraftverk]]. Der vannet ledes i tunnel i berget til det passerer turbinene i Løkaunet og slippes ut der. Dette bidrar til at Hyttfossen og Springfossen ble lagt tørr. Inntakene til [[Svean kraftverk]] og [[Bratsberg kraftverk]] er i [[Selbusjøen]], ved henholdsvis ved Grendstad og Bjørklia noe lenger øst. Inntakstunnelen til Svean er rundt fire kilometer, og til Bratsberg rundt 12 kilometer. Svean har avløp til Nidelva ved stasjonen, mens Bratsbergs stasjon ligger inne i fjellet ved Eklesbakken, og vannet går tilbake til Nidelva gjennom en fire kilometer lang avløpstunnel til nedenfor Nedre Leirfoss. Neste demning er ved Fjæremsfossen, der vannet blir nyttet i elvekraftverket [[Fjæremsfossen kraftverk]]. I forbindelse med kraftverkene ble Nidelva muddret opp ved Svebakken. Fra Svean og ned til nedenfor Nedre Leirfoss gjelder en pålagt minstevannføring i elva på 30 m³/s.

	Vannet i Nidelva har også blitt utnyttet til [[smeltehytte]] og for å drive sagbruk. Ved Hyttfossen stod det en smeltehytte for kobber og siden et sagbruk som var i drift i flere perioder. Nordset sag ved Nordsetfossen var i sine velmakts dager en stor sag, som ga arbeid til mange.		Vannet i Nidelva har også blitt utnyttet til [[smeltehytte]] og for å drive sagbruk. Ved Hyttfossen stod det en smeltehytte for kobber og siden [[Hyttfossen sagbruk]] som var i drift i flere perioder. Nordset sag ved Nordsetfossen var i sine velmakts dager en stor sag, som ga arbeid til mange.

	Landskapet ved Trangfossen ble dannet etter siste istid, og Nidelva brøt seg gjennom berget. Dette er Nidelva sitt tredje elveleie. Flere gjettegryter forteller om de voldsomme kreftene som engang var her. Rette under brua over Trangfossen er Nidelva på det dypeste. Grunnet sterk understrøm har det vært vanskelig å fått nøyaktige mål av dypet, men mål mellom 40 og 45 meter er det referert til. Vestsiden av Trangfossen kalles landskapet lokalt for Trongain. På østsiden strekker Hyttefossberga seg i nord-sør-retning. Innslag av kalk i grunnfjellet bidrar til sjeldne plantearter i området rundt Hyttefossen.		Landskapet ved Trangfossen ble dannet etter siste istid, og Nidelva brøt seg gjennom berget. Dette er Nidelva sitt tredje elveleie. Flere gjettegryter forteller om de voldsomme kreftene som engang var her. Rette under brua over Trangfossen er Nidelva på det dypeste. Grunnet sterk understrøm har det vært vanskelig å fått nøyaktige mål av dypet, men mål mellom 40 og 45 meter er det referert til. Vestsiden av Trangfossen kalles landskapet lokalt for Trongain. På østsiden strekker Hyttefossberga seg i nord-sør-retning. Innslag av kalk i grunnfjellet bidrar til sjeldne plantearter i området rundt Hyttefossen.

PaulVIF på 29. feb. 2024 kl. 10:17

2024-02-29T10:17:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 10:17
Linje 32:		Linje 32:

	Da Pir 2 på nye Brattøra ble bygd rundt 1950, ble den siste delen av elveløpet mot fjorden rettet ut der den tidligere gikk i bue mot vest.		Da Pir 2 på nye Brattøra ble bygd rundt 1950, ble den siste delen av elveløpet mot fjorden rettet ut der den tidligere gikk i bue mot vest.

	<gallery>		<gallery>
	Fil:Trangfossen 1934.jpg\|Trangfossen i 1934		Fil:Trangfossen 1934.jpg\|Trangfossen i 1934
Linje 42:		Linje 41:
	Fil:Nedre Leirfoss kraftverk.JPG\|[[Nedre Leirfoss kraftverk]] sett nedstrøms.{{byline\|PeltonMan\|2014}}		Fil:Nedre Leirfoss kraftverk.JPG\|[[Nedre Leirfoss kraftverk]] sett nedstrøms.{{byline\|PeltonMan\|2014}}
	</gallery>		</gallery>

	==Kilder==		==Kilder==
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Nidelva\|Nidelva}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Nidelva\|Nidelva}}
	* NVE Temakart Vannkraft utbygd og ikke utbygd		* NVE Temakart Vannkraft utbygd og ikke utbygd

			{{artikkelkoord\|63.24744\|N\|10.47456\|Ø}}
	[[Kategori:Elver og bekker]]		[[Kategori:Elver og bekker]]
	[[Kategori:Nea-Nidelvvassdraget]]		[[Kategori:Nea-Nidelvvassdraget]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Klæbu]]		[[Kategori:Klæbu]]
	~~{{artikkelkoord\|63.24744\|N\|10.47456\|Ø}}~~
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 29. feb. 2024 kl. 10:17

2024-02-29T10:17:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 10:17
Linje 44:		Linje 44:

	==Kilder==		==Kilder==
			* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Nidelva\|Nidelva}}
	* ~~[http~~://snl.no/Nidelva~~%2Felv_i_S%C3%B8r-Tr%C3%B8ndelag~~ Nidelva ~~- elv i Sør-Trøndelag] i ''Store norske leksikon''~~		* NVE Temakart Vannkraft utbygd og ikke utbygd

PaulVIF: språk

2024-02-28T16:31:11Z

språk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2024 kl. 16:31
Linje 21:		Linje 21:
	Da er lengden fra start til utløp 14 mil. Fra Selbusjøen og ned til Trondheim er det 2,5 mil med flere elveløp. I disse er det 8 vannfall eller fosser. Det er Trangfossen, Hyttfossen, Springfoss, Lille Uglefoss, Fjærumfoss, Nordsetfoss, samt Store og Lille Leirfoss. De to største er Trangfossen og store Leirfossen. Trongfossen som lå i Klæbu hindret vannmassene i en slik grad at flommene i Trondheim ble mindre. Nidela var kjent for å flomme over to ganger i året. Etter kraftutbyggingen ved Hyttfossen ble Trangfossen i stedet for en foss en stor dam som ble Nidelvas dypeste punkt. Sportsdykkere har flere ganger forsøk å nå bunnen i Trangfossen uten å lykkes.		Da er lengden fra start til utløp 14 mil. Fra Selbusjøen og ned til Trondheim er det 2,5 mil med flere elveløp. I disse er det 8 vannfall eller fosser. Det er Trangfossen, Hyttfossen, Springfoss, Lille Uglefoss, Fjærumfoss, Nordsetfoss, samt Store og Lille Leirfoss. De to største er Trangfossen og store Leirfossen. Trongfossen som lå i Klæbu hindret vannmassene i en slik grad at flommene i Trondheim ble mindre. Nidela var kjent for å flomme over to ganger i året. Etter kraftutbyggingen ved Hyttfossen ble Trangfossen i stedet for en foss en stor dam som ble Nidelvas dypeste punkt. Sportsdykkere har flere ganger forsøk å nå bunnen i Trangfossen uten å lykkes.

	Elva er utbygd flere steder, med [[Øvre Leirfoss kraftverk\|Øvre Leirfoss]] og [[Nedre Leirfoss kraftverk]] som ligger i Trondheim kommune. Øverst i Nidelva ligger demningen ved Hyttfossen. Like ved demningen er inntaket til [[Løkaunet kraftverk]]. Der vannet ledes i tunnel i berget til det passerer turbinene i Løkaunet og slippes ut der. Dette bidrar til at Hyttfossen og Springfossen ble lagt tørr. Inntakene til [[Svean kraftverk]] ~~er ved Grendstad~~ og ~~til~~ [[Bratsberg kraftverk]] ~~rett øst for~~ Bjørklia noe lenger øst~~, og fra disse ledet vann fra Selbusjøen via tunneler~~ til ~~det passerer turbinene i~~ Svean ~~og slippes ut der~~, og til Bratsberg ~~som går i en~~ 12 kilometer ~~lang inntakstunnel~~ til ~~maskinhallen~~ inne i fjellet ved Eklesbakken, og vannet går tilbake til Nidelva gjennom en fire kilometer lang avløpstunnel til nedenfor Nedre Leirfoss. Neste demning er ved Fjæremsfossen, der vannet blir ~~ført~~ i ~~tunnel til~~ [[Fjæremsfossen kraftverk]]. I forbindelse med kraftverkene ble Nidelva muddret opp ved Svebakken. Fra Svean og ned til nedenfor Nedre Leirfoss gjelder en pålagt minstevannføring i elva på 30 m³/s.		Elva er utbygd flere steder, med [[Øvre Leirfoss kraftverk\|Øvre Leirfoss]] og [[Nedre Leirfoss kraftverk]] som ligger i Trondheim kommune. Øverst i Nidelva ligger demningen ved Hyttfossen. Like ved demningen er inntaket til [[Løkaunet kraftverk]]. Der vannet ledes i tunnel i berget til det passerer turbinene i Løkaunet og slippes ut der. Dette bidrar til at Hyttfossen og Springfossen ble lagt tørr. Inntakene til [[Svean kraftverk]] og [[Bratsberg kraftverk]] er i [[Selbusjøen]], ved henholdsvis ved Grendstad og Bjørklia noe lenger øst. Inntakstunnelen til Svean er rundt fire kilometer, og til Bratsberg rundt 12 kilometer. Svean har avløp til Nidelva ved stasjonen, mens Bratsbergs stasjon ligger inne i fjellet ved Eklesbakken, og vannet går tilbake til Nidelva gjennom en fire kilometer lang avløpstunnel til nedenfor Nedre Leirfoss. Neste demning er ved Fjæremsfossen, der vannet blir nyttet i elvekraftverket [[Fjæremsfossen kraftverk]]. I forbindelse med kraftverkene ble Nidelva muddret opp ved Svebakken. Fra Svean og ned til nedenfor Nedre Leirfoss gjelder en pålagt minstevannføring i elva på 30 m³/s.

	Vannet i Nidelva har også blitt utnyttet til [[smeltehytte]] og for å drive sagbruk. Ved Hyttfossen stod det en smeltehytte for kobber og siden et sagbruk som var i drift i flere perioder. Nordset sag ved Nordsetfossen var i sine velmakts dager en stor sag, som ga arbeid til mange.		Vannet i Nidelva har også blitt utnyttet til [[smeltehytte]] og for å drive sagbruk. Ved Hyttfossen stod det en smeltehytte for kobber og siden et sagbruk som var i drift i flere perioder. Nordset sag ved Nordsetfossen var i sine velmakts dager en stor sag, som ga arbeid til mange.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 13:10
Linje 35:		Linje 35:
	Fil:Trangfossen 1934.jpg\|Trangfossen i 1934		Fil:Trangfossen 1934.jpg\|Trangfossen i 1934
	Fil:Trongfossen.jpg\|Trangfossen.		Fil:Trongfossen.jpg\|Trangfossen.
			Fil:Hyttfossen sagbruk.jpg\|[[Hyttfossen sagbruk\|Hyttfossen sagbruk og høvleri]] under i full drift.{{byline\|B.R. Skjeflo/[[Sverresborg]] [[Trøndelag Folkemuseum]]\|1874-1913}}
	Fil:Løkaunet kraftverk inntak.JPG\|Inntaket til [[Løkaunet kraftverk]] i Båthølen ved Hyttfossdammen.{{byline\|[[Klæbu historielag]]}}		Fil:Løkaunet kraftverk inntak.JPG\|Inntaket til [[Løkaunet kraftverk]] i Båthølen ved Hyttfossdammen.{{byline\|[[Klæbu historielag]]}}
	Fil:Fjæremsfossen kraftverk.jpg\|[[Fjæremsfossen kraftverk]] fra 1957 med dam og trafostasjon, maskinhallen ligger i fjellet.{{byline\|Mikal Sveen/Statskraft}}		Fil:Fjæremsfossen kraftverk.jpg\|[[Fjæremsfossen kraftverk]] fra 1957 med dam og trafostasjon, maskinhallen ligger i fjellet.{{byline\|Mikal Sveen/Statskraft}}