Niels Hansen (1824–1904) - Sideversjonshistorikk

Rool: Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert»

2026-07-14T15:18:53Z

Teksterstatting – «etterhvert» til «etter hvert»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jul. 2026 kl. 15:18
Linje 5:		Linje 5:
	Foreldrene til Niels var Kari Nielsdatter Flaaten fra [[Andebu]] i [[Vestfold fylke\|Jarlsberg]] (1789 - 1858) og Jens Hansen Kjendsjordet (1785 - 1852) fra [[Stumlia (Gjøvik gnr. 162)\|Stumlien]] på [[Biri]]. Faren ble en av [[Hans Nielsen Hauge]]s trofaste venner og kom i tjeneste hos ham på [[Bakke mølle (Oslo)\|Bakke mølle]]. Hansen kjøpte halve mølla i 1817, og da Hauge døde i 1824, ble Jens Hansen eier av hele mølla. Niels hadde to brødre, Hans f. 1816 og Edvard f. 1826. Brødrene overtok Bakke mølle etter faren.		Foreldrene til Niels var Kari Nielsdatter Flaaten fra [[Andebu]] i [[Vestfold fylke\|Jarlsberg]] (1789 - 1858) og Jens Hansen Kjendsjordet (1785 - 1852) fra [[Stumlia (Gjøvik gnr. 162)\|Stumlien]] på [[Biri]]. Faren ble en av [[Hans Nielsen Hauge]]s trofaste venner og kom i tjeneste hos ham på [[Bakke mølle (Oslo)\|Bakke mølle]]. Hansen kjøpte halve mølla i 1817, og da Hauge døde i 1824, ble Jens Hansen eier av hele mølla. Niels hadde to brødre, Hans f. 1816 og Edvard f. 1826. Brødrene overtok Bakke mølle etter faren.

	Ifølge Augusta Mjøens erindringer vokste Niels etter hvert opp hos naboen, det velstående ekteparet Arnt og [[Randi Solem]] fra Trondhjem, som også var tidlige venner av Hauge. Randi Solem hadde vært en betydningsfull tilhenger av Hauge siden ungdommen og reiste blant annet til Bergen for å arbeide som bokbindarassistent ved Hans Nielsen Hauges bedrift der. Ekteparet Solem flyttet til Christiania etter at de hadde kjøpt Sandaker gård og mølle i 1824. Eiendommen lå rett ovenfor Bakke mølle og ble gjennom 1830-åra et møtestad for haugianere og grundtvigianere. Ekteparet fikk selv mange barn, men bare en av dem, sønnen Johan Frederik f. 1814 vokste opp. Det var i denne familien Niels ble pleiesønn, ifølge hans kone Augusta Mjøens memoarer. Den fortaksomme pleiemora tok ~~etterhvert~~ sterk avstand fra haugianernes religionssyn og ble sterkt grepet av Nikolai Grundtvigs oppfordring om å etablere frilynte folkehøgskoler i Norge i 1837. Hun foreslo rett og slett i et brev til Grundtvig i 1838 at han burde kjøpe gården [[Storhamar]] og etablere Norges første folkehøgskole der. Dette ble ikke noe av da, men drøye 25 år seinere ble Norges første folkehøgskole, [[Sagatun folkehøgskole\|Sagatun]], etablert i det som da hadde blitt Hamar by.		Ifølge Augusta Mjøens erindringer vokste Niels etter hvert opp hos naboen, det velstående ekteparet Arnt og [[Randi Solem]] fra Trondhjem, som også var tidlige venner av Hauge. Randi Solem hadde vært en betydningsfull tilhenger av Hauge siden ungdommen og reiste blant annet til Bergen for å arbeide som bokbindarassistent ved Hans Nielsen Hauges bedrift der. Ekteparet Solem flyttet til Christiania etter at de hadde kjøpt Sandaker gård og mølle i 1824. Eiendommen lå rett ovenfor Bakke mølle og ble gjennom 1830-åra et møtestad for haugianere og grundtvigianere. Ekteparet fikk selv mange barn, men bare en av dem, sønnen Johan Frederik f. 1814 vokste opp. Det var i denne familien Niels ble pleiesønn, ifølge hans kone Augusta Mjøens memoarer. Den fortaksomme pleiemora tok etter hvert sterk avstand fra haugianernes religionssyn og ble sterkt grepet av Nikolai Grundtvigs oppfordring om å etablere frilynte folkehøgskoler i Norge i 1837. Hun foreslo rett og slett i et brev til Grundtvig i 1838 at han burde kjøpe gården [[Storhamar]] og etablere Norges første folkehøgskole der. Dette ble ikke noe av da, men drøye 25 år seinere ble Norges første folkehøgskole, [[Sagatun folkehøgskole\|Sagatun]], etablert i det som da hadde blitt Hamar by.

	I 1840 flyttet Solemfamilien tilbake til Trøndelag, til gården Stavne ved Trondheim.		I 1840 flyttet Solemfamilien tilbake til Trøndelag, til gården Stavne ved Trondheim.

Heidi Froknestad: /* Familieliv på Nedre Gjøvik */Rettet opp feil dødsår på Hjalmar Mjøen

2026-03-23T10:45:43Z

Familieliv på Nedre Gjøvik: Rettet opp feil dødsår på Hjalmar Mjøen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2026 kl. 10:45
Linje 20:		Linje 20:
	*Karen Ragnhild («Ragna») (1858-1939), gift med ingeniør Bernhard Theodor Albert Jacobi (1856–1914)		*Karen Ragnhild («Ragna») (1858-1939), gift med ingeniør Bernhard Theodor Albert Jacobi (1856–1914)
	*[[Jon Alfred Mjøen\|Jon Alfred]] (1860-1939), lege, kjemiker og arvelighetsforsker i Oslo		*[[Jon Alfred Mjøen\|Jon Alfred]] (1860-1939), lege, kjemiker og arvelighetsforsker i Oslo
	*[[Hjalmar Mjøen\|Hjalmar]] (1862-~~1905~~), kommunelege i Romedal		*[[Hjalmar Mjøen\|Hjalmar]] (1862-1901), kommunelege i Romedal
	*Augusta (1864-1952), gift [[Haneborg (slekt)\|Hanneborg]], skilt, deretter gift [[Jervell]]		*Augusta (1864-1952), gift [[Haneborg (slekt)\|Hanneborg]], skilt, deretter gift [[Jervell]]
	*[[Inga Volckmar (1866–1907)\|Inga]] (1866-1907), gift med lege og redaktør [[Hans Volckmar]]		*[[Inga Volckmar (1866–1907)\|Inga]] (1866-1907), gift med lege og redaktør [[Hans Volckmar]]

Kallrustad: lenke

2026-02-11T09:44:08Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2026 kl. 09:44
Linje 3:		Linje 3:

	== Oppvekst ==		== Oppvekst ==
	Foreldrene til Niels var Kari Nielsdatter Flaaten fra [[Andebu]] i [[Vestfold fylke\|Jarlsberg]] (1789 - 1858) og Jens Hansen Kjendsjordet (1785 - 1852) fra Stumlien på [[Biri]]. Faren ble en av [[Hans Nielsen Hauge]]s trofaste venner og kom i tjeneste hos ham på [[Bakke mølle (Oslo)\|Bakke mølle]]. Hansen kjøpte halve mølla i 1817, og da Hauge døde i 1824, ble Jens Hansen eier av hele mølla. Niels hadde to brødre, Hans f. 1816 og Edvard f. 1826. Brødrene overtok Bakke mølle etter faren.		Foreldrene til Niels var Kari Nielsdatter Flaaten fra [[Andebu]] i [[Vestfold fylke\|Jarlsberg]] (1789 - 1858) og Jens Hansen Kjendsjordet (1785 - 1852) fra [[Stumlia (Gjøvik gnr. 162)\|Stumlien]] på [[Biri]]. Faren ble en av [[Hans Nielsen Hauge]]s trofaste venner og kom i tjeneste hos ham på [[Bakke mølle (Oslo)\|Bakke mølle]]. Hansen kjøpte halve mølla i 1817, og da Hauge døde i 1824, ble Jens Hansen eier av hele mølla. Niels hadde to brødre, Hans f. 1816 og Edvard f. 1826. Brødrene overtok Bakke mølle etter faren.

	Ifølge Augusta Mjøens erindringer vokste Niels etter hvert opp hos naboen, det velstående ekteparet Arnt og [[Randi Solem]] fra Trondhjem, som også var tidlige venner av Hauge. Randi Solem hadde vært en betydningsfull tilhenger av Hauge siden ungdommen og reiste blant annet til Bergen for å arbeide som bokbindarassistent ved Hans Nielsen Hauges bedrift der. Ekteparet Solem flyttet til Christiania etter at de hadde kjøpt Sandaker gård og mølle i 1824. Eiendommen lå rett ovenfor Bakke mølle og ble gjennom 1830-åra et møtestad for haugianere og grundtvigianere. Ekteparet fikk selv mange barn, men bare en av dem, sønnen Johan Frederik f. 1814 vokste opp. Det var i denne familien Niels ble pleiesønn, ifølge hans kone Augusta Mjøens memoarer. Den fortaksomme pleiemora tok etterhvert sterk avstand fra haugianernes religionssyn og ble sterkt grepet av Nikolai Grundtvigs oppfordring om å etablere frilynte folkehøgskoler i Norge i 1837. Hun foreslo rett og slett i et brev til Grundtvig i 1838 at han burde kjøpe gården [[Storhamar]] og etablere Norges første folkehøgskole der. Dette ble ikke noe av da, men drøye 25 år seinere ble Norges første folkehøgskole, [[Sagatun folkehøgskole\|Sagatun]], etablert i det som da hadde blitt Hamar by.		Ifølge Augusta Mjøens erindringer vokste Niels etter hvert opp hos naboen, det velstående ekteparet Arnt og [[Randi Solem]] fra Trondhjem, som også var tidlige venner av Hauge. Randi Solem hadde vært en betydningsfull tilhenger av Hauge siden ungdommen og reiste blant annet til Bergen for å arbeide som bokbindarassistent ved Hans Nielsen Hauges bedrift der. Ekteparet Solem flyttet til Christiania etter at de hadde kjøpt Sandaker gård og mølle i 1824. Eiendommen lå rett ovenfor Bakke mølle og ble gjennom 1830-åra et møtestad for haugianere og grundtvigianere. Ekteparet fikk selv mange barn, men bare en av dem, sønnen Johan Frederik f. 1814 vokste opp. Det var i denne familien Niels ble pleiesønn, ifølge hans kone Augusta Mjøens memoarer. Den fortaksomme pleiemora tok etterhvert sterk avstand fra haugianernes religionssyn og ble sterkt grepet av Nikolai Grundtvigs oppfordring om å etablere frilynte folkehøgskoler i Norge i 1837. Hun foreslo rett og slett i et brev til Grundtvig i 1838 at han burde kjøpe gården [[Storhamar]] og etablere Norges første folkehøgskole der. Dette ble ikke noe av da, men drøye 25 år seinere ble Norges første folkehøgskole, [[Sagatun folkehøgskole\|Sagatun]], etablert i det som da hadde blitt Hamar by.

Emilhyttel: lenke til fotograf

2025-10-28T11:48:39Z

lenke til fotograf

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2025 kl. 11:48
Linje 15:		Linje 15:

	== Familieliv på Nedre Gjøvik ==		== Familieliv på Nedre Gjøvik ==
	{{thumb\|C78-165 Sonja Mjøens dåp 1899.jpg\|[[Sonja Mjøen]]s dåp på Gjøvik gård i 1899.\|Hilda Julin\|Mjøsmuseet}}		{{thumb\|C78-165 Sonja Mjøens dåp 1899.jpg\|[[Sonja Mjøen]]s dåp på Gjøvik gård i 1899.\|[[Hilda Marie Julin]]\|Mjøsmuseet}}
	Niels Hansen giftet seg med Augusta Mjøen i 1857. Augusta skriver om sin mann at han var « … en pen, stilfærdig, tilbakeholden Mand.» Han var meget musikalsk som sin kone, og både sang og spilte fiolin. Alle de sju barna deres var musikalske. Datteren, fiolinist [[Inga Volckmar\|Inga Mjøen]] startet det som i dag er [[Gjøvik Symfoniorkester]] i 1903. Den nest yngste sønnen [[Alf Mjøen\|Alf]] overtok gården nedre Gjøvik etter foreldrene sine i 1894.		Niels Hansen giftet seg med Augusta Mjøen i 1857. Augusta skriver om sin mann at han var « … en pen, stilfærdig, tilbakeholden Mand.» Han var meget musikalsk som sin kone, og både sang og spilte fiolin. Alle de sju barna deres var musikalske. Datteren, fiolinist [[Inga Volckmar\|Inga Mjøen]] startet det som i dag er [[Gjøvik Symfoniorkester]] i 1903. Den nest yngste sønnen [[Alf Mjøen\|Alf]] overtok gården nedre Gjøvik etter foreldrene sine i 1894.

Heidi Froknestad: /* Utdanning og arbeidsliv */

2025-10-24T10:15:06Z

Utdanning og arbeidsliv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2025 kl. 10:15
Linje 12:		Linje 12:

	{{thumb\|Gjøvik gård 1862.jpeg\|Gjøvik gårds hovedbygning satt opp av [[Caspar Kauffeldt]] til venstre og Hansens nybygde mølle til høyre, foto tatt våren 1862.\|Mjøsmuseet}}		{{thumb\|Gjøvik gård 1862.jpeg\|Gjøvik gårds hovedbygning satt opp av [[Caspar Kauffeldt]] til venstre og Hansens nybygde mølle til høyre, foto tatt våren 1862.\|Mjøsmuseet}}
	Niels Hansen hadde landbrukseksamen fra Munkvolds landbruksskole i Trondheim, og ble uteksaminert i 1850. Denne skolen ble opprettet i 1846 av Søndre Trondhjems amt. Skolen ble drevet av Hansens pleiebror, Frederik Arntsen Solem fra oppstarten og fram til 1858. Hansen fikk statsstipend og studerte videre ved det nyetablerte Ultuna lantbruksinstitut ved Uppsala som tok imot studenter fra 1848. Der kunne man gå på et toårig fortsettelseskurs for agronomer som ville bli landbrukslærere. Minneordet om brugseier Niels Hansen i avisa Samhold 26.oktober i 1904, forteller at han var to år i Sverige. Han arbeidet en stund som omreisende landbrukslærer i engvatning i Sør - Trøndelag etterpå. Hansen kom gjennom denne stillingen til Oppdal der han møtte sin seinere kone [[Augusta Mjøen]], ~~forteller~~ hun i sin erindringsbok. Seinere ble han ansatt som en av tre nyoppnevnte statsagronomer i Norge. Da stillingern ble inndratt fikk han arbeid som statskontrollør, noe som førte til stor reisevirksomhet i sommersesongen. Med Niels Hansen kom en godt utdannet og jordbruksinteressert mann til [[Gjøvik gård]]. Han fikk bygget ny mølle og forbedret de andre bygningene. Gården ble skysstasjon i 1867, noe som førte med seg ny aktivitet til gården.		Niels Hansen hadde landbrukseksamen fra Munkvolds landbruksskole i Trondheim, og ble uteksaminert i 1850. Denne skolen ble opprettet i 1846 av Søndre Trondhjems amt. Skolen ble drevet av Hansens pleiebror, Frederik Arntsen Solem fra oppstarten og fram til 1858. Hansen fikk statsstipend og studerte videre ved det nyetablerte Ultuna lantbruksinstitut ved Uppsala som tok imot studenter fra 1848. Der kunne man gå på et toårig fortsettelseskurs for agronomer som ville bli landbrukslærere. Minneordet om brugseier Niels Hansen i avisa Samhold 26.oktober i 1904, forteller at han var to år i Sverige. Han arbeidet en stund som omreisende landbrukslærer i engvatning i Sør - Trøndelag etterpå. Hansen kom gjennom denne stillingen til Oppdal der han møtte sin seinere kone [[Augusta Mjøen]] i 1854, skriver hun i sin erindringsbok. Seinere ble han ansatt som en av tre nyoppnevnte statsagronomer i Norge. Da stillingern ble inndratt fikk han arbeid som statskontrollør, noe som førte til stor reisevirksomhet i sommersesongen. Med Niels Hansen kom en godt utdannet og jordbruksinteressert mann til [[Gjøvik gård]]. Han fikk bygget ny mølle og forbedret de andre bygningene. Gården ble skysstasjon i 1867, noe som førte med seg ny aktivitet til gården.

	== Familieliv på Nedre Gjøvik ==		== Familieliv på Nedre Gjøvik ==

Heidi Froknestad: /* Oppvekst */

2025-10-24T10:13:58Z

Oppvekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2025 kl. 10:13
Linje 5:		Linje 5:
	Foreldrene til Niels var Kari Nielsdatter Flaaten fra [[Andebu]] i [[Vestfold fylke\|Jarlsberg]] (1789 - 1858) og Jens Hansen Kjendsjordet (1785 - 1852) fra Stumlien på [[Biri]]. Faren ble en av [[Hans Nielsen Hauge]]s trofaste venner og kom i tjeneste hos ham på [[Bakke mølle (Oslo)\|Bakke mølle]]. Hansen kjøpte halve mølla i 1817, og da Hauge døde i 1824, ble Jens Hansen eier av hele mølla. Niels hadde to brødre, Hans f. 1816 og Edvard f. 1826. Brødrene overtok Bakke mølle etter faren.		Foreldrene til Niels var Kari Nielsdatter Flaaten fra [[Andebu]] i [[Vestfold fylke\|Jarlsberg]] (1789 - 1858) og Jens Hansen Kjendsjordet (1785 - 1852) fra Stumlien på [[Biri]]. Faren ble en av [[Hans Nielsen Hauge]]s trofaste venner og kom i tjeneste hos ham på [[Bakke mølle (Oslo)\|Bakke mølle]]. Hansen kjøpte halve mølla i 1817, og da Hauge døde i 1824, ble Jens Hansen eier av hele mølla. Niels hadde to brødre, Hans f. 1816 og Edvard f. 1826. Brødrene overtok Bakke mølle etter faren.

	Ifølge Augusta Mjøens erindringer vokste Niels etter hvert opp hos naboen, det velstående ekteparet Arnt og [[Randi Solem]] fra Trondhjem, som også var tidlige venner av Hauge. Randi Solem hadde vært en betydningsfull tilhenger av Hauge siden ungdommen og reiste blant annet til Bergen for å arbeide som bokbindarassistent ved Hans Nielsen Hauges bedrift der. Ekteparet Solem flyttet til Christiania etter at de hadde kjøpt Sandaker gård og mølle i 1824. Eiendommen lå rett ovenfor Bakke mølle og ble gjennom 1830-åra et møtestad for haugianere og ~~andre interesserte~~. Ekteparet fikk selv mange barn, men bare en av dem, sønnen Johan Frederik f. 1814 vokste opp. Det var i denne familien Niels ~~etterhvert~~ ble pleiesønn. Den fortaksomme pleiemora tok etterhvert sterk avstand fra haugianernes religionssyn og ble sterkt grepet av Nikolai Grundtvigs oppfordring om å etablere frilynte folkehøgskoler i Norge i 1837. Hun foreslo rett og slett i et brev til Grundtvig i 1838 at han burde kjøpe gården [[Storhamar]] og etablere Norges første folkehøgskole der. Dette ble ikke noe av da, men drøye 25 år seinere ble Norges første folkehøgskole, [[Sagatun folkehøgskole\|Sagatun]], etablert i det som da hadde blitt Hamar by.		Ifølge Augusta Mjøens erindringer vokste Niels etter hvert opp hos naboen, det velstående ekteparet Arnt og [[Randi Solem]] fra Trondhjem, som også var tidlige venner av Hauge. Randi Solem hadde vært en betydningsfull tilhenger av Hauge siden ungdommen og reiste blant annet til Bergen for å arbeide som bokbindarassistent ved Hans Nielsen Hauges bedrift der. Ekteparet Solem flyttet til Christiania etter at de hadde kjøpt Sandaker gård og mølle i 1824. Eiendommen lå rett ovenfor Bakke mølle og ble gjennom 1830-åra et møtestad for haugianere og grundtvigianere. Ekteparet fikk selv mange barn, men bare en av dem, sønnen Johan Frederik f. 1814 vokste opp. Det var i denne familien Niels ble pleiesønn, ifølge hans kone Augusta Mjøens memoarer. Den fortaksomme pleiemora tok etterhvert sterk avstand fra haugianernes religionssyn og ble sterkt grepet av Nikolai Grundtvigs oppfordring om å etablere frilynte folkehøgskoler i Norge i 1837. Hun foreslo rett og slett i et brev til Grundtvig i 1838 at han burde kjøpe gården [[Storhamar]] og etablere Norges første folkehøgskole der. Dette ble ikke noe av da, men drøye 25 år seinere ble Norges første folkehøgskole, [[Sagatun folkehøgskole\|Sagatun]], etablert i det som da hadde blitt Hamar by.

	I 1840 flyttet Solemfamilien tilbake til Trøndelag, til gården Stavne ved Trondheim.		I 1840 flyttet Solemfamilien tilbake til Trøndelag, til gården Stavne ved Trondheim.

Heidi Froknestad: /* Oppvekst */

2025-10-24T10:10:10Z

Oppvekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2025 kl. 10:10
Linje 5:		Linje 5:
	Foreldrene til Niels var Kari Nielsdatter Flaaten fra [[Andebu]] i [[Vestfold fylke\|Jarlsberg]] (1789 - 1858) og Jens Hansen Kjendsjordet (1785 - 1852) fra Stumlien på [[Biri]]. Faren ble en av [[Hans Nielsen Hauge]]s trofaste venner og kom i tjeneste hos ham på [[Bakke mølle (Oslo)\|Bakke mølle]]. Hansen kjøpte halve mølla i 1817, og da Hauge døde i 1824, ble Jens Hansen eier av hele mølla. Niels hadde to brødre, Hans f. 1816 og Edvard f. 1826. Brødrene overtok Bakke mølle etter faren.		Foreldrene til Niels var Kari Nielsdatter Flaaten fra [[Andebu]] i [[Vestfold fylke\|Jarlsberg]] (1789 - 1858) og Jens Hansen Kjendsjordet (1785 - 1852) fra Stumlien på [[Biri]]. Faren ble en av [[Hans Nielsen Hauge]]s trofaste venner og kom i tjeneste hos ham på [[Bakke mølle (Oslo)\|Bakke mølle]]. Hansen kjøpte halve mølla i 1817, og da Hauge døde i 1824, ble Jens Hansen eier av hele mølla. Niels hadde to brødre, Hans f. 1816 og Edvard f. 1826. Brødrene overtok Bakke mølle etter faren.

	Ifølge Augusta Mjøens erindringer vokste Niels etter hvert opp hos naboen, det velstående ekteparet Arnt og [[Randi Solem]] fra Trondhjem, som også var tidlige venner av Hauge. Randi Solem hadde vært en betydningsfull tilhenger av Hauge siden ungdommen og reiste blant annet til Bergen for å arbeide som bokbindarassistent ved Hans Nielsen Hauges bedrift der. Ekteparet Solem flyttet til Christiania etter at de hadde kjøpt Sandaker gård og mølle i 1824. Eiendommen lå rett ovenfor Bakke mølle og ble gjennom 1830-åra et møtestad for haugianere og andre interesserte. Ekteparet fikk selv mange barn, men bare en av dem, sønnen Johan Frederik f. 1814 vokste opp. Det var i denne familien Niels etterhvert ble pleiesønn. Den fortaksomme pleiemora tok etterhvert sterk avstand fra ~~Hauge~~ og ble sterkt grepet av Nikolai Grundtvigs oppfordring om å etablere frilynte folkehøgskoler i Norge i 1837. Hun foreslo rett og slett i et brev til Grundtvig i 1838 at han burde kjøpe gården [[Storhamar]] og etablere Norges første folkehøgskole der. Dette ble ikke noe av da, men ~~snaue 20~~ år seinere ble Norges første folkehøgskole, [[Sagatun folkehøgskole\|Sagatun]], etablert i det som da hadde blitt Hamar by.		Ifølge Augusta Mjøens erindringer vokste Niels etter hvert opp hos naboen, det velstående ekteparet Arnt og [[Randi Solem]] fra Trondhjem, som også var tidlige venner av Hauge. Randi Solem hadde vært en betydningsfull tilhenger av Hauge siden ungdommen og reiste blant annet til Bergen for å arbeide som bokbindarassistent ved Hans Nielsen Hauges bedrift der. Ekteparet Solem flyttet til Christiania etter at de hadde kjøpt Sandaker gård og mølle i 1824. Eiendommen lå rett ovenfor Bakke mølle og ble gjennom 1830-åra et møtestad for haugianere og andre interesserte. Ekteparet fikk selv mange barn, men bare en av dem, sønnen Johan Frederik f. 1814 vokste opp. Det var i denne familien Niels etterhvert ble pleiesønn. Den fortaksomme pleiemora tok etterhvert sterk avstand fra haugianernes religionssyn og ble sterkt grepet av Nikolai Grundtvigs oppfordring om å etablere frilynte folkehøgskoler i Norge i 1837. Hun foreslo rett og slett i et brev til Grundtvig i 1838 at han burde kjøpe gården [[Storhamar]] og etablere Norges første folkehøgskole der. Dette ble ikke noe av da, men drøye 25 år seinere ble Norges første folkehøgskole, [[Sagatun folkehøgskole\|Sagatun]], etablert i det som da hadde blitt Hamar by.

	I 1840 flyttet Solemfamilien tilbake til Trøndelag, til gården Stavne ved Trondheim.		I 1840 flyttet Solemfamilien tilbake til Trøndelag, til gården Stavne ved Trondheim.

Heidi Froknestad: /* Oppvekst */

2025-10-24T10:06:13Z

Oppvekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2025 kl. 10:06
Linje 5:		Linje 5:
	Foreldrene til Niels var Kari Nielsdatter Flaaten fra [[Andebu]] i [[Vestfold fylke\|Jarlsberg]] (1789 - 1858) og Jens Hansen Kjendsjordet (1785 - 1852) fra Stumlien på [[Biri]]. Faren ble en av [[Hans Nielsen Hauge]]s trofaste venner og kom i tjeneste hos ham på [[Bakke mølle (Oslo)\|Bakke mølle]]. Hansen kjøpte halve mølla i 1817, og da Hauge døde i 1824, ble Jens Hansen eier av hele mølla. Niels hadde to brødre, Hans f. 1816 og Edvard f. 1826. Brødrene overtok Bakke mølle etter faren.		Foreldrene til Niels var Kari Nielsdatter Flaaten fra [[Andebu]] i [[Vestfold fylke\|Jarlsberg]] (1789 - 1858) og Jens Hansen Kjendsjordet (1785 - 1852) fra Stumlien på [[Biri]]. Faren ble en av [[Hans Nielsen Hauge]]s trofaste venner og kom i tjeneste hos ham på [[Bakke mølle (Oslo)\|Bakke mølle]]. Hansen kjøpte halve mølla i 1817, og da Hauge døde i 1824, ble Jens Hansen eier av hele mølla. Niels hadde to brødre, Hans f. 1816 og Edvard f. 1826. Brødrene overtok Bakke mølle etter faren.

	Ifølge Augusta Mjøens erindringer vokste Niels etter hvert opp hos naboen, det velstående ekteparet Arnt og [[Randi Solem]] fra Trondhjem, som også var venner av Hauge. Randi Solem hadde vært en betydningsfull tilhenger av Hauge siden ungdommen og reiste blant annet til Bergen for å arbeide som bokbindarassistent ved Hans Nielsen Hauges bedrift der. Ekteparet Solem flyttet til Christiania etter at de hadde kjøpt Sandaker gård og mølle i 1824. Eiendommen lå rett ovenfor Bakke mølle og ble gjennom 1830-åra et møtestad for haugianere og andre interesserte. Ekteparet fikk selv mange barn, men bare en av dem, sønnen Johan Frederik f. 1814 vokste opp. Det var i denne familien Niels etterhvert ble pleiesønn. Den fortaksomme pleiemora ble sterkt grepet av Nikolai Grundtvigs oppfordring om å etablere frilynte folkehøgskoler i Norge i 1837. Hun foreslo rett og slett i et brev til Grundtvig i 1838 at han burde kjøpe gården [[Storhamar]] og etablere Norges første folkehøgskole der. Dette ble ikke noe av da, men snaue 20 år seinere ble Norges første folkehøgskole, [[Sagatun folkehøgskole\|Sagatun]], etablert i det som da hadde blitt Hamar by.		Ifølge Augusta Mjøens erindringer vokste Niels etter hvert opp hos naboen, det velstående ekteparet Arnt og [[Randi Solem]] fra Trondhjem, som også var tidlige venner av Hauge. Randi Solem hadde vært en betydningsfull tilhenger av Hauge siden ungdommen og reiste blant annet til Bergen for å arbeide som bokbindarassistent ved Hans Nielsen Hauges bedrift der. Ekteparet Solem flyttet til Christiania etter at de hadde kjøpt Sandaker gård og mølle i 1824. Eiendommen lå rett ovenfor Bakke mølle og ble gjennom 1830-åra et møtestad for haugianere og andre interesserte. Ekteparet fikk selv mange barn, men bare en av dem, sønnen Johan Frederik f. 1814 vokste opp. Det var i denne familien Niels etterhvert ble pleiesønn. Den fortaksomme pleiemora tok etterhvert sterk avstand fra Hauge og ble sterkt grepet av Nikolai Grundtvigs oppfordring om å etablere frilynte folkehøgskoler i Norge i 1837. Hun foreslo rett og slett i et brev til Grundtvig i 1838 at han burde kjøpe gården [[Storhamar]] og etablere Norges første folkehøgskole der. Dette ble ikke noe av da, men snaue 20 år seinere ble Norges første folkehøgskole, [[Sagatun folkehøgskole\|Sagatun]], etablert i det som da hadde blitt Hamar by.

	I 1840 flyttet Solemfamilien tilbake til Trøndelag, til gården Stavne ved Trondheim.		I 1840 flyttet Solemfamilien tilbake til Trøndelag, til gården Stavne ved Trondheim.

Heidi Froknestad: /* Utdanning og arbeidsliv */

2025-10-24T09:57:59Z

Utdanning og arbeidsliv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2025 kl. 09:57
Linje 12:		Linje 12:

	{{thumb\|Gjøvik gård 1862.jpeg\|Gjøvik gårds hovedbygning satt opp av [[Caspar Kauffeldt]] til venstre og Hansens nybygde mølle til høyre, foto tatt våren 1862.\|Mjøsmuseet}}		{{thumb\|Gjøvik gård 1862.jpeg\|Gjøvik gårds hovedbygning satt opp av [[Caspar Kauffeldt]] til venstre og Hansens nybygde mølle til høyre, foto tatt våren 1862.\|Mjøsmuseet}}
	Niels Hansen hadde landbrukseksamen fra Munkvolds landbruksskole i Trondheim, og ble uteksaminert i 1850. Denne skolen ble opprettet i 1846 av Søndre Trondhjems amt. Skolen ble drevet av Hansens pleiebror, Frederik Arntsen Solem fra oppstarten og fram til 1858. Hansen fikk statsstipend og studerte ved det nyetablerte Ultuna lantbruksinstitut ved Uppsala som tok imot studenter fra 1848. Der kunne man gå på et toårig fortsettelseskurs for agronomer som ville bli landbrukslærere. Minneordet om brugseier Niels Hansen i avisa Samhold 26.oktober i 1904, forteller at han var to år i Sverige. Han arbeidet en stund som omreisende landbrukslærer i engvatning i Sør - Trøndelag etterpå. Hansen kom gjennom denne stillingen til Oppdal der han møtte sin seinere kone [[Augusta Mjøen]], forteller hun i sin erindringsbok. Seinere ble han ansatt som en av tre nyoppnevnte statsagronomer i Norge. Da stillingern ble inndratt fikk han arbeid som statskontrollør, noe som førte til stor reisevirksomhet i sommersesongen. Med Niels Hansen kom en godt utdannet og jordbruksinteressert mann til [[Gjøvik gård]]. Han fikk bygget ny mølle og forbedret de andre bygningene. Gården ble skysstasjon i 1867, noe som førte med seg ny aktivitet til gården.		Niels Hansen hadde landbrukseksamen fra Munkvolds landbruksskole i Trondheim, og ble uteksaminert i 1850. Denne skolen ble opprettet i 1846 av Søndre Trondhjems amt. Skolen ble drevet av Hansens pleiebror, Frederik Arntsen Solem fra oppstarten og fram til 1858. Hansen fikk statsstipend og studerte videre ved det nyetablerte Ultuna lantbruksinstitut ved Uppsala som tok imot studenter fra 1848. Der kunne man gå på et toårig fortsettelseskurs for agronomer som ville bli landbrukslærere. Minneordet om brugseier Niels Hansen i avisa Samhold 26.oktober i 1904, forteller at han var to år i Sverige. Han arbeidet en stund som omreisende landbrukslærer i engvatning i Sør - Trøndelag etterpå. Hansen kom gjennom denne stillingen til Oppdal der han møtte sin seinere kone [[Augusta Mjøen]], forteller hun i sin erindringsbok. Seinere ble han ansatt som en av tre nyoppnevnte statsagronomer i Norge. Da stillingern ble inndratt fikk han arbeid som statskontrollør, noe som førte til stor reisevirksomhet i sommersesongen. Med Niels Hansen kom en godt utdannet og jordbruksinteressert mann til [[Gjøvik gård]]. Han fikk bygget ny mølle og forbedret de andre bygningene. Gården ble skysstasjon i 1867, noe som førte med seg ny aktivitet til gården.

	== Familieliv på Nedre Gjøvik ==		== Familieliv på Nedre Gjøvik ==

Heidi Froknestad: /* Utdanning og arbeidsliv */

2025-10-24T09:55:52Z

Utdanning og arbeidsliv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2025 kl. 09:55
Linje 12:		Linje 12:

	{{thumb\|Gjøvik gård 1862.jpeg\|Gjøvik gårds hovedbygning satt opp av [[Caspar Kauffeldt]] til venstre og Hansens nybygde mølle til høyre, foto tatt våren 1862.\|Mjøsmuseet}}		{{thumb\|Gjøvik gård 1862.jpeg\|Gjøvik gårds hovedbygning satt opp av [[Caspar Kauffeldt]] til venstre og Hansens nybygde mølle til høyre, foto tatt våren 1862.\|Mjøsmuseet}}
	Niels Hansen hadde landbrukseksamen fra Munkvolds landbruksskole i Trondheim, ca 1850. Denne skolen ble opprettet i 1846 av Søndre Trondhjems amt. Skolen ble drevet av Hansens pleiebror, Frederik Arntsen Solem fra oppstarten og fram til 1858. Hansen fikk statsstipend og studerte ved det nyetablerte Ultuna lantbruksinstitut ved Uppsala som tok imot studenter fra 1848. Der kunne man gå på et toårig fortsettelseskurs for agronomer som ville bli landbrukslærere. Minneordet om brugseier Niels Hansen i avisa Samhold 26.oktober i 1904, forteller at han var to år i Sverige. Han arbeidet en stund som omreisende landbrukslærer i engvatning i Sør - Trøndelag etterpå. Hansen kom gjennom denne stillingen til Oppdal der han møtte sin seinere kone [[Augusta Mjøen]], forteller hun i sin erindringsbok. Seinere ble han ansatt som en av tre nyoppnevnte statsagronomer i Norge. Da stillingern ble inndratt fikk han arbeid som statskontrollør, noe som førte til stor reisevirksomhet i sommersesongen. Med Niels Hansen kom en godt utdannet og jordbruksinteressert mann til [[Gjøvik gård]]. Han fikk bygget ny mølle og forbedret de andre bygningene. Gården ble skysstasjon i 1867, noe som førte med seg ny aktivitet til gården.		Niels Hansen hadde landbrukseksamen fra Munkvolds landbruksskole i Trondheim, og ble uteksaminert i 1850. Denne skolen ble opprettet i 1846 av Søndre Trondhjems amt. Skolen ble drevet av Hansens pleiebror, Frederik Arntsen Solem fra oppstarten og fram til 1858. Hansen fikk statsstipend og studerte ved det nyetablerte Ultuna lantbruksinstitut ved Uppsala som tok imot studenter fra 1848. Der kunne man gå på et toårig fortsettelseskurs for agronomer som ville bli landbrukslærere. Minneordet om brugseier Niels Hansen i avisa Samhold 26.oktober i 1904, forteller at han var to år i Sverige. Han arbeidet en stund som omreisende landbrukslærer i engvatning i Sør - Trøndelag etterpå. Hansen kom gjennom denne stillingen til Oppdal der han møtte sin seinere kone [[Augusta Mjøen]], forteller hun i sin erindringsbok. Seinere ble han ansatt som en av tre nyoppnevnte statsagronomer i Norge. Da stillingern ble inndratt fikk han arbeid som statskontrollør, noe som førte til stor reisevirksomhet i sommersesongen. Med Niels Hansen kom en godt utdannet og jordbruksinteressert mann til [[Gjøvik gård]]. Han fikk bygget ny mølle og forbedret de andre bygningene. Gården ble skysstasjon i 1867, noe som førte med seg ny aktivitet til gården.

	== Familieliv på Nedre Gjøvik ==		== Familieliv på Nedre Gjøvik ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2026 kl. 10:45
Linje 20:		Linje 20:
	*Karen Ragnhild («Ragna») (1858-1939), gift med ingeniør Bernhard Theodor Albert Jacobi (1856–1914)		*Karen Ragnhild («Ragna») (1858-1939), gift med ingeniør Bernhard Theodor Albert Jacobi (1856–1914)
	*[[Jon Alfred Mjøen\|Jon Alfred]] (1860-1939), lege, kjemiker og arvelighetsforsker i Oslo		*[[Jon Alfred Mjøen\|Jon Alfred]] (1860-1939), lege, kjemiker og arvelighetsforsker i Oslo
	*[[Hjalmar Mjøen\|Hjalmar]] (1862-~~1905~~), kommunelege i Romedal		*[[Hjalmar Mjøen\|Hjalmar]] (1862-1901), kommunelege i Romedal
	*Augusta (1864-1952), gift [[Haneborg (slekt)\|Hanneborg]], skilt, deretter gift [[Jervell]]		*Augusta (1864-1952), gift [[Haneborg (slekt)\|Hanneborg]], skilt, deretter gift [[Jervell]]
	*[[Inga Volckmar (1866–1907)\|Inga]] (1866-1907), gift med lege og redaktør [[Hans Volckmar]]		*[[Inga Volckmar (1866–1907)\|Inga]] (1866-1907), gift med lege og redaktør [[Hans Volckmar]]