Niels Løchstør - Sideversjonshistorikk

MortenHV: sortkey

2022-03-05T08:31:15Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mar. 2022 kl. 08:31
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Niels Løchstør]]''' (født 1714 i [[Christiania]], død 1785 på [[Bragernes]]~~, Drammen~~) var en kunsthåndverker som virket på Bragernes fra midten av 1700-tallet og fram til sin død. Han var lakkmester og er særlig kjent for sine møbler med kineserier.		'''[[Niels Løchstør]]''' (født 1714 i [[Christiania]], død 1785 på [[Bragernes]]) var en kunsthåndverker som virket på Bragernes fra midten av 1700-tallet og fram til sin død. Han var lakkmester og er særlig kjent for sine møbler med kineserier.

	== Familie ==		== Familie ==
Linje 32:		Linje 32:
	==Kilder==		==Kilder==

	*Knutsen, Anne Merete: ~~Niels Løchstør~~. ~~På det nedlagte nettstedet historieboka~~.no.		*Knutsen, Anne Merete: «Niels Løchstør». Historieboka.no.
	*Kloster, Robert: ''Et'' ''nyfunnet arbeid av lakermesteren Niels Løchstør''. Utg. [s.n.]. S.l.. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014111438049}}.		*Kloster, Robert: ''Et'' ''nyfunnet arbeid av lakermesteren Niels Løchstør''. Utg. [s.n.]. S.l.. 1943. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014111438049}}.
	*{{Hbr1-1\|pv00000001345782\|Niels Løchstør}}		*{{Hbr1-1\|pv00000001345782\|Niels Løchstør}}
Linje 41:		Linje 41:
	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
	{{bm}}		{{bm}}
			{{DEFAULTSORT:Løchstør, Niels}}
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]
	[[Kategori:~~1700-tallet~~]]		[[Kategori:Fødsler i 1714]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1785]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Kunstnere]]		[[Kategori:Kunstnere]]

Marianne Wiig: maler

2021-05-28T10:49:10Z

maler

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2021 kl. 10:49
Linje 40:		Linje 40:

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
	{{~~Historieboka oppfølging~~}}		{{bm}}
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]

	~~{{bm}}~~
	[[Kategori:1700-tallet]]		[[Kategori:1700-tallet]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Kunstnere]]		[[Kategori:Kunstnere]]

Marianne Wiig: Omorg. i avsnitt, ekstra om fam., kilder, lenker. Tok ut info om lakk-kunst og håndverk (kan brukes i egen artikkel).

2021-05-07T15:33:07Z

Omorg. i avsnitt, ekstra om fam., kilder, lenker. Tok ut info om lakk-kunst og håndverk (kan brukes i egen artikkel).

Vis endringer

Egil Øygard: Slettet 2 referanser

2021-05-05T15:29:38Z

Slettet 2 referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2021 kl. 15:29
Linje 6:		Linje 6:

	== '''Håndverksmiljø i Drammen på 1700 tallet''' ==		== '''Håndverksmiljø i Drammen på 1700 tallet''' ==
	Både på Bragernes og på Strømsø virket gullsmeder, kannestøpere, bilthuggere (treskjærere) og dekorasjonsmalere. Det fantes også industriforetak som [[Jacob Boys krittpipefabrikk]]~~<ref>Grunnlagt 1752 med kgl. privilegium i Lilleparken på Bragernes av Jacob Boy (Drammen byleksikon).</ref>~~ og [[Johan Nicolai Bruuns fajansefabrikk]]<ref>Grunnlagt av Hans Nicolai Bruun i 1759- 60 som den eneste fajansefabrikk i Norge ved siden av Herrebø utenfor Halden. Også kalt Bragernes Fajancefabrik el. Drammens Fajancefabrik (Utrag fra Drammen byleksikon).</ref> på Bragernes samt [[Nøstetangen\|Nøstetangen glassverk]] ved Hokksund som blant annet forsynte det danske hoff med det ypperste av glasskunst.		Både på Bragernes og på Strømsø virket gullsmeder, kannestøpere, bilthuggere (treskjærere) og dekorasjonsmalere. Det fantes også industriforetak som [[Jacob Boys krittpipefabrikk]] og [[Johan Nicolai Bruuns fajansefabrikk]] på Bragernes samt [[Nøstetangen\|Nøstetangen glassverk]] ved Hokksund som blant annet forsynte det danske hoff med det ypperste av glasskunst.

	Niels Løchstør var kunstner og oppfinner. Han har selv fortalt at han fra sin tidligste ungdom var særlig interessert i å utdanne seg innen lakk-kunst som var lite kjent i Norge, men høyeste mote ute i Europa. En dansk kvinne som utgav seg for å være ekspert på lakk-kunst tok elever i [[Kristiania]] i slutten av 1730-årene. Niels Løchstør oppsøkte henne, og de ble enige om at han skulle lære teknikken hos henne for en sum av 200 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]]. Det viste seg imidlertid at hun var en bedrager som ikke behersket lakk-kunsten. I 1740 bestemte Niels Løchstør seg for å reise til England for å studere videre. I to år var han i lære i London og oppnådde å bli en mester i faget. Den mesteren han gikk i lære hos, ville imidlertid ikke lære ham det grunnleggende ved lakk-metoden, nemlig å oppløse Gummi Copal<ref>Gummi Copal er fellesbetegnelse for en stor del harpikser. Sydamerikansk Kopal er oppløselig i fete oljer og brukes bare til fremstilling av lakk og ferniss. (Norsk Farmahistorisk Museum)</ref> på en slik måte at lakken beholdt sin lyse klarhet og fine konsistens. Niels Løchstør skriver om dette at når Gummi Copal blir oppløst på den riktige måten, har den en spesiell glans, den er lys, seig, hård og meget god å arbeide med. Et par andre lakkérmestere som han oppsøkte, ville heller ikke lære ham kunsten. De anså metoden som en hemmelighet som man ikke måtte betro en utlending.		Niels Løchstør var kunstner og oppfinner. Han har selv fortalt at han fra sin tidligste ungdom var særlig interessert i å utdanne seg innen lakk-kunst som var lite kjent i Norge, men høyeste mote ute i Europa. En dansk kvinne som utgav seg for å være ekspert på lakk-kunst tok elever i [[Kristiania]] i slutten av 1730-årene. Niels Løchstør oppsøkte henne, og de ble enige om at han skulle lære teknikken hos henne for en sum av 200 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]]. Det viste seg imidlertid at hun var en bedrager som ikke behersket lakk-kunsten. I 1740 bestemte Niels Løchstør seg for å reise til England for å studere videre. I to år var han i lære i London og oppnådde å bli en mester i faget. Den mesteren han gikk i lære hos, ville imidlertid ikke lære ham det grunnleggende ved lakk-metoden, nemlig å oppløse Gummi Copal<ref>Gummi Copal er fellesbetegnelse for en stor del harpikser. Sydamerikansk Kopal er oppløselig i fete oljer og brukes bare til fremstilling av lakk og ferniss. (Norsk Farmahistorisk Museum)</ref> på en slik måte at lakken beholdt sin lyse klarhet og fine konsistens. Niels Løchstør skriver om dette at når Gummi Copal blir oppløst på den riktige måten, har den en spesiell glans, den er lys, seig, hård og meget god å arbeide med. Et par andre lakkérmestere som han oppsøkte, ville heller ikke lære ham kunsten. De anså metoden som en hemmelighet som man ikke måtte betro en utlending.

Marianne Wiig: leveår og lenker i ingress + et par lenker til

2021-05-05T14:50:59Z

leveår og lenker i ingress + et par lenker til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2021 kl. 14:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''Niels Løchstør''' var en ~~håndverker~~ som virket på Bragernes i siste halvdel av 1700-tallet (~~1714 – 1785~~) som utdannet seg til en mester i lakk-kunst. Denne kunstarten har sin opprinnelse i Kina. Møbler og veggpaneler i lakkarbeid og dekorert i kineseri-stil var høyest mote i Europa på 1700-tallet. Også i Norge finnes det mange møbler i denne teknikken, i sær ble det laget mange speil, klokkekasser, skatoller, kommoder og veggskap.		'''[[Niels Løchstør]]''' (født 1714 i [[Christiania]], død 1785 på [[Bragernes]], Drammen) var en kunsthåndverker som virket på Bragernes i siste halvdel av 1700-tallet (1714–1785) som utdannet seg til en mester i lakk-kunst.

			Denne kunstarten har sin opprinnelse i Kina. Møbler og veggpaneler i lakkarbeid og dekorert i kineseri-stil var høyest mote i Europa på 1700-tallet. Også i Norge finnes det mange møbler i denne teknikken, i sær ble det laget mange speil, klokkekasser, skatoller, kommoder og veggskap.

	Allerede som ung var Niels Løchstør bosatt på [[Bragernes]] hvor han virket til sin død. Han arvet flere eiendommer etter sine foreldre. En av disse eiendommer var gården [[Frydenlund Gård (Lier)\|Frydenlund]] ved Amtmannsvingen i [[Lier kommune\|Lier]], hvor man antar at han bodde som barn. I 1753 giftet Niels Løchstør seg med Berthe Nicolaisdatter Sandaker, enke etter Jørgen Frost på Bragernes. Ekteskapet har antagelig vært barnløst. I 1754 tok han borgerskap på Bragernes, og i årene deretter finnes opplysninger om ham i skatteregnskapene. Han blir karakterisert som en meget rettskaffen mann og han var respektert av alle som kom i kontakt med ham.		Allerede som ung var Niels Løchstør bosatt på [[Bragernes]] hvor han virket til sin død. Han arvet flere eiendommer etter sine foreldre. En av disse eiendommer var gården [[Frydenlund Gård (Lier)\|Frydenlund]] ved Amtmannsvingen i [[Lier kommune\|Lier]], hvor man antar at han bodde som barn. I 1753 giftet Niels Løchstør seg med Berthe Nicolaisdatter Sandaker, enke etter Jørgen Frost på Bragernes. Ekteskapet har antagelig vært barnløst. I 1754 tok han borgerskap på Bragernes, og i årene deretter finnes opplysninger om ham i skatteregnskapene. Han blir karakterisert som en meget rettskaffen mann og han var respektert av alle som kom i kontakt med ham.

	== '''Håndverksmiljø i Drammen på 1700 tallet''' ==		== '''Håndverksmiljø i Drammen på 1700 tallet''' ==
	Både på Bragernes og på Strømsø virket gullsmeder, kannestøpere, bilthuggere (treskjærere) og dekorasjonsmalere. Det fantes også industriforetak som Jacob Boys krittpipefabrikk<ref>Grunnlagt 1752 med kgl. privilegium i Lilleparken på Bragernes av Jacob Boy (Drammen byleksikon).</ref> og Johan Nicolai Bruuns fajansefabrikk<ref>Grunnlagt av Hans Nicolai Bruun i 1759- 60 som den eneste fajansefabrikk i Norge ved siden av Herrebø utenfor Halden. Også kalt Bragernes Fajancefabrik el. Drammens Fajancefabrik (Utrag fra Drammen byleksikon).</ref> på Bragernes samt [[Nøstetangen\|Nøstetangen glassverk]] ved Hokksund som blant annet forsynte det danske hoff med det ypperste av glasskunst.		Både på Bragernes og på Strømsø virket gullsmeder, kannestøpere, bilthuggere (treskjærere) og dekorasjonsmalere. Det fantes også industriforetak som [[Jacob Boys krittpipefabrikk]]<ref>Grunnlagt 1752 med kgl. privilegium i Lilleparken på Bragernes av Jacob Boy (Drammen byleksikon).</ref> og [[Johan Nicolai Bruuns fajansefabrikk]]<ref>Grunnlagt av Hans Nicolai Bruun i 1759- 60 som den eneste fajansefabrikk i Norge ved siden av Herrebø utenfor Halden. Også kalt Bragernes Fajancefabrik el. Drammens Fajancefabrik (Utrag fra Drammen byleksikon).</ref> på Bragernes samt [[Nøstetangen\|Nøstetangen glassverk]] ved Hokksund som blant annet forsynte det danske hoff med det ypperste av glasskunst.

	Niels Løchstør var kunstner og oppfinner. Han har selv fortalt at han fra sin tidligste ungdom var særlig interessert i å utdanne seg innen lakk-kunst som var lite kjent i Norge, men høyeste mote ute i Europa. En dansk kvinne som utgav seg for å være ekspert på lakk-kunst tok elever i [[Kristiania]] i slutten av 1730-årene. Niels Løchstør oppsøkte henne, og de ble enige om at han skulle lære teknikken hos henne for en sum av 200 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]]. Det viste seg imidlertid at hun var en bedrager som ikke behersket lakk-kunsten. I 1740 bestemte Niels Løchstør seg for å reise til England for å studere videre. I to år var han i lære i London og oppnådde å bli en mester i faget. Den mesteren han gikk i lære hos, ville imidlertid ikke lære ham det grunnleggende ved lakk-metoden, nemlig å oppløse Gummi Copal<ref>Gummi Copal er fellesbetegnelse for en stor del harpikser. Sydamerikansk Kopal er oppløselig i fete oljer og brukes bare til fremstilling av lakk og ferniss. (Norsk Farmahistorisk Museum)</ref> på en slik måte at lakken beholdt sin lyse klarhet og fine konsistens. Niels Løchstør skriver om dette at når Gummi Copal blir oppløst på den riktige måten, har den en spesiell glans, den er lys, seig, hård og meget god å arbeide med. Et par andre lakkérmestere som han oppsøkte, ville heller ikke lære ham kunsten. De anså metoden som en hemmelighet som man ikke måtte betro en utlending.		Niels Løchstør var kunstner og oppfinner. Han har selv fortalt at han fra sin tidligste ungdom var særlig interessert i å utdanne seg innen lakk-kunst som var lite kjent i Norge, men høyeste mote ute i Europa. En dansk kvinne som utgav seg for å være ekspert på lakk-kunst tok elever i [[Kristiania]] i slutten av 1730-årene. Niels Løchstør oppsøkte henne, og de ble enige om at han skulle lære teknikken hos henne for en sum av 200 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]]. Det viste seg imidlertid at hun var en bedrager som ikke behersket lakk-kunsten. I 1740 bestemte Niels Løchstør seg for å reise til England for å studere videre. I to år var han i lære i London og oppnådde å bli en mester i faget. Den mesteren han gikk i lære hos, ville imidlertid ikke lære ham det grunnleggende ved lakk-metoden, nemlig å oppløse Gummi Copal<ref>Gummi Copal er fellesbetegnelse for en stor del harpikser. Sydamerikansk Kopal er oppløselig i fete oljer og brukes bare til fremstilling av lakk og ferniss. (Norsk Farmahistorisk Museum)</ref> på en slik måte at lakken beholdt sin lyse klarhet og fine konsistens. Niels Løchstør skriver om dette at når Gummi Copal blir oppløst på den riktige måten, har den en spesiell glans, den er lys, seig, hård og meget god å arbeide med. Et par andre lakkérmestere som han oppsøkte, ville heller ikke lære ham kunsten. De anså metoden som en hemmelighet som man ikke måtte betro en utlending.

Egil Øygard: Fjernet en "dobbelteksponering"

2021-05-04T08:55:11Z

Fjernet en "dobbelteksponering"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2021 kl. 08:55
Linje 1:		Linje 1:
	'''Niels Løchstør''' var en håndverker som virket på Bragernes i siste halvdel av 1700-tallet~~, er [[Niels Løchstør]]~~ (1714 – 1785) som utdannet seg til en mester i lakk-kunst. Denne kunstarten har sin opprinnelse i Kina. Møbler og veggpaneler i lakkarbeid og dekorert i kineseri-stil var høyest mote i Europa på 1700-tallet. Også i Norge finnes det mange møbler i denne teknikken, i sær ble det laget mange speil, klokkekasser, skatoller, kommoder og veggskap.		'''Niels Løchstør''' var en håndverker som virket på Bragernes i siste halvdel av 1700-tallet (1714 – 1785) som utdannet seg til en mester i lakk-kunst. Denne kunstarten har sin opprinnelse i Kina. Møbler og veggpaneler i lakkarbeid og dekorert i kineseri-stil var høyest mote i Europa på 1700-tallet. Også i Norge finnes det mange møbler i denne teknikken, i sær ble det laget mange speil, klokkekasser, skatoller, kommoder og veggskap.

	Allerede som ung var Niels Løchstør bosatt på [[Bragernes]] hvor han virket til sin død. Han arvet flere eiendommer etter sine foreldre. En av disse eiendommer var gården [[Frydenlund Gård (Lier)\|Frydenlund]] ved Amtmannsvingen i [[Lier kommune\|Lier]], hvor man antar at han bodde som barn. I 1753 giftet Niels Løchstør seg med Berthe Nicolaisdatter Sandaker, enke etter Jørgen Frost på Bragernes. Ekteskapet har antagelig vært barnløst. I 1754 tok han borgerskap på Bragernes, og i årene deretter finnes opplysninger om ham i skatteregnskapene. Han blir karakterisert som en meget rettskaffen mann og han var respektert av alle som kom i kontakt med ham.		Allerede som ung var Niels Løchstør bosatt på [[Bragernes]] hvor han virket til sin død. Han arvet flere eiendommer etter sine foreldre. En av disse eiendommer var gården [[Frydenlund Gård (Lier)\|Frydenlund]] ved Amtmannsvingen i [[Lier kommune\|Lier]], hvor man antar at han bodde som barn. I 1753 giftet Niels Løchstør seg med Berthe Nicolaisdatter Sandaker, enke etter Jørgen Frost på Bragernes. Ekteskapet har antagelig vært barnløst. I 1754 tok han borgerskap på Bragernes, og i årene deretter finnes opplysninger om ham i skatteregnskapene. Han blir karakterisert som en meget rettskaffen mann og han var respektert av alle som kom i kontakt med ham.

Egil Øygard: Omformatert ytterligere

2021-05-04T08:34:43Z

Omformatert ytterligere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2021 kl. 08:34
Linje 1:		Linje 1:
	'''Niels Løchstør''' var en håndverker som virket på Bragernes i siste halvdel av 1700-tallet, er [[Niels Løchstør]] (1714 – 1785) som utdannet seg til en mester i lakk-kunst. Denne kunstarten har sin opprinnelse i Kina. Møbler og veggpaneler i lakkarbeid og dekorert i kineseri-stil var høyest mote i Europa på 1700-tallet. Også i Norge finnes det mange møbler i denne teknikken, i sær ble det laget mange speil, klokkekasser, skatoller, kommoder og veggskap.		'''Niels Løchstør''' var en håndverker som virket på Bragernes i siste halvdel av 1700-tallet, er [[Niels Løchstør]] (1714 – 1785) som utdannet seg til en mester i lakk-kunst. Denne kunstarten har sin opprinnelse i Kina. Møbler og veggpaneler i lakkarbeid og dekorert i kineseri-stil var høyest mote i Europa på 1700-tallet. Også i Norge finnes det mange møbler i denne teknikken, i sær ble det laget mange speil, klokkekasser, skatoller, kommoder og veggskap.

			Allerede som ung var Niels Løchstør bosatt på [[Bragernes]] hvor han virket til sin død. Han arvet flere eiendommer etter sine foreldre. En av disse eiendommer var gården [[Frydenlund Gård (Lier)\|Frydenlund]] ved Amtmannsvingen i [[Lier kommune\|Lier]], hvor man antar at han bodde som barn. I 1753 giftet Niels Løchstør seg med Berthe Nicolaisdatter Sandaker, enke etter Jørgen Frost på Bragernes. Ekteskapet har antagelig vært barnløst. I 1754 tok han borgerskap på Bragernes, og i årene deretter finnes opplysninger om ham i skatteregnskapene. Han blir karakterisert som en meget rettskaffen mann og han var respektert av alle som kom i kontakt med ham.

	== '''Håndverksmiljø i Drammen på 1700 tallet''' ==		== '''Håndverksmiljø i Drammen på 1700 tallet''' ==
	Både på Bragernes og på Strømsø virket gullsmeder, kannestøpere, bilthuggere (treskjærere) og dekorasjonsmalere. Det fantes også industriforetak som Jacob Boys krittpipefabrikk<ref>Grunnlagt 1752 med kgl. privilegium i Lilleparken på Bragernes av Jacob Boy (Drammen byleksikon).</ref> og Johan Nicolai Bruuns fajansefabrikk<ref>Grunnlagt av Hans Nicolai Bruun i 1759- 60 som den eneste fajansefabrikk i Norge ved siden av Herrebø utenfor Halden. Også kalt Bragernes Fajancefabrik el. Drammens Fajancefabrik (Utrag fra Drammen byleksikon).</ref> på Bragernes samt [[Nøstetangen\|Nøstetangen glassverk]] ved Hokksund som blant annet forsynte det danske hoff med det ypperste av glasskunst.		Både på Bragernes og på Strømsø virket gullsmeder, kannestøpere, bilthuggere (treskjærere) og dekorasjonsmalere. Det fantes også industriforetak som Jacob Boys krittpipefabrikk<ref>Grunnlagt 1752 med kgl. privilegium i Lilleparken på Bragernes av Jacob Boy (Drammen byleksikon).</ref> og Johan Nicolai Bruuns fajansefabrikk<ref>Grunnlagt av Hans Nicolai Bruun i 1759- 60 som den eneste fajansefabrikk i Norge ved siden av Herrebø utenfor Halden. Også kalt Bragernes Fajancefabrik el. Drammens Fajancefabrik (Utrag fra Drammen byleksikon).</ref> på Bragernes samt [[Nøstetangen\|Nøstetangen glassverk]] ved Hokksund som blant annet forsynte det danske hoff med det ypperste av glasskunst.

	Allerede som ung var Niels Løchstør bosatt på [[Bragernes]] hvor han virket til sin død. Han arvet flere eiendommer etter sine foreldre. En av disse eiendommer var gården [[Frydenlund Gård (Lier)\|Frydenlund]]<ref>Frydenlund ligger ved Amtmannsvingen i slett lende. Jordbunnen består av sand- og moldjord. Gården grenser mot fjorden i sør, mot Jensvoll i vest, mot Huseby i nord og mot Huseby og Gilhus i øst.

	Gården ble opprinnelig tatt opp som husmannsplass med navnet Furua under Huseby (seinere Østre Furua; Vestre Furua lå under Jensvoll). Plassen nevnes første gang 1650. (Lier kommune)</ref> ved Amtmannsvingen i [[Lier kommune\|Lier]], hvor man antar at han bodde som barn. I 1753 giftet Niels Løchstør seg med Berthe Nicolaisdatter Sandaker, enke etter Jørgen Frost på Bragernes. Ekteskapet har antagelig vært barnløst. I 1754 tok han borgerskap på Bragernes, og i årene deretter finnes opplysninger om ham i skatteregnskapene. Han blir karakterisert som en meget rettskaffen mann og han var respektert av alle som kom i kontakt med ham.

	~~== Kunstner og oppfinner ==~~
	Niels Løchstør var kunstner og oppfinner. Han har selv fortalt at han fra sin tidligste ungdom var særlig interessert i å utdanne seg innen lakk-kunst som var lite kjent i Norge, men høyeste mote ute i Europa. En dansk kvinne som utgav seg for å være ekspert på lakk-kunst tok elever i [[Kristiania]] i slutten av 1730-årene. Niels Løchstør oppsøkte henne, og de ble enige om at han skulle lære teknikken hos henne for en sum av 200 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]]. Det viste seg imidlertid at hun var en bedrager som ikke behersket lakk-kunsten. I 1740 bestemte Niels Løchstør seg for å reise til England for å studere videre. I to år var han i lære i London og oppnådde å bli en mester i faget. Den mesteren han gikk i lære hos, ville imidlertid ikke lære ham det grunnleggende ved lakk-metoden, nemlig å oppløse Gummi Copal<ref>Gummi Copal er fellesbetegnelse for en stor del harpikser. Sydamerikansk Kopal er oppløselig i fete oljer og brukes bare til fremstilling av lakk og ferniss. (Norsk Farmahistorisk Museum)</ref> på en slik måte at lakken beholdt sin lyse klarhet og fine konsistens. Niels Løchstør skriver om dette at når Gummi Copal blir oppløst på den riktige måten, har den en spesiell glans, den er lys, seig, hård og meget god å arbeide med. Et par andre lakkérmestere som han oppsøkte, ville heller ikke lære ham kunsten. De anså metoden som en hemmelighet som man ikke måtte betro en utlending.		Niels Løchstør var kunstner og oppfinner. Han har selv fortalt at han fra sin tidligste ungdom var særlig interessert i å utdanne seg innen lakk-kunst som var lite kjent i Norge, men høyeste mote ute i Europa. En dansk kvinne som utgav seg for å være ekspert på lakk-kunst tok elever i [[Kristiania]] i slutten av 1730-årene. Niels Løchstør oppsøkte henne, og de ble enige om at han skulle lære teknikken hos henne for en sum av 200 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]]. Det viste seg imidlertid at hun var en bedrager som ikke behersket lakk-kunsten. I 1740 bestemte Niels Løchstør seg for å reise til England for å studere videre. I to år var han i lære i London og oppnådde å bli en mester i faget. Den mesteren han gikk i lære hos, ville imidlertid ikke lære ham det grunnleggende ved lakk-metoden, nemlig å oppløse Gummi Copal<ref>Gummi Copal er fellesbetegnelse for en stor del harpikser. Sydamerikansk Kopal er oppløselig i fete oljer og brukes bare til fremstilling av lakk og ferniss. (Norsk Farmahistorisk Museum)</ref> på en slik måte at lakken beholdt sin lyse klarhet og fine konsistens. Niels Løchstør skriver om dette at når Gummi Copal blir oppløst på den riktige måten, har den en spesiell glans, den er lys, seig, hård og meget god å arbeide med. Et par andre lakkérmestere som han oppsøkte, ville heller ikke lære ham kunsten. De anså metoden som en hemmelighet som man ikke måtte betro en utlending.

Egil Øygard: Omformatert øverste del

2021-05-04T08:17:55Z

Omformatert øverste del

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2021 kl. 08:17
Linje 1:		Linje 1:
			'''Niels Løchstør''' var en håndverker som virket på Bragernes i siste halvdel av 1700-tallet, er [[Niels Løchstør]] (1714 – 1785) som utdannet seg til en mester i lakk-kunst. Denne kunstarten har sin opprinnelse i Kina. Møbler og veggpaneler i lakkarbeid og dekorert i kineseri-stil var høyest mote i Europa på 1700-tallet. Også i Norge finnes det mange møbler i denne teknikken, i sær ble det laget mange speil, klokkekasser, skatoller, kommoder og veggskap.

	== '''Håndverksmiljø i Drammen på 1700 tallet''' ==		== '''Håndverksmiljø i Drammen på 1700 tallet''' ==
	Både på Bragernes og på Strømsø virket gullsmeder, kannestøpere, bilthuggere (treskjærere) og dekorasjonsmalere. Det fantes også industriforetak som Jacob Boys krittpipefabrikk<ref>Grunnlagt 1752 med kgl. privilegium i Lilleparken på Bragernes av Jacob Boy (Drammen byleksikon).</ref> og Johan Nicolai Bruuns fajansefabrikk<ref>Grunnlagt av Hans Nicolai Bruun i 1759- 60 som den eneste fajansefabrikk i Norge ved siden av Herrebø utenfor Halden. Også kalt Bragernes Fajancefabrik el. Drammens Fajancefabrik (Utrag fra Drammen byleksikon).</ref> på Bragernes samt [[Nøstetangen\|Nøstetangen glassverk]] ved Hokksund som blant annet forsynte det danske hoff med det ypperste av glasskunst.		Både på Bragernes og på Strømsø virket gullsmeder, kannestøpere, bilthuggere (treskjærere) og dekorasjonsmalere. Det fantes også industriforetak som Jacob Boys krittpipefabrikk<ref>Grunnlagt 1752 med kgl. privilegium i Lilleparken på Bragernes av Jacob Boy (Drammen byleksikon).</ref> og Johan Nicolai Bruuns fajansefabrikk<ref>Grunnlagt av Hans Nicolai Bruun i 1759- 60 som den eneste fajansefabrikk i Norge ved siden av Herrebø utenfor Halden. Også kalt Bragernes Fajancefabrik el. Drammens Fajancefabrik (Utrag fra Drammen byleksikon).</ref> på Bragernes samt [[Nøstetangen\|Nøstetangen glassverk]] ved Hokksund som blant annet forsynte det danske hoff med det ypperste av glasskunst.

	En håndverker som virket på Bragernes i siste halvdel av 1700-tallet, er [[Niels Løchstør]] (1714 – 1785) som utdannet seg til en mester i lakk-kunst. Denne kunstarten har sin opprinnelse i Kina. Møbler og veggpaneler i lakkarbeid og dekorert i kineseri-stil var høyest mote i Europa på 1700-tallet. Også i Norge finnes det mange møbler i denne teknikken, i sær ble det laget mange speil, klokkekasser, skatoller, kommoder og veggskap.

	Allerede som ung var Niels Løchstør bosatt på [[Bragernes]] hvor han virket til sin død. Han arvet flere eiendommer etter sine foreldre. En av disse eiendommer var gården [[Frydenlund Gård (Lier)\|Frydenlund]]<ref>Frydenlund ligger ved Amtmannsvingen i slett lende. Jordbunnen består av sand- og moldjord. Gården grenser mot fjorden i sør, mot Jensvoll i vest, mot Huseby i nord og mot Huseby og Gilhus i øst.		Allerede som ung var Niels Løchstør bosatt på [[Bragernes]] hvor han virket til sin død. Han arvet flere eiendommer etter sine foreldre. En av disse eiendommer var gården [[Frydenlund Gård (Lier)\|Frydenlund]]<ref>Frydenlund ligger ved Amtmannsvingen i slett lende. Jordbunnen består av sand- og moldjord. Gården grenser mot fjorden i sør, mot Jensvoll i vest, mot Huseby i nord og mot Huseby og Gilhus i øst.

Egil Øygard: Rettet opp feil i referanser

2021-05-04T08:11:02Z

Rettet opp feil i referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2021 kl. 08:11
Linje 1:		Linje 1:
	== '''Håndverksmiljø i Drammen på 1700 tallet''' ==		== '''Håndverksmiljø i Drammen på 1700 tallet''' ==
	Både på Bragernes og på Strømsø virket gullsmeder, kannestøpere, ~~[https://no.wikipedia.org/wiki/Bilthugger~~ bilthuggere (treskjærere) og dekorasjonsmalere. Det fantes også industriforetak som [[Jacob Boys krittpipefabrikk]<ref>Grunnlagt 1752 med kgl. privilegium i Lilleparken på Bragernes av Jacob Boy (Drammen byleksikon).</ref> og [[Johan Nicolai Bruuns fajansefabrikk]<ref>Grunnlagt av Hans Nicolai Bruun i 1759- 60 som den eneste fajansefabrikk i Norge ved siden av Herrebø utenfor Halden. Også kalt Bragernes Fajancefabrik el. Drammens Fajancefabrik (Utrag fra Drammen byleksikon).</ref> på Bragernes samt [[Nøstetangen\|Nøstetangen glassverk]] ved Hokksund som blant annet forsynte det danske hoff med det ypperste av glasskunst.		Både på Bragernes og på Strømsø virket gullsmeder, kannestøpere, bilthuggere (treskjærere) og dekorasjonsmalere. Det fantes også industriforetak som Jacob Boys krittpipefabrikk<ref>Grunnlagt 1752 med kgl. privilegium i Lilleparken på Bragernes av Jacob Boy (Drammen byleksikon).</ref> og Johan Nicolai Bruuns fajansefabrikk<ref>Grunnlagt av Hans Nicolai Bruun i 1759- 60 som den eneste fajansefabrikk i Norge ved siden av Herrebø utenfor Halden. Også kalt Bragernes Fajancefabrik el. Drammens Fajancefabrik (Utrag fra Drammen byleksikon).</ref> på Bragernes samt [[Nøstetangen\|Nøstetangen glassverk]] ved Hokksund som blant annet forsynte det danske hoff med det ypperste av glasskunst.

	En håndverker som virket på Bragernes i siste halvdel av 1700-tallet, er [[Niels Løchstør]] (1714 – 1785) som utdannet seg til en mester i lakk-kunst. Denne kunstarten har sin opprinnelse i Kina. Møbler og veggpaneler i lakkarbeid og dekorert i kineseri-stil var høyest mote i Europa på 1700-tallet. Også i Norge finnes det mange møbler i denne teknikken, i sær ble det laget mange speil, klokkekasser, skatoller, kommoder og veggskap.		En håndverker som virket på Bragernes i siste halvdel av 1700-tallet, er [[Niels Løchstør]] (1714 – 1785) som utdannet seg til en mester i lakk-kunst. Denne kunstarten har sin opprinnelse i Kina. Møbler og veggpaneler i lakkarbeid og dekorert i kineseri-stil var høyest mote i Europa på 1700-tallet. Også i Norge finnes det mange møbler i denne teknikken, i sær ble det laget mange speil, klokkekasser, skatoller, kommoder og veggskap.

Egil Øygard: Satt inn avsnitt og en rekke referanser (riktig bruk?)

2021-05-04T07:28:06Z

Satt inn avsnitt og en rekke referanser (riktig bruk?)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2021 kl. 07:28
Linje 1:		Linje 1:
	'''~~I Drammensområdet var det~~ på 1700-tallet ~~et blomstrende håndverksmiljø~~'''.		== '''Håndverksmiljø i Drammen på 1700 tallet''' ==
			Både på Bragernes og på Strømsø virket gullsmeder, kannestøpere, [https://no.wikipedia.org/wiki/Bilthugger bilthuggere (treskjærere) og dekorasjonsmalere. Det fantes også industriforetak som [[Jacob Boys krittpipefabrikk]<ref>Grunnlagt 1752 med kgl. privilegium i Lilleparken på Bragernes av Jacob Boy (Drammen byleksikon).</ref> og [[Johan Nicolai Bruuns fajansefabrikk]<ref>Grunnlagt av Hans Nicolai Bruun i 1759- 60 som den eneste fajansefabrikk i Norge ved siden av Herrebø utenfor Halden. Også kalt Bragernes Fajancefabrik el. Drammens Fajancefabrik (Utrag fra Drammen byleksikon).</ref> på Bragernes samt [[Nøstetangen\|Nøstetangen glassverk]] ved Hokksund som blant annet forsynte det danske hoff med det ypperste av glasskunst.
	Både på Bragernes og på Strømsø virket gullsmeder, kannestøpere, [https://no.wikipedia.org/wiki/Bilthugger bilthuggere] (treskjærere) og dekorasjonsmalere. Det fantes også industriforetak som [[Jacob Boys krittpipefabrikk]] og [[Johan Nicolai Bruuns fajansefabrikk]] på Bragernes samt [[Nøstetangen glassverk]] ved Hokksund som blant annet forsynte det danske hoff med det ypperste av glasskunst.


	En håndverker som virket på Bragernes i siste halvdel av 1700-tallet, er [[Niels Løchstør]] (1714 – 1785) som utdannet seg til en mester i lakk-kunst. Denne kunstarten har sin opprinnelse i Kina. Møbler og veggpaneler i lakkarbeid og dekorert i kineseri-stil var høyest mote i Europa på 1700-tallet. Også i Norge finnes det mange møbler i denne teknikken, i sær ble det laget mange speil, klokkekasser, skatoller, kommoder og veggskap.		En håndverker som virket på Bragernes i siste halvdel av 1700-tallet, er [[Niels Løchstør]] (1714 – 1785) som utdannet seg til en mester i lakk-kunst. Denne kunstarten har sin opprinnelse i Kina. Møbler og veggpaneler i lakkarbeid og dekorert i kineseri-stil var høyest mote i Europa på 1700-tallet. Også i Norge finnes det mange møbler i denne teknikken, i sær ble det laget mange speil, klokkekasser, skatoller, kommoder og veggskap.

			Allerede som ung var Niels Løchstør bosatt på [[Bragernes]] hvor han virket til sin død. Han arvet flere eiendommer etter sine foreldre. En av disse eiendommer var gården [[Frydenlund Gård (Lier)\|Frydenlund]]<ref>Frydenlund ligger ved Amtmannsvingen i slett lende. Jordbunnen består av sand- og moldjord. Gården grenser mot fjorden i sør, mot Jensvoll i vest, mot Huseby i nord og mot Huseby og Gilhus i øst.

	~~Allerede~~ som ~~ung var Niels Løchstør bosatt på Bragernes hvor han virket til sin død~~. ~~Han arvet flere eiendommer etter sine foreldre~~. ~~En av disse eiendommer var gården [[Frydenlund Gård~~ (Lier)~~\|Frydenlund]]~~ ved [[Amtmannsvingen]] i [[Lier kommune\|Lier]], hvor man antar at han bodde som barn. I 1753 giftet Niels Løchstør seg med Berthe Nicolaisdatter Sandaker, enke etter [[Jørgen Frost]] på Bragernes. Ekteskapet har antagelig vært barnløst. I 1754 tok han borgerskap på Bragernes, og i årene deretter finnes opplysninger om ham i skatteregnskapene. Han blir karakterisert som en meget rettskaffen mann og han var respektert av alle som kom i kontakt med ham.		Gården ble opprinnelig tatt opp som husmannsplass med navnet Furua under Huseby (seinere Østre Furua; Vestre Furua lå under Jensvoll). Plassen nevnes første gang 1650. (Lier kommune)</ref> ved Amtmannsvingen i [[Lier kommune\|Lier]], hvor man antar at han bodde som barn. I 1753 giftet Niels Løchstør seg med Berthe Nicolaisdatter Sandaker, enke etter Jørgen Frost på Bragernes. Ekteskapet har antagelig vært barnløst. I 1754 tok han borgerskap på Bragernes, og i årene deretter finnes opplysninger om ham i skatteregnskapene. Han blir karakterisert som en meget rettskaffen mann og han var respektert av alle som kom i kontakt med ham.


	Niels Løchstør var kunstner og oppfinner. Han har selv fortalt at han fra sin tidligste ungdom var særlig interessert i å utdanne seg innen lakk-kunst som var lite kjent i Norge, men høyeste mote ute i Europa. En dansk kvinne som utgav seg for å være ekspert på lakk-kunst tok elever i Kristiania i slutten av 1730-årene. Niels Løchstør oppsøkte henne, og de ble enige om at han skulle lære teknikken hos henne for en sum av 200 riksdaler. Det viste seg imidlertid at hun var en bedrager som ikke behersket lakk-kunsten. I 1740 bestemte Niels Løchstør seg for å reise til England for å studere videre. I to år var han i lære i London og oppnådde å bli en mester i faget. Den mesteren han gikk i lære hos, ville imidlertid ikke lære ham det grunnleggende ved lakk-metoden, nemlig å oppløse [[Gummi Copal]] på en slik måte at lakken beholdt sin lyse klarhet og fine konsistens. Niels Løchstør skriver om dette at når Gummi Copal blir oppløst på den riktige måten, har den en spesiell glans, den er lys, seig, hård og meget god å arbeide med. Et par andre lakkérmestere som han oppsøkte, ville heller ikke lære ham kunsten. De anså metoden som en hemmelighet som man ikke måtte betro en utlending.

			== Kunstner og oppfinner ==
			Niels Løchstør var kunstner og oppfinner. Han har selv fortalt at han fra sin tidligste ungdom var særlig interessert i å utdanne seg innen lakk-kunst som var lite kjent i Norge, men høyeste mote ute i Europa. En dansk kvinne som utgav seg for å være ekspert på lakk-kunst tok elever i [[Kristiania]] i slutten av 1730-årene. Niels Løchstør oppsøkte henne, og de ble enige om at han skulle lære teknikken hos henne for en sum av 200 [[Leksikon:Riksdaler\|riksdaler]]. Det viste seg imidlertid at hun var en bedrager som ikke behersket lakk-kunsten. I 1740 bestemte Niels Løchstør seg for å reise til England for å studere videre. I to år var han i lære i London og oppnådde å bli en mester i faget. Den mesteren han gikk i lære hos, ville imidlertid ikke lære ham det grunnleggende ved lakk-metoden, nemlig å oppløse Gummi Copal<ref>Gummi Copal er fellesbetegnelse for en stor del harpikser. Sydamerikansk Kopal er oppløselig i fete oljer og brukes bare til fremstilling av lakk og ferniss. (Norsk Farmahistorisk Museum)</ref> på en slik måte at lakken beholdt sin lyse klarhet og fine konsistens. Niels Løchstør skriver om dette at når Gummi Copal blir oppløst på den riktige måten, har den en spesiell glans, den er lys, seig, hård og meget god å arbeide med. Et par andre lakkérmestere som han oppsøkte, ville heller ikke lære ham kunsten. De anså metoden som en hemmelighet som man ikke måtte betro en utlending.

	I denne forbindelse kan det nevnes at den kinesiske lakk utvinnes av et viltvoksende gummitre og er et naturprodukt. Når man skjærer et snitt i barken på treet flyter lakken ut som en rødlig seigtflytende masse. Den blir fort mørk og må oppsamles og bearbeides med det samme. Hvordan kineserne bearbeider lakken og hvordan de kinesiske kunstnere utsmykker sin lakk-arbeider, er en godt bevoktet hemmelighet. Lakken må legges på i mange lag, og hvert lag må tørkes omhyggelig og slipes glatt. Lakken blir da så hard at det er vanskelig å skjære i den med en kniv.		I denne forbindelse kan det nevnes at den kinesiske lakk utvinnes av et viltvoksende gummitre og er et naturprodukt. Når man skjærer et snitt i barken på treet flyter lakken ut som en rødlig seigtflytende masse. Den blir fort mørk og må oppsamles og bearbeides med det samme. Hvordan kineserne bearbeider lakken og hvordan de kinesiske kunstnere utsmykker sin lakk-arbeider, er en godt bevoktet hemmelighet. Lakken må legges på i mange lag, og hvert lag må tørkes omhyggelig og slipes glatt. Lakken blir da så hard at det er vanskelig å skjære i den med en kniv.

			For de europeiske lakk-kunstnere var målet å utføre arbeider som var så likt de kinesiske produktene som mulig, slik at de kunne ta opp konkurransen med de orientalske varene. Det var mange forskjellige typer lakk-arbeider i handelen i Europa på 1700-tallet. Foruten de ekte orientalske varene laget i kinesisk smak og de europeiske arbeidene i europeisk smak, ble det i det fjerne Østen laget møbler som ble dekorert i europeisk smak.

	For de europeiske lakk-kunstnere var målet å utføre arbeider som var så likt de kinesiske produktene som mulig, slik at de kunne ta opp konkurransen med de orientalske varene. Det var mange forskjellige typer lakk-arbeider i handelen i Europa på 1700-tallet. Foruten de ekte orientalske varene laget i kinesisk smak og de europeiske arbeidene i europeisk smak, ble det i det fjerne Østen laget møbler som ble dekorert i europeisk smak.
	Etter hjemkomsten fra England fortsatte Niels Løchstør å studere lakk-kunsten. Han utførte alle typer lakkarbeider, både i glatt og opphøyet arbeid (relieff) med forgylling og fine tegninger. Etter mange års eksperimenter kom han frem til en metode til å oppløse Gummi Copal slik at den beholdt sin vakre glans og gode konsistens.		Etter hjemkomsten fra England fortsatte Niels Løchstør å studere lakk-kunsten. Han utførte alle typer lakkarbeider, både i glatt og opphøyet arbeid (relieff) med forgylling og fine tegninger. Etter mange års eksperimenter kom han frem til en metode til å oppløse Gummi Copal slik at den beholdt sin vakre glans og gode konsistens.

			Niels Løchstør skal foruten lakkarbeider på tre (møbler) ha lakkert gjenstander i metall som tinn og messing, for eksempel tekanner. Ingen slike arbeider kjennes i dag. Hans største salgsartikkel var punsjeboller som han laget av papp-machée<ref>F.es dukker i papp-maché med såkalt bleie-vatt som råstoff. I 1968 var bleie-vatt den første typen engangsbleier på det norske markedet, og denne vatten ble solgt på rull. (Wikiedia.org)</ref>. Disse ble lakkert og forgylt på en slik måte at de kunne tåle både varmt vann og ''punsj'' uten å ta skade. Punsjebollene<ref>'''Punsjebolle''', bolle for blanding og servering av punsj eller andre drikker som serveres med øse. Punsj er en varm drikk laget av sukker, sitron, varmt vann (melk) tilsatt alkohol som arak eller rom og krydder.

	~~Niels Løchstør skal foruten lakkarbeider på tre (møbler)~~ ha ~~lakkert gjenstander i metall~~ som ~~tinn og messing, for eksempel tekanner~~. ~~Ingen slike arbeider kjennes i dag~~. ~~Hans største salgsartikkel var punsjeboller som han~~ laget av ~~papp-machée~~. ~~Disse ble lakkert og forgylt på en slik måte at de kunne tåle både varmt vann og punsj uten å ta skade~~. ~~Punsjebollene~~ skal ha vært en stor eksportartikkel til England, blant annet kjøpte engelske skippere som seilte på norske havner mange av dem. Man kjenner ikke til om noen punsjeboller av Niels Løchstør er bevart i dag. I 1780 ble Niels Løchstør tildelt Det Kongelige Danske ~~Landhusholdningsselskabs~~ store sølvmedalje for sine punsjeboller. Året etter ble han igjen tildelt Landhusholdningsselskapets sølvmedalje for en type regnfrakker laget av lerret og preparert med en blanding som gjorde dem vanntette.		Punsjeboller kan ha form som en halvkule eller som en stående tønne eller sylinder. De har gjerne en enkel fotring eller stett. For å holde punsjen varm kan de ha lokk. Punsjeboller kan være laget av glass, keramikk eller metall. (Wikipedia.org)</ref> skal ha vært en stor eksportartikkel til England, blant annet kjøpte engelske skippere som seilte på norske havner mange av dem. Man kjenner ikke til om noen punsjeboller av Niels Løchstør er bevart i dag. I 1780 ble Niels Løchstør tildelt Det Kongelige Danske Landhusholdningsselskab<ref>Det Kongelige Danske Landhusholdningsselskab, stiftet i 1769 efter engelsk forbillede på initiativ af J.H.E. Bernstorffs protegé juristen Martin Hübner (1723-95). Selskabets formål var at opmuntre og støtte landmænd, håndværkere og andre til en erhvervsfremmende indsats. Landhusholdningsselskabet virkede parallelt med statsmagtens interesser for fremme af erhvervene ved præmieuddeling og prisopgaver. Ledelsen lå i hænderne på fremtrædende embedsmænd; medlemskredsen bestod af præster, embedsmænd og godsejere.(Store danske leksikon)</ref>s store sølvmedalje for sine punsjeboller. Året etter ble han igjen tildelt Landhusholdningsselskapets sølvmedalje for en type regnfrakker laget av lerret og preparert med en blanding som gjorde dem vanntette.

			== Historisk ==
			I de skriftlige kilder fra 1700-tallet fremgår det at Niels Løchstørs produksjon av lakkarbeider har vært stor. Derfor er det til å undres over at så få arbeider av ham er kjent. I dag vet vi om to signerte arbeider av ham. I begynnelsen av 1930-tallet ble det kjent at det i privat eie i Oslo befant seg et kabinettsur (konsollur) der klokkekassen er signert Niels Løchstør. Kassen er laget i [[Barokk\|senbarokk]] stil, såkalt règence stil<ref>I kunsten regnes Régence-stil som en tidlig form for rokokko, slik man eksempelvis ser det i maleriene til Antoine Watteau (1684–1721). Perioden regnes fra rundt 1700 og noen tiår fremover. Man finner Régence-stil i Norge rundt 1710. Stilen preget perioden fram til rokokkoen kom for fullt rundt 1750.(Wikipedia.org)</ref>. Fargen er rød og minner om skilpaddeskall. På den røde lakken er det rike forgylte dekorasjoner i kineseristil. Motivene er figurer og bygninger deriblant forekommer en jaktscene. Urverket er et arbeid av Jørgen Rømer som var en av Kristianias beste urmakere på 1700-tallet.

	~~I de skriftlige kilder fra 1700-tallet fremgår det~~ at Niels ~~Løchstørs produksjon av lakkarbeider har vært stor. Derfor er~~ det ~~til å undres over at så få arbeider av ham er kjent~~. ~~I dag vet vi om to signerte arbeider av ham~~. ~~I begynnelsen av 1930-tallet ble det kjent at det~~ i ~~privat eie i Oslo befant seg et kabinettsur~~ (~~konsollur~~) ~~der klokkekassen~~ er signert Niels Løchstør. ~~Kassen~~ er ~~laget~~ i ~~senbarokk stil~~, ~~såkalt règence stil~~. ~~Fargen~~ er ~~rød og minner om skilpaddeskall~~. På ~~den røde lakken~~ er det ~~rike forgylte dekorasjoner~~ i ~~kineseristil~~. ~~Motivene er figurer og bygninger deriblant forekommer en jaktscene~~. Urverket er et arbeid av ~~Jørgen Rømer~~ som var ~~en av Kristianias beste urmakere~~ på ~~1700-tallet~~.		Omkring ti år etter at direktør Anneken Pettersen ved [[Drammens Museum]] publiserte sitt forskningsarbeid om Niels Løchstør, ble det i 1940-årene på Svanøy gods i Sunnfjord<ref>Svanøy-godset, gods på øya Svanøy i Flora kommune. Den grøderike og skogkledde øya ligg ytst i Førdefjorden. Gjennom meir enn tusen år har øya vore sete for dei mektigaste mennene i Fjordane. (Allkunne.no)</ref> oppdaget et gulvur som også er signert Niels Løchstør. Klokkekassens forside er dekorert med kineserier i gyllent brunt på mørk grønn lakk. Det er også brukt gull og lakkrødt som fargeflekker. Døren er særlig rikt dekorert med landskap, båter, en rytter og en husklynge med trær. Over døren på hver side er det anbrakt knelende musikanter. På innsiden av døren er det skrevet ''”Giort i Christiania af N. Løchstør.”'' Urverket er et arbeid av Joseph Davies i London. Kunsthistorikeren Robert Kloster<ref>'''Robert Kloster''' (født 8. mars 1905 i Bergen, død 7. februar 1979 i Bergen) var en norsk kunsthistoriker og museumsmann. Som forsker var hans bidrag i stor grad knyttet til Vestlandet og hjembyen. Han ble den første professor i kunsthistorie ved Universitetet i Bergen. (Wikipedia.org)</ref> som oppdaget gulvuret, har forsøkt å finne ut hvordan og når denne klokken kan ha kommet til Svanøy. Det som er helt sikkert er at gulvuret ikke var på godset i 1770 da alt innbo ble registrert dette året og gulvuret ikke er nevnt.


	Omkring ti år etter at direktør Anneken Pettersen ved [[Drammens Museum]] publiserte sitt forskningsarbeid om Niels Løchstør, ble det i 1940-årene på Svanøy gods i Sunnfjord oppdaget et gulvur som også er signert Niels Løchstør. Klokkekassens forside er dekorert med kineserier i gyllent brunt på mørk grønn lakk. Det er også brukt gull og lakkrødt som fargeflekker. Døren er særlig rikt dekorert med landskap, båter, en rytter og en husklynge med trær. Over døren på hver side er det anbrakt knelende musikanter. På innsiden av døren er det skrevet ''”Giort i Christiania af N. Løchstør.”'' Urverket er et arbeid av Joseph Davies i London. Kunsthistorikeren Robert Kloster som oppdaget gulvuret, har forsøkt å finne ut hvordan og når denne klokken kan ha kommet til Svanøy. Det som er helt sikkert er at gulvuret ikke var på godset i 1770 da alt innbo ble registrert dette året og gulvuret ikke er nevnt.		==Kilder==

			*historieboka.no med råtekst av Anne Merete Knudsen
	~~== Kilder ==~~

	* historieboka.no med råtekst av Anne Merete Knudsen

	{{Historieboka.no}}		{{Historieboka.no}}
	{{Historieboka oppfølging}}		{{Historieboka oppfølging}}
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]

			{{bm}}
			[[Kategori:1700-tallet]]
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	~~{{bm}}~~		[[Kategori:Kunstnere]]