Niels Norman (1770–1836) - Sideversjonshistorikk

Finnrind på 18. okt. 2025 kl. 15:25

2025-10-18T15:25:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2025 kl. 15:25
Linje 3:		Linje 3:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av handelsmann i Trondheim [[John Norman]] og [[Kirsten Grøn]]. Mora hadde tidligere vært ~~gidt~~ med skipperborger [[J.W. Colban]], og hadde fem barn fra ekteskapet med ham. En av dem var presten [[Erik Andreas Colban]].		Han var sønn av handelsmann i Trondheim [[John Norman]] og [[Kirsten Grøn]]. Mora hadde tidligere vært gift med skipperborger [[James Colban (1731–1769)\|J.W. Colban]], og hadde fem barn fra ekteskapet med ham. En av dem var presten [[Erik Andreas Colban (1760–1828)\|Erik Andreas Colban]].

	I 1803 ble han gift med [[Kristiane Marie Musæus (1780–1814)\|Kristiane Marie Musæus]] (1780–1814). Etter hennes død gifta han seg for andre gang med hennes søster [[Alette Kirstina Musæus]].		I 1803 ble han gift med [[Kristiane Marie Musæus (1780–1814)\|Kristiane Marie Musæus]] (1780–1814). Etter hennes død gifta han seg for andre gang med hennes søster [[Alette Kirstina Musæus]].
Linje 31:		Linje 31:
	* {{hbr1-1\|pg00000000375905\|Niels Norman}}.		* {{hbr1-1\|pg00000000375905\|Niels Norman}}.
	* Mamen, Hans Christen. ''Presteskapet i Asker og Bærum etter reformasjonen''. Utg. Asker og Bærum historielag. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071908119}}..		* Mamen, Hans Christen. ''Presteskapet i Asker og Bærum etter reformasjonen''. Utg. Asker og Bærum historielag. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071908119}}..
			{{Prestefolk i Nordland\|2=1}}
	{{DEFAULTSORT:Norman, Niels}}		{{DEFAULTSORT:Norman, Niels}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Mamen 1968

2024-10-17T11:17:51Z

Robot: Erstatter mal: Mamen 1968

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 11:17
Linje 30:		Linje 30:

	* {{hbr1-1\|pg00000000375905\|Niels Norman}}.		* {{hbr1-1\|pg00000000375905\|Niels Norman}}.
	* {{~~Mamen 1968~~}}.		* Mamen, Hans Christen. ''Presteskapet i Asker og Bærum etter reformasjonen''. Utg. Asker og Bærum historielag. 1968. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012071908119}}..

	{{DEFAULTSORT:Norman, Niels}}		{{DEFAULTSORT:Norman, Niels}}

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Tranøy kommune» til «Kategori:Senja kommune Kategori:Tranøy »

2020-01-03T09:43:43Z

Teksterstatting – «Kategori:Tranøy kommune» til «Kategori:Senja kommune Kategori:Tranøy »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:43
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]		[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Tranøy ~~kommune~~]]		[[Kategori:Senja kommune]]
			[[Kategori:Tranøy]]

	[[Kategori:Sogndal kommune]]		[[Kategori:Sogndal kommune]]
	[[Kategori:Leikanger]]		[[Kategori:Leikanger]]

Siri Iversen: Teksterstatting – «Kategori:Leikanger kommune» til «Kategori:Sogndal kommune Kategori:Leikanger»

2020-01-03T09:13:51Z

Teksterstatting – «Kategori:Leikanger kommune» til «Kategori:Sogndal kommune Kategori:Leikanger»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 09:13
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Tranøy kommune]]		[[Kategori:Tranøy kommune]]
	[[Kategori:Leikanger ~~kommune~~]]		[[Kategori:Sogndal kommune]]
			[[Kategori:Leikanger]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]

PaulVIF på 13. jan. 2018 kl. 20:28

2018-01-13T20:28:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2018 kl. 20:28
Linje 13:		Linje 13:
	Niels Norman ble student i 1792. Han avla teologisk embetseksamen den 27. oktober 1796. Fra 1797 til 1803 var han lærer på [[Trondheim katedralskole]].		Niels Norman ble student i 1792. Han avla teologisk embetseksamen den 27. oktober 1796. Fra 1797 til 1803 var han lærer på [[Trondheim katedralskole]].

	I 1803 ble han sokneprest til [[Tranøy prestegjeld]], og der ble han til 1816. I løpet av denne tida skrev han en beskrivelse av prestegjeldet, som ble trykt i det første bindet av ''[[Budstikken (tidsskrift)\|Budstikken]]'', et tidsskrift utgitt av [[Selskapet for Norges Vel]]. Han ble ridder av [[~~Dannebrogsordenen~~]] i 1810, og 1815–1816 var han stortingsrepresentant. Han fikk også [[Wasaordenen]] i 1816.		I 1803 ble han sokneprest til [[Tranøy prestegjeld]], og der ble han til 1816. I løpet av denne tida skrev han en beskrivelse av prestegjeldet, som ble trykt i det første bindet av ''[[Budstikken (tidsskrift)\|Budstikken]]'', et tidsskrift utgitt av [[Selskapet for Norges Vel]]. Han ble ridder av [[Dannebrogordenen]] i 1810, og 1815–1816 var han stortingsrepresentant. Han fikk også [[Wasaordenen]] i 1816.

	Han ble så sokneprest til [[Leikanger prestegjeld]], der han var i seks år. Noe av tida var han også prost der. Den 16. november 1822 ble han så sokneprest til Asker. Samme år var han en av tre regjeringas kandidater til [[Bergen bispedømme\|Bergen bispestol]]. [[Karl III Johan]] valgte å se bort fra anbefalingene. Men [[Jacob Neumann]] ble [[Oslo bispedømme\|biskop av Oslo]], og dermed var sokneprestembetet i Asker ledig. Norman hadde svært gode anbefalinger, og er omtalt flere ganger i [[Claus Pavels]' dagbøker.		Han ble så sokneprest til [[Leikanger prestegjeld]], der han var i seks år. Noe av tida var han også prost der. Den 16. november 1822 ble han så sokneprest til Asker. Samme år var han en av tre regjeringas kandidater til [[Bergen bispedømme\|Bergen bispestol]]. [[Karl III Johan]] valgte å se bort fra anbefalingene. Men [[Jacob Neumann]] ble [[Oslo bispedømme\|biskop av Oslo]], og dermed var sokneprestembetet i Asker ledig. Norman hadde svært gode anbefalinger, og er omtalt flere ganger i [[Claus Pavels]' dagbøker.
Linje 42:		Linje 42:
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:~~Dannebrogsordenen~~]]		[[Kategori:Dannebrogordenen]]
	[[Kategori:Fødsler i 1770]]		[[Kategori:Fødsler i 1770]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1836]]		[[Kategori:Dødsfall i 1836]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2017-04-18T10:05:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2017 kl. 10:05
Linje 45:		Linje 45:
	[[Kategori:Fødsler i 1770]]		[[Kategori:Fødsler i 1770]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1836]]		[[Kategori:Dødsfall i 1836]]
			{{bm}}

Cnyborg på 4. jul. 2016 kl. 11:48

2016-07-04T11:48:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2016 kl. 11:48
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Niels Norman (1770–1836)\|Niels Norman]]''' (født [[27. desember]] [[1770]] i [[Trondheim]], død [[3. april]] [[1836]] i [[Asker kommune\|Asker]]) var sokneprest til [[Asker prestegjeld]] fra 1822 til ~~1826~~.		'''[[Niels Norman (1770–1836)\|Niels Norman]]''' (født [[27. desember]] [[1770]] i [[Trondheim]], død [[3. april]] [[1836]] i [[Asker kommune\|Asker]]) var sokneprest til [[Asker prestegjeld]] fra 1822 til 1836.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Cnyborg på 4. jul. 2016 kl. 08:39

2016-07-04T08:39:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2016 kl. 08:39
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]
	[[Kategori:Lærere]]		[[Kategori:Lærere]]
			[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:Tranøy kommune]]		[[Kategori:Tranøy kommune]]
Linje 41:		Linje 42:
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Dannebrogsordenen]]
	[[Kategori:Fødsler i 1770]]		[[Kategori:Fødsler i 1770]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1836]]		[[Kategori:Dødsfall i 1836]]

Cnyborg: Ny side: '''Niels Norman (1770–1836)|''' (født 27. desember 1770 i Trondheim, død 3. april 1836 i Asker) var sokneprest til Asker prestegjeld fra...

2016-07-04T08:38:35Z

Ny side: '''Niels Norman (1770–1836)''' (født 27. desember 1770 i Trondheim, død 3. april 1836 i Asker) var sokneprest til Asker prestegjeld fra...

Ny side

'''[[Niels Norman (1770–1836)|Niels Norman]]''' (født [[27. desember]] [[1770]] i [[Trondheim]], død [[3. april]] [[1836]] i [[Asker kommune|Asker]]) var sokneprest til [[Asker prestegjeld]] fra 1822 til 1826.

==Slekt og familie==

Han var sønn av handelsmann i Trondheim [[John Norman]] og [[Kirsten Grøn]]. Mora hadde tidligere vært gidt med skipperborger [[J.W. Colban]], og hadde fem barn fra ekteskapet med ham. En av dem var presten [[Erik Andreas Colban]].

I 1803 ble han gift med [[Kristiane Marie Musæus (1780–1814)|Kristiane Marie Musæus]] (1780–1814). Etter hennes død gifta han seg for andre gang med hennes søster [[Alette Kirstina Musæus]].

Han hadde flere barn, blant annet botanikeren [[Johannes Norman]].

==Liv==

Niels Norman ble student i 1792. Han avla teologisk embetseksamen den 27. oktober 1796. Fra 1797 til 1803 var han lærer på [[Trondheim katedralskole]].

I 1803 ble han sokneprest til [[Tranøy prestegjeld]], og der ble han til 1816. I løpet av denne tida skrev han en beskrivelse av prestegjeldet, som ble trykt i det første bindet av ''[[Budstikken (tidsskrift)|Budstikken]]'', et tidsskrift utgitt av [[Selskapet for Norges Vel]]. Han ble ridder av [[Dannebrogsordenen]] i 1810, og 1815–1816 var han stortingsrepresentant. Han fikk også [[Wasaordenen]] i 1816.

Han ble så sokneprest til [[Leikanger prestegjeld]], der han var i seks år. Noe av tida var han også prost der. Den 16. november 1822 ble han så sokneprest til Asker. Samme år var han en av tre regjeringas kandidater til [[Bergen bispedømme|Bergen bispestol]]. [[Karl III Johan]] valgte å se bort fra anbefalingene. Men [[Jacob Neumann]] ble [[Oslo bispedømme|biskop av Oslo]], og dermed var sokneprestembetet i Asker ledig. Norman hadde svært gode anbefalinger, og er omtalt flere ganger i [[Claus Pavels]' dagbøker.

Norman ble en passende etterfølger til Neumann. De to var like på mange måter, så like at i den lokale tradisjonen i Asker har de ofte blitt blanda sammen. Læreren [[Nils Baardseth]] på [[Bærums Verk]] skrev i sine upubliserte erindringer om «presten Noiman eller Norman»; de to gikk i ett for ham.

Mens Norman var sokneprest i Asker var [[haugianerne]] aktive i området. Niels Norman mente at [[Hans Nielsen Hauge]] burde ilegges en mulkt som skulle brukes til å kjøpe inn eksemplarer av den nye, rasjonalistiske salmeboka til utdeling i menighetene. Han hadde aldri hørt Hauges prekener, men omtalte dem som «dårkistesnakk».

Som eneste prest i stiftet foreslo Norman at konfirmantene skulle gjennomføre en kursorisk gjennomlesning av hele ''Det nye testamente''. Han hadde som nevnt en bakgrunn som lærer, og både i Tranøy og i Leikanger hadde han lagt stor vekt på undervisninga. Hans engasjement på dette feltet regnes som avgjørende for plassering av seminaret for Christiania stift, [[Asker seminar]]. Direksjonen i [[Akershus stiftamt]] mente at det rette stedet for et lærerseminar – slike skulle opprettes i alle stift – måtte være Asker, ettersom prost Norman da kunne ha overoppsyn med det. Norman tok seg av organisering og utarbeida forslag til reglement for seminaret. I 1833 ble [[Knud Gislesen]] [[residerende kapellan]] i Asker, og han ble også bestyrer på seminaret.

Det var Niels Norman som skaffe det første orgelet å både [[Asker gamle kirke|Asker kirke]] og [[Tanum kirke (Bærum)|Tanum kirke]]. Begge ble bygd av [[Peter Albrechtsen]], og det i Tanum er et av de eldste i landet som fortsatt er i bruk.

Niels Norman døde i embetet den 3. april 1836, og i menigheten var det stor sorg over tapet. Han ble gravlagt på [[Asker kirkegård]].

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pg00000000375905|Niels Norman}}.
* {{Mamen 1968}}.

{{DEFAULTSORT:Norman, Niels}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Tranøy kommune]]
[[Kategori:Leikanger kommune]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1770]]
[[Kategori:Dødsfall i 1836]]