Niels Tygesen Knagenhielm - Sideversjonshistorikk

Janes: /* Økonomi */

2025-05-12T15:50:00Z

Økonomi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2025 kl. 15:50
Linje 29:		Linje 29:

	=== Økonomi ===		=== Økonomi ===
	Knag ble en svært rik mann både som følge av formue han fikk gjennom sine velstående svigerforeldre og som følge av sin omfattende handelsvirksomhet og sine investeringer i eiendommer. Sammen med den bergenske storkjøpmann [[Jørgen Thormøhlen]] drev Knag en lukrativ handel med Finnmark og [[Russland]]. I 1710 kjøpte Knag [[Kaupanger~~-godset~~]] med setegården [[Stedje (setegård)\|Stedje]] og også deler av det tidligere jordegodset til [[Losna-ætten]] i [[Ytre Sogn]] av stiftamtmannen i Trondheim, [[Iver ~~Prebensen~~ von Ahnen]]. Von Ahnen hadde fått godset med sin første kone Maria, datter av Hans Hansen Lillienskiold. Eiendommene ble styrt av fogd Michael Falch inntil Knags sønn Hans Knag flyttet til Kaupanger og overtok driften av eiendommene i 1723.		Knag ble en svært rik mann både som følge av formue han fikk gjennom sine velstående svigerforeldre og som følge av sin omfattende handelsvirksomhet og sine investeringer i eiendommer. Sammen med den bergenske storkjøpmann [[Jørgen Thormøhlen]] drev Knag en lukrativ handel med Finnmark og [[Russland]]. I 1710 kjøpte Knag [[Kaupanger gods]] med setegården [[Stedje (setegård)\|Stedje]] og også deler av det tidligere jordegodset til [[Losna-ætten]] i [[Ytre Sogn]] av stiftamtmannen i Trondheim, [[Iver Preben von Ahnen]]. Von Ahnen hadde fått godset med sin første kone Maria, datter av Hans Hansen Lillienskiold. Eiendommene ble styrt av fogd Michael Falch inntil Knags sønn Hans Knag flyttet til Kaupanger og overtok driften av eiendommene i 1723.

	=== Familie ===		=== Familie ===

Simen1995 på 27. apr. 2025 kl. 11:49

2025-04-27T11:49:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2025 kl. 11:49
Linje 12:		Linje 12:
	Knag ble adlet i 1721 under navnet [[Knagenhielm]] «som rete innfødde norske adelige». Han fikk rang som [[justisråd]] i 1733.		Knag ble adlet i 1721 under navnet [[Knagenhielm]] «som rete innfødde norske adelige». Han fikk rang som [[justisråd]] i 1733.

	I 1701 fikk han permisjon til å reise til Danmark mot å sørge for at embetet ble forsvarlig betjent.</onlyinclude><ref>''Norske kongebrev'', bd. V, sak 1701:198.</ref>		I 1701 fikk han permisjon til å reise til [[Danmark]] mot å sørge for at embetet ble forsvarlig betjent.</onlyinclude><ref>''Norske kongebrev'', bd. V, sak 1701:198.</ref>
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	Knag ble 14 år gammel sendt til søsteren i Kristiania og hennes mann, sorenskriver [[Søren Bartum]] i [[ Gausdal]]. Han ble så dyktig at han i 1680, bare 19 år gammel, kunne bestyre sorenskriverembetet i Gausdal i en overgangsperiode før Bartums etterfølger tiltrådte embetet.</onlyinclude> I 1685 ble han sorenskriver i [[Finnmark]], og i 1688 ble han også fogd i Finnmark. I 1693 ble han stiftsskriver i Finnmark og samme år pålagt å være fullmektig for amtmann [[Hans Hansen Lillienskiold d.y.\|Hans Lillienskiold]]. Lillienskiold fikk 11. november 1693 tillatelse til å bo i Bergen mot å holde fullmektig i Finnmark og besøke sitt amt hvert tredje år. Knag fungerte i alle embetene samtidig inntil han ble lagmann i Bergen.		Knag ble 14 år gammel sendt til søsteren i Kristiania og hennes mann, sorenskriver [[Søren Bartum]] i [[ Gausdal]]. Han ble så dyktig at han i 1680, bare 19 år gammel, kunne bestyre sorenskriverembetet i Gausdal i en overgangsperiode før Bartums etterfølger tiltrådte embetet.</onlyinclude> I 1685 ble han sorenskriver i [[Finnmark]], og i 1688 ble han også fogd i Finnmark. I 1693 ble han stiftsskriver i Finnmark og samme år pålagt å være fullmektig for amtmann [[Hans Hansen Lillienskiold d.y.\|Hans Lillienskiold]]. Lillienskiold fikk 11. november 1693 tillatelse til å bo i Bergen mot å holde fullmektig i Finnmark og besøke sitt amt hvert tredje år. Knag fungerte i alle embetene samtidig inntil han ble lagmann i Bergen.
Linje 29:		Linje 29:

	=== Økonomi ===		=== Økonomi ===
	Knag ble en svært rik mann både som følge av formue han fikk gjennom sine velstående svigerforeldre og som følge av sin omfattende handelsvirksomhet og sine investeringer i eiendommer. Sammen med den bergenske storkjøpmann Jørgen Thormøhlen drev Knag en lukrativ handel med Finnmark og [[Russland]]. I 1710 kjøpte Knag [[Kaupanger-godset]] med setegården [[Stedje (setegård)\|Stedje]] og også deler av det tidligere jordegodset til [[Losna-ætten]] i [[Ytre Sogn]] av stiftamtmannen i Trondheim, [[Iver Prebensen von Ahnen]]. Von Ahnen hadde fått godset med sin første kone Maria, datter av Hans Hansen Lillienskiold. Eiendommene ble styrt av fogd Michael Falch inntil Knags sønn Hans Knag flyttet til Kaupanger og overtok driften av eiendommene i 1723.		Knag ble en svært rik mann både som følge av formue han fikk gjennom sine velstående svigerforeldre og som følge av sin omfattende handelsvirksomhet og sine investeringer i eiendommer. Sammen med den bergenske storkjøpmann [[Jørgen Thormøhlen]] drev Knag en lukrativ handel med Finnmark og [[Russland]]. I 1710 kjøpte Knag [[Kaupanger-godset]] med setegården [[Stedje (setegård)\|Stedje]] og også deler av det tidligere jordegodset til [[Losna-ætten]] i [[Ytre Sogn]] av stiftamtmannen i Trondheim, [[Iver Prebensen von Ahnen]]. Von Ahnen hadde fått godset med sin første kone Maria, datter av Hans Hansen Lillienskiold. Eiendommene ble styrt av fogd Michael Falch inntil Knags sønn Hans Knag flyttet til Kaupanger og overtok driften av eiendommene i 1723.

	=== Familie ===		=== Familie ===

Simen1995 på 27. apr. 2025 kl. 11:45

2025-04-27T11:45:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2025 kl. 11:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|No-nb digibok 2011022205226 0350 1.jpg\|Portrett av Niels Knag.}}		{{thumb\|No-nb digibok 2011022205226 0350 1.jpg\|Portrett av Niels Knag.}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Kaupanger hovedgård, Sogn og Fjordane - Riksantikvaren-T287 01 0133.jpg\|Niels Tygesen Knag kjøpte Kaupanger hovedgård i 1710. Bygningene som står i dag er av nyere dato, men deler av hans bibliotek er bevart på setegården.\|Francis Bull}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kaupanger hovedgård, Sogn og Fjordane - Riksantikvaren-T287 01 0133.jpg\|Niels Tygesen Knag kjøpte Kaupanger hovedgård i 1710. Bygningene som står i dag er av nyere dato, men deler av hans bibliotek er bevart på setegården.\|Francis Bull}}
	'''[[Niels Tygesen Knagenhielm]]''' (født [[11. mai]] [[1661]] på [[Vågsneset (Aure)\|Vågsneset]], død [[1737]] i [[Bergen]]), opprinnelig ''Niels Tygesen Knag'', var viselagmann i [[Stavanger]] og Bergen, og [[lagmann]] i Bergen fra 1695 til 1737.</onlyinclude>		'''[[Niels Tygesen Knagenhielm]]''' (født [[11. mai]] [[1661]] på [[Vågsneset (Aure)\|Vågsneset]], død [[1737]] i [[Bergen]]), opprinnelig ''Niels Tygesen Knag'', var viselagmann i [[Stavanger]] og Bergen, og [[lagmann]] i Bergen fra 1695 til 1737.</onlyinclude>

	==~~Embetskarriere~~==		== Biografi ==

			=== Embetskarriere ===
	<onlyinclude>Niels Knag var viselagmann i Stavanger fra 1688 med bestalling datert 17. mars 1688,</onlyinclude><ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:80.</ref> <onlyinclude>og i Bergen 1692–1695 før han fikk bestalling som lagmann 2. februar 1695. Han innehadde embetet til han døde i 1737.</onlyinclude><ref>''Norske kongebrev'', bd. 1695:14. Se om ny sorenskriver i Finnmark i ''Norske kongebrev'', bd. 1695: 156.</ref>		<onlyinclude>Niels Knag var viselagmann i Stavanger fra 1688 med bestalling datert 17. mars 1688,</onlyinclude><ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:80.</ref> <onlyinclude>og i Bergen 1692–1695 før han fikk bestalling som lagmann 2. februar 1695. Han innehadde embetet til han døde i 1737.</onlyinclude><ref>''Norske kongebrev'', bd. 1695:14. Se om ny sorenskriver i Finnmark i ''Norske kongebrev'', bd. 1695: 156.</ref>
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
Linje 15:		Linje 16:
	Knag ble 14 år gammel sendt til søsteren i Kristiania og hennes mann, sorenskriver [[Søren Bartum]] i [[ Gausdal]]. Han ble så dyktig at han i 1680, bare 19 år gammel, kunne bestyre sorenskriverembetet i Gausdal i en overgangsperiode før Bartums etterfølger tiltrådte embetet.</onlyinclude> I 1685 ble han sorenskriver i [[Finnmark]], og i 1688 ble han også fogd i Finnmark. I 1693 ble han stiftsskriver i Finnmark og samme år pålagt å være fullmektig for amtmann [[Hans Hansen Lillienskiold d.y.\|Hans Lillienskiold]]. Lillienskiold fikk 11. november 1693 tillatelse til å bo i Bergen mot å holde fullmektig i Finnmark og besøke sitt amt hvert tredje år. Knag fungerte i alle embetene samtidig inntil han ble lagmann i Bergen.		Knag ble 14 år gammel sendt til søsteren i Kristiania og hennes mann, sorenskriver [[Søren Bartum]] i [[ Gausdal]]. Han ble så dyktig at han i 1680, bare 19 år gammel, kunne bestyre sorenskriverembetet i Gausdal i en overgangsperiode før Bartums etterfølger tiltrådte embetet.</onlyinclude> I 1685 ble han sorenskriver i [[Finnmark]], og i 1688 ble han også fogd i Finnmark. I 1693 ble han stiftsskriver i Finnmark og samme år pålagt å være fullmektig for amtmann [[Hans Hansen Lillienskiold d.y.\|Hans Lillienskiold]]. Lillienskiold fikk 11. november 1693 tillatelse til å bo i Bergen mot å holde fullmektig i Finnmark og besøke sitt amt hvert tredje år. Knag fungerte i alle embetene samtidig inntil han ble lagmann i Bergen.

	==Lagmann==		=== Lagmann ===

	I 1696 ble magistraten i Bergen gitt ansvar for å kreve inn og forvalte utestående kapital fra kirkene i Finnmark i henhold til Niels Knags spesifikasjon.<ref>''Norske kongebrev'', bd. VI, sak 1696:65.</ref>		I 1696 ble magistraten i Bergen gitt ansvar for å kreve inn og forvalte utestående kapital fra kirkene i Finnmark i henhold til Niels Knags spesifikasjon.<ref>''Norske kongebrev'', bd. VI, sak 1696:65.</ref>

	I 1703 underkjente Knag en dødsdom over en kvinne som var tiltalt for barnefødsel i dølgsmål og hor med en gift mann. Fogden fengslet henne. Både sorenskriver og fogd ble tiltalt.<ref>''Norske kongebrev'', bd. VII, sak 1703:45.</ref>		I 1703 underkjente Knag en dødsdom over en kvinne som var tiltalt for barnefødsel i dølgsmål og hor med en gift mann. Fogden fengslet henne. Både sorenskriver og fogd ble tiltalt.<ref>''Norske kongebrev'', bd. VII, sak 1703:45.</ref>

	I 1703 fikk Knag befaling fra stattholderen å gi en reprimande til ti av de seksten [[eligerte menn]] i Bergen fordi de hadde gitt ordre til en pengeinnsamling etter Bergens brann i 1702 uten at magistraten visste om det.<ref>''Norske kongebrev'', bd. VII, sak 1703:357.</ref>		I 1703 fikk Knag befaling fra stattholderen å gi en reprimande til ti av de seksten [[eligerte menn]] i Bergen fordi de hadde gitt ordre til en pengeinnsamling etter Bergens brann i 1702 uten at magistraten visste om det.<ref>''Norske kongebrev'', bd. VII, sak 1703:357.</ref>

	~~==Kommissær==~~

			=== Kommissær ===
	I 1699 ble Knag og rådmann Christen Smith kommissærer i en sak generalfiskalen førte mot sokneprest [[Paul Glad]] i [[Eid prestegjeld]] og sorenskriver Jacob Henriksen i [[Nordfjord]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. VI, sak 1699:132.</ref>		I 1699 ble Knag og rådmann Christen Smith kommissærer i en sak generalfiskalen førte mot sokneprest [[Paul Glad]] i [[Eid prestegjeld]] og sorenskriver Jacob Henriksen i [[Nordfjord]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. VI, sak 1699:132.</ref>

	I 1703 fikk han og Nils Pedersen Assens på Sunnmøre befaling om å foreta skifte etter sokneprest mag. [[Christoffer Hjermann]] i Borgund.<ref>''Norske kongebrev'', bd. VII, sak 1703:160. De ordinære skifteforvaltere var enten syke, gamle eller døde.</ref>		I 1703 fikk han og Nils Pedersen Assens på Sunnmøre befaling om å foreta skifte etter sokneprest mag. [[Christoffer Hjermann]] i Borgund.<ref>''Norske kongebrev'', bd. VII, sak 1703:160. De ordinære skifteforvaltere var enten syke, gamle eller døde.</ref>

	~~==Økonomi==~~

			=== Økonomi ===
	Knag ble en svært rik mann både som følge av formue han fikk gjennom sine velstående svigerforeldre og som følge av sin omfattende handelsvirksomhet og sine investeringer i eiendommer. Sammen med den bergenske storkjøpmann Jørgen Thormøhlen drev Knag en lukrativ handel med Finnmark og [[Russland]]. I 1710 kjøpte Knag [[Kaupanger-godset]] med setegården [[Stedje (setegård)\|Stedje]] og også deler av det tidligere jordegodset til [[Losna-ætten]] i [[Ytre Sogn]] av stiftamtmannen i Trondheim, [[Iver Prebensen von Ahnen]]. Von Ahnen hadde fått godset med sin første kone Maria, datter av Hans Hansen Lillienskiold. Eiendommene ble styrt av fogd Michael Falch inntil Knags sønn Hans Knag flyttet til Kaupanger og overtok driften av eiendommene i 1723.		Knag ble en svært rik mann både som følge av formue han fikk gjennom sine velstående svigerforeldre og som følge av sin omfattende handelsvirksomhet og sine investeringer i eiendommer. Sammen med den bergenske storkjøpmann Jørgen Thormøhlen drev Knag en lukrativ handel med Finnmark og [[Russland]]. I 1710 kjøpte Knag [[Kaupanger-godset]] med setegården [[Stedje (setegård)\|Stedje]] og også deler av det tidligere jordegodset til [[Losna-ætten]] i [[Ytre Sogn]] av stiftamtmannen i Trondheim, [[Iver Prebensen von Ahnen]]. Von Ahnen hadde fått godset med sin første kone Maria, datter av Hans Hansen Lillienskiold. Eiendommene ble styrt av fogd Michael Falch inntil Knags sønn Hans Knag flyttet til Kaupanger og overtok driften av eiendommene i 1723.

	==Familie==		=== Familie ===

	Knag var født 11. mai 1661 på [[Vågsneset (Aure)\|Vågsneset]] i [[Aure kommune\|Aure]], [[Møre og Romsdal]]. Han døde 19. mai 1737 i Bergen og ble gravlagt i [[Mariakirken (Bergen)\|Mariakirken]]. Foreldrene var sorenskriver på [[Sunnmøre]] 1656–1687 [[Tyge Nielsen Castberg]] (ca. 1610–1687) og [[Maren Nielsdatter Knag]] (f. 1626), datter av fogd på Sunnmøre [[Niels Jacobsen Knag]].<ref>Se Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsstand i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 175, og Frede Castberg 1932, s. 119ff. (fullreferanse kommer)</ref>		Knag var født 11. mai 1661 på [[Vågsneset (Aure)\|Vågsneset]] i [[Aure kommune\|Aure]], [[Møre og Romsdal]]. Han døde 19. mai 1737 i Bergen og ble gravlagt i [[Mariakirken (Bergen)\|Mariakirken]]. Foreldrene var sorenskriver på [[Sunnmøre]] 1656–1687 [[Tyge Nielsen Castberg]] (ca. 1610–1687) og [[Maren Nielsdatter Knag]] (f. 1626), datter av fogd på Sunnmøre [[Niels Jacobsen Knag]].<ref>Se Erling Reksten: ''Krongodssalg og embetsstand i Bergenhus len/Bergen stiftamt i 2. halvdel av 1600-tallet'', bd. II, Oslo 1979, s. 175, og Frede Castberg 1932, s. 119ff. (fullreferanse kommer)</ref>

Linje 47:		Linje 44:
	:b. [[Hans Knagenhielm\|Hans]], f. 29. juli 1696, d. 24. mai 1741; g. 1722 m. [[Catharine Elisabeth von der Lippe\|Catharine Elisabeth]], f. 1697 i Bergen, d. 27. juli 1771, datter av [[Joachim von der Lippe]] og [[Wenche Jacobsdatter von der Lippe\|Wenche Jacobsdatter]]. Hans overtok forvaltningen av farens eiendommer og flyttet til Kaupanger i 1723. Sønnen [[Joachim de Knagenhielm]], f. 1727, d. 1796, ble i 1760 fullmektig hos stiftamtmannen i Bergen. Etter flere supplikker oppnådde han kongelig beslutning om at [[Nordre Bergenhus amt\|Nordre Bergenhus]] skulle skilles ut som eget amt, [[Sogn og Fjordane]]. Knagenhielm bodde på slektssetet Kaupanger. Han ble den første amtmann i det nyopprettede amtet.		:b. [[Hans Knagenhielm\|Hans]], f. 29. juli 1696, d. 24. mai 1741; g. 1722 m. [[Catharine Elisabeth von der Lippe\|Catharine Elisabeth]], f. 1697 i Bergen, d. 27. juli 1771, datter av [[Joachim von der Lippe]] og [[Wenche Jacobsdatter von der Lippe\|Wenche Jacobsdatter]]. Hans overtok forvaltningen av farens eiendommer og flyttet til Kaupanger i 1723. Sønnen [[Joachim de Knagenhielm]], f. 1727, d. 1796, ble i 1760 fullmektig hos stiftamtmannen i Bergen. Etter flere supplikker oppnådde han kongelig beslutning om at [[Nordre Bergenhus amt\|Nordre Bergenhus]] skulle skilles ut som eget amt, [[Sogn og Fjordane]]. Knagenhielm bodde på slektssetet Kaupanger. Han ble den første amtmann i det nyopprettede amtet.

	==Bosted==		=== Bosted ===

	Knag bodde på gården [[Hop (Askøy)\|Hop]] i Askøy etter 1701. Dette var Hans Hansen Lillienskiolds gård som han hadde makeskiftet til seg fra lagstolen i Bergen, trolig av Hans Hansen Lillienskiold jr.		Knag bodde på gården [[Hop (Askøy)\|Hop]] i Askøy etter 1701. Dette var Hans Hansen Lillienskiolds gård som han hadde makeskiftet til seg fra lagstolen i Bergen, trolig av Hans Hansen Lillienskiold jr.

Kallrustad: forkorter utdrag

2023-12-07T11:58:00Z

forkorter utdrag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. des. 2023 kl. 11:58
Linje 13:		Linje 13:
	I 1701 fikk han permisjon til å reise til Danmark mot å sørge for at embetet ble forsvarlig betjent.</onlyinclude><ref>''Norske kongebrev'', bd. V, sak 1701:198.</ref>		I 1701 fikk han permisjon til å reise til Danmark mot å sørge for at embetet ble forsvarlig betjent.</onlyinclude><ref>''Norske kongebrev'', bd. V, sak 1701:198.</ref>
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	Knag ble 14 år gammel sendt til søsteren i Kristiania og hennes mann, sorenskriver [[Søren Bartum]] i[[ Gausdal]]. Han ble så dyktig at han i 1680, bare 19 år gammel, kunne bestyre sorenskriverembetet i Gausdal i en overgangsperiode før Bartums etterfølger tiltrådte embetet. I 1685 ble sorenskriver i [[Finnmark]], og i 1688 ble han også fogd i Finnmark. I 1693 ble han stiftsskriver i Finnmark og samme år pålagt å være fullmektig for amtmann [[Hans Hansen Lillienskiold d.y.\|Hans Lillienskiold]]. Lillienskiold fikk 11. november 1693 tillatelse til å bo i Bergen mot å holde fullmektig i Finnmark og besøke sitt amt hvert tredje år. Knag fungerte i alle embetene samtidig inntil han ble lagmann i Bergen.~~</onlyinclude>~~		Knag ble 14 år gammel sendt til søsteren i Kristiania og hennes mann, sorenskriver [[Søren Bartum]] i [[ Gausdal]]. Han ble så dyktig at han i 1680, bare 19 år gammel, kunne bestyre sorenskriverembetet i Gausdal i en overgangsperiode før Bartums etterfølger tiltrådte embetet.</onlyinclude> I 1685 ble han sorenskriver i [[Finnmark]], og i 1688 ble han også fogd i Finnmark. I 1693 ble han stiftsskriver i Finnmark og samme år pålagt å være fullmektig for amtmann [[Hans Hansen Lillienskiold d.y.\|Hans Lillienskiold]]. Lillienskiold fikk 11. november 1693 tillatelse til å bo i Bergen mot å holde fullmektig i Finnmark og besøke sitt amt hvert tredje år. Knag fungerte i alle embetene samtidig inntil han ble lagmann i Bergen.

	==Lagmann==		==Lagmann==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T23:24:36Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 23:24
Linje 72:		Linje 72:

	{{DEFAULTSORT:Knagenhielm, Niels Tygesen}}		{{DEFAULTSORT:Knagenhielm, Niels Tygesen}}
	[[~~kategori~~:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Predikat]]		[[Kategori:Predikat]]
	[[~~kategori~~:Adelige personer]]		[[Kategori:Adelige personer]]
	[[~~kategori~~:Lagmenn]]		[[Kategori:Lagmenn]]
	[[Kategori:Aure kommune]]		[[Kategori:Aure kommune]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]

PaulVIF: /* Embetskarriere */

2019-08-19T15:25:15Z

Embetskarriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. aug. 2019 kl. 15:25
Linje 5:		Linje 5:
	==Embetskarriere==		==Embetskarriere==

	<onlyinclude>Niels Knag var viselagmann i Stavanger fra 1688 med bestalling datert 17. mars 1688,<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:80.</ref> og i Bergen 1692–1695 før han fikk bestalling som lagmann 2. februar 1695. Han innehadde embetet til han døde i 1737.</onlyinclude><ref>''Norske kongebrev'', bd. 1695:14. Se om ny sorenskriver i Finnmark i ''Norske kongebrev'', bd. 1695: 156.</ref>		<onlyinclude>Niels Knag var viselagmann i Stavanger fra 1688 med bestalling datert 17. mars 1688,</onlyinclude><ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:80.</ref> <onlyinclude>og i Bergen 1692–1695 før han fikk bestalling som lagmann 2. februar 1695. Han innehadde embetet til han døde i 1737.</onlyinclude><ref>''Norske kongebrev'', bd. 1695:14. Se om ny sorenskriver i Finnmark i ''Norske kongebrev'', bd. 1695: 156.</ref>
	<onlyinclude>		<onlyinclude>
	Han fungerte flere ganger som stiftamtmann i Bergen stiftamt.		Han fungerte flere ganger som stiftamtmann i Bergen stiftamt.

Cnyborg på 14. mar. 2019 kl. 12:16

2019-03-14T12:16:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2019 kl. 12:16
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|No-nb digibok 2011022205226 0350 1.jpg\|Portrett av Niels Knag.}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Kaupanger hovedgård, Sogn og Fjordane - Riksantikvaren-T287 01 0133.jpg\|Niels Tygesen Knag kjøpte Kaupanger hovedgård i 1710. Bygningene som står i dag er av nyere dato, men deler av hans bibliotek er bevart på setegården.\|Francis Bull}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kaupanger hovedgård, Sogn og Fjordane - Riksantikvaren-T287 01 0133.jpg\|Niels Tygesen Knag kjøpte Kaupanger hovedgård i 1710. Bygningene som står i dag er av nyere dato, men deler av hans bibliotek er bevart på setegården.\|Francis Bull}}
	'''[[Niels Tygesen Knagenhielm]]''' (født [[11. mai]] [[1661]] på [[Vågsneset (Aure)\|Vågsneset]], død [[1737]] i [[Bergen]]), opprinnelig ''Niels Tygesen Knag'', var viselagmann i [[Stavanger]] og Bergen, og [[lagmann]] i Bergen fra 1695 til 1737.</onlyinclude>		'''[[Niels Tygesen Knagenhielm]]''' (født [[11. mai]] [[1661]] på [[Vågsneset (Aure)\|Vågsneset]], død [[1737]] i [[Bergen]]), opprinnelig ''Niels Tygesen Knag'', var viselagmann i [[Stavanger]] og Bergen, og [[lagmann]] i Bergen fra 1695 til 1737.</onlyinclude>

Andreas Mar-Nor: Kategori:Predikat

2017-04-06T09:12:51Z

Kategori:Predikat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. apr. 2017 kl. 09:12
Linje 71:		Linje 71:

	{{DEFAULTSORT:Knagenhielm, Niels Tygesen}}		{{DEFAULTSORT:Knagenhielm, Niels Tygesen}}
	[[kategori:~~personer~~]]		[[kategori:Personer]]
			[[Kategori:Predikat]]
	[[kategori:Adelige personer]]		[[kategori:Adelige personer]]
	[[kategori:Lagmenn]]		[[kategori:Lagmenn]]

Olve Utne: {{bm}}

2016-01-28T19:43:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 19:43
Linje 80:		Linje 80:
	[[Kategori:Dødsfall i 1737]]		[[Kategori:Dødsfall i 1737]]
	{{F1}}		{{F1}}
			{{bm}}

Cnyborg: /* Familie */

2015-10-15T12:28:35Z

Familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. okt. 2015 kl. 12:28
Linje 43:		Linje 43:

	Barn:		Barn:
	:a. Ingeborg Marie, g. 1714 m. Christian Pedersen Krog, f. 1682, d. 1754, president i Trondheim. Han var sønn av biskop i Trondheim Peder Nielsen Krog og søster av Sophie Amalie Krog (1686–1735) som var gift med lagmann Hans Jensen Collin i Trondheim.		:a. [[Ingeborg Marie Knagenhielm\|Ingeborg Marie]], g. 1714 m. [[Christian Pedersen Krog]], f. 1682, d. 1754, president i Trondheim. Han var sønn av biskop i Trondheim [[Peder Nielsen Krog]] og søster av [[Sophie Amalie Krog]] (1686–1735) som var gift med lagmann [[Hans Jensen Collin]] i Trondheim.
	:b. Hans, f. 29. juli 1696, d. 24. mai 1741; g. 1722 m. Catharine Elisabeth, f. 1697 i Bergen, d. 27. juli 1771, datter av Joachim von der Lippe og Wenche Jacobsdatter. Hans overtok forvaltningen av farens eiendommer og flyttet til Kaupanger i 1723. Sønnen [[Joachim de Knagenhielm]], f. 1727, d. 1796, ble i 1760 fullmektig hos stiftamtmannen i Bergen. Etter flere supplikker oppnådde han kongelig beslutning om at [[Nordre Bergenhus amt\|Nordre Bergenhus]] skulle skilles ut som eget amt, [[Sogn og Fjordane]]. Knagenhielm bodde på slektssetet Kaupanger. Han ble den første amtmann i det nyopprettede amtet.		:b. [[Hans Knagenhielm\|Hans]], f. 29. juli 1696, d. 24. mai 1741; g. 1722 m. [[Catharine Elisabeth von der Lippe\|Catharine Elisabeth]], f. 1697 i Bergen, d. 27. juli 1771, datter av [[Joachim von der Lippe]] og [[Wenche Jacobsdatter von der Lippe\|Wenche Jacobsdatter]]. Hans overtok forvaltningen av farens eiendommer og flyttet til Kaupanger i 1723. Sønnen [[Joachim de Knagenhielm]], f. 1727, d. 1796, ble i 1760 fullmektig hos stiftamtmannen i Bergen. Etter flere supplikker oppnådde han kongelig beslutning om at [[Nordre Bergenhus amt\|Nordre Bergenhus]] skulle skilles ut som eget amt, [[Sogn og Fjordane]]. Knagenhielm bodde på slektssetet Kaupanger. Han ble den første amtmann i det nyopprettede amtet.

	==Bosted==		==Bosted==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. mar. 2019 kl. 12:16
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|No-nb digibok 2011022205226 0350 1.jpg\|Portrett av Niels Knag.}}
	<onlyinclude>{{thumb\|Kaupanger hovedgård, Sogn og Fjordane - Riksantikvaren-T287 01 0133.jpg\|Niels Tygesen Knag kjøpte Kaupanger hovedgård i 1710. Bygningene som står i dag er av nyere dato, men deler av hans bibliotek er bevart på setegården.\|Francis Bull}}		<onlyinclude>{{thumb\|Kaupanger hovedgård, Sogn og Fjordane - Riksantikvaren-T287 01 0133.jpg\|Niels Tygesen Knag kjøpte Kaupanger hovedgård i 1710. Bygningene som står i dag er av nyere dato, men deler av hans bibliotek er bevart på setegården.\|Francis Bull}}
	'''[[Niels Tygesen Knagenhielm]]''' (født [[11. mai]] [[1661]] på [[Vågsneset (Aure)\|Vågsneset]], død [[1737]] i [[Bergen]]), opprinnelig ''Niels Tygesen Knag'', var viselagmann i [[Stavanger]] og Bergen, og [[lagmann]] i Bergen fra 1695 til 1737.</onlyinclude>		'''[[Niels Tygesen Knagenhielm]]''' (født [[11. mai]] [[1661]] på [[Vågsneset (Aure)\|Vågsneset]], død [[1737]] i [[Bergen]]), opprinnelig ''Niels Tygesen Knag'', var viselagmann i [[Stavanger]] og Bergen, og [[lagmann]] i Bergen fra 1695 til 1737.</onlyinclude>