Niels Wulfsberg (1775–1852) - Sideversjonshistorikk

Eivind Moskvil: Kategori

2025-07-06T09:32:42Z

Kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2025 kl. 09:32
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Dødsfall i 1852]]		[[Kategori:Dødsfall i 1852]]
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Prester]]

Cnyborg på 2. apr. 2025 kl. 13:34

2025-04-02T13:34:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2025 kl. 13:34
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Rådhusgata 10 i Oslo.JPG\|Wulfsberg drev trykkeri og bokhandel i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 10 i Christiania\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Rådhusgata 10 i Oslo.JPG\|Wulfsberg drev trykkeri og bokhandel i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 10 i Christiania\|Chris Nyborg (2013)}}
	{{thumb\|Morgenbladet 18190101.jpeg\|Første nummer av Morgenbladet}}		{{thumb\|Morgenbladet 18190101.jpeg\|Første nummer av Morgenbladet}}
	'''[[Niels Wulfsberg (1775–1852)\|Niels Wulfsberg]]''' (født [[29. august]] [[1775]] i [[Tønsberg]], død [[25. juni]] [[1852]] i [[Drammen]]) var [[prest]] og avisgrunnlegger, sønn av [[Jacob Wulfsberg]] og bror av [[Gregers Winther Wulfsberg]], samt nevø av [[Andreas Dorotheus Wulfsberg (1747–1828)\|Andreas Wulfsberg]] som var sogneprest i [[Åmot kommune\|Åmot]] i [[Østerdalen]] og som Niels Wulfsberg vokste opp hos.<ref name=":0">~~{{Kilde www\|url=~~https://nbl.snl.no/Niels_Wulfsberg~~\|tittel=~~Niels Wulfsberg – Norsk biografisk leksikon~~\|besøksdato=2016-03-18\|verk=Store norske leksikon}}~~</ref> Niels Wulfsberg skal ha vært en lettlivet og kontroversiell prest i Christiania på begynnelsen av 1800-tallet. Foruten prestegjerningen drev han også trykkeri og grunnla flere aviser som fremdeles utgis. Han var en av pionerene i å utvikle journalistikk som redskap i den offentlige debatt, men var omstridt på grunn av sine tette bånd til kongehuset.<ref name=":0" />		'''[[Niels Wulfsberg (1775–1852)\|Niels Wulfsberg]]''' (født [[29. august]] [[1775]] i [[Tønsberg]], død [[25. juni]] [[1852]] i [[Drammen]]) var [[prest]] og avisgrunnlegger, sønn av [[Jacob Wulfsberg]] og bror av [[Gregers Winther Wulfsberg]], samt nevø av [[Andreas Dorotheus Wulfsberg (1747–1828)\|Andreas Wulfsberg]] som var sogneprest i [[Åmot kommune\|Åmot]] i [[Østerdalen]] og som Niels Wulfsberg vokste opp hos.<ref name=":0">[https://nbl.snl.no/Niels_Wulfsberg Niels Wulfsberg] i ''Norsk biografisk leksikon''.</ref> Niels Wulfsberg skal ha vært en lettlivet og kontroversiell prest i Christiania på begynnelsen av 1800-tallet. Foruten prestegjerningen drev han også trykkeri og grunnla flere aviser som fremdeles utgis. Han var en av pionerene i å utvikle journalistikk som redskap i den offentlige debatt, men var omstridt på grunn av sine tette bånd til kongehuset.<ref name=":0" />

	Etter å ha tatt examen artium [[1796]], studerte han teologi ved [[Københavns Universitet\|universitetet i København]] og tjenestegjorde som løytnant i Søndre Sjællandske Landvernsregiment en periode i [[1801]], samtidig som han avla teologisk embetseksamen i samme år. Deretter var han en tid huslærer hos statsminister grev [[Christian Ditlev Frederik Reventlow]] (1748-1827), men fikk sparken da han la an på grevinnen.<ref name=":0" />		Etter å ha tatt examen artium [[1796]], studerte han teologi ved [[Københavns Universitet\|universitetet i København]] og tjenestegjorde som løytnant i Søndre Sjællandske Landvernsregiment en periode i [[1801]], samtidig som han avla teologisk embetseksamen i samme år. Deretter var han en tid huslærer hos statsminister grev [[Christian Ditlev Frederik Reventlow]] (1748-1827), men fikk sparken da han la an på grevinnen.<ref name=":0" />

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Niels Wulfsberg til Niels Wulfsberg (1775–1852) over en omdirigering uten å etterlate en omdirigering

2025-04-02T13:19:51Z

Cnyborg flyttet siden Niels Wulfsberg til Niels Wulfsberg (1775–1852) over en omdirigering uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 2. apr. 2025 kl. 13:19
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 2. apr. 2025 kl. 13:19

2025-04-02T13:19:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2025 kl. 13:19
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Rådhusgata 10 i Oslo.JPG\|Wulfsberg drev trykkeri og bokhandel i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 10 i Christiania\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Rådhusgata 10 i Oslo.JPG\|Wulfsberg drev trykkeri og bokhandel i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 10 i Christiania\|Chris Nyborg (2013)}}
	{{thumb\|Morgenbladet 18190101.jpeg\|Første nummer av Morgenbladet}}		{{thumb\|Morgenbladet 18190101.jpeg\|Første nummer av Morgenbladet}}
	'''[[Niels Wulfsberg]]''' (født [[29. august]] [[1775]] i [[Tønsberg]], død [[25. juni]] [[1852]] i [[Drammen]]) var [[prest]] og avisgrunnlegger, sønn av [[Jacob Wulfsberg]] og bror av [[Gregers Winther Wulfsberg]], samt nevø av [[Andreas Dorotheus Wulfsberg (1747–1828)\|Andreas Wulfsberg]] som var sogneprest i [[Åmot kommune\|Åmot]] i [[Østerdalen]] og som Niels Wulfsberg vokste opp hos.<ref name=":0">{{Kilde www\|url=https://nbl.snl.no/Niels_Wulfsberg\|tittel=Niels Wulfsberg – Norsk biografisk leksikon\|besøksdato=2016-03-18\|verk=Store norske leksikon}}</ref> Niels Wulfsberg skal ha vært en lettlivet og kontroversiell prest i Christiania på begynnelsen av 1800-tallet. Foruten prestegjerningen drev han også trykkeri og grunnla flere aviser som fremdeles utgis. Han var en av pionerene i å utvikle journalistikk som redskap i den offentlige debatt, men var omstridt på grunn av sine tette bånd til kongehuset.<ref name=":0" />		'''[[Niels Wulfsberg (1775–1852)\|Niels Wulfsberg]]''' (født [[29. august]] [[1775]] i [[Tønsberg]], død [[25. juni]] [[1852]] i [[Drammen]]) var [[prest]] og avisgrunnlegger, sønn av [[Jacob Wulfsberg]] og bror av [[Gregers Winther Wulfsberg]], samt nevø av [[Andreas Dorotheus Wulfsberg (1747–1828)\|Andreas Wulfsberg]] som var sogneprest i [[Åmot kommune\|Åmot]] i [[Østerdalen]] og som Niels Wulfsberg vokste opp hos.<ref name=":0">{{Kilde www\|url=https://nbl.snl.no/Niels_Wulfsberg\|tittel=Niels Wulfsberg – Norsk biografisk leksikon\|besøksdato=2016-03-18\|verk=Store norske leksikon}}</ref> Niels Wulfsberg skal ha vært en lettlivet og kontroversiell prest i Christiania på begynnelsen av 1800-tallet. Foruten prestegjerningen drev han også trykkeri og grunnla flere aviser som fremdeles utgis. Han var en av pionerene i å utvikle journalistikk som redskap i den offentlige debatt, men var omstridt på grunn av sine tette bånd til kongehuset.<ref name=":0" />

	Etter å ha tatt examen artium [[1796]], studerte han teologi ved [[Københavns Universitet\|universitetet i København]] og tjenestegjorde som løytnant i Søndre Sjællandske Landvernsregiment en periode i [[1801]], samtidig som han avla teologisk embetseksamen i samme år. Deretter var han en tid huslærer hos statsminister grev [[Christian Ditlev Frederik Reventlow]] (1748-1827), men fikk sparken da han la an på grevinnen.<ref name=":0" />		Etter å ha tatt examen artium [[1796]], studerte han teologi ved [[Københavns Universitet\|universitetet i København]] og tjenestegjorde som løytnant i Søndre Sjællandske Landvernsregiment en periode i [[1801]], samtidig som han avla teologisk embetseksamen i samme år. Deretter var han en tid huslærer hos statsminister grev [[Christian Ditlev Frederik Reventlow]] (1748-1827), men fikk sparken da han la an på grevinnen.<ref name=":0" />

Rool på 9. des. 2024 kl. 15:36

2024-12-09T15:36:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2024 kl. 15:36
Linje 12:		Linje 12:
	Nyhetsbehovet ble på denne tiden hovedsakelig dekket ved aviser utgitt i [[København]], som ''Københavnske Tidender'', men blokaden under [[Napoleonskrigene]] gjorde at det åpnet seg et helt nytt marked for aviser utgitt i Norge. Dette behovet fikk Wulfsberg dekket gjennom avisen ''[[Tiden]]'' ble grunnlagt av ham i 1808<ref>Side 78, ''Norsk Bladeierforening 1910-1935'', Oslo 1935</ref> og kom med sitt første eksemplar 28. januar 1808. Han fant stoff til avisen i private brev og utenlandske publikasjoner som slapp igjennom blokaden.<ref name=":0" />		Nyhetsbehovet ble på denne tiden hovedsakelig dekket ved aviser utgitt i [[København]], som ''Københavnske Tidender'', men blokaden under [[Napoleonskrigene]] gjorde at det åpnet seg et helt nytt marked for aviser utgitt i Norge. Dette behovet fikk Wulfsberg dekket gjennom avisen ''[[Tiden]]'' ble grunnlagt av ham i 1808<ref>Side 78, ''Norsk Bladeierforening 1910-1935'', Oslo 1935</ref> og kom med sitt første eksemplar 28. januar 1808. Han fant stoff til avisen i private brev og utenlandske publikasjoner som slapp igjennom blokaden.<ref name=":0" />

	Fra 1808 og fram til han flyttet til Stockholm i 1814 var ~~også~~ også redatør for tidsskriftet ''Den norske Bondeven'', utgitt av [[Akers sogneselskap]].<ref>[https://www.akerssogneselskap.net/historien-om-selskapet HIstorien om selskapet], [[Akers sogneselskap]]</ref>		Fra 1808 og fram til han flyttet til Stockholm i 1814 var han også redatør for tidsskriftet ''Den norske Bondeven'', utgitt av [[Akers sogneselskap]].<ref>[https://www.akerssogneselskap.net/historien-om-selskapet HIstorien om selskapet], [[Akers sogneselskap]]</ref>

	''Tiden'' bestod frem til 1814, med et avbrudd fra 1811 til 1813, da den gikk inn i ''[[Den Norske Rigstidende]]'', hvor Wulfsberg var medutgiver sammen med [[Christian Døderlein]], som også var den mest sentrale aktøren.		''Tiden'' bestod frem til 1814, med et avbrudd fra 1811 til 1813, da den gikk inn i ''[[Den Norske Rigstidende]]'', hvor Wulfsberg var medutgiver sammen med [[Christian Døderlein]], som også var den mest sentrale aktøren.

Kallrustad: ikke nødvendig å skrive at han var norsk

2024-12-03T14:16:07Z

ikke nødvendig å skrive at han var norsk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2024 kl. 14:16
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Rådhusgata 10 i Oslo.JPG\|Wulfsberg drev trykkeri og bokhandel i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 10 i Christiania\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Rådhusgata 10 i Oslo.JPG\|Wulfsberg drev trykkeri og bokhandel i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 10 i Christiania\|Chris Nyborg (2013)}}
	{{thumb\|Morgenbladet 18190101.jpeg\|Første nummer av Morgenbladet}}		{{thumb\|Morgenbladet 18190101.jpeg\|Første nummer av Morgenbladet}}
	'''[[Niels Wulfsberg]]''' (født [[29. august]] [[1775]] i [[Tønsberg]], død [[25. juni]] [[1852]] i [[Drammen]]) var ~~en norsk~~ [[prest]] og avisgrunnlegger, sønn av [[Jacob Wulfsberg]] og bror av [[Gregers Winther Wulfsberg]], samt nevø av [[Andreas Dorotheus Wulfsberg (1747–1828)\|Andreas Wulfsberg]] som var sogneprest i [[Åmot kommune\|Åmot]] i [[Østerdalen]] og som Niels Wulfsberg vokste opp hos.<ref name=":0">{{Kilde www\|url=https://nbl.snl.no/Niels_Wulfsberg\|tittel=Niels Wulfsberg – Norsk biografisk leksikon\|besøksdato=2016-03-18\|verk=Store norske leksikon}}</ref> Niels Wulfsberg skal ha vært en lettlivet og kontroversiell prest i Christiania på begynnelsen av 1800-tallet. Foruten prestegjerningen drev han også trykkeri og grunnla flere aviser som fremdeles utgis. Han var en av pionerene i å utvikle journalistikk som redskap i den offentlige debatt, men var omstridt på grunn av sine tette bånd til kongehuset.<ref name=":0" />		'''[[Niels Wulfsberg]]''' (født [[29. august]] [[1775]] i [[Tønsberg]], død [[25. juni]] [[1852]] i [[Drammen]]) var [[prest]] og avisgrunnlegger, sønn av [[Jacob Wulfsberg]] og bror av [[Gregers Winther Wulfsberg]], samt nevø av [[Andreas Dorotheus Wulfsberg (1747–1828)\|Andreas Wulfsberg]] som var sogneprest i [[Åmot kommune\|Åmot]] i [[Østerdalen]] og som Niels Wulfsberg vokste opp hos.<ref name=":0">{{Kilde www\|url=https://nbl.snl.no/Niels_Wulfsberg\|tittel=Niels Wulfsberg – Norsk biografisk leksikon\|besøksdato=2016-03-18\|verk=Store norske leksikon}}</ref> Niels Wulfsberg skal ha vært en lettlivet og kontroversiell prest i Christiania på begynnelsen av 1800-tallet. Foruten prestegjerningen drev han også trykkeri og grunnla flere aviser som fremdeles utgis. Han var en av pionerene i å utvikle journalistikk som redskap i den offentlige debatt, men var omstridt på grunn av sine tette bånd til kongehuset.<ref name=":0" />

	Etter å ha tatt examen artium [[1796]], studerte han teologi ved [[Københavns Universitet\|universitetet i København]] og tjenestegjorde som løytnant i Søndre Sjællandske Landvernsregiment en periode i [[1801]], samtidig som han avla teologisk embetseksamen i samme år. Deretter var han en tid huslærer hos statsminister grev [[Christian Ditlev Frederik Reventlow]] (1748-1827), men fikk sparken da han la an på grevinnen.<ref name=":0" />		Etter å ha tatt examen artium [[1796]], studerte han teologi ved [[Københavns Universitet\|universitetet i København]] og tjenestegjorde som løytnant i Søndre Sjællandske Landvernsregiment en periode i [[1801]], samtidig som han avla teologisk embetseksamen i samme år. Deretter var han en tid huslærer hos statsminister grev [[Christian Ditlev Frederik Reventlow]] (1748-1827), men fikk sparken da han la an på grevinnen.<ref name=":0" />

Kallrustad: korr.

2024-10-18T10:36:52Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 10:36
Linje 6:		Linje 6:
	Etter å ha tatt examen artium [[1796]], studerte han teologi ved [[Københavns Universitet\|universitetet i København]] og tjenestegjorde som løytnant i Søndre Sjællandske Landvernsregiment en periode i [[1801]], samtidig som han avla teologisk embetseksamen i samme år. Deretter var han en tid huslærer hos statsminister grev [[Christian Ditlev Frederik Reventlow]] (1748-1827), men fikk sparken da han la an på grevinnen.<ref name=":0" />		Etter å ha tatt examen artium [[1796]], studerte han teologi ved [[Københavns Universitet\|universitetet i København]] og tjenestegjorde som løytnant i Søndre Sjællandske Landvernsregiment en periode i [[1801]], samtidig som han avla teologisk embetseksamen i samme år. Deretter var han en tid huslærer hos statsminister grev [[Christian Ditlev Frederik Reventlow]] (1748-1827), men fikk sparken da han la an på grevinnen.<ref name=":0" />

	Han ble da i november samme år tredjeprest ved [[Vår Frelsers kirke]] i [[Christiania]], men fikk ikke menighets tillit på grunn av sitt utsvevende liv.<ref name=":0" /> Han grunnla da i 1802 en bokhandel i i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 10 i [[Christiania]], og fikk i 1807 kongelig bevilling til å starte et boktrykkeri samme sted.		Han ble da i november samme år tredjeprest ved [[Vår Frelsers kirke]] i [[Christiania]], men fikk ikke menighets tillit på grunn av sitt utsvevende liv.<ref name=":0" /> Han grunnla da i 1802 en bokhandel i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 10 i [[Christiania]], og fikk i 1807 kongelig bevilling til å starte et boktrykkeri samme sted.

	13. juli 1802 giftet han seg med Petra Elisabeth Wiinholt (1781–1831).		13. juli 1802 giftet han seg med Petra Elisabeth Wiinholt (1781–1831).

PaulVIF på 9. mai 2022 kl. 10:00

2022-05-09T10:00:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2022 kl. 10:00
Linje 12:		Linje 12:
	Nyhetsbehovet ble på denne tiden hovedsakelig dekket ved aviser utgitt i [[København]], som ''Københavnske Tidender'', men blokaden under [[Napoleonskrigene]] gjorde at det åpnet seg et helt nytt marked for aviser utgitt i Norge. Dette behovet fikk Wulfsberg dekket gjennom avisen ''[[Tiden]]'' ble grunnlagt av ham i 1808<ref>Side 78, ''Norsk Bladeierforening 1910-1935'', Oslo 1935</ref> og kom med sitt første eksemplar 28. januar 1808. Han fant stoff til avisen i private brev og utenlandske publikasjoner som slapp igjennom blokaden.<ref name=":0" />		Nyhetsbehovet ble på denne tiden hovedsakelig dekket ved aviser utgitt i [[København]], som ''Københavnske Tidender'', men blokaden under [[Napoleonskrigene]] gjorde at det åpnet seg et helt nytt marked for aviser utgitt i Norge. Dette behovet fikk Wulfsberg dekket gjennom avisen ''[[Tiden]]'' ble grunnlagt av ham i 1808<ref>Side 78, ''Norsk Bladeierforening 1910-1935'', Oslo 1935</ref> og kom med sitt første eksemplar 28. januar 1808. Han fant stoff til avisen i private brev og utenlandske publikasjoner som slapp igjennom blokaden.<ref name=":0" />

	Fra 1808 og fram til han flyttet til Stockholm i 1814 var også også redatør for tidsskriftet ''Den norske Bondeven'', utgitt av [[Akers sogneselskap]].		Fra 1808 og fram til han flyttet til Stockholm i 1814 var også også redatør for tidsskriftet ''Den norske Bondeven'', utgitt av [[Akers sogneselskap]].<ref>[https://www.akerssogneselskap.net/historien-om-selskapet HIstorien om selskapet], [[Akers sogneselskap]]</ref>

	''Tiden'' bestod frem til 1814, med et avbrudd fra 1811 til 1813, da den gikk inn i ''[[Den Norske Rigstidende]]'', hvor Wulfsberg var medutgiver sammen med [[Christian Døderlein]], som også var den mest sentrale aktøren.		''Tiden'' bestod frem til 1814, med et avbrudd fra 1811 til 1813, da den gikk inn i ''[[Den Norske Rigstidende]]'', hvor Wulfsberg var medutgiver sammen med [[Christian Døderlein]], som også var den mest sentrale aktøren.

PaulVIF på 9. mai 2022 kl. 09:59

2022-05-09T09:59:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2022 kl. 09:59
Linje 11:		Linje 11:

	Nyhetsbehovet ble på denne tiden hovedsakelig dekket ved aviser utgitt i [[København]], som ''Københavnske Tidender'', men blokaden under [[Napoleonskrigene]] gjorde at det åpnet seg et helt nytt marked for aviser utgitt i Norge. Dette behovet fikk Wulfsberg dekket gjennom avisen ''[[Tiden]]'' ble grunnlagt av ham i 1808<ref>Side 78, ''Norsk Bladeierforening 1910-1935'', Oslo 1935</ref> og kom med sitt første eksemplar 28. januar 1808. Han fant stoff til avisen i private brev og utenlandske publikasjoner som slapp igjennom blokaden.<ref name=":0" />		Nyhetsbehovet ble på denne tiden hovedsakelig dekket ved aviser utgitt i [[København]], som ''Københavnske Tidender'', men blokaden under [[Napoleonskrigene]] gjorde at det åpnet seg et helt nytt marked for aviser utgitt i Norge. Dette behovet fikk Wulfsberg dekket gjennom avisen ''[[Tiden]]'' ble grunnlagt av ham i 1808<ref>Side 78, ''Norsk Bladeierforening 1910-1935'', Oslo 1935</ref> og kom med sitt første eksemplar 28. januar 1808. Han fant stoff til avisen i private brev og utenlandske publikasjoner som slapp igjennom blokaden.<ref name=":0" />

			Fra 1808 og fram til han flyttet til Stockholm i 1814 var også også redatør for tidsskriftet ''Den norske Bondeven'', utgitt av [[Akers sogneselskap]].

	''Tiden'' bestod frem til 1814, med et avbrudd fra 1811 til 1813, da den gikk inn i ''[[Den Norske Rigstidende]]'', hvor Wulfsberg var medutgiver sammen med [[Christian Døderlein]], som også var den mest sentrale aktøren.		''Tiden'' bestod frem til 1814, med et avbrudd fra 1811 til 1813, da den gikk inn i ''[[Den Norske Rigstidende]]'', hvor Wulfsberg var medutgiver sammen med [[Christian Døderlein]], som også var den mest sentrale aktøren.

PaulVIF på 9. mai 2022 kl. 09:52

2022-05-09T09:52:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2022 kl. 09:52
Linje 14:		Linje 14:
	''Tiden'' bestod frem til 1814, med et avbrudd fra 1811 til 1813, da den gikk inn i ''[[Den Norske Rigstidende]]'', hvor Wulfsberg var medutgiver sammen med [[Christian Døderlein]], som også var den mest sentrale aktøren.		''Tiden'' bestod frem til 1814, med et avbrudd fra 1811 til 1813, da den gikk inn i ''[[Den Norske Rigstidende]]'', hvor Wulfsberg var medutgiver sammen med [[Christian Døderlein]], som også var den mest sentrale aktøren.

	I 1809 var Wulfsberg i egenskap av prest med på henrettelsen av morderen [[Peter Westerstrøm]] i Moss. I [[1814]] agiterte han for norsk selvstendighet og løsrivelse fra [[Danmark-Norge]], senere støttet han unionen med [[Sverige]]. Mellom 1815 og 1820 var han arkivar ved den norske statsrådsavdeling i Stockholm og lærer for kronprins Oskar, den senere [[Oscar I]].		I 1809 var Wulfsberg i egenskap av prest med på henrettelsen av morderen [[Peter Westerstrøm]] i Moss. I [[1814]] agiterte han for norsk selvstendighet og løsrivelse fra [[Danmark-Norge]], senere støttet han unionen med [[Sverige]]. Mellom 1815 og 1820 var han arkivar ved [[Norges statsminister i Stockholm\|den norske statsrådsavdeling i Stockholm]] og lærer for kronprins Oskar, den senere [[Oscar I]].

	Wulfsberg fikk i 1818 sykepermisjon etter mye motgang i Stockholm, og flyttet tilbake til Christiania. Den stillingen han hadde i Stockholm ble lagt ned og han brukte «sluttpakken» på 800 [[spesidaler]] til å starte den nye avisen ''[[Morgenbladet]]'', som kom med sitt første nummer 1. januar 1819.<ref name=":0" /> [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819]], da plankelagrene brant i tre dager, ble avisas første virkelig store sak. Wulfsberg var i 1821 først ute med referater fra [[Stortinget]], da han fikk på plass en egen stortingskorrespondent.		Wulfsberg fikk i 1818 sykepermisjon etter mye motgang i Stockholm, og flyttet tilbake til Christiania. Den stillingen han hadde i Stockholm ble lagt ned og han brukte «sluttpakken» på 800 [[spesidaler]] til å starte den nye avisen ''[[Morgenbladet]]'', som kom med sitt første nummer 1. januar 1819.<ref name=":0" /> [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819]], da plankelagrene brant i tre dager, ble avisas første virkelig store sak. Wulfsberg var i 1821 først ute med referater fra [[Stortinget]], da han fikk på plass en egen stortingskorrespondent.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2025 kl. 13:34
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Rådhusgata 10 i Oslo.JPG\|Wulfsberg drev trykkeri og bokhandel i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 10 i Christiania\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Rådhusgata 10 i Oslo.JPG\|Wulfsberg drev trykkeri og bokhandel i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 10 i Christiania\|Chris Nyborg (2013)}}
	{{thumb\|Morgenbladet 18190101.jpeg\|Første nummer av Morgenbladet}}		{{thumb\|Morgenbladet 18190101.jpeg\|Første nummer av Morgenbladet}}
	'''[[Niels Wulfsberg (1775–1852)\|Niels Wulfsberg]]''' (født [[29. august]] [[1775]] i [[Tønsberg]], død [[25. juni]] [[1852]] i [[Drammen]]) var [[prest]] og avisgrunnlegger, sønn av [[Jacob Wulfsberg]] og bror av [[Gregers Winther Wulfsberg]], samt nevø av [[Andreas Dorotheus Wulfsberg (1747–1828)\|Andreas Wulfsberg]] som var sogneprest i [[Åmot kommune\|Åmot]] i [[Østerdalen]] og som Niels Wulfsberg vokste opp hos.<ref name=":0">~~{{Kilde www\|url=~~https://nbl.snl.no/Niels_Wulfsberg~~\|tittel=~~Niels Wulfsberg – Norsk biografisk leksikon~~\|besøksdato=2016-03-18\|verk=Store norske leksikon}}~~</ref> Niels Wulfsberg skal ha vært en lettlivet og kontroversiell prest i Christiania på begynnelsen av 1800-tallet. Foruten prestegjerningen drev han også trykkeri og grunnla flere aviser som fremdeles utgis. Han var en av pionerene i å utvikle journalistikk som redskap i den offentlige debatt, men var omstridt på grunn av sine tette bånd til kongehuset.<ref name=":0" />		'''[[Niels Wulfsberg (1775–1852)\|Niels Wulfsberg]]''' (født [[29. august]] [[1775]] i [[Tønsberg]], død [[25. juni]] [[1852]] i [[Drammen]]) var [[prest]] og avisgrunnlegger, sønn av [[Jacob Wulfsberg]] og bror av [[Gregers Winther Wulfsberg]], samt nevø av [[Andreas Dorotheus Wulfsberg (1747–1828)\|Andreas Wulfsberg]] som var sogneprest i [[Åmot kommune\|Åmot]] i [[Østerdalen]] og som Niels Wulfsberg vokste opp hos.<ref name=":0">[https://nbl.snl.no/Niels_Wulfsberg Niels Wulfsberg] i ''Norsk biografisk leksikon''.</ref> Niels Wulfsberg skal ha vært en lettlivet og kontroversiell prest i Christiania på begynnelsen av 1800-tallet. Foruten prestegjerningen drev han også trykkeri og grunnla flere aviser som fremdeles utgis. Han var en av pionerene i å utvikle journalistikk som redskap i den offentlige debatt, men var omstridt på grunn av sine tette bånd til kongehuset.<ref name=":0" />

	Etter å ha tatt examen artium [[1796]], studerte han teologi ved [[Københavns Universitet\|universitetet i København]] og tjenestegjorde som løytnant i Søndre Sjællandske Landvernsregiment en periode i [[1801]], samtidig som han avla teologisk embetseksamen i samme år. Deretter var han en tid huslærer hos statsminister grev [[Christian Ditlev Frederik Reventlow]] (1748-1827), men fikk sparken da han la an på grevinnen.<ref name=":0" />		Etter å ha tatt examen artium [[1796]], studerte han teologi ved [[Københavns Universitet\|universitetet i København]] og tjenestegjorde som løytnant i Søndre Sjællandske Landvernsregiment en periode i [[1801]], samtidig som han avla teologisk embetseksamen i samme år. Deretter var han en tid huslærer hos statsminister grev [[Christian Ditlev Frederik Reventlow]] (1748-1827), men fikk sparken da han la an på grevinnen.<ref name=":0" />

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. apr. 2025 kl. 13:19
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Rådhusgata 10 i Oslo.JPG\|Wulfsberg drev trykkeri og bokhandel i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 10 i Christiania\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Rådhusgata 10 i Oslo.JPG\|Wulfsberg drev trykkeri og bokhandel i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 10 i Christiania\|Chris Nyborg (2013)}}
	{{thumb\|Morgenbladet 18190101.jpeg\|Første nummer av Morgenbladet}}		{{thumb\|Morgenbladet 18190101.jpeg\|Første nummer av Morgenbladet}}
	'''[[Niels Wulfsberg]]''' (født [[29. august]] [[1775]] i [[Tønsberg]], død [[25. juni]] [[1852]] i [[Drammen]]) var [[prest]] og avisgrunnlegger, sønn av [[Jacob Wulfsberg]] og bror av [[Gregers Winther Wulfsberg]], samt nevø av [[Andreas Dorotheus Wulfsberg (1747–1828)\|Andreas Wulfsberg]] som var sogneprest i [[Åmot kommune\|Åmot]] i [[Østerdalen]] og som Niels Wulfsberg vokste opp hos.<ref name=":0">{{Kilde www\|url=https://nbl.snl.no/Niels_Wulfsberg\|tittel=Niels Wulfsberg – Norsk biografisk leksikon\|besøksdato=2016-03-18\|verk=Store norske leksikon}}</ref> Niels Wulfsberg skal ha vært en lettlivet og kontroversiell prest i Christiania på begynnelsen av 1800-tallet. Foruten prestegjerningen drev han også trykkeri og grunnla flere aviser som fremdeles utgis. Han var en av pionerene i å utvikle journalistikk som redskap i den offentlige debatt, men var omstridt på grunn av sine tette bånd til kongehuset.<ref name=":0" />		'''[[Niels Wulfsberg (1775–1852)\|Niels Wulfsberg]]''' (født [[29. august]] [[1775]] i [[Tønsberg]], død [[25. juni]] [[1852]] i [[Drammen]]) var [[prest]] og avisgrunnlegger, sønn av [[Jacob Wulfsberg]] og bror av [[Gregers Winther Wulfsberg]], samt nevø av [[Andreas Dorotheus Wulfsberg (1747–1828)\|Andreas Wulfsberg]] som var sogneprest i [[Åmot kommune\|Åmot]] i [[Østerdalen]] og som Niels Wulfsberg vokste opp hos.<ref name=":0">{{Kilde www\|url=https://nbl.snl.no/Niels_Wulfsberg\|tittel=Niels Wulfsberg – Norsk biografisk leksikon\|besøksdato=2016-03-18\|verk=Store norske leksikon}}</ref> Niels Wulfsberg skal ha vært en lettlivet og kontroversiell prest i Christiania på begynnelsen av 1800-tallet. Foruten prestegjerningen drev han også trykkeri og grunnla flere aviser som fremdeles utgis. Han var en av pionerene i å utvikle journalistikk som redskap i den offentlige debatt, men var omstridt på grunn av sine tette bånd til kongehuset.<ref name=":0" />

	Etter å ha tatt examen artium [[1796]], studerte han teologi ved [[Københavns Universitet\|universitetet i København]] og tjenestegjorde som løytnant i Søndre Sjællandske Landvernsregiment en periode i [[1801]], samtidig som han avla teologisk embetseksamen i samme år. Deretter var han en tid huslærer hos statsminister grev [[Christian Ditlev Frederik Reventlow]] (1748-1827), men fikk sparken da han la an på grevinnen.<ref name=":0" />		Etter å ha tatt examen artium [[1796]], studerte han teologi ved [[Københavns Universitet\|universitetet i København]] og tjenestegjorde som løytnant i Søndre Sjællandske Landvernsregiment en periode i [[1801]], samtidig som han avla teologisk embetseksamen i samme år. Deretter var han en tid huslærer hos statsminister grev [[Christian Ditlev Frederik Reventlow]] (1748-1827), men fikk sparken da han la an på grevinnen.<ref name=":0" />

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2024 kl. 14:16
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Rådhusgata 10 i Oslo.JPG\|Wulfsberg drev trykkeri og bokhandel i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 10 i Christiania\|Chris Nyborg (2013)}}		{{thumb\|Rådhusgata 10 i Oslo.JPG\|Wulfsberg drev trykkeri og bokhandel i [[Rådhusgata (Oslo)\|Rådhusgata]] 10 i Christiania\|Chris Nyborg (2013)}}
	{{thumb\|Morgenbladet 18190101.jpeg\|Første nummer av Morgenbladet}}		{{thumb\|Morgenbladet 18190101.jpeg\|Første nummer av Morgenbladet}}
	'''[[Niels Wulfsberg]]''' (født [[29. august]] [[1775]] i [[Tønsberg]], død [[25. juni]] [[1852]] i [[Drammen]]) var ~~en norsk~~ [[prest]] og avisgrunnlegger, sønn av [[Jacob Wulfsberg]] og bror av [[Gregers Winther Wulfsberg]], samt nevø av [[Andreas Dorotheus Wulfsberg (1747–1828)\|Andreas Wulfsberg]] som var sogneprest i [[Åmot kommune\|Åmot]] i [[Østerdalen]] og som Niels Wulfsberg vokste opp hos.<ref name=":0">{{Kilde www\|url=https://nbl.snl.no/Niels_Wulfsberg\|tittel=Niels Wulfsberg – Norsk biografisk leksikon\|besøksdato=2016-03-18\|verk=Store norske leksikon}}</ref> Niels Wulfsberg skal ha vært en lettlivet og kontroversiell prest i Christiania på begynnelsen av 1800-tallet. Foruten prestegjerningen drev han også trykkeri og grunnla flere aviser som fremdeles utgis. Han var en av pionerene i å utvikle journalistikk som redskap i den offentlige debatt, men var omstridt på grunn av sine tette bånd til kongehuset.<ref name=":0" />		'''[[Niels Wulfsberg]]''' (født [[29. august]] [[1775]] i [[Tønsberg]], død [[25. juni]] [[1852]] i [[Drammen]]) var [[prest]] og avisgrunnlegger, sønn av [[Jacob Wulfsberg]] og bror av [[Gregers Winther Wulfsberg]], samt nevø av [[Andreas Dorotheus Wulfsberg (1747–1828)\|Andreas Wulfsberg]] som var sogneprest i [[Åmot kommune\|Åmot]] i [[Østerdalen]] og som Niels Wulfsberg vokste opp hos.<ref name=":0">{{Kilde www\|url=https://nbl.snl.no/Niels_Wulfsberg\|tittel=Niels Wulfsberg – Norsk biografisk leksikon\|besøksdato=2016-03-18\|verk=Store norske leksikon}}</ref> Niels Wulfsberg skal ha vært en lettlivet og kontroversiell prest i Christiania på begynnelsen av 1800-tallet. Foruten prestegjerningen drev han også trykkeri og grunnla flere aviser som fremdeles utgis. Han var en av pionerene i å utvikle journalistikk som redskap i den offentlige debatt, men var omstridt på grunn av sine tette bånd til kongehuset.<ref name=":0" />

	Etter å ha tatt examen artium [[1796]], studerte han teologi ved [[Københavns Universitet\|universitetet i København]] og tjenestegjorde som løytnant i Søndre Sjællandske Landvernsregiment en periode i [[1801]], samtidig som han avla teologisk embetseksamen i samme år. Deretter var han en tid huslærer hos statsminister grev [[Christian Ditlev Frederik Reventlow]] (1748-1827), men fikk sparken da han la an på grevinnen.<ref name=":0" />		Etter å ha tatt examen artium [[1796]], studerte han teologi ved [[Københavns Universitet\|universitetet i København]] og tjenestegjorde som løytnant i Søndre Sjællandske Landvernsregiment en periode i [[1801]], samtidig som han avla teologisk embetseksamen i samme år. Deretter var han en tid huslærer hos statsminister grev [[Christian Ditlev Frederik Reventlow]] (1748-1827), men fikk sparken da han la an på grevinnen.<ref name=":0" />