Nielsine Breda (1821–1904) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2024-09-30T12:16:59Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. sep. 2024 kl. 12:16
Linje 13:		Linje 13:
	* Krokan, Lillian: ''Kommunikasjonsforbundet''. Utg. Forbundet. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092308059\|\|side=289}}.		* Krokan, Lillian: ''Kommunikasjonsforbundet''. Utg. Forbundet. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092308059\|\|side=289}}.
	* Storm, Oskar: ''Slægterne Storm og Breda m.fl''. Utg. C. Andersens bogtrykkeri. 1889. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014011708107\|side=25}}.		* Storm, Oskar: ''Slægterne Storm og Breda m.fl''. Utg. C. Andersens bogtrykkeri. 1889. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014011708107\|side=25}}.
	*''Nationen 1958.05.02''~~. 19580502~~. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19580502_41_100_1}}. Artikkel i anledning 100 år siden landets første telegrafistinne.		*''Nationen 1958.05.02''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19580502_41_100_1}}. Artikkel i anledning 100 år siden landets første telegrafistinne.

	{{DEFAULTSORT:Breda, Nielsine}}		{{DEFAULTSORT:Breda, Nielsine}}

Marianne Wiig: defaultsort

2021-12-06T13:00:14Z

defaultsort

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2021 kl. 13:00
Linje 15:		Linje 15:
	*''Nationen 1958.05.02''. 19580502. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19580502_41_100_1}}. Artikkel i anledning 100 år siden landets første telegrafistinne.		*''Nationen 1958.05.02''. 19580502. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19580502_41_100_1}}. Artikkel i anledning 100 år siden landets første telegrafistinne.

			{{DEFAULTSORT:Breda, Nielsine}}
	{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]

Stigrp på 6. des. 2021 kl. 09:38

2021-12-06T09:38:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2021 kl. 09:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nielsine Breda faksimile 1958.jpg\|Nielsine Breda.\|Faksimile fra [[Nationen]] 2. mai 1958: utsnitt av artikkel i anledning av at det i 1958 var 100 år siden landets første "~~telegrafistinne~~".}}		{{thumb\|Nielsine Breda faksimile 1958.jpg\|Nielsine Breda.\|Faksimile fra [[Nationen]] 2. mai 1958: utsnitt av artikkel i anledning av at det i 1958 var 100 år siden landets første "telegrafistinner" ble ansatt.}}
	'''[[Nielsine Breda (1821–1904)\|Nielsine Marie Breda]]''' (født 23. september 1821 i [[Larvik kommune\|Larvik]], død 11. desember 1904) var telegrafbestyrerinne. Hun og søsteren [[Georgine Martine Hoell (f. 1835)\|Martine]] (1835) var de første kvinnene som fikk utdannelse og arbeid i telegrafetaten.		'''[[Nielsine Breda (1821–1904)\|Nielsine Marie Breda]]''' (født 23. september 1821 i [[Larvik kommune\|Larvik]], død 11. desember 1904) var telegrafbestyrerinne. Hun og søsteren [[Georgine Martine Hoell (f. 1835)\|Martine]] (1835) var de første kvinnene som fikk utdannelse og arbeid i telegrafetaten.

Stigrp på 6. des. 2021 kl. 09:38

2021-12-06T09:38:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2021 kl. 09:38
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Nielsine Breda faksimile 1958.jpg\|Nielsine Breda.Faksimile fra [[Nationen]] 2. mai 1958: utsnitt av artikkel i anledning av at det i 1958 var 100 år siden landets første "telegrafistinne".}}		{{thumb\|Nielsine Breda faksimile 1958.jpg\|Nielsine Breda.\|Faksimile fra [[Nationen]] 2. mai 1958: utsnitt av artikkel i anledning av at det i 1958 var 100 år siden landets første "telegrafistinne".}}
	'''[[Nielsine Breda (1821–1904)\|Nielsine Marie Breda]]''' (født 23. september 1821 i [[Larvik kommune\|Larvik]], død 11. desember 1904) var telegrafbestyrerinne. Hun og søsteren [[Georgine Martine Hoell (f. 1835)\|Martine]] (1835) var de første kvinnene som fikk utdannelse og arbeid i telegrafetaten.		'''[[Nielsine Breda (1821–1904)\|Nielsine Marie Breda]]''' (født 23. september 1821 i [[Larvik kommune\|Larvik]], død 11. desember 1904) var telegrafbestyrerinne. Hun og søsteren [[Georgine Martine Hoell (f. 1835)\|Martine]] (1835) var de første kvinnene som fikk utdannelse og arbeid i telegrafetaten.

Stigrp: setter inn illustrasjon

2021-12-06T09:37:52Z

setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2021 kl. 09:37
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Nielsine Breda faksimile 1958.jpg\|Nielsine Breda.Faksimile fra [[Nationen]] 2. mai 1958: utsnitt av artikkel i anledning av at det i 1958 var 100 år siden landets første "telegrafistinne".}}
	'''[[Nielsine Breda (1821–1904)\|Nielsine Marie Breda]]''' (født 23. september 1821 i [[Larvik kommune\|Larvik]], død 11. desember 1904) var telegrafbestyrerinne. Hun og søsteren [[Georgine Martine Hoell (f. 1835)\|Martine]] (1835) var de første kvinnene som fikk utdannelse og arbeid i telegrafetaten.		'''[[Nielsine Breda (1821–1904)\|Nielsine Marie Breda]]''' (født 23. september 1821 i [[Larvik kommune\|Larvik]], død 11. desember 1904) var telegrafbestyrerinne. Hun og søsteren [[Georgine Martine Hoell (f. 1835)\|Martine]] (1835) var de første kvinnene som fikk utdannelse og arbeid i telegrafetaten.

Stigrp: /* Kilder og litteratur */

2021-12-06T09:35:36Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2021 kl. 09:35
Linje 12:		Linje 12:
	* Krokan, Lillian: ''Kommunikasjonsforbundet''. Utg. Forbundet. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092308059\|\|side=289}}.		* Krokan, Lillian: ''Kommunikasjonsforbundet''. Utg. Forbundet. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011092308059\|\|side=289}}.
	* Storm, Oskar: ''Slægterne Storm og Breda m.fl''. Utg. C. Andersens bogtrykkeri. 1889. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014011708107\|side=25}}.		* Storm, Oskar: ''Slægterne Storm og Breda m.fl''. Utg. C. Andersens bogtrykkeri. 1889. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014011708107\|side=25}}.
			*''Nationen 1958.05.02''. 19580502. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nationen_null_null_19580502_41_100_1}}. Artikkel i anledning 100 år siden landets første telegrafistinne.

	{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}

Marianne Wiig: kat.

2021-12-06T09:21:37Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2021 kl. 09:21
Linje 14:		Linje 14:

	{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}		{{Kvinner i lokalhistoria}}{{Bm}}
			[[Kategori:Personer]]
			[[Kategori:Telegrafbestyrere]]
			[[Kategori:Larvik kommune]]
			[[Kategori:Skien kommune]]
			[[Kategori:Tønsberg kommune]]
			[[Kategori:Fødsler i 1821]]
			[[Kategori:Dødsfall i 1904]]

Marianne Wiig: et avsnitt til

2021-12-06T08:59:25Z

et avsnitt til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2021 kl. 08:59
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under~~ arbeid}}		'''[[Nielsine Breda (1821–1904)\|Nielsine Marie Breda]]''' (født 23. september 1821 i [[Larvik kommune\|Larvik]], død 11. desember 1904) var telegrafbestyrerinne. Hun og søsteren [[Georgine Martine Hoell (f. 1835)\|Martine]] (1835) var de første kvinnene som fikk utdannelse og arbeid i telegrafetaten.

	~~'''~~[[~~Nielsine~~ Breda (~~1821–1904~~)\|~~Nielsine Marie~~ Breda]]~~'''~~ (~~født 23~~. ~~september 1821~~ i ~~Larvik~~, ~~død 11. desember 1904) var telegrafbestyrerinne~~. ~~Hun og søsteren Martine var de første kvinnene som fikk utdannelse og arbeid i telegrafetaten~~.		Foreldrene var [[Mette Marie Singdahlsen (1798–1875)\|Mette Marie Singdahlsen]] (1798–1875) og overtollbetjent [[Jacob Breda (1788–1853)\|Jacob Breda]] (1788–1853). Nielsine var nest eldst i en søskenflokk på tretten, hvorav to døde som barn. Tre av søsknene tok telegrafistutdannelse.

	Nielsine var ~~datter av Mette Marie Singdahlsen (1798–1875) og Jacob Breda (1788–1853),~~ som ~~var overtollbetjent~~ i ~~Farsund~~. ~~Hun~~ var ~~nest eldst~~ i ~~en søskenflokk på tretten, hvorav to døde som barn. Tre av søsknene tok telegrafistutdannelse~~.		[[Televerket\|Telegrafverket]] trengte helt fra starten i 1855 spesialutdannet personale. Allerede i 1858 fikk kvinner adgang til etatens tremånederskurs i ekspedisjon og teknikk, og Nielsine og Martine var blant dem som avla eksamen første året. De neste ti årene fulgte søstrene hverandre i arbeidslivet. Rett etter eksamen ble de ansatt midlertidig ved [[Kristiania telegrafstasjon\|Christiania stasjon]], men ble overflyttet til [[Kristiansand telegrafstasjon\|Christiansand stasjon]] samme høst. Året etter ble de flyttet videre til [[Vallø telegrafstasjon\|Vallø]] ved [[Tønsberg]], der Nielsine var bestyrer i fire år.

	[[~~Televerket\|Telegrafverket~~]] ~~trengte helt fra starten i 1855 spesialutdannet personale~~. ~~Allerede~~ i ~~1858 fikk kvinner adgang til etatens tremånederskurs~~ i ~~ekspedisjon og teknikk~~, ~~og Nielsine og Martine var blant dem~~ som ~~avla eksamen første året~~. ~~Søstrene fulgte hverandre de første årene. Rett etter eksamen ble de ansatt midlertidig ved Christiania stasjon, men ble overflyttet~~ til ~~Christiansand stasjon samme høst~~. ~~Året etter ble de flyttet videre til Vallø ved Tønsberg, der~~ Nielsine var bestyrer ~~i fire år~~, ~~før søstrene i 1862 kom til Skien~~.		I 1862 ble Nielsine beordret til å overta som bestyrer for [[Skien telegrafstasjon]] av Telegrafverkets direktør. Martine fulgte søsteren, men da hun i 1865 giftet seg med [[Paulus Hoell (1825–1907)\|Paulus Hoell]] (1825–1907 i Eidanger), sluttet hun som telegrafist. Fram til 1904 stilte Telegrafverket krav om at kvinnene i etaten måtte være ugifte. Nielsine var bestyrer til 1867, da [[Antonette Marie Holtermann (1831–1883)\|Antonette Marie Holtermann]] (1831–1883) overtok.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Marianne Wiig: et avsnitt til

2021-11-30T16:47:43Z

et avsnitt til

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2021 kl. 16:47
Linje 4:		Linje 4:

	Nielsine var datter av Mette Marie Singdahlsen (1798–1875) og Jacob Breda (1788–1853), som var overtollbetjent i Farsund. Hun var nest eldst i en søskenflokk på tretten, hvorav to døde som barn. Tre av søsknene tok telegrafistutdannelse.		Nielsine var datter av Mette Marie Singdahlsen (1798–1875) og Jacob Breda (1788–1853), som var overtollbetjent i Farsund. Hun var nest eldst i en søskenflokk på tretten, hvorav to døde som barn. Tre av søsknene tok telegrafistutdannelse.

			[[Televerket\|Telegrafverket]] trengte helt fra starten i 1855 spesialutdannet personale. Allerede i 1858 fikk kvinner adgang til etatens tremånederskurs i ekspedisjon og teknikk, og Nielsine og Martine var blant dem som avla eksamen første året. Søstrene fulgte hverandre de første årene. Rett etter eksamen ble de ansatt midlertidig ved Christiania stasjon, men ble overflyttet til Christiansand stasjon samme høst. Året etter ble de flyttet videre til Vallø ved Tønsberg, der Nielsine var bestyrer i fire år, før søstrene i 1862 kom til Skien.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

Marianne Wiig: litt tilføy.

2021-11-16T16:58:43Z

litt tilføy.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2021 kl. 16:58
Linje 2:		Linje 2:

	'''[[Nielsine Breda (1821–1904)\|Nielsine Marie Breda]]''' (født 23. september 1821 i Larvik, død 11. desember 1904) var telegrafbestyrerinne. Hun og søsteren Martine var de første kvinnene som fikk utdannelse og arbeid i telegrafetaten.		'''[[Nielsine Breda (1821–1904)\|Nielsine Marie Breda]]''' (født 23. september 1821 i Larvik, død 11. desember 1904) var telegrafbestyrerinne. Hun og søsteren Martine var de første kvinnene som fikk utdannelse og arbeid i telegrafetaten.

			Nielsine var datter av Mette Marie Singdahlsen (1798–1875) og Jacob Breda (1788–1853), som var overtollbetjent i Farsund. Hun var nest eldst i en søskenflokk på tretten, hvorav to døde som barn. Tre av søsknene tok telegrafistutdannelse.

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==