Nikolai Peters - Sideversjonshistorikk

Stigrp: /* Militær karriere */ setter inn illustrasjon

2024-07-04T13:55:42Z

Militær karriere: setter inn illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2024 kl. 13:55
Linje 6:		Linje 6:

	== Militær karriere ==		== Militær karriere ==
			{{thumb\|Oberst Peters nekrolog faksimile 1923.jpg\|Faksimile fra ''Akershus Amtstidende'' 17. mars 1923; utsnitt av nekrolog over Nikolai Peters, signert «K. Bruun».}}
	Peters var [[kadett]] ved [[Krigsskolen]] [[1859]]-[[1863]]. Etter offiserseksamen ble han utnevnt til [[sekondløytnant]] ved 1. Akerhussiske infanteribrigade. Året [[1864]]-[[1865]] var han repetent (hjelpelærer) på Krigsskolen. Seinere i sin militære karriere var Peters mye brukt som lærer og sensor både ved Krigsskolen, [[Den militære høyskole]] og andre militære skoler og kurs.		Peters var [[kadett]] ved [[Krigsskolen]] [[1859]]-[[1863]]. Etter offiserseksamen ble han utnevnt til [[sekondløytnant]] ved 1. Akerhussiske infanteribrigade. Året [[1864]]-[[1865]] var han repetent (hjelpelærer) på Krigsskolen. Seinere i sin militære karriere var Peters mye brukt som lærer og sensor både ved Krigsskolen, [[Den militære høyskole]] og andre militære skoler og kurs.

PaulVIF: /* Jernbaneforkjemper */

2024-07-03T17:18:30Z

Jernbaneforkjemper

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2024 kl. 17:18
Linje 20:		Linje 20:
	I tidsrommet 1874-1880 var Peters først assistent, så seksjonssjef ved byggingingen av jernbane gjennom Østfold ([[Smålensbanen]]). Etter det var han en tid innbeordret til Statsbanenes hovedkontor i Kristiania. I sin tid i Vestfold (Jarlsberg og Laurvig) gikk oberst Peters med stor iver inn for [[tertiærbane]] fra [[Grevskapsbanen]] ved vestsiden av [[Lågenbrua]] til [[Hvittingfoss]]. En arbeidskomité beståede av ordfører i Larvik, [[Thomas Arbo Høeg (1852–1930)\|Thomas Arbo Høeg]], hedrumsokningen [[M. Breidal]] samt lardølen [[Lars Chr. Sogn]] ble nedsatt.<ref>Langeland og Wasberg 1963</ref>		I tidsrommet 1874-1880 var Peters først assistent, så seksjonssjef ved byggingingen av jernbane gjennom Østfold ([[Smålensbanen]]). Etter det var han en tid innbeordret til Statsbanenes hovedkontor i Kristiania. I sin tid i Vestfold (Jarlsberg og Laurvig) gikk oberst Peters med stor iver inn for [[tertiærbane]] fra [[Grevskapsbanen]] ved vestsiden av [[Lågenbrua]] til [[Hvittingfoss]]. En arbeidskomité beståede av ordfører i Larvik, [[Thomas Arbo Høeg (1852–1930)\|Thomas Arbo Høeg]], hedrumsokningen [[M. Breidal]] samt lardølen [[Lars Chr. Sogn]] ble nedsatt.<ref>Langeland og Wasberg 1963</ref>

	I et møte på [[Hanevold]] 16. juni 1906 kom komitéen til full enighet: Banen skulle anlegges som privatbane, men man regnet med at staten ville yte halvdelen av de rene anleggsutgiftene. Banen skulle, i allfall i første omgang, føres til Hvittingfoss, ettersom [[Sandsvær]] og [[Kongsberg]] ikke ville gå med i samarbeidet. Banen skulle dessuten være elektrisk. Med elektrisk kraft kunne man bygge med skarpere kurver samt større stigninger, mente man. Det var beregnet at banen ville koste kr. 1.900.000. Av denne summen måtte de interesserte kommunene skaffe halvdelen, for Larviks vedkommende kr. 350.000.<ref>Langeland og Wasberg 1963</ref>		I et møte på [[Hanevold]] 16. juni 1906 kom komitéen til full enighet: Banen skulle anlegges som privatbane, men man regnet med at staten ville yte halvdelen av de rene anleggsutgiftene. Banen skulle, i allfall i første omgang, føres til Hvittingfoss, ettersom [[Sandsvær]] og [[Kongsberg]] ikke ville gå med i samarbeidet. Banen skulle dessuten være elektrisk. Med elektrisk kraft kunne man bygge med skarpere kurver samt større stigninger, mente man. Det var beregnet at banen ville koste kr. 1 900 000. Av denne summen måtte de interesserte kommunene skaffe halvdelen, for Larviks vedkommende kr. 350 000.<ref>Langeland og Wasberg 1963</ref>

	Under behandlingen i Larvik formannskap drøftet man spørsmålet om hvor banen skulle føres inn i Larvik. Tollkasserer Peters plan om at banen skulle føres inn i byen gjennom Prinsegata ble forkastet. Banen ble heller aldri en realitet.<ref>Langeland og Wasberg 1963</ref>		Under behandlingen i Larvik formannskap drøftet man spørsmålet om hvor banen skulle føres inn i Larvik. Tollkasserer Peters plan om at banen skulle føres inn i byen gjennom Prinsegata ble forkastet. Banen ble heller aldri en realitet.<ref>Langeland og Wasberg 1963</ref>

PaulVIF: /* Disiplinærsaken */

2024-07-03T17:14:07Z

Disiplinærsaken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2024 kl. 17:14
Linje 15:		Linje 15:

	== Disiplinærsaken ==		== Disiplinærsaken ==
	Da han var kommandant på Oscarsborg ble Peters dømt til 80 dagers festningsarrest for hardhendt behandling og oppsigelse av to fergemenn. Saken gikk helt til Høyesterett, der dom falt 23. juli 1901. Nikolai Peters var kjent som [[Venstre\|venstremann]], og det var iallfall på venstresiden mistanke om at den strenge dommen var politisk motivert. Ved kongelig resolusjon 19. oktober ble straffen redusert til 30 dagers husarrest. Resolusjonen ble fattet mot kong [[Oscar II\|Oscars]] personlige vilje, og regjeringen Steen truet med kabinettspørsmål i sakens anledning.<ref>Norsk biografisk leksikon</ref>		Da han var kommandant på Oscarsborg ble Peters dømt til 80 dagers festningsarrest for hardhendt behandling og oppsigelse av to fergemenn. Saken gikk helt til Høyesterett, der dom falt 23. juli 1901. Nikolai Peters var kjent som [[Venstre\|venstremann]], og det var iallfall på venstresiden mistanke om at den strenge dommen var politisk motivert. Ved kongelig resolusjon 19. oktober ble straffen redusert til 30 dagers husarrest. Resolusjonen ble fattet mot kong [[Oscar II\|Oscars]] personlige vilje, og [[Johannes Steens andre regjering\|regjeringen Steen]] truet med kabinettspørsmål i sakens anledning.<ref>Norsk biografisk leksikon</ref>

	== Jernbaneforkjemper ==		== Jernbaneforkjemper ==

PaulVIF: /* Disiplinærsaken */

2024-07-03T17:11:52Z

Disiplinærsaken

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2024 kl. 17:11
Linje 15:		Linje 15:

	== Disiplinærsaken ==		== Disiplinærsaken ==
	Da han var kommandant på Oscarsborg ble Peters dømt til 80 dagers festningsarrest for hardhendt behandling og oppsigelse av to fergemenn. Saken gikk helt til Høyesterett, der dom falt 23. juli 1901. Nikolai Peters var kjent som venstremann, og det var iallfall på venstresiden mistanke om at den strenge dommen var politisk motivert. Ved kongelig resolusjon 19. oktober ble straffen redusert til 30 dagers husarrest. Resolusjonen ble fattet mot kong Oscars personlige vilje, og regjeringen Steen truet med kabinettspørsmål i sakens anledning.<ref>Norsk biografisk leksikon</ref>		Da han var kommandant på Oscarsborg ble Peters dømt til 80 dagers festningsarrest for hardhendt behandling og oppsigelse av to fergemenn. Saken gikk helt til Høyesterett, der dom falt 23. juli 1901. Nikolai Peters var kjent som [[Venstre\|venstremann]], og det var iallfall på venstresiden mistanke om at den strenge dommen var politisk motivert. Ved kongelig resolusjon 19. oktober ble straffen redusert til 30 dagers husarrest. Resolusjonen ble fattet mot kong [[Oscar II\|Oscars]] personlige vilje, og regjeringen Steen truet med kabinettspørsmål i sakens anledning.<ref>Norsk biografisk leksikon</ref>

	== Jernbaneforkjemper ==		== Jernbaneforkjemper ==

PaulVIF: /* Militær karriere */

2024-07-03T17:09:59Z

Militær karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2024 kl. 17:09
Linje 8:		Linje 8:
	Peters var [[kadett]] ved [[Krigsskolen]] [[1859]]-[[1863]]. Etter offiserseksamen ble han utnevnt til [[sekondløytnant]] ved 1. Akerhussiske infanteribrigade. Året [[1864]]-[[1865]] var han repetent (hjelpelærer) på Krigsskolen. Seinere i sin militære karriere var Peters mye brukt som lærer og sensor både ved Krigsskolen, [[Den militære høyskole]] og andre militære skoler og kurs.		Peters var [[kadett]] ved [[Krigsskolen]] [[1859]]-[[1863]]. Etter offiserseksamen ble han utnevnt til [[sekondløytnant]] ved 1. Akerhussiske infanteribrigade. Året [[1864]]-[[1865]] var han repetent (hjelpelærer) på Krigsskolen. Seinere i sin militære karriere var Peters mye brukt som lærer og sensor både ved Krigsskolen, [[Den militære høyskole]] og andre militære skoler og kurs.

	Peters tok artilleri- og ingeniørutdanning ved Den militære høyskole [[1866]]-[[1868]]. I [[1869]] ble Peters forflyttet til Artilleribrigaden i sekondløytnants stilling og ble premierløytnant der i [[1874]]. Han hadde da året før (1873) tjenestegjort som konstituert [[stadskonduktør]] i Kristiania. Peters ble så [[stabskaptein]] ved 11. batteri i [[Bergen]] i [[1883]] og forflyttet til sjef for signalavdelingen på [[Oscarsborg]] i [[1888]]. Der fikk Peters ordnet ~~signaltjensten~~ etter nye og moderne prinsipper med telegraf- og telefonforbindelse og elektrisk lysanlegg. [[Agdesidens befesting]] i [[Trondheimsfjorden]] fikk også sitt signalanlegg m.m. ordnet etter Peters' forslag og anvisninger.<ref>Norsk biografisk leksikon</ref>		Peters tok artilleri- og ingeniørutdanning ved Den militære høyskole [[1866]]-[[1868]]. I [[1869]] ble Peters forflyttet til Artilleribrigaden i sekondløytnants stilling og ble premierløytnant der i [[1874]]. Han hadde da året før (1873) tjenestegjort som konstituert [[stadskonduktør]] i Kristiania. Peters ble så [[stabskaptein]] ved 11. batteri i [[Bergen]] i [[1883]] og forflyttet til sjef for signalavdelingen på [[Oscarsborg]] i [[1888]]. Der fikk Peters ordnet signaltjenesten etter nye og moderne prinsipper med telegraf- og telefonforbindelse og elektrisk lysanlegg. [[Agdesidens befesting]] i [[Trondheimsfjorden]] fikk også sitt signalanlegg m.m. ordnet etter Peters' forslag og anvisninger.<ref>Norsk biografisk leksikon</ref>

	I 1885 ble han oppnevnt som medlem av den store militærkommisjonen som utarbeidet den nye hærordningen av 1888.		I 1885 ble han oppnevnt som medlem av den store militærkommisjonen som utarbeidet den nye hærordningen av 1888.

Cnyborg på 3. jul. 2024 kl. 10:57

2024-07-03T10:57:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2024 kl. 10:57
Linje 18:		Linje 18:

	== Jernbaneforkjemper ==		== Jernbaneforkjemper ==
	I tidsrommet 1874-1880 var Peters først assistent, så seksjonssjef ved byggingingen av jernbane gjennom Østfold ([[Smålensbanen]]). Etter det var han en tid innbeordret til Statsbanenes hovedkontor i Kristiania. I sin tid i Vestfold (Jarlsberg og Laurvig) gikk oberst Peters med stor iver inn for [[tertiærbane]] fra [[Grevskapsbanen]] ved vestsiden av [[Lågenbrua]] til [[Hvittingfoss]]. En arbeidskomité beståede av ordfører i Larvik, [[Thomas Arbo Høeg]], hedrumsokningen [[M. Breidal]] samt lardølen [[Lars Chr. Sogn]] ble nedsatt.<ref>Langeland og Wasberg 1963</ref>		I tidsrommet 1874-1880 var Peters først assistent, så seksjonssjef ved byggingingen av jernbane gjennom Østfold ([[Smålensbanen]]). Etter det var han en tid innbeordret til Statsbanenes hovedkontor i Kristiania. I sin tid i Vestfold (Jarlsberg og Laurvig) gikk oberst Peters med stor iver inn for [[tertiærbane]] fra [[Grevskapsbanen]] ved vestsiden av [[Lågenbrua]] til [[Hvittingfoss]]. En arbeidskomité beståede av ordfører i Larvik, [[Thomas Arbo Høeg (1852–1930)\|Thomas Arbo Høeg]], hedrumsokningen [[M. Breidal]] samt lardølen [[Lars Chr. Sogn]] ble nedsatt.<ref>Langeland og Wasberg 1963</ref>

	I et møte på [[Hanevold]] 16. juni 1906 kom komitéen til full enighet: Banen skulle anlegges som privatbane, men man regnet med at staten ville yte halvdelen av de rene anleggsutgiftene. Banen skulle, i allfall i første omgang, føres til Hvittingfoss, ettersom [[Sandsvær]] og [[Kongsberg]] ikke ville gå med i samarbeidet. Banen skulle dessuten være elektrisk. Med elektrisk kraft kunne man bygge med skarpere kurver samt større stigninger, mente man. Det var beregnet at banen ville koste kr. 1.900.000. Av denne summen måtte de interesserte kommunene skaffe halvdelen, for Larviks vedkommende kr. 350.000.<ref>Langeland og Wasberg 1963</ref>		I et møte på [[Hanevold]] 16. juni 1906 kom komitéen til full enighet: Banen skulle anlegges som privatbane, men man regnet med at staten ville yte halvdelen av de rene anleggsutgiftene. Banen skulle, i allfall i første omgang, føres til Hvittingfoss, ettersom [[Sandsvær]] og [[Kongsberg]] ikke ville gå med i samarbeidet. Banen skulle dessuten være elektrisk. Med elektrisk kraft kunne man bygge med skarpere kurver samt større stigninger, mente man. Det var beregnet at banen ville koste kr. 1.900.000. Av denne summen måtte de interesserte kommunene skaffe halvdelen, for Larviks vedkommende kr. 350.000.<ref>Langeland og Wasberg 1963</ref>

PaulVIF: /* Militær karriere */

2024-05-06T19:47:18Z

Militær karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2024 kl. 19:47
Linje 6:		Linje 6:

	== Militær karriere ==		== Militær karriere ==
	Peters var [[kadett)] ved [[Krigsskolen]] [[1859]]-[[1863]]. Etter offiserseksamen ble han utnevnt til [[sekondløytnant]] ved 1. Akerhussiske infanteribrigade. Året [[1864]]-[[1865]] var han repetent (hjelpelærer) på Krigsskolen. Seinere i sin militære karriere var Peters mye brukt som lærer og sensor både ved Krigsskolen, [[Den militære høyskole]] og andre militære skoler og kurs.		Peters var [[kadett]] ved [[Krigsskolen]] [[1859]]-[[1863]]. Etter offiserseksamen ble han utnevnt til [[sekondløytnant]] ved 1. Akerhussiske infanteribrigade. Året [[1864]]-[[1865]] var han repetent (hjelpelærer) på Krigsskolen. Seinere i sin militære karriere var Peters mye brukt som lærer og sensor både ved Krigsskolen, [[Den militære høyskole]] og andre militære skoler og kurs.

	Peters tok artilleri- og ingeniørutdanning ved Den militære høyskole [[1866]]-[[1868]]. I [[1869]] ble Peters forflyttet til Artilleribrigaden i sekondløytnants stilling og ble premierløytnant der i [[1874]]. Han hadde da året før (1873) tjenestegjort som konstituert [[stadskonduktør]] i Kristiania. Peters ble så [[stabskaptein]] ved 11. batteri i [[Bergen]] i [[1883]] og forflyttet til sjef for signalavdelingen på [[Oscarsborg]] i [[1888]]. Der fikk Peters ordnet ~~signaltejensten~~ etter nye og moderne prinsipper med telegraf- og telefonforbindelse og elektrisk lysanlegg. [[Agdesidens befesting]] i [[Trondheimsfjorden]] fikk også sitt signalanlegg m.m. ordnet etter Peters' forslag og anvisninger.<ref>Norsk biografisk leksikon</ref>		Peters tok artilleri- og ingeniørutdanning ved Den militære høyskole [[1866]]-[[1868]]. I [[1869]] ble Peters forflyttet til Artilleribrigaden i sekondløytnants stilling og ble premierløytnant der i [[1874]]. Han hadde da året før (1873) tjenestegjort som konstituert [[stadskonduktør]] i Kristiania. Peters ble så [[stabskaptein]] ved 11. batteri i [[Bergen]] i [[1883]] og forflyttet til sjef for signalavdelingen på [[Oscarsborg]] i [[1888]]. Der fikk Peters ordnet signaltjensten etter nye og moderne prinsipper med telegraf- og telefonforbindelse og elektrisk lysanlegg. [[Agdesidens befesting]] i [[Trondheimsfjorden]] fikk også sitt signalanlegg m.m. ordnet etter Peters' forslag og anvisninger.<ref>Norsk biografisk leksikon</ref>

	I 1885 ble han oppnevnt som medlem av den store militærkommisjonen som utarbeidet den nye hærordningen av 1888.		I 1885 ble han oppnevnt som medlem av den store militærkommisjonen som utarbeidet den nye hærordningen av 1888.

PaulVIF: /* Militær karriere */

2024-05-06T19:46:22Z

Militær karriere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2024 kl. 19:46
Linje 6:		Linje 6:

	== Militær karriere ==		== Militær karriere ==
	Peters var kadett ved [[Krigsskolen]] [[1859]]-[[1863]]. Etter offiserseksamen ble han utnevnt til sekondløytnant ved 1. Akerhussiske infanteribrigade. Året [[1864]]-[[1865]] var han repetent (hjelpelærer) på Krigsskolen. Seinere i sin militære karriere var Peters mye brukt som lærer og sensor både ved Krigsskolen, [[Den militære høyskole]] og andre militære skoler og kurs.		Peters var [[kadett)] ved [[Krigsskolen]] [[1859]]-[[1863]]. Etter offiserseksamen ble han utnevnt til [[sekondløytnant]] ved 1. Akerhussiske infanteribrigade. Året [[1864]]-[[1865]] var han repetent (hjelpelærer) på Krigsskolen. Seinere i sin militære karriere var Peters mye brukt som lærer og sensor både ved Krigsskolen, [[Den militære høyskole]] og andre militære skoler og kurs.

	Peters tok artilleri- og ingeniørutdanning ved Den militære høyskole [[1866]]-[[1868]]. I [[1869]] ble Peters forflyttet til Artilleribrigaden i sekondløytnants stilling og ble premierløytnant der i [[1874]]. Han hadde da året før (1873) tjenestegjort som konstituert [[stadskonduktør]] i Kristiania. Peters ble så [[stabskaptein]] ved 11. batteri i [[Bergen]] i [[1883]] og forflyttet til sjef for signalavdelingen på [[Oscarsborg]] i [[1888]]. Der fikk Peters ordnet signaltejensten etter nye og moderne prinsipper med telegraf- og telefonforbindelse og elektrisk lysanlegg. [[Agdesidens befesting]] i [[Trondheimsfjorden]] fikk også sitt signalanlegg m.m. ordnet etter Peters' forslag og anvisninger.<ref>Norsk biografisk leksikon</ref>		Peters tok artilleri- og ingeniørutdanning ved Den militære høyskole [[1866]]-[[1868]]. I [[1869]] ble Peters forflyttet til Artilleribrigaden i sekondløytnants stilling og ble premierløytnant der i [[1874]]. Han hadde da året før (1873) tjenestegjort som konstituert [[stadskonduktør]] i Kristiania. Peters ble så [[stabskaptein]] ved 11. batteri i [[Bergen]] i [[1883]] og forflyttet til sjef for signalavdelingen på [[Oscarsborg]] i [[1888]]. Der fikk Peters ordnet signaltejensten etter nye og moderne prinsipper med telegraf- og telefonforbindelse og elektrisk lysanlegg. [[Agdesidens befesting]] i [[Trondheimsfjorden]] fikk også sitt signalanlegg m.m. ordnet etter Peters' forslag og anvisninger.<ref>Norsk biografisk leksikon</ref>

Olve Utne: {{bm}}

2023-10-30T17:09:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2023 kl. 17:09
Linje 45:		Linje 45:
	== Referanser ==		== Referanser ==
	<references />		<references />



	{{DEFAULTSORT:Peters, Nikolai}}		{{DEFAULTSORT:Peters, Nikolai}}
Linje 57:		Linje 55:
	[[Kategori:Fødsler i 1843]]		[[Kategori:Fødsler i 1843]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1923]]		[[Kategori:Dødsfall i 1923]]
			{{bm}}

Mbakkel2: /* Jernbaneforkjemper */

2020-07-21T22:13:35Z

Jernbaneforkjemper

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jul. 2020 kl. 22:13
Linje 24:		Linje 24:
	Under behandlingen i Larvik formannskap drøftet man spørsmålet om hvor banen skulle føres inn i Larvik. Tollkasserer Peters plan om at banen skulle føres inn i byen gjennom Prinsegata ble forkastet. Banen ble heller aldri en realitet.<ref>Langeland og Wasberg 1963</ref>		Under behandlingen i Larvik formannskap drøftet man spørsmålet om hvor banen skulle føres inn i Larvik. Tollkasserer Peters plan om at banen skulle føres inn i byen gjennom Prinsegata ble forkastet. Banen ble heller aldri en realitet.<ref>Langeland og Wasberg 1963</ref>

	Allerede i [[1907]], mens han var formann i Hedrums jernbanekomié, var Peters en ivrig forkjemper for systemet med jernbane på én skinne. Han fikk Norges daværende sendemann i [[London]], [[Fridtjof Nansen]], til å undersøke saken, men Nansen delte ikke Peters' tro på ~~dene~~ oppfinnelsen. Det ble da heller ikke aktuelt å prøve den.<ref>Langeland og Wasberg 1963 s. 170</ref>		Allerede i [[1907]], mens han var formann i Hedrums jernbanekomié, var Peters en ivrig forkjemper for systemet med jernbane på én skinne. Han fikk Norges daværende sendemann i [[London]], [[Fridtjof Nansen]], til å undersøke saken, men Nansen delte ikke Peters' tro på denne oppfinnelsen. Det ble da heller ikke aktuelt å prøve den.<ref>Langeland og Wasberg 1963 s. 170</ref>

	== Tollkasserer på Nanset ==		== Tollkasserer på Nanset ==