Nils Collett Vogt (1864–1937) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 19. mai 2026 kl. 11:35

2026-05-19T11:35:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 11:35
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Nils Collett Vogt (1864–1937)\|Nils Collett Vogt]]''' (født [[24. september]] [[1864]] i [[Christiania]], død [[23. desember]] [[1937]] i Oslo) var dikter og forfatter.		'''[[Nils Collett Vogt (1864–1937)\|Nils Collett Vogt]]''' (født [[24. september]] [[1864]] i [[Christiania]], død [[23. desember]] [[1937]] i Oslo) var dikter og forfatter.

	~~Han~~ var eldste barn av ingeniør [[Jens Theodor Paludan Vogt]] (1830–1892) og forfatteren [[Johanne Vogt (1833–1906)\|Johanne Collett]] (1833-1906).		== Liv og virke ==
			Nils Collett Vogt var eldste barn av ingeniør [[Jens Theodor Paludan Vogt]] (1830–1892) og forfatteren [[Johanne Vogt (1833–1906)\|Johanne Collett]] (1833-1906).

	Han er først og fremst huska som dikter, men skrev også romaner, skuespill og selvbiografiske tekster. Stilistisk tilhører mange av verkene hans nyromantikken, ~~mens~~ selv om han debuterte i 1887, skapte ikke debuten hans skole på samme måte som [[Vilhelm Krag]] skulle gjøre det i 1890.<noinclude><ref>~~(Daniel~~ Haakonsen. ''Nyromantikken~~: litteraturen 1890-1905~~'', ~~Gyldendal, Oslo 1971:~~ 22</ref></noinclude> Et kjernetema hos Vogt er motstanden mot å stagnere og mot å stivne i et livssyn og en samfunnsrolle.<noinclude><ref>~~(Daniel~~ Haakonsen. ''Nyromantikken~~: litteraturen 1890-1905~~'', ~~Gyldendal, Oslo 1971:~~ 265</ref></noinclude> Han var svært revolusjonær i ungdommen, og er blant annet kjent for sin ~~"Første maidagssang"~~. På sine eldre dager skrev han også sosiale kampdikt i [[Mot ~~dag~~]].<noinclude><ref>~~Erling~~ Granholt. ''Arbeiderbevegelsen og riksmålet'' ~~Riksmålsforbundet~~, ~~Oslo 1966:~~ 34</ref></noinclude></onlyinclude>		Han er først og fremst huska som dikter, men skrev også romaner, skuespill og selvbiografiske tekster. Stilistisk tilhører mange av verkene hans nyromantikken, men selv om han debuterte i 1887, skapte ikke debuten hans skole på samme måte som [[Vilhelm Krag]] skulle gjøre det i 1890.<noinclude><ref>Haakonsen, ''Nyromantikken'', side 22.</ref></noinclude> Et kjernetema hos Vogt er motstanden mot å stagnere og mot å stivne i et livssyn og en samfunnsrolle.<noinclude><ref>Haakonsen, ''Nyromantikken'', side 265.</ref></noinclude> Han var svært revolusjonær i ungdommen, og er blant annet kjent for sin «Første maidagssang». På sine eldre dager skrev han også sosiale kampdikt i tidsskriftet ''[[Mot Dag (tidsskrift)\|Mot Dag]]''.<noinclude><ref>Granholt, ''Arbeiderbevegelsen og riksmålet'', side 34.</ref></noinclude></onlyinclude>

	Mot slutten av livet skrev han memoarboka ''Fra gutt til mann'' (1932), som gir levende skildringer av Kristianiamiljøet han vokste opp i, samt det kulturradikale miljøet i Kristiania på 1890-tallet.<ref>~~[http://urn~~.~~nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051601021 Fra gutt til mann, fulltekst]~~</ref>		Mot slutten av livet skrev han memoarboka ''Fra gutt til mann'' (1932), som gir levende skildringer av Kristianiamiljøet han vokste opp i, samt det kulturradikale miljøet i Kristiania på 1890-tallet.<ref>Se bibliografi.</ref>

	[[Nils Collett Vogts vei]] på Voksen i Oslo fikk navn etter ham i 1963.		[[Nils Collett Vogts vei]] på Voksen i Oslo fikk navn etter ham i 1963.

	~~<gallery>~~		== Utvalgt bibliografi ==
	~~Fil:~~Hans Emil Erichsen - Lystig lag.jpg\|Nils Collett Vogt i lystig lag i München.		{{thumb\|Hans Emil Erichsen - Lystig lag.jpg\|Nils Collett Vogt i lystig lag i München.}}
	~~</gallery>~~		* 1889: ''Familiens sorg : fortælling''. Utg. Philipsen. Kjøbenhavn. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016060848040}}.
			* 1894: ''Fra Vaar til Høst : Digte''. Utg. Norli. Kristiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010042106068}}.
			* 1896: ''Musik og Vaar : nye Digte''. Utg. Norli. Kristiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013041105048}}.
			* 1900: ''Det dyre Brød : Digte''. Utg. Norli. Kristiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012031308022}}.
			* 1907: ''Septemberbrand : Digte : sjette Samling''. Utg. Aschehoug. Kristiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008022904012}}.
			* 1917: ''Hjemkomst : digte''. Utg. Aschehoug. Kristiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011041420011}}.
			* 1924: ''Ned fra bjerget : dikte''. Utg. Aschehoug. Kristiania. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008022704008}}.
			* 1927: ''Vind og bølge : dikte''. Utg. Aschehoug. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015011508170}}.
			* 1930: ''Et liv i dikt''. Utg. Aschehoug. Oslo.
			** Bind 1. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013110124004}}.
			** Bind 2. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008021403002}}.
			* 1932: ''Fra gutt til mann : et stykke selvbiografi''. Utg. Aschehoug. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008022704024}}.
			* 1934: ''Oplevelser''. Utg. Aschehoug. Oslo. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007010500005}}.

	==Referanser==		==Referanser==
			<references/>

	~~<references/>~~		== Litteratur ==
			* Granholt, Erling. ''Arbeiderbevegelsen og riksmålet''. Utg. Riksmålsforbundet. Oslo. 1966. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007041901088}}.
			* Haakonsen, Daniel: ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1971. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111608068}}.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

EvaRogneflåten: EvaRogneflåten flyttet siden Nils Collett Vogt til Nils Collett Vogt (1864–1937) over en omdirigering: Biografer bør ha fødsels- og eventuelt dødsår

2024-05-27T10:40:43Z

EvaRogneflåten flyttet siden Nils Collett Vogt til Nils Collett Vogt (1864–1937) over en omdirigering: Biografer bør ha fødsels- og eventuelt dødsår

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 27. mai 2024 kl. 10:40

EvaRogneflåten på 27. mai 2024 kl. 10:40

2024-05-27T10:40:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2024 kl. 10:40
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Christian Krogh - Nils Collett Vogt.jpg\|Nils Collett Vogt tegna av Christian Krohg.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Christian Krogh - Nils Collett Vogt.jpg\|Nils Collett Vogt tegna av Christian Krohg.}}
	'''[[Nils Collett Vogt]]''' (født [[24. september]] [[1864]] i [[Christiania]], død [[23. desember]] [[1937]] i Oslo) var dikter og forfatter.		'''[[Nils Collett Vogt (1864–1937)\|Nils Collett Vogt]]''' (født [[24. september]] [[1864]] i [[Christiania]], død [[23. desember]] [[1937]] i Oslo) var dikter og forfatter.

	Han var eldste barn av ingeniør [[Jens Theodor Paludan Vogt]] (1830–1892) og forfatteren [[Johanne Vogt (1833–1906)\|Johanne Collett]] (1833-1906).		Han var eldste barn av ingeniør [[Jens Theodor Paludan Vogt]] (1830–1892) og forfatteren [[Johanne Vogt (1833–1906)\|Johanne Collett]] (1833-1906).

Rool på 21. jun. 2023 kl. 15:58

2023-06-21T15:58:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 15:58
Linje 6:		Linje 6:
	Han er først og fremst huska som dikter, men skrev også romaner, skuespill og selvbiografiske tekster. Stilistisk tilhører mange av verkene hans nyromantikken, mens selv om han debuterte i 1887, skapte ikke debuten hans skole på samme måte som [[Vilhelm Krag]] skulle gjøre det i 1890.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 22</ref></noinclude> Et kjernetema hos Vogt er motstanden mot å stagnere og mot å stivne i et livssyn og en samfunnsrolle.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 265</ref></noinclude> Han var svært revolusjonær i ungdommen, og er blant annet kjent for sin "Første maidagssang". På sine eldre dager skrev han også sosiale kampdikt i [[Mot dag]].<noinclude><ref>Erling Granholt. ''Arbeiderbevegelsen og riksmålet'' Riksmålsforbundet, Oslo 1966: 34</ref></noinclude></onlyinclude>		Han er først og fremst huska som dikter, men skrev også romaner, skuespill og selvbiografiske tekster. Stilistisk tilhører mange av verkene hans nyromantikken, mens selv om han debuterte i 1887, skapte ikke debuten hans skole på samme måte som [[Vilhelm Krag]] skulle gjøre det i 1890.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 22</ref></noinclude> Et kjernetema hos Vogt er motstanden mot å stagnere og mot å stivne i et livssyn og en samfunnsrolle.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 265</ref></noinclude> Han var svært revolusjonær i ungdommen, og er blant annet kjent for sin "Første maidagssang". På sine eldre dager skrev han også sosiale kampdikt i [[Mot dag]].<noinclude><ref>Erling Granholt. ''Arbeiderbevegelsen og riksmålet'' Riksmålsforbundet, Oslo 1966: 34</ref></noinclude></onlyinclude>

	Mot slutten av livet skrev han memoarboka ''Fra gutt til mann'' (1932), som gir levende skildringer av av Kristianiamiljøet han vokste opp i, samt det kulturradikale miljøet i Kristiania på 1890-tallet.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051601021 Fra gutt til mann, fulltekst]</ref>		Mot slutten av livet skrev han memoarboka ''Fra gutt til mann'' (1932), som gir levende skildringer av Kristianiamiljøet han vokste opp i, samt det kulturradikale miljøet i Kristiania på 1890-tallet.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051601021 Fra gutt til mann, fulltekst]</ref>

	[[Nils Collett Vogts vei]] på Voksen i Oslo fikk navn etter ham i 1963.		[[Nils Collett Vogts vei]] på Voksen i Oslo fikk navn etter ham i 1963.

PaulVIF på 3. aug. 2021 kl. 18:59

2021-08-03T18:59:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2021 kl. 18:59
Linje 6:		Linje 6:
	Han er først og fremst huska som dikter, men skrev også romaner, skuespill og selvbiografiske tekster. Stilistisk tilhører mange av verkene hans nyromantikken, mens selv om han debuterte i 1887, skapte ikke debuten hans skole på samme måte som [[Vilhelm Krag]] skulle gjøre det i 1890.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 22</ref></noinclude> Et kjernetema hos Vogt er motstanden mot å stagnere og mot å stivne i et livssyn og en samfunnsrolle.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 265</ref></noinclude> Han var svært revolusjonær i ungdommen, og er blant annet kjent for sin "Første maidagssang". På sine eldre dager skrev han også sosiale kampdikt i [[Mot dag]].<noinclude><ref>Erling Granholt. ''Arbeiderbevegelsen og riksmålet'' Riksmålsforbundet, Oslo 1966: 34</ref></noinclude></onlyinclude>		Han er først og fremst huska som dikter, men skrev også romaner, skuespill og selvbiografiske tekster. Stilistisk tilhører mange av verkene hans nyromantikken, mens selv om han debuterte i 1887, skapte ikke debuten hans skole på samme måte som [[Vilhelm Krag]] skulle gjøre det i 1890.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 22</ref></noinclude> Et kjernetema hos Vogt er motstanden mot å stagnere og mot å stivne i et livssyn og en samfunnsrolle.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 265</ref></noinclude> Han var svært revolusjonær i ungdommen, og er blant annet kjent for sin "Første maidagssang". På sine eldre dager skrev han også sosiale kampdikt i [[Mot dag]].<noinclude><ref>Erling Granholt. ''Arbeiderbevegelsen og riksmålet'' Riksmålsforbundet, Oslo 1966: 34</ref></noinclude></onlyinclude>

	Mot slutten av livet skrev han memoarboka ''Fra gutt til mann'' (1932), som gir levende skildringer av av ~~oslomiljøet~~ han vokste opp i, samt det kulturradikale miljøet i ~~Oslo~~ på 1890-tallet.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051601021 Fra gutt til mann, fulltekst]</ref>		Mot slutten av livet skrev han memoarboka ''Fra gutt til mann'' (1932), som gir levende skildringer av av Kristianiamiljøet han vokste opp i, samt det kulturradikale miljøet i Kristiania på 1890-tallet.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051601021 Fra gutt til mann, fulltekst]</ref>

	[[Nils Collett Vogts vei]] på Voksen i Oslo fikk navn etter ham i 1963.		[[Nils Collett Vogts vei]] på Voksen i Oslo fikk navn etter ham i 1963.

PaulVIF på 3. aug. 2021 kl. 18:58

2021-08-03T18:58:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2021 kl. 18:58
Linje 6:		Linje 6:
	Han er først og fremst huska som dikter, men skrev også romaner, skuespill og selvbiografiske tekster. Stilistisk tilhører mange av verkene hans nyromantikken, mens selv om han debuterte i 1887, skapte ikke debuten hans skole på samme måte som [[Vilhelm Krag]] skulle gjøre det i 1890.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 22</ref></noinclude> Et kjernetema hos Vogt er motstanden mot å stagnere og mot å stivne i et livssyn og en samfunnsrolle.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 265</ref></noinclude> Han var svært revolusjonær i ungdommen, og er blant annet kjent for sin "Første maidagssang". På sine eldre dager skrev han også sosiale kampdikt i [[Mot dag]].<noinclude><ref>Erling Granholt. ''Arbeiderbevegelsen og riksmålet'' Riksmålsforbundet, Oslo 1966: 34</ref></noinclude></onlyinclude>		Han er først og fremst huska som dikter, men skrev også romaner, skuespill og selvbiografiske tekster. Stilistisk tilhører mange av verkene hans nyromantikken, mens selv om han debuterte i 1887, skapte ikke debuten hans skole på samme måte som [[Vilhelm Krag]] skulle gjøre det i 1890.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 22</ref></noinclude> Et kjernetema hos Vogt er motstanden mot å stagnere og mot å stivne i et livssyn og en samfunnsrolle.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 265</ref></noinclude> Han var svært revolusjonær i ungdommen, og er blant annet kjent for sin "Første maidagssang". På sine eldre dager skrev han også sosiale kampdikt i [[Mot dag]].<noinclude><ref>Erling Granholt. ''Arbeiderbevegelsen og riksmålet'' Riksmålsforbundet, Oslo 1966: 34</ref></noinclude></onlyinclude>

	Mot slutten av livet skrev han memoarboka ''Fra gutt til mann''(1932), som gir levende skildringer av av oslomiljøet han vokste opp i, samt det kulturradikale miljøet i Oslo på 1890-tallet.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051601021 Fra gutt til mann, fulltekst]</ref>		Mot slutten av livet skrev han memoarboka ''Fra gutt til mann'' (1932), som gir levende skildringer av av oslomiljøet han vokste opp i, samt det kulturradikale miljøet i Oslo på 1890-tallet.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051601021 Fra gutt til mann, fulltekst]</ref>

	[[Nils Collett Vogts vei]] på Voksen i Oslo fikk navn etter ham i 1963.		[[Nils Collett Vogts vei]] på Voksen i Oslo fikk navn etter ham i 1963.

PaulVIF på 27. apr. 2020 kl. 18:14

2020-04-27T18:14:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2020 kl. 18:14
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Christian Krogh - Nils Collett Vogt.jpg\|Nils Collett Vogt tegna av Christian Krohg.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Christian Krogh - Nils Collett Vogt.jpg\|Nils Collett Vogt tegna av Christian Krohg.}}
	'''[[Nils Collett Vogt]]''' (født [[24. september]] [[1864]] i [[Christiania]], død [[23. desember]] [[1937]] i Oslo) er først og fremst huska som dikter, men skrev også romaner, skuespill og selvbiografiske tekster. Stilistisk tilhører mange av verkene hans nyromantikken, mens selv om han debuterte i 1887, skapte ikke debuten hans skole på samme måte som [[Vilhelm Krag]] skulle gjøre det i 1890.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 22</ref></noinclude> Et kjernetema hos Vogt er motstanden mot å stagnere og mot å stivne i et livssyn og en samfunnsrolle.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 265</ref></noinclude> Han var svært revolusjonær i ungdommen, og er blant annet kjent for sin "Første maidagssang". På sine eldre dager skrev han også sosiale kampdikt i [[Mot dag]].<noinclude><ref>Erling Granholt. ''Arbeiderbevegelsen og riksmålet'' Riksmålsforbundet, Oslo 1966: 34</ref></noinclude></onlyinclude>		'''[[Nils Collett Vogt]]''' (født [[24. september]] [[1864]] i [[Christiania]], død [[23. desember]] [[1937]] i Oslo) var dikter og forfatter.

			Han var eldste barn av ingeniør [[Jens Theodor Paludan Vogt]] (1830–1892) og forfatteren [[Johanne Vogt (1833–1906)\|Johanne Collett]] (1833-1906).

			Han er først og fremst huska som dikter, men skrev også romaner, skuespill og selvbiografiske tekster. Stilistisk tilhører mange av verkene hans nyromantikken, mens selv om han debuterte i 1887, skapte ikke debuten hans skole på samme måte som [[Vilhelm Krag]] skulle gjøre det i 1890.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 22</ref></noinclude> Et kjernetema hos Vogt er motstanden mot å stagnere og mot å stivne i et livssyn og en samfunnsrolle.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 265</ref></noinclude> Han var svært revolusjonær i ungdommen, og er blant annet kjent for sin "Første maidagssang". På sine eldre dager skrev han også sosiale kampdikt i [[Mot dag]].<noinclude><ref>Erling Granholt. ''Arbeiderbevegelsen og riksmålet'' Riksmålsforbundet, Oslo 1966: 34</ref></noinclude></onlyinclude>

	Mot slutten av livet skrev han memoarboka ''Fra gutt til mann''(1932), som gir levende skildringer av av oslomiljøet han vokste opp i, samt det kulturradikale miljøet i Oslo på 1890-tallet.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051601021 Fra gutt til mann, fulltekst]</ref>		Mot slutten av livet skrev han memoarboka ''Fra gutt til mann''(1932), som gir levende skildringer av av oslomiljøet han vokste opp i, samt det kulturradikale miljøet i Oslo på 1890-tallet.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051601021 Fra gutt til mann, fulltekst]</ref>

PaulVIF på 27. apr. 2020 kl. 18:11

2020-04-27T18:11:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. apr. 2020 kl. 18:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Christian Krogh - Nils Collett Vogt.jpg\|Nils Collett Vogt tegna av Christian Krohg.}}		<onlyinclude>{{thumb\|Christian Krogh - Nils Collett Vogt.jpg\|Nils Collett Vogt tegna av Christian Krohg.}}
	'''[[Nils Collett Vogt]]''' (24.~~09.~~1864 - 23.~~12.~~1937) er først og fremst huska som dikter, men skrev også romaner, skuespill og selvbiografiske tekster. Stilistisk tilhører mange av verkene hans nyromantikken, mens selv om han debuterte i 1887, skapte ikke debuten hans skole på samme måte som [[Vilhelm Krag]] skulle gjøre det i 1890.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 22</ref></noinclude> Et kjernetema hos Vogt er motstanden mot å stagnere og mot å stivne i et livssyn og en samfunnsrolle.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 265</ref></noinclude> Han var svært revolusjonær i ungdommen, og er blant annet kjent for sin "Første maidagssang". På sine eldre dager skrev han også sosiale kampdikt i [[Mot dag]].<noinclude><ref>Erling Granholt. ''Arbeiderbevegelsen og riksmålet'' Riksmålsforbundet, Oslo 1966: 34</ref></noinclude></onlyinclude>		'''[[Nils Collett Vogt]]''' (født [[24. september]] [[1864]] i [[Christiania]], død [[23. desember]] [[1937]] i Oslo) er først og fremst huska som dikter, men skrev også romaner, skuespill og selvbiografiske tekster. Stilistisk tilhører mange av verkene hans nyromantikken, mens selv om han debuterte i 1887, skapte ikke debuten hans skole på samme måte som [[Vilhelm Krag]] skulle gjøre det i 1890.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 22</ref></noinclude> Et kjernetema hos Vogt er motstanden mot å stagnere og mot å stivne i et livssyn og en samfunnsrolle.<noinclude><ref>(Daniel Haakonsen. ''Nyromantikken: litteraturen 1890-1905'', Gyldendal, Oslo 1971: 265</ref></noinclude> Han var svært revolusjonær i ungdommen, og er blant annet kjent for sin "Første maidagssang". På sine eldre dager skrev han også sosiale kampdikt i [[Mot dag]].<noinclude><ref>Erling Granholt. ''Arbeiderbevegelsen og riksmålet'' Riksmålsforbundet, Oslo 1966: 34</ref></noinclude></onlyinclude>

	Mot slutten av livet skrev han memoarboka ''Fra gutt til mann''(1932), som gir levende skildringer av av oslomiljøet han vokste opp i, samt det kulturradikale miljøet i Oslo på 1890-tallet.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051601021 Fra gutt til mann, fulltekst]</ref>		Mot slutten av livet skrev han memoarboka ''Fra gutt til mann''(1932), som gir levende skildringer av av oslomiljøet han vokste opp i, samt det kulturradikale miljøet i Oslo på 1890-tallet.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051601021 Fra gutt til mann, fulltekst]</ref>
Linje 15:		Linje 15:

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==
			* [https://nbl.snl.no/Nils_Collett_Vogt Nils Collett Vogt] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''
	* {{hbr1-1\|pf01053257028200\|Nils Collett Vogt}}.		* {{hbr1-1\|pf01053257028200\|Nils Collett Vogt}}.

Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Fødsler i 1864]]		[[Kategori:Fødsler i 1864]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1937]]		[[Kategori:Dødsfall i 1937]]
			{{bm}}

Cnyborg på 27. feb. 2017 kl. 13:26

2017-02-27T13:26:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2017 kl. 13:26
Linje 12:		Linje 12:
	==Referanser==		==Referanser==

	~~{{reflist\|2}}~~		<references/>

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Cnyborg på 27. feb. 2017 kl. 13:25

2017-02-27T13:25:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2017 kl. 13:25
Linje 16:		Linje 16:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* {{hbr1-1\|~~pf01053263006878~~\|Nils Collett Vogt}}.		* {{hbr1-1\|pf01053257028200\|Nils Collett Vogt}}.

	{{DEFAULTSORT:Vogt, Nils Collett}}		{{DEFAULTSORT:Vogt, Nils Collett}}