Nils Hetmann - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T10:30:53Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 10:30
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Nils Hetmann\|Nils Ingvald Hetmann]]''' (født 21. november 1935 i [[Hammerfest kommune\|Hammerfest]], død 15. januar 2015 i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]]) var en lokal- og kirkehistoriker, slektsgransker, filatelist, kurs- og foredragsholder og fysiokjemiker. Han var gift med Nanny og de fikk barna Paul-Erik, Marit og Thorbjørn. Han ble i 1990 tildelt Østfold fylkes kulturpris for sitt engasjement, og ble i 2001 æresmedlem i [[Østfold historielag]]. For sitt arbeid med [[Metodistkirken]]s historie ble han i 2014 tildelt «Biskopens diplom». Han var dessuten medlem av Stella Nova, en avdeling av [[Tempelridderordenen]] i Norge.		'''[[Nils Hetmann\|Nils Ingvald Hetmann]]''' (født 21. november 1935 i [[Hammerfest kommune\|Hammerfest]], død 15. januar 2015 i [[Fredrikstad kommune\|Fredrikstad]]) var en lokal- og kirkehistoriker, slektsgransker, filatelist, kurs- og foredragsholder og fysiokjemiker. Han var gift med Nanny og de fikk barna Paul-Erik, Marit og Thorbjørn. Han ble i 1990 tildelt Østfold fylkes kulturpris for sitt engasjement, og ble i 2001 æresmedlem i [[Østfold historielag]]. For sitt arbeid med [[Metodistkirken]]s historie ble han i 2014 tildelt «Biskopens diplom». Han var dessuten medlem av Stella Nova, en avdeling av [[Tempelridderordenen]] i Norge.

	Nils' mor var en [[Betaniensøster]] som ble sendt til Hammerfest før krigen, og han ble døpt i den gamle Metodistkirken som ble brent i 1944. Familien hadde allerede før 1940 flyttet fra Finnmark til Veum i [[Glemmen]] der hans far arbeidet ved [[Veum psykiatriske sykehus]], og i 1945 flyttet de videre til [[Moss]]. Der ble Nils ~~etterhvert~~ leder for ungdomsgruppen i kirken. Da han i 1966 fikk arbeid som laborant på Veum psykiatriske sykehus flyttet han tilbake til Fredrikstad, og ble igjen aktiv innen Metodistkirken. Hetmann arbeidet på Veum fra 1966–1999. I løpet av denne tiden bygget han opp sykehusets historiske samling, noe han ble tildelt Kommunenes Sentralforbunds hederstegn for. Samlingen ble senere levert til [[Fredrikstad Museum]]. Ved bisettelsen 26. januar 2015 vistes hans betydning tydelig, da så mange kom at Metodistkirken ikke hadde sitteplasser nok.		Nils' mor var en [[Betaniensøster]] som ble sendt til Hammerfest før krigen, og han ble døpt i den gamle Metodistkirken som ble brent i 1944. Familien hadde allerede før 1940 flyttet fra Finnmark til Veum i [[Glemmen]] der hans far arbeidet ved [[Veum psykiatriske sykehus]], og i 1945 flyttet de videre til [[Moss]]. Der ble Nils etter hvert leder for ungdomsgruppen i kirken. Da han i 1966 fikk arbeid som laborant på Veum psykiatriske sykehus flyttet han tilbake til Fredrikstad, og ble igjen aktiv innen Metodistkirken. Hetmann arbeidet på Veum fra 1966–1999. I løpet av denne tiden bygget han opp sykehusets historiske samling, noe han ble tildelt Kommunenes Sentralforbunds hederstegn for. Samlingen ble senere levert til [[Fredrikstad Museum]]. Ved bisettelsen 26. januar 2015 vistes hans betydning tydelig, da så mange kom at Metodistkirken ikke hadde sitteplasser nok.

	== Metodistkirken ==		== Metodistkirken ==

Olve Utne: {{bm}}

2019-12-06T00:38:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. des. 2019 kl. 00:38
Linje 90:		Linje 90:
	[[Kategori:Fødsler i 1935]]		[[Kategori:Fødsler i 1935]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2015]]		[[Kategori:Dødsfall i 2015]]
			{{bm}}

Siri J: /* Bibliografi */ ++

2016-01-10T02:53:58Z

Bibliografi: ++

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2016 kl. 02:53
Linje 45:		Linje 45:

	*I ''[[MindreAlv]]'':		*I ''[[MindreAlv]]'':
	**~~1991 «Ove Wilhelm Ring og Ringvervens historie», s. 163-184 ill., med Borges, Grethe.~~		**Bind V (1993): «[[Var ”Quindemennesket” Ulrica skyldig i Gamlebybrannen i 1784?]]» s. 115, med Sørlie, Thorbjørn.
	**1993 «[[Var ”Quindemennesket” Ulrica skyldig i Gamlebybrannen i 1784?]]» s. 115, med Sørlie, Thorbjørn.		**Bind VIII (1999): «Ove Wilhelm Ring og Ringvervens historie», s. 163, med Borges, Grethe.
	**2009 «Brannbekjempelse i Festningsbyen i 1846», s. 129~~-134 ill~~.		**Bind XII (2007): «Anne Nilsines lille spåbok» s. 258.
	**2011 «[[Evenrød skole]]: byens siste grendeskole», s. 165~~-172 ill~~.~~, kart~~.		**Bind XIII (2009): «Brannbekjempelse i Festningsbyen 1846» s. 129.
			**Bind XIV (2011): «[[Evenrød skole]] – byens siste grendeskole» s. 165.
			**Bind XV (2013): «Byportene i Gamlebyen – en lukket festningsby blir åpnet» s. 91.
			**Bind XV (2013): «Legendarisk sjømann i krig og fred» s. 217.

	*I ''[[Runar]]'':		*I ''[[Runar]]'':

Siri J: rydding

2016-01-09T17:00:31Z

rydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2016 kl. 17:00
Linje 41:		Linje 41:

	;Artikler		;Artikler
	*1992 «[[Var ”Quindemennesket” Ulrica skyldig i Gamlebybrannen i 1784?]]» s. 115 i ''[[MindreAlv]] V'', med Sørlie, Thorbjørn.
	*2009 «Fra Moss til Horten med robåt julen 1813», s. 20-23 : ill., i ''[[WiwaR]]'' nr. 2, med Gundersen, Søren.		*2009 «Fra Moss til Horten med robåt julen 1813», s. 20-23 : ill., i ''[[WiwaR]]'' nr. 2, med Gundersen, Søren.
	*2003 «Asylet på Veum», i ''[[Fredrikke]]'' nr. 1.		*2003 «Asylet på Veum», i ''[[Fredrikke]]'' nr. 1.
Linje 47:		Linje 46:
	*I ''[[MindreAlv]]'':		*I ''[[MindreAlv]]'':
	**1991 «Ove Wilhelm Ring og Ringvervens historie», s. 163-184 ill., med Borges, Grethe.		**1991 «Ove Wilhelm Ring og Ringvervens historie», s. 163-184 ill., med Borges, Grethe.
	**1993 ~~«Var "Quindemennesket"~~ Ulrica skyldig i ~~Gamleby-brannen~~ i 1784?», med Sørlie, Thorbjørn.		**1993 «[[Var ”Quindemennesket” Ulrica skyldig i Gamlebybrannen i 1784?]]» s. 115, med Sørlie, Thorbjørn.
	**2009 «Brannbekjempelse i Festningsbyen i 1846», s. s. 129-134 ill.		**2009 «Brannbekjempelse i Festningsbyen i 1846», s. 129-134 ill.
	**2011 ~~«Evenrød~~ skole: byens siste grendeskole», s. 165-172 ill., kart.		**2011 «[[Evenrød skole]]: byens siste grendeskole», s. 165-172 ill., kart.

	*I ''[[Runar]]'':		*I ''[[Runar]]'':

Siri J: /* Bibliografi */ oppdatert

2016-01-09T16:58:39Z

Bibliografi: oppdatert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2016 kl. 16:58
Linje 41:		Linje 41:

	;Artikler		;Artikler
	*«[[~~Brannstiftersken~~ Ulrica]]»~~, med Sørlie, Thorbjørn~~. ~~Trolig fra~~ ''[[MindreAlv]] V''.		*1992 «[[Var ”Quindemennesket” Ulrica skyldig i Gamlebybrannen i 1784?]]» s. 115 i ''[[MindreAlv]] V'', med Sørlie, Thorbjørn.
	*2009 «Fra Moss til Horten med robåt julen 1813», s. 20-23 : ill., i ''[[WiwaR]]'' nr. 2, med Gundersen, Søren.		*2009 «Fra Moss til Horten med robåt julen 1813», s. 20-23 : ill., i ''[[WiwaR]]'' nr. 2, med Gundersen, Søren.
	*2003 «Asylet på Veum», i ''[[Fredrikke]]'' nr. 1.		*2003 «Asylet på Veum», i ''[[Fredrikke]]'' nr. 1.

Kallrustad: kategorijustering

2015-12-21T08:32:00Z

kategorijustering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. des. 2015 kl. 08:32
Linje 83:		Linje 83:
	[[Kategori:Metodisme]]		[[Kategori:Metodisme]]
	[[Kategori:Hammerfest kommune]]		[[Kategori:Hammerfest kommune]]
	[[Kategori:Glemmen ~~kommune~~]]		[[Kategori:Glemmen]]
	[[Kategori:Moss kommune]]		[[Kategori:Moss kommune]]
	[[Kategori:Fredrikstad kommune]]		[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
	[[Kategori:Fødsler i 1935]]		[[Kategori:Fødsler i 1935]]
	[[Kategori:Dødsfall i 2015]]		[[Kategori:Dødsfall i 2015]]

Siri J: /* Filateli, lokalhistorie og slektsgransking */

2015-12-19T13:17:02Z

Filateli, lokalhistorie og slektsgransking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2015 kl. 13:17
Linje 12:		Linje 12:
	Hetmann ble medlem av [[Fredrikstad Historielag]] tidlig i 1970-årene, og i 1975 var han en av to ledere på et slektsgranskingskurs som var så vellykket at det reddet historielaget fra å opphøre. Da slektsgranskingskveldene på Fredrikstad bibliotek startet opp i 1978 var han en av intitativtagerne, og var sammen med andre ofte tilstede for å hjelpe andre. Hetmann var både medlem i styret og leder av historielaget, og i 2003 ble han utnevnt til æresmedlem.		Hetmann ble medlem av [[Fredrikstad Historielag]] tidlig i 1970-årene, og i 1975 var han en av to ledere på et slektsgranskingskurs som var så vellykket at det reddet historielaget fra å opphøre. Da slektsgranskingskveldene på Fredrikstad bibliotek startet opp i 1978 var han en av intitativtagerne, og var sammen med andre ofte tilstede for å hjelpe andre. Hetmann var både medlem i styret og leder av historielaget, og i 2003 ble han utnevnt til æresmedlem.

	I 1981 var Hetmann en av intitativtagerne til ''[[~~RunaR~~]]'', [[Østfold Historielag]]s tidsskrift for slektsforskere, og han var redaktør for bladet i flere år. Han kurset slektsforskere i gotisk skrift, og tok i disse kursene også blant annet med en del om kilder som kirkebøker, -regnskap, skattelister osv., slik at kunnskapen også ble benyttet. Rundt 1980 sendte Østfold Historielag ham og daværende fylkeskonservator i Østfold [[Johannes Sivesind]] til København. De skulle undersøke Det Kongelige Biblioteks kartsamling med tanke på kart fra unionstiden (1380-1814), og sørge for at disse ble avfotografert. Arbeidet tok en uke, og ved siden av hovedoppdraget – å finne gamle kart over Østfold fant de mange interessante kart for andre deler av Norge. Biblioteket lot kartene avfotografere i gråtoner og historielaget fikk disse som lysbilder. Lysbildene har senere blitt digitalisert.		I 1981 var Hetmann en av intitativtagerne til ''[[Runar]]'', [[Østfold Historielag]]s tidsskrift for slektsforskere, og han var redaktør for bladet i flere år. Han kurset slektsforskere i gotisk skrift, og tok i disse kursene også blant annet med en del om kilder som kirkebøker, -regnskap, skattelister osv., slik at kunnskapen også ble benyttet. Rundt 1980 sendte Østfold Historielag ham og daværende fylkeskonservator i Østfold [[Johannes Sivesind]] til København. De skulle undersøke Det Kongelige Biblioteks kartsamling med tanke på kart fra unionstiden (1380-1814), og sørge for at disse ble avfotografert. Arbeidet tok en uke, og ved siden av hovedoppdraget – å finne gamle kart over Østfold fant de mange interessante kart for andre deler av Norge. Biblioteket lot kartene avfotografere i gråtoner og historielaget fikk disse som lysbilder. Lysbildene har senere blitt digitalisert.

	Nils Hetmann var opptatt av (lokal)historie på flere plan og som filatelist hadde han flere tematiske samlinger som høstet anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt. Han var medlem av [[Fredrikstad Filatelistklubb]] i flere år. I flere år var han alene eller sammen med en annen redaktør for foreningens medlemsblad ''FREFILNYTT''i årene 1995–2000 i tillegg til at han var en velsett foredragsholder også innen disse sirklene. Hetmann deltok på lokale, regionale og nordiske utstillinger med tre samlinger:		Nils Hetmann var opptatt av (lokal)historie på flere plan og som filatelist hadde han flere tematiske samlinger som høstet anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt. Han var medlem av [[Fredrikstad Filatelistklubb]] i flere år. I flere år var han alene eller sammen med en annen redaktør for foreningens medlemsblad ''FREFILNYTT''i årene 1995–2000 i tillegg til at han var en velsett foredragsholder også innen disse sirklene. Hetmann deltok på lokale, regionale og nordiske utstillinger med tre samlinger:

Siri J: /* Filateli, lokalhistorie og slektsgransking */ lenkefiks

2015-12-19T13:11:05Z

Filateli, lokalhistorie og slektsgransking: lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2015 kl. 13:11
Linje 12:		Linje 12:
	Hetmann ble medlem av [[Fredrikstad Historielag]] tidlig i 1970-årene, og i 1975 var han en av to ledere på et slektsgranskingskurs som var så vellykket at det reddet historielaget fra å opphøre. Da slektsgranskingskveldene på Fredrikstad bibliotek startet opp i 1978 var han en av intitativtagerne, og var sammen med andre ofte tilstede for å hjelpe andre. Hetmann var både medlem i styret og leder av historielaget, og i 2003 ble han utnevnt til æresmedlem.		Hetmann ble medlem av [[Fredrikstad Historielag]] tidlig i 1970-årene, og i 1975 var han en av to ledere på et slektsgranskingskurs som var så vellykket at det reddet historielaget fra å opphøre. Da slektsgranskingskveldene på Fredrikstad bibliotek startet opp i 1978 var han en av intitativtagerne, og var sammen med andre ofte tilstede for å hjelpe andre. Hetmann var både medlem i styret og leder av historielaget, og i 2003 ble han utnevnt til æresmedlem.

	I 1981 var Hetmann en av intitativtagerne til ''[[~~Runar~~]]'', [[Østfold Historielag]]s tidsskrift for slektsforskere, og han var redaktør for bladet i flere år. Han kurset slektsforskere i gotisk skrift, og tok i disse kursene også blant annet med en del om kilder som kirkebøker, -regnskap, skattelister osv., slik at kunnskapen også ble benyttet. Rundt 1980 sendte Østfold Historielag ham og daværende fylkeskonservator i Østfold [[Johannes Sivesind]] til København. De skulle undersøke Det Kongelige Biblioteks kartsamling med tanke på kart fra unionstiden (1380-1814), og sørge for at disse ble avfotografert. Arbeidet tok en uke, og ved siden av hovedoppdraget – å finne gamle kart over Østfold fant de mange interessante kart for andre deler av Norge. Biblioteket lot kartene avfotografere i gråtoner og historielaget fikk disse som lysbilder. Lysbildene har senere blitt digitalisert.		I 1981 var Hetmann en av intitativtagerne til ''[[RunaR]]'', [[Østfold Historielag]]s tidsskrift for slektsforskere, og han var redaktør for bladet i flere år. Han kurset slektsforskere i gotisk skrift, og tok i disse kursene også blant annet med en del om kilder som kirkebøker, -regnskap, skattelister osv., slik at kunnskapen også ble benyttet. Rundt 1980 sendte Østfold Historielag ham og daværende fylkeskonservator i Østfold [[Johannes Sivesind]] til København. De skulle undersøke Det Kongelige Biblioteks kartsamling med tanke på kart fra unionstiden (1380-1814), og sørge for at disse ble avfotografert. Arbeidet tok en uke, og ved siden av hovedoppdraget – å finne gamle kart over Østfold fant de mange interessante kart for andre deler av Norge. Biblioteket lot kartene avfotografere i gråtoner og historielaget fikk disse som lysbilder. Lysbildene har senere blitt digitalisert.

	Nils Hetmann var opptatt av (lokal)historie på flere plan og som filatelist hadde han flere tematiske samlinger som høstet anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt. Han var medlem av [[Fredrikstad Filatelistklubb]] i flere år. I flere år var han alene eller sammen med en annen redaktør for foreningens medlemsblad ''FREFILNYTT''i årene 1995–2000 i tillegg til at han var en velsett foredragsholder også innen disse sirklene. Hetmann deltok på lokale, regionale og nordiske utstillinger med tre samlinger:		Nils Hetmann var opptatt av (lokal)historie på flere plan og som filatelist hadde han flere tematiske samlinger som høstet anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt. Han var medlem av [[Fredrikstad Filatelistklubb]] i flere år. I flere år var han alene eller sammen med en annen redaktør for foreningens medlemsblad ''FREFILNYTT''i årene 1995–2000 i tillegg til at han var en velsett foredragsholder også innen disse sirklene. Hetmann deltok på lokale, regionale og nordiske utstillinger med tre samlinger:

Siri J: internlenke

2015-12-19T11:36:41Z

internlenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2015 kl. 11:36
Linje 23:		Linje 23:
	:''«Like viktig som evnen til å grave i gamle protokoller var hans lune vesen og evne til å se den enkelte rundt seg.»		:''«Like viktig som evnen til å grave i gamle protokoller var hans lune vesen og evne til å se den enkelte rundt seg.»

	mens det i ''Fredrikke'' står:		mens det i ''[[Fredrikke]]'' står:
	:«''Nils delte sine omfattende kunnskaper med oss alle. Når vi så gleden han viste når nye kom til biblioteket og trengte hjelp, er det ikke merkelig at han ble høyt verdsatt.''»		:«''Nils delte sine omfattende kunnskaper med oss alle. Når vi så gleden han viste når nye kom til biblioteket og trengte hjelp, er det ikke merkelig at han ble høyt verdsatt.''»

Siri J: /* Bibliografi */

2015-12-18T21:40:11Z

Bibliografi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2015 kl. 21:40
Linje 43:		Linje 43:
	*«[[Brannstiftersken Ulrica]]», med Sørlie, Thorbjørn. Trolig fra ''[[MindreAlv]] V''.		*«[[Brannstiftersken Ulrica]]», med Sørlie, Thorbjørn. Trolig fra ''[[MindreAlv]] V''.
	*2009 «Fra Moss til Horten med robåt julen 1813», s. 20-23 : ill., i ''[[WiwaR]]'' nr. 2, med Gundersen, Søren.		*2009 «Fra Moss til Horten med robåt julen 1813», s. 20-23 : ill., i ''[[WiwaR]]'' nr. 2, med Gundersen, Søren.
			*2003 «Asylet på Veum», i ''[[Fredrikke]]'' nr. 1.
	*I ''[[Fredrikke]]'':
	**2003, nr. 1~~: «Asylet på Veum»~~

	*I ''[[MindreAlv]]'':		*I ''[[MindreAlv]]'':