Nils Johan Ringdal - Sideversjonshistorikk

Stigrp: retter

2023-08-15T20:57:18Z

retter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2023 kl. 20:57
Linje 8:		Linje 8:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
	{{thumb\|Nils Johan Ringdal gravminne.JPG\|~~Nisl~~ Johan Ringdal er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}		{{thumb\|Nils Johan Ringdal gravminne.JPG\|Nils Johan Ringdal er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	Han vokste opp i Oslo, der han i 1970 tok [[examen artium]] på latinlinja var [[Oslo katedralskole]]. Deretter fulgte studier i filosofi i Tübingen i to år, og så studier ved [[Universitetet i Oslo]]. Han ble [[cand.philol.]] med hovedfag i historie i 1979. Under studietida gikk han inn i [[Kommunistisk Universitetslag]], som var ei marxistisk-leninistisk gruppe. Dette påvirka hans tilnærming til historiefaget, der en doktrinær form av en marxistiske historieforståelse lå til grunn. Hovedoppgaven gikk allikevel noe på tvers av dette, da han skrev om [[Jens Arup Seip]]s statsoppfatning og tydelig var påvirka av Seips empirisme. Senere forlot han de marxistiske prinsippene, og det som i stedet ble en ny, rød tråd i hans virke var den seksuelle identitetens psykologi. Hans hovedverk i den retningen er ''Verdens vanskeligste yrke'' fra 1997, der han presenterer prostitusjonens verdenshistorie, men allerede i ''Lystens død? Bekjennelser fra en mann av gay-generasjonen'' fra 1991 ser man skiftet tydelig.		Han vokste opp i Oslo, der han i 1970 tok [[examen artium]] på latinlinja var [[Oslo katedralskole]]. Deretter fulgte studier i filosofi i Tübingen i to år, og så studier ved [[Universitetet i Oslo]]. Han ble [[cand.philol.]] med hovedfag i historie i 1979. Under studietida gikk han inn i [[Kommunistisk Universitetslag]], som var ei marxistisk-leninistisk gruppe. Dette påvirka hans tilnærming til historiefaget, der en doktrinær form av en marxistiske historieforståelse lå til grunn. Hovedoppgaven gikk allikevel noe på tvers av dette, da han skrev om [[Jens Arup Seip]]s statsoppfatning og tydelig var påvirka av Seips empirisme. Senere forlot han de marxistiske prinsippene, og det som i stedet ble en ny, rød tråd i hans virke var den seksuelle identitetens psykologi. Hans hovedverk i den retningen er ''Verdens vanskeligste yrke'' fra 1997, der han presenterer prostitusjonens verdenshistorie, men allerede i ''Lystens død? Bekjennelser fra en mann av gay-generasjonen'' fra 1991 ser man skiftet tydelig.

Stigrp: /* Liv og virke */ setter inn bilde

2023-05-21T10:07:02Z

Liv og virke: setter inn bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 10:07
Linje 8:		Linje 8:

	==Liv og virke==		==Liv og virke==
			{{thumb\|Nils Johan Ringdal gravminne.JPG\|Nisl Johan Ringdal er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.\|Stig Rune Pedersen (2023)}}
	Han vokste opp i Oslo, der han i 1970 tok [[examen artium]] på latinlinja var [[Oslo katedralskole]]. Deretter fulgte studier i filosofi i Tübingen i to år, og så studier ved [[Universitetet i Oslo]]. Han ble [[cand.philol.]] med hovedfag i historie i 1979. Under studietida gikk han inn i [[Kommunistisk Universitetslag]], som var ei marxistisk-leninistisk gruppe. Dette påvirka hans tilnærming til historiefaget, der en doktrinær form av en marxistiske historieforståelse lå til grunn. Hovedoppgaven gikk allikevel noe på tvers av dette, da han skrev om [[Jens Arup Seip]]s statsoppfatning og tydelig var påvirka av Seips empirisme. Senere forlot han de marxistiske prinsippene, og det som i stedet ble en ny, rød tråd i hans virke var den seksuelle identitetens psykologi. Hans hovedverk i den retningen er ''Verdens vanskeligste yrke'' fra 1997, der han presenterer prostitusjonens verdenshistorie, men allerede i ''Lystens død? Bekjennelser fra en mann av gay-generasjonen'' fra 1991 ser man skiftet tydelig.		Han vokste opp i Oslo, der han i 1970 tok [[examen artium]] på latinlinja var [[Oslo katedralskole]]. Deretter fulgte studier i filosofi i Tübingen i to år, og så studier ved [[Universitetet i Oslo]]. Han ble [[cand.philol.]] med hovedfag i historie i 1979. Under studietida gikk han inn i [[Kommunistisk Universitetslag]], som var ei marxistisk-leninistisk gruppe. Dette påvirka hans tilnærming til historiefaget, der en doktrinær form av en marxistiske historieforståelse lå til grunn. Hovedoppgaven gikk allikevel noe på tvers av dette, da han skrev om [[Jens Arup Seip]]s statsoppfatning og tydelig var påvirka av Seips empirisme. Senere forlot han de marxistiske prinsippene, og det som i stedet ble en ny, rød tråd i hans virke var den seksuelle identitetens psykologi. Hans hovedverk i den retningen er ''Verdens vanskeligste yrke'' fra 1997, der han presenterer prostitusjonens verdenshistorie, men allerede i ''Lystens død? Bekjennelser fra en mann av gay-generasjonen'' fra 1991 ser man skiftet tydelig.

Linje 19:		Linje 19:
	Han var også idrettsutøver på høyt nivå, med deltagelse på landslaget i judo i 1970-åra og et sølv i NM i den idretten, og sølv i tungvekt bodybuilding i 1980-åra.		Han var også idrettsutøver på høyt nivå, med deltagelse på landslaget i judo i 1970-åra og et sølv i NM i den idretten, og sølv i tungvekt bodybuilding i 1980-åra.

	Fra 1989 bodde han dels i Oslo og dels i Sørøst-Asia. Hans partner Georg Petersen arbeida i Sørøst-Asia for [[Verdens helseorganisasjon]]. De siste åra bodde han i Denpasar på Bali i Indonesia, der han gikk bort bare 56 år gammel. Han ble gravlagt fra [[Vestre krematorium (Oslo)\|Vestre krematorium]] 24. september 2008.		Fra 1989 bodde han dels i Oslo og dels i Sørøst-Asia. Hans partner Georg Petersen arbeida i Sørøst-Asia for [[Verdens helseorganisasjon]]. De siste åra bodde han i Denpasar på Bali i Indonesia, der han gikk bort bare 56 år gammel.

			Han ble gravlagt fra [[Vestre krematorium (Oslo)\|Vestre krematorium]] 24. september 2008 og er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]].

	==Bibliografi==		==Bibliografi==

Stigrp: /* Slekt og familie */ setter inn år for moren jf gravminnet

2023-05-21T10:05:07Z

Slekt og familie: setter inn år for moren jf gravminnet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2023 kl. 10:05
Linje 3:		Linje 3:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Han var sønn av direktør [[Johan Rasmus Ringdal (f. 1926)\|Johan Rasmus Ringdal]] (f. 1926) og sosionom [[Berit Bakken (f. 1930)\|Berit Bakken]] (f. 1930).		Han var sønn av direktør [[Johan Rasmus Ringdal (f. 1926)\|Johan Rasmus Ringdal]] (f. 1926) og sosionom [[Berit Bakken (f. 1930)\|Berit Bakken]] (1930-2021).

	I 1993 inngikk han registrert [[partnerskapsloven\|partnerskap]] med lege [[Georg Petersen (f. 1947)\|Georg Petersen]] (f. 1947), sønn av gjørtler [[Olav Emil Petersen (1912–1987)\|Olav Emil Petersen]] og [[Anna Sæther (1910–1997)\|Anna Sæther]].		I 1993 inngikk han registrert [[partnerskapsloven\|partnerskap]] med lege [[Georg Petersen (f. 1947)\|Georg Petersen]] (f. 1947), sønn av gjørtler [[Olav Emil Petersen (1912–1987)\|Olav Emil Petersen]] og [[Anna Sæther (1910–1997)\|Anna Sæther]].

Cnyborg på 12. apr. 2021 kl. 08:59

2021-04-12T08:59:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2021 kl. 08:59
Linje 45:		Linje 45:
	* {{WP-lenke\|Nils Johan Ringdal\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Nils Johan Ringdal\|nb}}.
	* Dødsannonse i ''Dagsavisen'' 2008-09-22. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagsavisen_null_null_20080922_123_224_1}}.		* Dødsannonse i ''Dagsavisen'' 2008-09-22. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagsavisen_null_null_20080922_123_224_1}}.
			* {{hbr1-1\|pc00000002515909\|Nils Johan Ringdal}}.

	{{DEFAULTSORT:Ringdal, Nils Johan}}		{{DEFAULTSORT:Ringdal, Nils Johan}}

Cnyborg: Ny side: '''Nils Johan Ringdal''' (født 6. mars 1952 i Oslo, død 11. september 2008 på Bali) var historiker, og arbeida særlig med okkupasjonshistorie, kulturinstitusjoners historie.…

2021-04-12T08:52:29Z

Ny side: '''Nils Johan Ringdal''' (født 6. mars 1952 i Oslo, død 11. september 2008 på Bali) var historiker, og arbeida særlig med okkupasjonshistorie, kulturinstitusjoners historie.…

Ny side

'''[[Nils Johan Ringdal]]''' (født 6. mars 1952 i [[Oslo]], død 11. september 2008 på Bali) var historiker, og arbeida særlig med okkupasjonshistorie, kulturinstitusjoners historie. Han er også kjent for å skrive [[skeiv historie]]; selv om dette var en liten del av hans virke, var det et personlig bidrag til norsk historieskriving som vakte betydelig oppmerksomhet. Særlig i hans tidlige publikasjoner er tilknytninga til [[m-l-rørsla]] tydelig, noe som bidro til at Ringdal var en omstridt historiker.

==Slekt og familie==

Han var sønn av direktør [[Johan Rasmus Ringdal (f. 1926)|Johan Rasmus Ringdal]] (f. 1926) og sosionom [[Berit Bakken (f. 1930)|Berit Bakken]] (f. 1930).

I 1993 inngikk han registrert [[partnerskapsloven|partnerskap]] med lege [[Georg Petersen (f. 1947)|Georg Petersen]] (f. 1947), sønn av gjørtler [[Olav Emil Petersen (1912–1987)|Olav Emil Petersen]] og [[Anna Sæther (1910–1997)|Anna Sæther]].

==Liv og virke==

Han vokste opp i Oslo, der han i 1970 tok [[examen artium]] på latinlinja var [[Oslo katedralskole]]. Deretter fulgte studier i filosofi i Tübingen i to år, og så studier ved [[Universitetet i Oslo]]. Han ble [[cand.philol.]] med hovedfag i historie i 1979. Under studietida gikk han inn i [[Kommunistisk Universitetslag]], som var ei marxistisk-leninistisk gruppe. Dette påvirka hans tilnærming til historiefaget, der en doktrinær form av en marxistiske historieforståelse lå til grunn. Hovedoppgaven gikk allikevel noe på tvers av dette, da han skrev om [[Jens Arup Seip]]s statsoppfatning og tydelig var påvirka av Seips empirisme. Senere forlot han de marxistiske prinsippene, og det som i stedet ble en ny, rød tråd i hans virke var den seksuelle identitetens psykologi. Hans hovedverk i den retningen er ''Verdens vanskeligste yrke'' fra 1997, der han presenterer prostitusjonens verdenshistorie, men allerede i ''Lystens død? Bekjennelser fra en mann av gay-generasjonen'' fra 1991 ser man skiftet tydelig.

Som okkupasjonshistoriker er han særlig kjent for ''Mellom barken og veden'' fra 1987, som omhandler politiet under okkupasjonen. Han videreførte det i biografien over [[Sverre Riisnæs]], ''Gal man til rett tid'' fra 1989. Han bidro med en rekke artikler til ''[[Norsk Krigsleksikon]]''.

I 1989 og 1994 ga han ut to bind av ''[[Moss bys historie]]''. Han skrev også historia til flere kulturinstitusjoner: [[Deichman (bibliotek)|Deichman]], [[Forfatterforeningen]], [[Forleggerforeningen]] og [[Nationaltheatret]]. Flere av disse, og spesielt Forfatterforeningens historie og teaterhistoria, førte til større debatter. I førstnevnte var det særlig hans framstilling av m-l-perioden i 1970-åra som vakte reaksjoner, mens det i sistnevnte kom kraftige reaksjoner fra kretsen omkring tidligere teatersjef [[Arild Brinchmann]]. Ringdal fikk god kritikk for sin litterære stil, som ha en levende framstilling av noe som ellers lett kunne bli gjentakende oppramsing. Men han fikk også motbør for at han lente seg tungt på upubliserte intervjuer, slik at det er vanskelig for andre å ettergå hans kilder. Den motvilje han hadde vekket hos mange gjennom disse verkene, førte til at oppslagene nok ble ekstra store da boka ''Norske ikoner'' måtte trekkes tilbake av forlaget i 2001. Det ble funnet flere feil i faktaopplysninger, som var graverende nok til at boka ble trukket inn. Det har ikke kommet noen ny, korrigert utgave.

Ringdal var aldri fast ansatt ved noen forskningsinstitusjon. Dette ga ham stor frihet i sitt virke, og det førte også til at han ofte hadde direkte kontakt med mediene uten noen institusjon som styrte hans formidling.

Han var også idrettsutøver på høyt nivå, med deltagelse på landslaget i judo i 1970-åra og et sølv i NM i den idretten, og sølv i tungvekt bodybuilding i 1980-åra.

Fra 1989 bodde han dels i Oslo og dels i Sørøst-Asia. Hans partner Georg Petersen arbeida i Sørøst-Asia for [[Verdens helseorganisasjon]]. De siste åra bodde han i Denpasar på Bali i Indonesia, der han gikk bort bare 56 år gammel. Han ble gravlagt fra [[Vestre krematorium (Oslo)|Vestre krematorium]] 24. september 2008.

==Bibliografi==

* Ringdal, Nils Johan: ''Statsoppfatningen hos Jens Arup Seip''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1981. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012052105068}}.
* Ringdal, Nils Johan: ''Frontlinjer i historiefaget''. Utg. Univ.forl.. Oslo. 1983. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012111508211}}.
* Ringdal, Nils Johan: ''By, bok og borger : Deichmanske bibliotek gjennom 200 år''. Utg. Aschehoug. 1985. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007080600080}}.
* Ringdal, Nils Johan: ''Mellom barken og veden : politiet under okkupasjon''. Utg. Aschehoug. 1987. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007091104002}}.
* ''Moss bys historie'':
** Ringdal, Nils Johan: ''Perioden 1700-1800 : barokk og pietisme, Napoleonstiden, Viktoriatiden''. Utg. Moss kommune. 1989. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017072407094}}.
** Andressen, Leif T.: ''Perioden 1880-1990 : århundreskifte, mellomkrigstid, verdenskrig og rettsoppgjør, etterkrigstid, den nære fortid''. Utg. Moss kommune. 1994. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009042704019}}.
* Ringdal, Nils Johan: ''Gal mann til rett tid''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1989. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013060406056}}.
* Ringdal, Nils Johan: ''Lystens død? : bekjennelser fra en mann av gay-generasjonen''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007110104044}}.
* Ringdal, Nils Johan: ''Ordenes pris : Den norske forfatterforening 1893-1993''. Utg. Aschehoug. 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007121004105}}.
* Ringdal, Nils Johan: ''Kardinaler og kremmere : norske forleggere gjennom hundre år : Den norske forleggerforening 1895-1995''. Utg. Den norske forleggerforening. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008021300056}}.
* Ringdal, Nils Johan: ''Verdens vanskeligste yrke : de prostituertes verdenshistorie''. Utg. Cappelen. Oslo. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010051202009}}.
* Ringdal, Nils Johan: ''Nationaltheatrets historie : 1899-1999''. Utg. Gyldendal. 2000. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009031704102}}.
* Ringdal, Nils Johan: ''Norske ikoner. Helter, heltinner, helgener og skurker gjennom tusen år''. 2001 (trukket av forlaget).
* Ringdal, Nils Johan: ''Fra Treschow til Riddervold : om rammebetingelsene for norsk statlig kulturpolitikk 1814-1872 og andre studier i 1800-tallets kulturpolitikk''. Utg. Unipub. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017030248100}}
* Ringdal, Nils Johan: ''Georg Valentin von Munthe af Morgenstiernes forunderlige liv og reiser''. Utg. Aschehoug. 2008. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015112008005}}.

==Litteratur og kilder==

* Dahl, Hans Fredrik: [https://nbl.snl.no/Nils_Johan_Ringdal Nils Johan Ringdal] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* {{WP-lenke|Nils Johan Ringdal|nb}}.
* Dødsannonse i ''Dagsavisen'' 2008-09-22. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagsavisen_null_null_20080922_123_224_1}}.

{{DEFAULTSORT:Ringdal, Nils Johan}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Historikere]]
[[Kategori:Skeiv historie]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1952]]
[[Kategori:Dødsfall i 2008]]
{{bm}}