Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T23:21:10Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 23:21
Linje 56:		Linje 56:
	{{DEFAULTSORT:Kristensen, Nils}}		{{DEFAULTSORT:Kristensen, Nils}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Lagmenn]]		[[Kategori:Lagmenn]]
	[[~~kategori~~:Futer]]		[[Kategori:Futer]]
	[[~~kategori~~:Stavanger kommune]]		[[Kategori:Stavanger kommune]]
	[[Kategori:Ryfylke]]		[[Kategori:Ryfylke]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1708]]		[[Kategori:Dødsfall i 1708]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2020-10-02T10:09:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2020 kl. 10:09
Linje 61:		Linje 61:
	[[Kategori:Ryfylke]]		[[Kategori:Ryfylke]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1708]]		[[Kategori:Dødsfall i 1708]]
			{{bm}}

Cnyborg: Ny side: '''Nils Kristensen (d. 1708)|''' (født 1635/1641, død 1708) var lagmann i Stavanger fra 1685 til 1708. ==Embetskarriere== Nils Kristensen ble tilsatt som lagm...

2015-10-13T12:55:45Z

Ny side: '''Nils Kristensen (d. 1708)''' (født 1635/1641, død 1708) var lagmann i Stavanger fra 1685 til 1708. ==Embetskarriere== Nils Kristensen ble tilsatt som lagm...

Ny side

'''[[Nils Kristensen (d. 1708)|Nils Kristensen]]''' (født [[1635]]/[[1641]], død [[1708]]) var [[lagmann]] i [[Stavanger]] fra 1685 til 1708.

==Embetskarriere==

Nils Kristensen ble tilsatt som lagmann 4. juli 1685 etter forrige lagmann [[Bartholomeus Hågensen]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:200.</ref> Han hadde siden 14. mars 1685 vært viselagmann etter [[Bernt de Nagel]]. Nagel frasa seg sin rett på embetet og anbefalte Kristensen som ny lagmann.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:70.</ref> Kristensen var lagmann til sin død i 1708. I 1701 opptrådte han i en sak på vegne av amtmannen.<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. II, s. 520.</ref>

Nils Kristensen var fullmektig for [[fogd]]en i [[Jæren og Dalane fogderi|Jæren og Dalane]] på 1660-tallet. Han ble utnevnt som fogd i [[Ryfylke]] i 1670. Han kom i klammeri med bøndene som beskyldte ham for å pålegge dem ulovlige skatter og avgifter. Tvistene toppet seg i 1677 da Kristensen ble overfalt på fogdegården sin [[Sandsgård (Nedstrand)|Sandsgård]] på [[Nedstrand]].

Nils Kristensens fullmektig [[Knut Andersen (fogd)|Knut Andersen]] var fogd i Ryfylke 1685–1689, og Kristensens svoger [[Frederik Pedersen Tønder]] (gift med konens søster [[Agneta Sørensdatter Godtzen]]) var fogd 1689–1717.<ref>Om slektsforholdene, se Hans Eyvind Næss: *** 1981: 257. (full referanse kommer).</ref>

==Lagmann==

Nils Kristensen fikk 9. oktober 1700 ordre om å stevne mag. [[Mads Tausan]]s arvinger for en kapital på 100 rd. som [[Jens Simonsen (prest)|Jens Simonsen]], tidligere sokneprest i [[Hjelmeland prestegjeld|Hjelmeland]], skulle ha gitt til [[Stavanger skole]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. VII, sak 1700:194.</ref>

I 1702 fikk han ordre om å dømme i en sak om «kirken, skolen og de fattige i Stavanger».<ref>''Norske kongebrev'', bd. VII, sak 1702:91.</ref>

==Kommissær==

Den 19. desember 1685 ble Kristensen oppnevnt i kommisjon sammen med [[Lauritz Lindenow]], [[Daniel Knoph d.e.]] og [[Jørgen Pors]] for å behandle boet etter [[Ludvig Rosenkrantz]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1685:369, ''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1686:21.</ref> I nytt brev av 21. mai 1687 ble oppdraget presisert å gjelde Kristensen og Jørgen Pors i Bergenhus og at de overtok opdraget i stedet for kommissærene Laurits Lindenow og Daniel Knoph.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:173.</ref> Senere samme år ble en annen kommissær, [[Rasmus Fischer]], erstattet av [[Jacob Paulsen Riis]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:243.</ref> Den 31. august ble [[Claus Røyem]], en av kommissærene, fritatt for vervet på grunn av lang reiseavstand. Lagmann [[Henrich Kock]] i Bergen ble oppnevnt i hans sted.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:293.</ref> Kristensen, Kock og Jacob Paulsen Riis fikk 31. mars 1688 befaling om å beslaglegge Rosenkrantz’ og hans enkes gods.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:99.</ref> Den 15. desember 1688 fikk kommissærene befaling om å fullføre sitt oppdrag innen 1. mai 1690. To av partene i boet klaget over sen saksbehandling.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:367.</ref> Den 22. desember 1688 fikk lagmann [[Laurits Andersen Undal]] befaling om å være [[Clara Catharina von Stockhausen]]s laugverge i boet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1688:373.</ref> Den 1. juni 1689 fikk Kristensen og Riis befaling om å foreta skiftet på nytt etter klage fra Clara Catharina von Stockhausen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1689:120.</ref>

Kristensen ble 6. august 1687 oppnevnt sammen med lagmann Laurits Undal i Kristiansand som kommissærer for å fastsette bergingslønn da et svensk skip hadde strandet utenfor [[Sokndal]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:266.</ref>

==Økonomi==

Kristensen handlet med jordeiendommer mens han var fogd på Nedstrand.<ref>''Norske kongebrev'', bd. IV, sak 1687:256.</ref>

I 1690 lånte han stadskirurg [[Caspar Wesling]] 50 daler mot pant i to byeiendommer.<ref>''Samlinger til Stavanges historie'', bd. II, s. 449f.</ref> Wesling var sønn av lagmann i Trondheim [[Hans Mortensen Wesling]].

Nils Kristensen fortsatte som lagmann med private investeringer i jordeiendom. Han skal ha eid jordegods med en samlet skyld av 150 pund korn.<ref>Marius Skadsem: ''Lagmenn i Rogaland'', Stavanger 1950, s. 30.</ref>

I 1699 gav han en kirkeklokke til [[Stavanger hospital]]. Klokken hadde innskriften «Gud Elsker Een Glad Gifver».<ref>''Samlinger til Stavangers historie'', bd. III, s. 152f.</ref>

==Familie==

Nils Kristensen (Sandborg), f. 1635/1641, d. 1708, var sønn av Kristen Jensen Sandborg (?–1650). Han ble gift 18. oktober 1674 med [[Hulleborg Sørensdatter Godtzen]], f. 1645, d. 1698, datter til borgermester i Stavanger [[Søren Pederssen Godtzen]] og [[Elisabeth Kristensdatter Trane]].<ref>Hans Eyvind Næss: «Fogder og sorenskrivere i Stavanger len og amt, tidsrommet 1500-1700», i ''Ætt og Heim'' 1981, 131f.</ref>

Barn:
:a. [[Søren Nilsen Sandborg]], f. ca. 1675, d. 1735, g.m. [[Margrethe Andersdatter Schonevig]], f. 1684, d. 1762. Han var klokker i Stavanger.
:b. [[Kristen Nilsen Sandborg]], f. 1677, d. 1734, g. ca. 1703 m. Anne Lauritsdatter, kjøpmann i Stavanger.<ref>Axel Kielland: ''Stavanger borgerbog 1436-1850'', Stavanger 1935, s. 96.</ref>
:c. [[Hulleborg Nilsdatter Sandborg]]; g.m. [[Søren Jørgensen Brun]], f. 1684, d. 1747, sokneprest i Sokndal og prost på Jæren.

==Bosted==

Kristensen bodde på [[Talgje]] (Sør-Talgje) i årene 1670–1673. I 1673 kjøpte han gården [[Sand (Nedstrand)|Sand]] på [[Nedstrand]] av handelsmannen [[Ola Sandersen (handelsmann)|Ola Sandersen]]. Gården hadde også tidligere i en periode vært fogdegård.<ref>Hans Eyvind Næss: T''ysvær. Gard og ætt'', bd. 7, Tysvær kommune 2001, s. 254, 347.</ref>

Da han ble lagmann i 1685, flyttet han til Stavanger. Der bodde han på Torget i et hus som tidligere hadde vært eid av jærfogdene [[Falk Jensen (fogd)|Falk Jensen]] og [[Peder Sørensen (fogd)|Peder Sørensen]].<ref>Hans Eyvind Næss: ''Tysvær. Gard og ætt'', bd. 7, Tysvær kommune 2001, s. 255.</ref> Nils Kristensen kjøpte den 25. juli 1688 gården [[Hana (Høyland)|Hana]] i [[Høyland]] av mag. [[Jens Godtzen]] og bodde siden på Hana.

I 1691 kjøpte Kristensen en tomt i byen av [[Laurits Sørensen Heilman]].<ref>Hans Eyvind Næss: ''Tysvær. Gard og ætt'', bd. 7, Tysvær kommune 2001, s. 457.</ref>

==Referanser==

<references/>

{{Fiat justitia}}

{{DEFAULTSORT:Kristensen, Nils}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Lagmenn]]
[[kategori:Futer]]
[[kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Ryfylke]]
[[Kategori:Dødsfall i 1708]]

Nils Kristensen (d. 1708) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

Olve Utne: {{bm}}

Cnyborg: Ny side: '''Nils Kristensen (d. 1708)|''' (født 1635/1641, død 1708) var lagmann i Stavanger fra 1685 til 1708. ==Embetskarriere== Nils Kristensen ble tilsatt som lagm...