Nils Nilsen Gården - Sideversjonshistorikk

Niillas4: Byttet ut ikkefungerende lenke med ny lenke til samme nettside.

2023-03-30T10:03:05Z

Byttet ut ikkefungerende lenke med ny lenke til samme nettside.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2023 kl. 10:03
Linje 10:		Linje 10:
	Nils Nilsen Gården var varaordfører i Skoger herred 1840-1841 og ordfører 1842-1843.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 577-578, Drammen</ref> Han er den ene av av de to ordførerne i Skoger som er kommet fra Konnerud. Den andre, [[Einar Mortensen]], var den siste ordføreren i Skoger før Skoger blei slått sammen med Drammen i 1964.<ref>Per Otto Borgen: (1998), s. 119. Drammen: Forlaget for by- og bygdehistorie.</ref>		Nils Nilsen Gården var varaordfører i Skoger herred 1840-1841 og ordfører 1842-1843.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 577-578, Drammen</ref> Han er den ene av av de to ordførerne i Skoger som er kommet fra Konnerud. Den andre, [[Einar Mortensen]], var den siste ordføreren i Skoger før Skoger blei slått sammen med Drammen i 1964.<ref>Per Otto Borgen: (1998), s. 119. Drammen: Forlaget for by- og bygdehistorie.</ref>

	Nils Nilsen Gården var far til orgelbyggeren August Nielsen.August.Nielsens mor var Antonette Olsdatter.<ref>SAKO, Skoger kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1842-1861, s. 207. Elektronisk tilgang: https://media.digitalarkivet.no/view/1134/195</ref> Aug. Nielsens etterfølgere, [[J. H. Jørgensen Orgelfabrik\|Nils Reinhardt Olsen fra Konnerud og Jens Henrik Jørgensen]] bygde det første orgelet i Konnerud kirke i 1892.<ref>~~http~~://~~www.~~norgeskirker.no/wiki/~~Konnerud_kirke1859.~~</ref>		Nils Nilsen Gården var far til orgelbyggeren August Nielsen.August.Nielsens mor var Antonette Olsdatter.<ref>SAKO, Skoger kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1842-1861, s. 207. Elektronisk tilgang: https://media.digitalarkivet.no/view/1134/195</ref> Aug. Nielsens etterfølgere, [[J. H. Jørgensen Orgelfabrik\|Nils Reinhardt Olsen fra Konnerud og Jens Henrik Jørgensen]] bygde det første orgelet i Konnerud kirke i 1892.<ref>https://norgeskirker.no/wiki/Konnerud_kirke</ref>

	Nils Nilsen var gift med Elise Johanne Andersdatter Nikkerud. Hun døde i 1856.<ref name=":1" />		Nils Nilsen var gift med Elise Johanne Andersdatter Nikkerud. Hun døde i 1856.<ref name=":1" />

Kallrustad: korr.

2023-03-29T13:21:30Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2023 kl. 13:21
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Nils Nilsen Gården]]''' (født ca. 1796, død 12. mars 1859)<ref>SAKO, Skoger kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1842-1861 Elektronisk tilgang: https://media.digitalarkivet.no/view/1134/315</ref> var industrieier, gardbruker og ordfører.		'''[[Nils Nilsen Gården]]''' (født ca. 1796, død 12. mars 1859)<ref>SAKO, Skoger kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1842-1861 Elektronisk tilgang: https://media.digitalarkivet.no/view/1134/315</ref> var industrieier, gardbruker og ordfører.

	Nils Nilsen kjøpte eiendommen Svensrud og Eikholt, bruksnummer 13 av matrikkelgården Eikholt på [[Konnerud]] tidlig på 1840-tallet<ref name=":1" />. Gårdsbebyggelsen var en del av det kompleks av bygninger som utgjorde sentrum for gruvedrifta på Konnerud. Grev Anton Wedel Jarlsberg (1694-1738) lot oppføre hovedbygningen i komplekset, et stort trehus som var grevenes bolig på Konnerud. Denne ~~hovedbyggningen~~ ble kalt Wedelsgård eller bare Gården.<ref>Roar Tank (1930): ''Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennom tiderne'', s. 145. Oslo: Gyldendal</ref> Den blei revet seint på 1830-tallet, <ref name=":0" /> men betegnelsen "Gården" blir fortsatt brukt om eiendommen. I Nils Nilsens tid på Eikholt ble direktørboligen på verket benytta som hovedbygning på gården.<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg (2002): KonnerudVerket. Bergverket i Drammen. Drammen: Brakar</ref> Den gamle grevegården lå foran direktørboligen med front mot sørøst.<ref name=":0">Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 515, Drammen.</ref> Etter at Nils Nilsen kjøpte Eikholt og bosatte seg der, blei han kalt Nils Gården.<ref name=":1">Anton B. Rustad(1931): Skogerboken, s. 505. Drammen</ref>		Nils Nilsen kjøpte eiendommen Svensrud og Eikholt, bruksnummer 13 av matrikkelgården Eikholt på [[Konnerud]] tidlig på 1840-tallet<ref name=":1" />. Gårdsbebyggelsen var en del av det kompleks av bygninger som utgjorde sentrum for gruvedrifta på Konnerud. Grev Anton Wedel Jarlsberg (1694-1738) lot oppføre hovedbygningen i komplekset, et stort trehus som var grevenes bolig på Konnerud. Denne hovedbygningen ble kalt Wedelsgård eller bare Gården.<ref>Roar Tank (1930): ''Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennom tiderne'', s. 145. Oslo: Gyldendal</ref> Den blei revet seint på 1830-tallet, <ref name=":0" /> men betegnelsen "Gården" blir fortsatt brukt om eiendommen. I Nils Nilsens tid på Eikholt ble direktørboligen på verket benytta som hovedbygning på gården.<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg (2002): KonnerudVerket. Bergverket i Drammen. Drammen: Brakar</ref> Den gamle grevegården lå foran direktørboligen med front mot sørøst.<ref name=":0">Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 515, Drammen.</ref> Etter at Nils Nilsen kjøpte Eikholt og bosatte seg der, blei han kalt Nils Gården.<ref name=":1">Anton B. Rustad(1931): Skogerboken, s. 505. Drammen</ref>

	Eiendommen som Nils Nilsen kjøpte, var en stor eiendom etter Konnerud-forhold og hadde vannfall som også tidligere hadde gitt vannkraft til småindustri, Nils Nilsen satte en spikerhammer som før hadde vært i drift, i gang igjen og leide den bort. Han anla også et møllebruk ved et av vannfallene som han drev fram til det blei solgt i 1854. I 1851 solgte Nils Nilsen en del av gården med et av vannfalla til det engelske gruvekompaniet Pinto Perez.		Eiendommen som Nils Nilsen kjøpte, var en stor eiendom etter Konnerud-forhold og hadde vannfall som også tidligere hadde gitt vannkraft til småindustri, Nils Nilsen satte en spikerhammer som før hadde vært i drift, i gang igjen og leide den bort. Han anla også et møllebruk ved et av vannfallene som han drev fram til det blei solgt i 1854. I 1851 solgte Nils Nilsen en del av gården med et av vannfalla til det engelske gruvekompaniet Pinto Perez.

Niillas4 på 1. jun. 2022 kl. 21:32

2022-06-01T21:32:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2022 kl. 21:32
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Eikholt, bnr. 64.jpg\|~~miniatyr~~\|~~Ekholt~~. Her bodde Nils Nilsen Gården.\|H.C. Christoffersen/Skogerboken]]		{{thumb\|Eikholt, bnr. 64.jpg\|[[Eikholt (Drammen gnr. 80)\|Eikholt]]. Her bodde Nils Nilsen Gården.\|H.C. Christoffersen/Skogerboken}}
	'''[[Nils Nilsen Gården]]''' (født ca. 1796, død 12. mars 1859)<ref>SAKO, Skoger kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1842-1861 Elektronisk tilgang: https://media.digitalarkivet.no/view/1134/315</ref> var industrieier, gardbruker og ordfører.		'''[[Nils Nilsen Gården]]''' (født ca. 1796, død 12. mars 1859)<ref>SAKO, Skoger kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1842-1861 Elektronisk tilgang: https://media.digitalarkivet.no/view/1134/315</ref> var industrieier, gardbruker og ordfører.

Niillas4 på 1. jun. 2022 kl. 21:25

2022-06-01T21:25:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2022 kl. 21:25
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Nils Nilsen Gården]]''' (født ca. 1796, død 12. mars 1859)<ref>SAKO, Skoger kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1842-1861 Elektronisk tilgang: https://media.digitalarkivet.no/view/1134/315</ref> var industrieier, gardbruker og ordfører.		'''[[Nils Nilsen Gården]]''' (født ca. 1796, død 12. mars 1859)<ref>SAKO, Skoger kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1842-1861 Elektronisk tilgang: https://media.digitalarkivet.no/view/1134/315</ref> var industrieier, gardbruker og ordfører.

	Nils Nilsen kjøpte eiendommen Svensrud og Eikholt, bruksnummer 13 av matrikkelgården Eikholt på [[Konnerud]] tidlig på 1840-tallet<ref name=":1" />. ~~Gårdsbebyggelsenvar~~ en del av det kompleks av bygninger som utgjorde sentrum for gruvedrifta på Konnerud. Grev Anton Wedel Jarlsberg (1694-1738) lot oppføre hovedbygningen i komplekset, et stort trehus som var grevenes bolig på Konnerud. Denne hovedbyggningen ble kalt Wedelsgård eller bare Gården.<ref>Roar Tank (1930): ''Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennom tiderne'', s. 145. Oslo: Gyldendal</ref> Den blei revet seint på 1830-tallet, <ref name=":0" /> men betegnelsen "Gården" blir fortsatt brukt om eiendommen I Nils Nilsens tid på Eikholt ble direktørboligen på verket benytta som hovedbygning på gården.<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg (2002): KonnerudVerket. Bergverket i Drammen. Drammen: Brakar</ref> Den gamle grevegården lå foran direktørboligen med front mot sørøst.<ref name=":0">Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 515, Drammen.</ref> Etter at Nils Nilsen kjøpte Eikholt og bosatte seg der, blei han kalt Nils Gården.<ref name=":1">Anton B. Rustad(1931): Skogerboken, s. 505. Drammen</ref>		Nils Nilsen kjøpte eiendommen Svensrud og Eikholt, bruksnummer 13 av matrikkelgården Eikholt på [[Konnerud]] tidlig på 1840-tallet<ref name=":1" />. Gårdsbebyggelsen var en del av det kompleks av bygninger som utgjorde sentrum for gruvedrifta på Konnerud. Grev Anton Wedel Jarlsberg (1694-1738) lot oppføre hovedbygningen i komplekset, et stort trehus som var grevenes bolig på Konnerud. Denne hovedbyggningen ble kalt Wedelsgård eller bare Gården.<ref>Roar Tank (1930): ''Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennom tiderne'', s. 145. Oslo: Gyldendal</ref> Den blei revet seint på 1830-tallet, <ref name=":0" /> men betegnelsen "Gården" blir fortsatt brukt om eiendommen. I Nils Nilsens tid på Eikholt ble direktørboligen på verket benytta som hovedbygning på gården.<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg (2002): KonnerudVerket. Bergverket i Drammen. Drammen: Brakar</ref> Den gamle grevegården lå foran direktørboligen med front mot sørøst.<ref name=":0">Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 515, Drammen.</ref> Etter at Nils Nilsen kjøpte Eikholt og bosatte seg der, blei han kalt Nils Gården.<ref name=":1">Anton B. Rustad(1931): Skogerboken, s. 505. Drammen</ref>

	Eiendommen som Nils Nilsen kjøpte, var en stor eiendom etter Konnerud-forhold og hadde vannfall som også tidligere hadde gitt vannkraft til småindustri, Nils Nilsen satte en spikerhammer som før hadde vært i drift, i gang igjen og leide den bort. Han anla også et møllebruk ved et av vannfallene som han drev fram til det blei solgt i 1854. I 1851 solgte Nils Nilsen en del av gården med et av vannfalla til det engelske gruvekompaniet Pinto Perez.		Eiendommen som Nils Nilsen kjøpte, var en stor eiendom etter Konnerud-forhold og hadde vannfall som også tidligere hadde gitt vannkraft til småindustri, Nils Nilsen satte en spikerhammer som før hadde vært i drift, i gang igjen og leide den bort. Han anla også et møllebruk ved et av vannfallene som han drev fram til det blei solgt i 1854. I 1851 solgte Nils Nilsen en del av gården med et av vannfalla til det engelske gruvekompaniet Pinto Perez.

MortenHV: sortkey

2022-02-11T10:20:58Z

sortkey

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2022 kl. 10:20
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Eikholt, bnr. 64.jpg\|miniatyr\|Ekholt. Her bodde Nils Nilsen Gården ~~Foto:~~ H.C. Christoffersen/Skogerboken]]		[[Fil:Eikholt, bnr. 64.jpg\|miniatyr\|Ekholt. Her bodde Nils Nilsen Gården.\|H.C. Christoffersen/Skogerboken]]
	'''[[Nils Nilsen Gården]]''' (ca. 1796-12. mars 1859)<ref>SAKO, Skoger kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1842-1861 Elektronisk tilgang: https://media.digitalarkivet.no/view/1134/315</ref> var industrieier, gardbruker og ordfører.		'''[[Nils Nilsen Gården]]''' (født ca. 1796, død 12. mars 1859)<ref>SAKO, Skoger kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1842-1861 Elektronisk tilgang: https://media.digitalarkivet.no/view/1134/315</ref> var industrieier, gardbruker og ordfører.

	Nils Nilsen kjøpte eiendommen Svensrud og Eikholt, bruksnummer 13 av matrikkelgården Eikholt på [[Konnerud]] tidlig på 1840-tallet<ref name=":1" />. Gårdsbebyggelsenvar en del av det kompleks av bygninger som utgjorde sentrum for gruvedrifta på Konnerud. Grev Anton Wedel Jarlsberg (1694-1738) lot oppføre hovedbygningen i komplekset, et stort trehus som var grevenes bolig på Konnerud. Denne hovedbyggningen ble kalt Wedelsgård eller bare Gården.<ref>Roar Tank (1930): ''Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennom tiderne'', s. 145. Oslo: Gyldendal</ref> Den blei revet seint på 1830-tallet, <ref name=":0" /> men betegnelsen "Gården" blir fortsatt brukt om eiendommen I Nils Nilsens tid på Eikholt ble direktørboligen på verket benytta som hovedbygning på gården.<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg (2002): KonnerudVerket. Bergverket i Drammen. Drammen: Brakar</ref> Den gamle grevegården lå foran direktørboligen med front mot sørøst.<ref name=":0">Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 515, Drammen.</ref> Etter at Nils Nilsen kjøpte Eikholt og bosatte seg der, blei han kalt Nils Gården.<ref name=":1">Anton B. Rustad(1931): Skogerboken, s. 505. Drammen</ref>		Nils Nilsen kjøpte eiendommen Svensrud og Eikholt, bruksnummer 13 av matrikkelgården Eikholt på [[Konnerud]] tidlig på 1840-tallet<ref name=":1" />. Gårdsbebyggelsenvar en del av det kompleks av bygninger som utgjorde sentrum for gruvedrifta på Konnerud. Grev Anton Wedel Jarlsberg (1694-1738) lot oppføre hovedbygningen i komplekset, et stort trehus som var grevenes bolig på Konnerud. Denne hovedbyggningen ble kalt Wedelsgård eller bare Gården.<ref>Roar Tank (1930): ''Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennom tiderne'', s. 145. Oslo: Gyldendal</ref> Den blei revet seint på 1830-tallet, <ref name=":0" /> men betegnelsen "Gården" blir fortsatt brukt om eiendommen I Nils Nilsens tid på Eikholt ble direktørboligen på verket benytta som hovedbygning på gården.<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg (2002): KonnerudVerket. Bergverket i Drammen. Drammen: Brakar</ref> Den gamle grevegården lå foran direktørboligen med front mot sørøst.<ref name=":0">Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 515, Drammen.</ref> Etter at Nils Nilsen kjøpte Eikholt og bosatte seg der, blei han kalt Nils Gården.<ref name=":1">Anton B. Rustad(1931): Skogerboken, s. 505. Drammen</ref>
Linje 13:		Linje 13:

	Nils Nilsen var gift med Elise Johanne Andersdatter Nikkerud. Hun døde i 1856.<ref name=":1" />		Nils Nilsen var gift med Elise Johanne Andersdatter Nikkerud. Hun døde i 1856.<ref name=":1" />

			{{DEFAULTSORT:Gården, Nils N}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]
Linje 22:		Linje 24:
	[[Kategori:Skoger]]		[[Kategori:Skoger]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1859]]		[[Kategori:Dødsfall i 1859]]
			{{bm}}

Niillas4 på 19. mai 2020 kl. 11:44

2020-05-19T11:44:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2020 kl. 11:44
Linje 1:		Linje 1:
			[[Fil:Eikholt, bnr. 64.jpg\|miniatyr\|Ekholt. Her bodde Nils Nilsen Gården Foto: H.C. Christoffersen/Skogerboken]]
	'''[[Nils Nilsen Gården]]''' (ca. 1796-12. mars 1859)<ref>SAKO, Skoger kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1842-1861 Elektronisk tilgang: https://media.digitalarkivet.no/view/1134/315</ref> var industrieier, gardbruker og ordfører.		'''[[Nils Nilsen Gården]]''' (ca. 1796-12. mars 1859)<ref>SAKO, Skoger kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1842-1861 Elektronisk tilgang: https://media.digitalarkivet.no/view/1134/315</ref> var industrieier, gardbruker og ordfører.

Niillas4 på 31. mar. 2020 kl. 22:00

2020-03-31T22:00:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mar. 2020 kl. 22:00
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Nils Nilsen Gården]]''' (ca. 1796-12. mars 1859)<ref>SAKO, Skoger kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1842-1861 Elektronisk tilgang: https://media.digitalarkivet.no/view/1134/315</ref> var industrieier, gardbruker og ordfører.		'''[[Nils Nilsen Gården]]''' (ca. 1796-12. mars 1859)<ref>SAKO, Skoger kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1842-1861 Elektronisk tilgang: https://media.digitalarkivet.no/view/1134/315</ref> var industrieier, gardbruker og ordfører.

	Nils Nilsen kjøpte eiendommen Svensrud og Eikholt, bruksnummer 13 av matrikkelgården Eikholt på Konnerud tidlig på 1840-tallet<ref name=":1" />. Gårdsbebyggelsenvar en del av det kompleks av bygninger som utgjorde sentrum for gruvedrifta på Konnerud. Grev Anton Wedel Jarlsberg (1694-1738) lot oppføre hovedbygningen i komplekset, et stort trehus som var grevenes bolig på Konnerud. Denne hovedbyggningen ble kalt Wedelsgård eller bare Gården.<ref>Roar Tank (1930): ''Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennom tiderne'', s. 145. Oslo: Gyldendal</ref> Den blei revet seint på 1830-tallet, <ref name=":0" /> men betegnelsen "Gården" blir fortsatt brukt om eiendommen I Nils Nilsens tid på Eikholt ble direktørboligen på verket benytta som hovedbygning på gården.<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg (2002): KonnerudVerket. Bergverket i Drammen. Drammen: Brakar</ref> Den gamle grevegården lå foran direktørboligen med front mot sørøst.<ref name=":0">Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 515, Drammen.</ref> Etter at Nils Nilsen kjøpte Eikholt og bosatte seg der, blei han kalt Nils Gården.<ref name=":1">Anton B. Rustad(1931): Skogerboken, s. 505. Drammen</ref>		Nils Nilsen kjøpte eiendommen Svensrud og Eikholt, bruksnummer 13 av matrikkelgården Eikholt på [[Konnerud]] tidlig på 1840-tallet<ref name=":1" />. Gårdsbebyggelsenvar en del av det kompleks av bygninger som utgjorde sentrum for gruvedrifta på Konnerud. Grev Anton Wedel Jarlsberg (1694-1738) lot oppføre hovedbygningen i komplekset, et stort trehus som var grevenes bolig på Konnerud. Denne hovedbyggningen ble kalt Wedelsgård eller bare Gården.<ref>Roar Tank (1930): ''Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennom tiderne'', s. 145. Oslo: Gyldendal</ref> Den blei revet seint på 1830-tallet, <ref name=":0" /> men betegnelsen "Gården" blir fortsatt brukt om eiendommen I Nils Nilsens tid på Eikholt ble direktørboligen på verket benytta som hovedbygning på gården.<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg (2002): KonnerudVerket. Bergverket i Drammen. Drammen: Brakar</ref> Den gamle grevegården lå foran direktørboligen med front mot sørøst.<ref name=":0">Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 515, Drammen.</ref> Etter at Nils Nilsen kjøpte Eikholt og bosatte seg der, blei han kalt Nils Gården.<ref name=":1">Anton B. Rustad(1931): Skogerboken, s. 505. Drammen</ref>

	Eiendommen som Nils Nilsen kjøpte, var en stor eiendom etter Konnerud-forhold og hadde vannfall som også tidligere hadde gitt vannkraft til småindustri, Nils Nilsen satte en spikerhammer som før hadde vært i drift, i gang igjen og leide den bort. Han anla også et møllebruk ved et av vannfallene som han drev fram til det blei solgt i 1854. I 1851 solgte Nils Nilsen en del av gården med et av vannfalla til det engelske gruvekompaniet Pinto Perez.		Eiendommen som Nils Nilsen kjøpte, var en stor eiendom etter Konnerud-forhold og hadde vannfall som også tidligere hadde gitt vannkraft til småindustri, Nils Nilsen satte en spikerhammer som før hadde vært i drift, i gang igjen og leide den bort. Han anla også et møllebruk ved et av vannfallene som han drev fram til det blei solgt i 1854. I 1851 solgte Nils Nilsen en del av gården med et av vannfalla til det engelske gruvekompaniet Pinto Perez.
Linje 7:		Linje 7:
	Nils Nilsen var ei tid oppsynsmann for gruveselskapet ved Nikkerud gruver i grensetraktene mellom Konnerud og Eiker.		Nils Nilsen var ei tid oppsynsmann for gruveselskapet ved Nikkerud gruver i grensetraktene mellom Konnerud og Eiker.

	Nils Nilsen Gården var varaordfører i Skoger herred 1840-1841 og ordfører 1842-1843.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 577-578, Drammen</ref> Han er den ene av av de to ordførerne i Skoger som er kommet fra Konnerud. Den andre, Einar Mortensen, var den siste ordføreren i Skoger før Skoger blei slått sammen med Drammen i 1964.<ref>Per Otto Borgen: (1998), s. 119. Drammen: Forlaget for by- og bygdehistorie.</ref>		Nils Nilsen Gården var varaordfører i Skoger herred 1840-1841 og ordfører 1842-1843.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 577-578, Drammen</ref> Han er den ene av av de to ordførerne i Skoger som er kommet fra Konnerud. Den andre, [[Einar Mortensen]], var den siste ordføreren i Skoger før Skoger blei slått sammen med Drammen i 1964.<ref>Per Otto Borgen: (1998), s. 119. Drammen: Forlaget for by- og bygdehistorie.</ref>

	Nils Nilsen Gården var far til orgelbyggeren August Nielsen.August.Nielsens mor var Antonette Olsdatter.<ref>SAKO, Skoger kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1842-1861, s. 207. Elektronisk tilgang: https://media.digitalarkivet.no/view/1134/195</ref> Aug. Nielsens etterfølgere, [[J. H. Jørgensen Orgelfabrik\|Nils Reinhardt Olsen fra Konnerud og Jens Henrik Jørgensen]] bygde det første orgelet i Konnerud kirke i 1892.<ref>http://www.norgeskirker.no/wiki/Konnerud_kirke1859.</ref>		Nils Nilsen Gården var far til orgelbyggeren August Nielsen.August.Nielsens mor var Antonette Olsdatter.<ref>SAKO, Skoger kirkebøker, F/Fa/L0003: Ministerialbok nr. I 3, 1842-1861, s. 207. Elektronisk tilgang: https://media.digitalarkivet.no/view/1134/195</ref> Aug. Nielsens etterfølgere, [[J. H. Jørgensen Orgelfabrik\|Nils Reinhardt Olsen fra Konnerud og Jens Henrik Jørgensen]] bygde det første orgelet i Konnerud kirke i 1892.<ref>http://www.norgeskirker.no/wiki/Konnerud_kirke1859.</ref>

Niillas4 på 29. mar. 2020 kl. 02:22

2020-03-29T02:22:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2020 kl. 02:22
Linje 5:		Linje 5:
	Eiendommen som Nils Nilsen kjøpte, var en stor eiendom etter Konnerud-forhold og hadde vannfall som også tidligere hadde gitt vannkraft til småindustri, Nils Nilsen satte en spikerhammer som før hadde vært i drift, i gang igjen og leide den bort. Han anla også et møllebruk ved et av vannfallene som han drev fram til det blei solgt i 1854. I 1851 solgte Nils Nilsen en del av gården med et av vannfalla til det engelske gruvekompaniet Pinto Perez.		Eiendommen som Nils Nilsen kjøpte, var en stor eiendom etter Konnerud-forhold og hadde vannfall som også tidligere hadde gitt vannkraft til småindustri, Nils Nilsen satte en spikerhammer som før hadde vært i drift, i gang igjen og leide den bort. Han anla også et møllebruk ved et av vannfallene som han drev fram til det blei solgt i 1854. I 1851 solgte Nils Nilsen en del av gården med et av vannfalla til det engelske gruvekompaniet Pinto Perez.

	Nils Nilsen var in tid oppsynsmann for gruveselskapet ved Nikkerud gruver i grensetraktene mellom Konnerud og Eiker.		Nils Nilsen var ei tid oppsynsmann for gruveselskapet ved Nikkerud gruver i grensetraktene mellom Konnerud og Eiker.

	Nils Nilsen Gården var varaordfører i Skoger herred 1840-1841 og ordfører 1842-1843.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 577-578, Drammen</ref> Han er den ene av av de to ordførerne i Skoger som er kommet fra Konnerud. Den andre, Einar Mortensen, var den siste ordføreren i Skoger før Skoger blei slått sammen med Drammen i 1964.<ref>Per Otto Borgen: (1998), s. 119. Drammen: Forlaget for by- og bygdehistorie.</ref>		Nils Nilsen Gården var varaordfører i Skoger herred 1840-1841 og ordfører 1842-1843.<ref>Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 577-578, Drammen</ref> Han er den ene av av de to ordførerne i Skoger som er kommet fra Konnerud. Den andre, Einar Mortensen, var den siste ordføreren i Skoger før Skoger blei slått sammen med Drammen i 1964.<ref>Per Otto Borgen: (1998), s. 119. Drammen: Forlaget for by- og bygdehistorie.</ref>

Niillas4 på 21. mar. 2020 kl. 00:37

2020-03-21T00:37:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2020 kl. 00:37
Linje 3:		Linje 3:
	Nils Nilsen kjøpte eiendommen Svensrud og Eikholt, bruksnummer 13 av matrikkelgården Eikholt på Konnerud tidlig på 1840-tallet<ref name=":1" />. Gårdsbebyggelsenvar en del av det kompleks av bygninger som utgjorde sentrum for gruvedrifta på Konnerud. Grev Anton Wedel Jarlsberg (1694-1738) lot oppføre hovedbygningen i komplekset, et stort trehus som var grevenes bolig på Konnerud. Denne hovedbyggningen ble kalt Wedelsgård eller bare Gården.<ref>Roar Tank (1930): ''Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennom tiderne'', s. 145. Oslo: Gyldendal</ref> Den blei revet seint på 1830-tallet, <ref name=":0" /> men betegnelsen "Gården" blir fortsatt brukt om eiendommen I Nils Nilsens tid på Eikholt ble direktørboligen på verket benytta som hovedbygning på gården.<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg (2002): KonnerudVerket. Bergverket i Drammen. Drammen: Brakar</ref> Den gamle grevegården lå foran direktørboligen med front mot sørøst.<ref name=":0">Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 515, Drammen.</ref> Etter at Nils Nilsen kjøpte Eikholt og bosatte seg der, blei han kalt Nils Gården.<ref name=":1">Anton B. Rustad(1931): Skogerboken, s. 505. Drammen</ref>		Nils Nilsen kjøpte eiendommen Svensrud og Eikholt, bruksnummer 13 av matrikkelgården Eikholt på Konnerud tidlig på 1840-tallet<ref name=":1" />. Gårdsbebyggelsenvar en del av det kompleks av bygninger som utgjorde sentrum for gruvedrifta på Konnerud. Grev Anton Wedel Jarlsberg (1694-1738) lot oppføre hovedbygningen i komplekset, et stort trehus som var grevenes bolig på Konnerud. Denne hovedbyggningen ble kalt Wedelsgård eller bare Gården.<ref>Roar Tank (1930): ''Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennom tiderne'', s. 145. Oslo: Gyldendal</ref> Den blei revet seint på 1830-tallet, <ref name=":0" /> men betegnelsen "Gården" blir fortsatt brukt om eiendommen I Nils Nilsens tid på Eikholt ble direktørboligen på verket benytta som hovedbygning på gården.<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg (2002): KonnerudVerket. Bergverket i Drammen. Drammen: Brakar</ref> Den gamle grevegården lå foran direktørboligen med front mot sørøst.<ref name=":0">Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 515, Drammen.</ref> Etter at Nils Nilsen kjøpte Eikholt og bosatte seg der, blei han kalt Nils Gården.<ref name=":1">Anton B. Rustad(1931): Skogerboken, s. 505. Drammen</ref>

	Eiendommen som Nils Nilsen kjøpte, var en stor eiendom etter Konnerud-forhold og hadde ~~flere~~ vannfall som også tidligere hadde gitt vannkraft til småindustri, Nils Nilsen satte en spikerhammer som før hadde vært i drift, i gang igjen og leide den bort. Han anla også et møllebruk ved et av vannfallene som han drev fram til det blei solgt i 1854. I 1851 solgte Nils Nilsen en del av gården med et av vannfalla til det engelske gruvekompaniet Pinto Perez.		Eiendommen som Nils Nilsen kjøpte, var en stor eiendom etter Konnerud-forhold og hadde vannfall som også tidligere hadde gitt vannkraft til småindustri, Nils Nilsen satte en spikerhammer som før hadde vært i drift, i gang igjen og leide den bort. Han anla også et møllebruk ved et av vannfallene som han drev fram til det blei solgt i 1854. I 1851 solgte Nils Nilsen en del av gården med et av vannfalla til det engelske gruvekompaniet Pinto Perez.

	Nils Nilsen var in tid oppsynsmann for gruveselskapet ved Nikkerud gruver i grensetraktene mellom Konnerud og Eiker.		Nils Nilsen var in tid oppsynsmann for gruveselskapet ved Nikkerud gruver i grensetraktene mellom Konnerud og Eiker.

Niillas4 på 21. mar. 2020 kl. 00:34

2020-03-21T00:34:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mar. 2020 kl. 00:34
Linje 3:		Linje 3:
	Nils Nilsen kjøpte eiendommen Svensrud og Eikholt, bruksnummer 13 av matrikkelgården Eikholt på Konnerud tidlig på 1840-tallet<ref name=":1" />. Gårdsbebyggelsenvar en del av det kompleks av bygninger som utgjorde sentrum for gruvedrifta på Konnerud. Grev Anton Wedel Jarlsberg (1694-1738) lot oppføre hovedbygningen i komplekset, et stort trehus som var grevenes bolig på Konnerud. Denne hovedbyggningen ble kalt Wedelsgård eller bare Gården.<ref>Roar Tank (1930): ''Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennom tiderne'', s. 145. Oslo: Gyldendal</ref> Den blei revet seint på 1830-tallet, <ref name=":0" /> men betegnelsen "Gården" blir fortsatt brukt om eiendommen I Nils Nilsens tid på Eikholt ble direktørboligen på verket benytta som hovedbygning på gården.<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg (2002): KonnerudVerket. Bergverket i Drammen. Drammen: Brakar</ref> Den gamle grevegården lå foran direktørboligen med front mot sørøst.<ref name=":0">Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 515, Drammen.</ref> Etter at Nils Nilsen kjøpte Eikholt og bosatte seg der, blei han kalt Nils Gården.<ref name=":1">Anton B. Rustad(1931): Skogerboken, s. 505. Drammen</ref>		Nils Nilsen kjøpte eiendommen Svensrud og Eikholt, bruksnummer 13 av matrikkelgården Eikholt på Konnerud tidlig på 1840-tallet<ref name=":1" />. Gårdsbebyggelsenvar en del av det kompleks av bygninger som utgjorde sentrum for gruvedrifta på Konnerud. Grev Anton Wedel Jarlsberg (1694-1738) lot oppføre hovedbygningen i komplekset, et stort trehus som var grevenes bolig på Konnerud. Denne hovedbyggningen ble kalt Wedelsgård eller bare Gården.<ref>Roar Tank (1930): ''Jarlsberg hovedgaard og dens besiddere gjennom tiderne'', s. 145. Oslo: Gyldendal</ref> Den blei revet seint på 1830-tallet, <ref name=":0" /> men betegnelsen "Gården" blir fortsatt brukt om eiendommen I Nils Nilsens tid på Eikholt ble direktørboligen på verket benytta som hovedbygning på gården.<ref>Erik Bjørløw-Larsen og Jo. Sellæg (2002): KonnerudVerket. Bergverket i Drammen. Drammen: Brakar</ref> Den gamle grevegården lå foran direktørboligen med front mot sørøst.<ref name=":0">Anton B. Rustad (1931): Skogerboken, s. 515, Drammen.</ref> Etter at Nils Nilsen kjøpte Eikholt og bosatte seg der, blei han kalt Nils Gården.<ref name=":1">Anton B. Rustad(1931): Skogerboken, s. 505. Drammen</ref>

	Eiendommen som Nils Nilsen kjøpte, var ~~uten sammenlikning den største på~~ Konnerud og hadde flere vannfall som også tidligere hadde gitt vannkraft til småindustri, Nils Nilsen satte en spikerhammer som før hadde vært i drift, i gang igjen og leide den bort. Han anla også et møllebruk ved et av vannfallene som han drev fram til det blei solgt i 1854. I 1851 solgte Nils Nilsen en del av gården med et av vannfalla til det engelske gruvekompaniet Pinto Perez.		Eiendommen som Nils Nilsen kjøpte, var en stor eiendom etter Konnerud-forhold og hadde flere vannfall som også tidligere hadde gitt vannkraft til småindustri, Nils Nilsen satte en spikerhammer som før hadde vært i drift, i gang igjen og leide den bort. Han anla også et møllebruk ved et av vannfallene som han drev fram til det blei solgt i 1854. I 1851 solgte Nils Nilsen en del av gården med et av vannfalla til det engelske gruvekompaniet Pinto Perez.

	Nils Nilsen var in tid oppsynsmann for gruveselskapet ved Nikkerud gruver i grensetraktene mellom Konnerud og Eiker.		Nils Nilsen var in tid oppsynsmann for gruveselskapet ved Nikkerud gruver i grensetraktene mellom Konnerud og Eiker.