Nils Olsen Kronhaug - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:31:36Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:31
Linje 24:		Linje 24:
	I den kommunale folketellinga for Bergen i 1922 er familien oppført i [[Løbergsveien (Bergen)\|Løbergsveien]] 38.<ref>{{folketelling\|pf01065522085397\|Nils Olsen Kronhaug\|1922\|Bergen kjøpstad}}.</ref> Han var da andremaskinist og jobba for [[Torp & Wiese]].		I den kommunale folketellinga for Bergen i 1922 er familien oppført i [[Løbergsveien (Bergen)\|Løbergsveien]] 38.<ref>{{folketelling\|pf01065522085397\|Nils Olsen Kronhaug\|1922\|Bergen kjøpstad}}.</ref> Han var da andremaskinist og jobba for [[Torp & Wiese]].

	I 1933 døde sønnen Monrad brått på sjøen. Han ble gravlagt i Hong Kong, og etterlot seg sin forlovede Marie Eig.<ref>Dødsannonse for Monard Kronhaug, ''Bergens Tidende'' 1933–06-16. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19330616_66_136_1}}.</ref>		I 1933 døde sønnen Monrad brått på sjøen. Han ble gravlagt i Hong Kong, og etterlot seg sin forlovede Marie Eig.<ref>Dødsannonse for Monard Kronhaug, ''Bergens Tidende'' 1933–06-16. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19330616_66_136_1}}.</ref>

	Nils Kronhaug som maskinist gikk av med pensjon i 1936. Da kona Martha døde i 1937 ble han oppført som fraværende i dødsannonsen.<ref>Dødsannonse for Martha Kronhaug, ''Bergens Tidende'' 1937-06-12. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19370612_70_133_1}}</ref> Det er uklart om han bare var på en mindre reise eller om han hadde tatt på seg en siste tur på sjøen. Begravelsen skjedde fra hjemmet, og adresse er oppgitt å være Løbergsveien 52; de hadde altså flytta innafor samme vei siden 1922-tellinga.		Nils Kronhaug som maskinist gikk av med pensjon i 1936. Da kona Martha døde i 1937 ble han oppført som fraværende i dødsannonsen.<ref>Dødsannonse for Martha Kronhaug, ''Bergens Tidende'' 1937-06-12. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19370612_70_133_1}}</ref> Det er uklart om han bare var på en mindre reise eller om han hadde tatt på seg en siste tur på sjøen. Begravelsen skjedde fra hjemmet, og adresse er oppgitt å være Løbergsveien 52; de hadde altså flytta innafor samme vei siden 1922-tellinga.

	Da Kronhaug døde i 1941 bodde han fortsatt i Løbergsveien 53, og han døde på [[Haukeland sykehus]]. Han ble gravlagt fra [[Solheim kapell]] i Årstad, som siden 1915 hadde vært en bydel i Bergen.<ref>{{digitalarkivet\|pg00000000038918\|Nils Olsen Kronhaug\|Klokkerbok for Årstad prestegjeld 1940-1950}}; se også dødsannonse gjengitt i artikkelen.</ref>		Da Kronhaug døde i 1941 bodde han fortsatt i Løbergsveien 53, og han døde på [[Haukeland sykehus]]. Han ble gravlagt fra [[Solheim kapell]] i Årstad, som siden 1915 hadde vært en bydel i Bergen.<ref>{{digitalarkivet\|pg00000000038918\|Nils Olsen Kronhaug\|Klokkerbok for Årstad prestegjeld 1940-1950}}; se også dødsannonse gjengitt i artikkelen.</ref>
Linje 39:		Linje 39:

	* {{hbr1-1\|pg00000000602934\|Nils Olsen Kronhaug}}.		* {{hbr1-1\|pg00000000602934\|Nils Olsen Kronhaug}}.
	* Dødsannonse for Nils Olsen Kronhaug, ''Bergens Tidende'' 1941-02-20. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19410220_74_43_1}}.		* Dødsannonse for Nils Olsen Kronhaug, ''Bergens Tidende'' 1941-02-20. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19410220_74_43_1}}.
	* [https://www.sjohistorie.no/api/file/56580 Sjøforklaring etter D/S «Gurre»] på Sjøhistorie.no (pdf).		* [https://www.sjohistorie.no/api/file/56580 Sjøforklaring etter D/S «Gurre»] på Sjøhistorie.no (pdf).
	* [http://marmuseum.no/torpedert-forste-verdenskrig Torpedert - krigsseilere under første verdenskrig] på Norsk Maritimt Museum.		* [http://marmuseum.no/torpedert-forste-verdenskrig Torpedert - krigsseilere under første verdenskrig] på Norsk Maritimt Museum.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T23:23:30Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 23:23
Linje 45:		Linje 45:
	{{DEFAULTSORT:Kronhaug, Nils Olsen}}		{{DEFAULTSORT:Kronhaug, Nils Olsen}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Sjøfolk]]		[[Kategori:Sjøfolk]]
	[[Kategori:Krigsseilere]]		[[Kategori:Krigsseilere]]
	[[Kategori:Første verdenskrig]]		[[Kategori:Første verdenskrig]]
	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
	[[~~kategori~~:Fana]]		[[Kategori:Fana]]
	[[Kategori:Fødsler i 1870]]		[[Kategori:Fødsler i 1870]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1941]]		[[Kategori:Dødsfall i 1941]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: /* Liv og virke */ korr.

2019-12-20T08:15:37Z

Liv og virke: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2019 kl. 08:15
Linje 18:		Linje 18:
	Da Nils ble døpt i [[Fana kirke]] den 31. juli 1870 bodde familien på [[Kronhaugen (Fana)\|Kronhaugen]] i Fana,<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061221630691\|SAB, Fana Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 12, 1862-1878, s. 51}}.</ref> og det er her han fikk navnet sitt fra. De kan ikke ha bodd der så mye lenger, for i [[folketellinga 1875]] finner vi dem på [[Nordre Solheim (Årstad)\|Nordre Solheim]] i [[Årstad kommune\|Årstad]]. Det var da også to eldre søstre og en yngre bror i husstanden. Vi vet at broren [[Ole Gjertin Olsen Kronhaug (1874–1944)\|Ole Gjertin Olsen Kronhaug]] (1874–1944) også ble sjømann, for han er oppgitt som stuert i flere kilder.<ref>{{hbr-kjelde\|pg00000000039928\|Ole Gjertin Olsen Kronhaug}}.</ref>		Da Nils ble døpt i [[Fana kirke]] den 31. juli 1870 bodde familien på [[Kronhaugen (Fana)\|Kronhaugen]] i Fana,<ref>{{digitalarkivet-skann\|kb20061221630691\|SAB, Fana Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 12, 1862-1878, s. 51}}.</ref> og det er her han fikk navnet sitt fra. De kan ikke ha bodd der så mye lenger, for i [[folketellinga 1875]] finner vi dem på [[Nordre Solheim (Årstad)\|Nordre Solheim]] i [[Årstad kommune\|Årstad]]. Det var da også to eldre søstre og en yngre bror i husstanden. Vi vet at broren [[Ole Gjertin Olsen Kronhaug (1874–1944)\|Ole Gjertin Olsen Kronhaug]] (1874–1944) også ble sjømann, for han er oppgitt som stuert i flere kilder.<ref>{{hbr-kjelde\|pg00000000039928\|Ole Gjertin Olsen Kronhaug}}.</ref>

	Vi vet ikke sikkert når Nils Kronhaug ble sjømann, men det skjedde nok tidlig. Da han ble gift i 1897 var han fyrbøter, og hadde nok hatt noen år på sjøen. I 1900 ble han enkemann, og han er i forbindelse med konas dødsfall oppført som værksarbeider. Muligens har han gått på land etter at han ble gift. Men han skulle snart ut på sjøen igjen, for da han gifta seg for andre gang i 1902 var han maskinist - og det forble han resten av sitt yrkesaktive liv. I [[folketellinga 1910]] finner vi familien på [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] i [[Oslo\|~~Kristania~~]]. Nils, Martha og de to barna bodde da i [[Magnus' gate (Oslo)\|Magnus' gate]] 5.<ref>{{folketelling\|pf01036392277837\|Nils Olsen Kronhaug\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>		Vi vet ikke sikkert når Nils Kronhaug ble sjømann, men det skjedde nok tidlig. Da han ble gift i 1897 var han fyrbøter, og hadde nok hatt noen år på sjøen. I 1900 ble han enkemann, og han er i forbindelse med konas dødsfall oppført som værksarbeider. Muligens har han gått på land etter at han ble gift. Men han skulle snart ut på sjøen igjen, for da han gifta seg for andre gang i 1902 var han maskinist - og det forble han resten av sitt yrkesaktive liv. I [[folketellinga 1910]] finner vi familien på [[Tøyen (strøk)\|Tøyen]] i [[Oslo\|Kristiania]]. Nils, Martha og de to barna bodde da i [[Magnus' gate (Oslo)\|Magnus' gate]] 5.<ref>{{folketelling\|pf01036392277837\|Nils Olsen Kronhaug\|1910\|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

	I februar 1917 mønstra han på D/S «Gurre» som skulle fra [[Halden]] til [[Hull (England)\|Hull]] med stålblokker. Kort tid før hadde Tyskland erklært uinnskrenka ubåtkrig, så nå var ikke lenger nøytralitetsmerkene noen beskyttelse. Den 1. mars 1917 ble «Gurre» truffet av en torpedo fra [[U-66]], og fikk ned på svært kort tid. Den seksten år gamle messegutten [[Bernhard Kristoffer Bjørvik]] hadde klart å komme seg opp på kjølen på en kantra livbåt, og han hjalp Kronhaug opp. De fikk også tak i førstemaskinisten [[Henrik Stene (1886–1961)\|Henrik Stene]], som var skada. Kokken [[Sven Gustavsson (d. 1917)\|Sven Gustavsson]] halte de også opp på båten, men hans liv sto ikke til å redde. Også kapteinen så de, men han gikk under i det kalde vannet. Nitten personer – to passasjerer og resten kolleger av de tre som klarte seg – gikk ned med skipet. Alle de tre overlevende og kokken ble tatt om bord i ubåten. Legen der konstaterte av Gustavsson var død, og han ble begravet til sjøs. Etter noen timer ble Kronhaug og Bjørvik satt over på den norske barken [[«Holthe» (bark 1890)\|«Holthe»]], som tok dem inn i [[Lervik (Stord)\|Lervik]] på [[Stord]]. Stene måtte bli med til Tyskland fordi han trengte legehjelp, og han ble sendt til Norge etter et par uker. Kronghaug, Bjørvik og Stene forklarte seg under [[sjøforklaring]]a etter torpederinga.		I februar 1917 mønstra han på D/S «Gurre» som skulle fra [[Halden]] til [[Hull (England)\|Hull]] med stålblokker. Kort tid før hadde Tyskland erklært uinnskrenka ubåtkrig, så nå var ikke lenger nøytralitetsmerkene noen beskyttelse. Den 1. mars 1917 ble «Gurre» truffet av en torpedo fra [[U-66]], og fikk ned på svært kort tid. Den seksten år gamle messegutten [[Bernhard Kristoffer Bjørvik]] hadde klart å komme seg opp på kjølen på en kantra livbåt, og han hjalp Kronhaug opp. De fikk også tak i førstemaskinisten [[Henrik Stene (1886–1961)\|Henrik Stene]], som var skada. Kokken [[Sven Gustavsson (d. 1917)\|Sven Gustavsson]] halte de også opp på båten, men hans liv sto ikke til å redde. Også kapteinen så de, men han gikk under i det kalde vannet. Nitten personer – to passasjerer og resten kolleger av de tre som klarte seg – gikk ned med skipet. Alle de tre overlevende og kokken ble tatt om bord i ubåten. Legen der konstaterte av Gustavsson var død, og han ble begravet til sjøs. Etter noen timer ble Kronhaug og Bjørvik satt over på den norske barken [[«Holthe» (bark 1890)\|«Holthe»]], som tok dem inn i [[Lervik (Stord)\|Lervik]] på [[Stord]]. Stene måtte bli med til Tyskland fordi han trengte legehjelp, og han ble sendt til Norge etter et par uker. Kronghaug, Bjørvik og Stene forklarte seg under [[sjøforklaring]]a etter torpederinga.

Kallrustad: Utdrag, F2

2017-05-12T10:07:20Z

Utdrag, F2

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2017 kl. 10:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Dødsannonse Nils Olsen Kronhaug Bergens Tidende 1941-02-20.JPG\|Etter mange år på sjøen og noen år som pensjonist på land gikk Nils Olsen Kronhaug bort i 1941. Fra ''Bergens Tidende''.}}		{{thumb\|Dødsannonse Nils Olsen Kronhaug Bergens Tidende 1941-02-20.JPG\|Etter mange år på sjøen og noen år som pensjonist på land gikk Nils Olsen Kronhaug bort i 1941. Fra ''Bergens Tidende''.}}
	{{thumb\|Krans første verdenskrigsminnesmerke Bygdøy 2017-05-08.JPG\|Etterkommere etter Nils Olsen Kronhaug og Henrik Stene la 8. mai 2017 ned krans ved minnesmerket over handelsflåten 1914–1918 på Bygdøy.\|Chris Nyborg\|2017}}		<onlyinclude>{{thumb\|Krans første verdenskrigsminnesmerke Bygdøy 2017-05-08.JPG\|Etterkommere etter Nils Olsen Kronhaug og Henrik Stene la 8. mai 2017 ned krans ved minnesmerket over handelsflåten 1914–1918 på Bygdøy.\|Chris Nyborg\|2017}}
	'''[[Nils Olsen Kronhaug]]''' (født [[19. juli]] [[1870]] i [[Fana kommune\|Fana]], død [[16. februar]] [[1941]] i [[Bergen]]) var sjømann gjennom hele sitt yrkesliv, og var i over tredve år maskinist på dampskip i utenriksfart. Han var en av tre overlevende da [[D/S «Gurre»]] ble senka 1. mars 1917, med tap av nitten menneskeliv.		'''[[Nils Olsen Kronhaug]]''' (født [[19. juli]] [[1870]] i [[Fana kommune\|Fana]], død [[16. februar]] [[1941]] i [[Bergen]]) var sjømann gjennom hele sitt yrkesliv, og var i over tredve år maskinist på dampskip i utenriksfart. Han var en av tre overlevende da [[D/S «Gurre»]] ble senka 1. mars 1917, med tap av nitten menneskeliv. </onlyinclude>

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
Linje 30:		Linje 30:
	Da Kronhaug døde i 1941 bodde han fortsatt i Løbergsveien 53, og han døde på [[Haukeland sykehus]]. Han ble gravlagt fra [[Solheim kapell]] i Årstad, som siden 1915 hadde vært en bydel i Bergen.<ref>{{digitalarkivet\|pg00000000038918\|Nils Olsen Kronhaug\|Klokkerbok for Årstad prestegjeld 1940-1950}}; se også dødsannonse gjengitt i artikkelen.</ref>		Da Kronhaug døde i 1941 bodde han fortsatt i Løbergsveien 53, og han døde på [[Haukeland sykehus]]. Han ble gravlagt fra [[Solheim kapell]] i Årstad, som siden 1915 hadde vært en bydel i Bergen.<ref>{{digitalarkivet\|pg00000000038918\|Nils Olsen Kronhaug\|Klokkerbok for Årstad prestegjeld 1940-1950}}; se også dødsannonse gjengitt i artikkelen.</ref>

	[[Norsk Maritimt Museum]] åpna den 8. mai 2017 utstillinga «Torpedert - krigsseilere under første verdenskrig», der de har tatt utgangspunkt i torpederinga av «Gurre». I forbindelse med utstillinga har [[Kristian Krohg-Sørensen]] tegna en tegneserie, ''Torpedert - dampskipet Gurres siste ferd'', der historien fortelles gjennom den seksten år gamle messegutten Bernhard Kristoffer Bjørviks øyne, med Nils Kronhaug som en av de andre hovedpersonene. I forbindelse med åpninga av utstillinga la etterkommere av Kronhaug og Stene ned krans ved [[minnesmerket over handelsflåten 1914–1918 på Bygdøy]].		<onlyinclude>[[Norsk Maritimt Museum]] åpna den 8. mai 2017 utstillinga «Torpedert - krigsseilere under første verdenskrig», der de har tatt utgangspunkt i torpederinga av «Gurre». I forbindelse med utstillinga har [[Kristian Krohg-Sørensen]] tegna en tegneserie, ''Torpedert - dampskipet Gurres siste ferd'', der historien fortelles gjennom den seksten år gamle messegutten Bernhard Kristoffer Bjørviks øyne, med Nils Kronhaug som en av de andre hovedpersonene. I forbindelse med åpninga av utstillinga la etterkommere av Kronhaug og Stene ned krans ved [[minnesmerket over handelsflåten 1914–1918 på Bygdøy]].</onlyinclude>

	==Referanser==		==Referanser==
Linje 52:		Linje 52:
	[[Kategori:Fødsler i 1870]]		[[Kategori:Fødsler i 1870]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1941]]		[[Kategori:Dødsfall i 1941]]
			{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 9. mai 2017 kl. 12:42

2017-05-09T12:42:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2017 kl. 12:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Dødsannonse Nils Olsen Kronhaug Bergens Tidende 1941-02-20.JPG\|Etter mange år på sjøen og noen år som pensjonist på land gikk Nils Olsen Kronhaug bort i 1941. Fra ''Bergens Tidende''.}}		{{thumb\|Dødsannonse Nils Olsen Kronhaug Bergens Tidende 1941-02-20.JPG\|Etter mange år på sjøen og noen år som pensjonist på land gikk Nils Olsen Kronhaug bort i 1941. Fra ''Bergens Tidende''.}}
			{{thumb\|Krans første verdenskrigsminnesmerke Bygdøy 2017-05-08.JPG\|Etterkommere etter Nils Olsen Kronhaug og Henrik Stene la 8. mai 2017 ned krans ved minnesmerket over handelsflåten 1914–1918 på Bygdøy.\|Chris Nyborg\|2017}}
	'''[[Nils Olsen Kronhaug]]''' (født [[19. juli]] [[1870]] i [[Fana kommune\|Fana]], død [[16. februar]] [[1941]] i [[Bergen]]) var sjømann gjennom hele sitt yrkesliv, og var i over tredve år maskinist på dampskip i utenriksfart. Han var en av tre overlevende da [[D/S «Gurre»]] ble senka 1. mars 1917, med tap av nitten menneskeliv.		'''[[Nils Olsen Kronhaug]]''' (født [[19. juli]] [[1870]] i [[Fana kommune\|Fana]], død [[16. februar]] [[1941]] i [[Bergen]]) var sjømann gjennom hele sitt yrkesliv, og var i over tredve år maskinist på dampskip i utenriksfart. Han var en av tre overlevende da [[D/S «Gurre»]] ble senka 1. mars 1917, med tap av nitten menneskeliv.

Cnyborg på 9. mai 2017 kl. 12:32

2017-05-09T12:32:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2017 kl. 12:32
Linje 29:		Linje 29:
	Da Kronhaug døde i 1941 bodde han fortsatt i Løbergsveien 53, og han døde på [[Haukeland sykehus]]. Han ble gravlagt fra [[Solheim kapell]] i Årstad, som siden 1915 hadde vært en bydel i Bergen.<ref>{{digitalarkivet\|pg00000000038918\|Nils Olsen Kronhaug\|Klokkerbok for Årstad prestegjeld 1940-1950}}; se også dødsannonse gjengitt i artikkelen.</ref>		Da Kronhaug døde i 1941 bodde han fortsatt i Løbergsveien 53, og han døde på [[Haukeland sykehus]]. Han ble gravlagt fra [[Solheim kapell]] i Årstad, som siden 1915 hadde vært en bydel i Bergen.<ref>{{digitalarkivet\|pg00000000038918\|Nils Olsen Kronhaug\|Klokkerbok for Årstad prestegjeld 1940-1950}}; se også dødsannonse gjengitt i artikkelen.</ref>

	[[Norsk Maritimt Museum]] åpna den 8. mai 2017 utstillinga «Torpedert - krigsseilere under første verdenskrig», der de har tatt utgangspunkt i torpederinga av «Gurre». I forbindelse med utstillinga har [[Kristian Krohg-Sørensen]] tegna en tegneserie, ''Torpedert - dampskipet Gurres siste ferd'', der historien fortelles gjennom den seksten år gamle messegutten Bernhard Kristoffer Bjørviks øyne, med Nils Kronhaug som en av de andre hovedpersonene.		[[Norsk Maritimt Museum]] åpna den 8. mai 2017 utstillinga «Torpedert - krigsseilere under første verdenskrig», der de har tatt utgangspunkt i torpederinga av «Gurre». I forbindelse med utstillinga har [[Kristian Krohg-Sørensen]] tegna en tegneserie, ''Torpedert - dampskipet Gurres siste ferd'', der historien fortelles gjennom den seksten år gamle messegutten Bernhard Kristoffer Bjørviks øyne, med Nils Kronhaug som en av de andre hovedpersonene. I forbindelse med åpninga av utstillinga la etterkommere av Kronhaug og Stene ned krans ved [[minnesmerket over handelsflåten 1914–1918 på Bygdøy]].

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg: Ny side: {{thumb|Dødsannonse Nils Olsen Kronhaug Bergens Tidende 1941-02-20.JPG|Etter mange år på sjøen og noen år som pensjonist på land gikk Nils Olsen Kronhaug bort i 1941. Fra ''Bergens...

2017-05-09T08:56:55Z

Ny side: {{thumb|Dødsannonse Nils Olsen Kronhaug Bergens Tidende 1941-02-20.JPG|Etter mange år på sjøen og noen år som pensjonist på land gikk Nils Olsen Kronhaug bort i 1941. Fra ''Bergens...

Ny side

{{thumb|Dødsannonse Nils Olsen Kronhaug Bergens Tidende 1941-02-20.JPG|Etter mange år på sjøen og noen år som pensjonist på land gikk Nils Olsen Kronhaug bort i 1941. Fra ''Bergens Tidende''.}}
'''[[Nils Olsen Kronhaug]]''' (født [[19. juli]] [[1870]] i [[Fana kommune|Fana]], død [[16. februar]] [[1941]] i [[Bergen]]) var sjømann gjennom hele sitt yrkesliv, og var i over tredve år maskinist på dampskip i utenriksfart. Han var en av tre overlevende da [[D/S «Gurre»]] ble senka 1. mars 1917, med tap av nitten menneskeliv.

==Slekt og familie==

Han var sønn av husmann uten jord og håndlanger [[Ole Nilsen Kronhaugen]] (d. 1907)) og [[Gjertrud Johannesdatter Kronhaugen]] (f. 1836).

I 1897 ble han gift i [[Årstad kirke]] med [[Augusta Severine Kristoffersdatter (1870–1900)|Augusta Severine Kristoffersdatter]] (1870–1900)<ref>{{digitalarkivet|pv00000000597718|Augusta Severine Kristofers|Ministerialbok for Årstad prestegjeld 1886-1901}}.</ref>. Hun gikk bort etter tre års ekteskap,<ref>{{digitalarkivet|pg00000000602933|Augusta Severine Olsen|Ministerialbok for Årstad prestegjeld 1886-1901}}.</ref> og det ser ikke ut til at det ble noen barn.

I 1902 ble han gift for andre gang med [[Martha Kronhaug (1876–1937)|Martha Kronhaug]] (1876–1937). Hun var datter av [[Anna Andersdotter Nesgaard (d. 1929)|Anna Andersdotter Nesgaard]] (d. 1929). Mora var gift med [[Johannes Nilsson Nesgaard (d. 1924)|Johannes Nilsson Nesgaard]], men Martha var en av to døtre som hun fikk utafor ekteskap. Martha og Nils Kronhaug fikk to barn:

* [[Monrad Nicolai Olsen Kronhaug (1907–1933)|Monrad Nicolai Olsen Kronhaug]] (1907–1933), maskinist.
* [[Anny Gjertine Fløysand (f. 1908)|Anny Gjertine Fløysand]] (f. 1908), gift med [[Isak Bertin Fløysand (f. 1899)|Isak Bertin Fløysand]] (f. 1899).

==Liv og virke==

Da Nils ble døpt i [[Fana kirke]] den 31. juli 1870 bodde familien på [[Kronhaugen (Fana)|Kronhaugen]] i Fana,<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20061221630691|SAB, Fana Sokneprestembete, H/Haa: Ministerialbok nr. A 12, 1862-1878, s. 51}}.</ref> og det er her han fikk navnet sitt fra. De kan ikke ha bodd der så mye lenger, for i [[folketellinga 1875]] finner vi dem på [[Nordre Solheim (Årstad)|Nordre Solheim]] i [[Årstad kommune|Årstad]]. Det var da også to eldre søstre og en yngre bror i husstanden. Vi vet at broren [[Ole Gjertin Olsen Kronhaug (1874–1944)|Ole Gjertin Olsen Kronhaug]] (1874–1944) også ble sjømann, for han er oppgitt som stuert i flere kilder.<ref>{{hbr-kjelde|pg00000000039928|Ole Gjertin Olsen Kronhaug}}.</ref>

Vi vet ikke sikkert når Nils Kronhaug ble sjømann, men det skjedde nok tidlig. Da han ble gift i 1897 var han fyrbøter, og hadde nok hatt noen år på sjøen. I 1900 ble han enkemann, og han er i forbindelse med konas dødsfall oppført som værksarbeider. Muligens har han gått på land etter at han ble gift. Men han skulle snart ut på sjøen igjen, for da han gifta seg for andre gang i 1902 var han maskinist - og det forble han resten av sitt yrkesaktive liv. I [[folketellinga 1910]] finner vi familien på [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] i [[Oslo|Kristania]]. Nils, Martha og de to barna bodde da i [[Magnus' gate (Oslo)|Magnus' gate]] 5.<ref>{{folketelling|pf01036392277837|Nils Olsen Kronhaug|1910|Kristiania kjøpstad}}.</ref>

I februar 1917 mønstra han på D/S «Gurre» som skulle fra [[Halden]] til [[Hull (England)|Hull]] med stålblokker. Kort tid før hadde Tyskland erklært uinnskrenka ubåtkrig, så nå var ikke lenger nøytralitetsmerkene noen beskyttelse. Den 1. mars 1917 ble «Gurre» truffet av en torpedo fra [[U-66]], og fikk ned på svært kort tid. Den seksten år gamle messegutten [[Bernhard Kristoffer Bjørvik]] hadde klart å komme seg opp på kjølen på en kantra livbåt, og han hjalp Kronhaug opp. De fikk også tak i førstemaskinisten [[Henrik Stene (1886–1961)|Henrik Stene]], som var skada. Kokken [[Sven Gustavsson (d. 1917)|Sven Gustavsson]] halte de også opp på båten, men hans liv sto ikke til å redde. Også kapteinen så de, men han gikk under i det kalde vannet. Nitten personer – to passasjerer og resten kolleger av de tre som klarte seg – gikk ned med skipet. Alle de tre overlevende og kokken ble tatt om bord i ubåten. Legen der konstaterte av Gustavsson var død, og han ble begravet til sjøs. Etter noen timer ble Kronhaug og Bjørvik satt over på den norske barken [[«Holthe» (bark 1890)|«Holthe»]], som tok dem inn i [[Lervik (Stord)|Lervik]] på [[Stord]]. Stene måtte bli med til Tyskland fordi han trengte legehjelp, og han ble sendt til Norge etter et par uker. Kronghaug, Bjørvik og Stene forklarte seg under [[sjøforklaring]]a etter torpederinga.

I den kommunale folketellinga for Bergen i 1922 er familien oppført i [[Løbergsveien (Bergen)|Løbergsveien]] 38.<ref>{{folketelling|pf01065522085397|Nils Olsen Kronhaug|1922|Bergen kjøpstad}}.</ref> Han var da andremaskinist og jobba for [[Torp & Wiese]].

I 1933 døde sønnen Monrad brått på sjøen. Han ble gravlagt i Hong Kong, og etterlot seg sin forlovede Marie Eig.<ref>Dødsannonse for Monard Kronhaug, ''Bergens Tidende'' 1933–06-16. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19330616_66_136_1}}.</ref>

Nils Kronhaug som maskinist gikk av med pensjon i 1936. Da kona Martha døde i 1937 ble han oppført som fraværende i dødsannonsen.<ref>Dødsannonse for Martha Kronhaug, ''Bergens Tidende'' 1937-06-12. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19370612_70_133_1}}</ref> Det er uklart om han bare var på en mindre reise eller om han hadde tatt på seg en siste tur på sjøen. Begravelsen skjedde fra hjemmet, og adresse er oppgitt å være Løbergsveien 52; de hadde altså flytta innafor samme vei siden 1922-tellinga.

Da Kronhaug døde i 1941 bodde han fortsatt i Løbergsveien 53, og han døde på [[Haukeland sykehus]]. Han ble gravlagt fra [[Solheim kapell]] i Årstad, som siden 1915 hadde vært en bydel i Bergen.<ref>{{digitalarkivet|pg00000000038918|Nils Olsen Kronhaug|Klokkerbok for Årstad prestegjeld 1940-1950}}; se også dødsannonse gjengitt i artikkelen.</ref>

[[Norsk Maritimt Museum]] åpna den 8. mai 2017 utstillinga «Torpedert - krigsseilere under første verdenskrig», der de har tatt utgangspunkt i torpederinga av «Gurre». I forbindelse med utstillinga har [[Kristian Krohg-Sørensen]] tegna en tegneserie, ''Torpedert - dampskipet Gurres siste ferd'', der historien fortelles gjennom den seksten år gamle messegutten Bernhard Kristoffer Bjørviks øyne, med Nils Kronhaug som en av de andre hovedpersonene.

==Referanser==

<references/>

==Litteratur==

* {{hbr1-1|pg00000000602934|Nils Olsen Kronhaug}}.
* Dødsannonse for Nils Olsen Kronhaug, ''Bergens Tidende'' 1941-02-20. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_19410220_74_43_1}}.
* [https://www.sjohistorie.no/api/file/56580 Sjøforklaring etter D/S «Gurre»] på Sjøhistorie.no (pdf).
* [http://marmuseum.no/torpedert-forste-verdenskrig Torpedert - krigsseilere under første verdenskrig] på Norsk Maritimt Museum.

{{DEFAULTSORT:Kronhaug, Nils Olsen}}
[[Kategori:Personer]]
[[kategori:Sjøfolk]]
[[Kategori:Krigsseilere]]
[[Kategori:Første verdenskrig]]
[[Kategori:Bergen kommune]]
[[kategori:Fana]]
[[Kategori:Fødsler i 1870]]
[[Kategori:Dødsfall i 1941]]
{{bm}}