Nils Paulsen (1815–1894) - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Nils Paulsen til Nils Paulsen (1815–1894) uten å etterlate en omdirigering

2026-04-09T10:35:06Z

Cnyborg flyttet siden Nils Paulsen til Nils Paulsen (1815–1894) uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 10:35

Cnyborg på 9. apr. 2026 kl. 10:34

2026-04-09T10:34:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 10:34
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Nils Paulsen 1815-1894.jpg\|Nils Paulsen\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb\|Nils Paulsen 1815-1894.jpg\|Nils Paulsen\|Ukjent}}
	'''[[Nils Paulsen]]''' (født i [[Skotselv]] i [[Bakke sogn (Eiker)\|Bakke sogn]] på [[Øvre Eiker]] 9. oktober 1815, død på Berskog på [[Åssiden]] ved [[Drammen]] 22. mai 1894) var snekker, lærer, lekpredikant, bonde og forfatter. Han kan regnes som en pioner innen bygdeboksjangeren i og med sin utgivelse fra 1887 ''[[Momenter til en Beskrivelse over Eker\|Momenter til en beskrivelse over Eker. Fra gamle Dage og indtil nu]]''. Han stod ellers for et omfattende religiøst forfatterskap, med en siste posthum utgivelse i 1898.		'''[[Nils Paulsen (1815–1894)\|Nils Paulsen]]''' (født i [[Skotselv]] i [[Bakke sogn (Eiker)\|Bakke sogn]] på [[Øvre Eiker]] 9. oktober 1815, død på Berskog på [[Åssiden]] ved [[Drammen]] 22. mai 1894) var snekker, lærer, lekpredikant, bonde og forfatter. Han kan regnes som en pioner innen bygdeboksjangeren i og med sin utgivelse fra 1887 ''[[Momenter til en Beskrivelse over Eker\|Momenter til en beskrivelse over Eker. Fra gamle Dage og indtil nu]]''. Han stod ellers for et omfattende religiøst forfatterskap, med en siste posthum utgivelse i 1898.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Foreldrene var Paul Nilsen og Inger Hansdatter Skotselv ([[Borge (Øvre Eiker)\|Borge]]). Faren var sagfogd ved [[Skotselvsagene\|«det skotselvske saugbrug]], som var ett av de største sagbruksstedene i Drammensvassdraget. Han tilhørte dermed det lille (men likevel viktige) sosiale sjiktet som kan kalles for den «øvre middelklassen» på Eiker. Han var morbror til den kjente industrigründeren [[Poul Lauritz Aass (1836–1904)\|Poul Lauritz Aass]], som startet [[Aass bryggeri]].		Foreldrene var Paul Nilsen og Inger Hansdatter Skotselv ([[Borge (Øvre Eiker)\|Borge]]). Faren var sagfogd ved [[Skotselvsagene\|«det skotselvske saugbrug]], som var ett av de største sagbruksstedene i Drammensvassdraget. Han tilhørte dermed det lille (men likevel viktige) sosiale sjiktet som kan kalles for den «øvre middelklassen» på Eiker. Han var morbror til den kjente industrigründeren [[Poul Lauritz Aass (1836–1904)\|Poul Lauritz Aass]], som startet [[Aass bryggeri]].

Cnyborg: Teksterstatting – «Poul Lauritz Aass» til «Poul Lauritz Aass»

2025-04-28T08:55:10Z

Teksterstatting – «Poul Lauritz Aass» til «Poul Lauritz Aass»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. apr. 2025 kl. 08:55
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Nils Paulsen]]''' (født i [[Skotselv]] i [[Bakke sogn (Eiker)\|Bakke sogn]] på [[Øvre Eiker]] 9. oktober 1815, død på Berskog på [[Åssiden]] ved [[Drammen]] 22. mai 1894) var snekker, lærer, lekpredikant, bonde og forfatter. Han kan regnes som en pioner innen bygdeboksjangeren i og med sin utgivelse fra 1887 ''[[Momenter til en Beskrivelse over Eker\|Momenter til en beskrivelse over Eker. Fra gamle Dage og indtil nu]]''. Han stod ellers for et omfattende religiøst forfatterskap, med en siste posthum utgivelse i 1898.		'''[[Nils Paulsen]]''' (født i [[Skotselv]] i [[Bakke sogn (Eiker)\|Bakke sogn]] på [[Øvre Eiker]] 9. oktober 1815, død på Berskog på [[Åssiden]] ved [[Drammen]] 22. mai 1894) var snekker, lærer, lekpredikant, bonde og forfatter. Han kan regnes som en pioner innen bygdeboksjangeren i og med sin utgivelse fra 1887 ''[[Momenter til en Beskrivelse over Eker\|Momenter til en beskrivelse over Eker. Fra gamle Dage og indtil nu]]''. Han stod ellers for et omfattende religiøst forfatterskap, med en siste posthum utgivelse i 1898.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Foreldrene var Paul Nilsen og Inger Hansdatter Skotselv ([[Borge (Øvre Eiker)\|Borge]]). Faren var sagfogd ved [[Skotselvsagene\|«det skotselvske saugbrug]], som var ett av de største sagbruksstedene i Drammensvassdraget. Han tilhørte dermed det lille (men likevel viktige) sosiale sjiktet som kan kalles for den «øvre middelklassen» på Eiker. Han var morbror til den kjente industrigründeren [[Poul Lauritz Aass]], som startet [[Aass bryggeri]].		Foreldrene var Paul Nilsen og Inger Hansdatter Skotselv ([[Borge (Øvre Eiker)\|Borge]]). Faren var sagfogd ved [[Skotselvsagene\|«det skotselvske saugbrug]], som var ett av de største sagbruksstedene i Drammensvassdraget. Han tilhørte dermed det lille (men likevel viktige) sosiale sjiktet som kan kalles for den «øvre middelklassen» på Eiker. Han var morbror til den kjente industrigründeren [[Poul Lauritz Aass (1836–1904)\|Poul Lauritz Aass]], som startet [[Aass bryggeri]].

	Nils Paulsen var gift med Inger Karoline Narum (født 1821 i [[Skoger]], død 1883). De fikk sju barn (Karen Petrea, Else Marie, Jonas Martin, Hans Adolf, Antonius, Evangeline og Jovianus).		Nils Paulsen var gift med Inger Karoline Narum (født 1821 i [[Skoger]], død 1883). De fikk sju barn (Karen Petrea, Else Marie, Jonas Martin, Hans Adolf, Antonius, Evangeline og Jovianus).

Cnyborgbot: Robot: Legger til manglende -element

2024-03-08T10:56:50Z

Robot: Legger til manglende <references />-element

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:56
Linje 25:		Linje 25:
	*100 Præstehistorier, eller Præstestandens lyse og mørke Sider : en Monographie (1893)		*100 Præstehistorier, eller Præstestandens lyse og mørke Sider : en Monographie (1893)
	*Den gamle og den nye Retning i den norske lutherske Kirke, belyst af Guds Ord ; udgivet af J. Samuelsen (1898)		*Den gamle og den nye Retning i den norske lutherske Kirke, belyst af Guds Ord ; udgivet af J. Samuelsen (1898)

			== Referanser ==
			<references />

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

2023-11-19T22:18:08Z

Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2023 kl. 22:18
Linje 41:		Linje 41:
	{{DEFAULTSORT:Paulsen, Nils}}		{{DEFAULTSORT:Paulsen, Nils}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori: Eiker]]		[[Kategori:Eiker]]
	[[Kategori:Lier kommune]]		[[Kategori:Lier kommune]]
	[[Kategori:Lokalhistorikere]]		[[Kategori:Lokalhistorikere]]

Hans P. Hosar: lenke

2019-05-28T13:35:51Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2019 kl. 13:35
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Nils Paulsen 1815-1894.jpg\|Nils Paulsen\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb\|Nils Paulsen 1815-1894.jpg\|Nils Paulsen\|Ukjent}}
	'''[[Nils Paulsen]]''' (født i [[Skotselv]] i [[Bakke sogn (Eiker)\|Bakke sogn]] på [[Øvre Eiker]] 9. oktober 1815, død på Berskog på [[Åssiden]] ved [[Drammen]] 22. mai 1894) var snekker, lærer, lekpredikant, bonde og forfatter. Han kan regnes som en pioner innen bygdeboksjangeren i og med sin utgivelse fra 1887 ''Momenter til en beskrivelse over Eker. Fra gamle Dage og indtil nu''. Han stod ellers for et omfattende religiøst forfatterskap, med en siste posthum utgivelse i 1898.		'''[[Nils Paulsen]]''' (født i [[Skotselv]] i [[Bakke sogn (Eiker)\|Bakke sogn]] på [[Øvre Eiker]] 9. oktober 1815, død på Berskog på [[Åssiden]] ved [[Drammen]] 22. mai 1894) var snekker, lærer, lekpredikant, bonde og forfatter. Han kan regnes som en pioner innen bygdeboksjangeren i og med sin utgivelse fra 1887 ''[[Momenter til en Beskrivelse over Eker\|Momenter til en beskrivelse over Eker. Fra gamle Dage og indtil nu]]''. Han stod ellers for et omfattende religiøst forfatterskap, med en siste posthum utgivelse i 1898.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Foreldrene var Paul Nilsen og Inger Hansdatter Skotselv ([[Borge (Øvre Eiker)\|Borge]]). Faren var sagfogd ved [[Skotselvsagene\|«det skotselvske saugbrug]], som var ett av de største sagbruksstedene i Drammensvassdraget. Han tilhørte dermed det lille (men likevel viktige) sosiale sjiktet som kan kalles for den «øvre middelklassen» på Eiker. Han var morbror til den kjente industrigründeren [[Poul Lauritz Aass]], som startet [[Aass bryggeri]].		Foreldrene var Paul Nilsen og Inger Hansdatter Skotselv ([[Borge (Øvre Eiker)\|Borge]]). Faren var sagfogd ved [[Skotselvsagene\|«det skotselvske saugbrug]], som var ett av de største sagbruksstedene i Drammensvassdraget. Han tilhørte dermed det lille (men likevel viktige) sosiale sjiktet som kan kalles for den «øvre middelklassen» på Eiker. Han var morbror til den kjente industrigründeren [[Poul Lauritz Aass]], som startet [[Aass bryggeri]].

Bent: +om slektskap med Paul L Aass

2019-02-12T15:55:48Z

+om slektskap med Paul L Aass

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2019 kl. 15:55
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Nils Paulsen]]''' (født i [[Skotselv]] i [[Bakke sogn (Eiker)\|Bakke sogn]] på [[Øvre Eiker]] 9. oktober 1815, død på Berskog på [[Åssiden]] ved [[Drammen]] 22. mai 1894) var snekker, lærer, lekpredikant, bonde og forfatter. Han kan regnes som en pioner innen bygdeboksjangeren i og med sin utgivelse fra 1887 ''Momenter til en beskrivelse over Eker. Fra gamle Dage og indtil nu''. Han stod ellers for et omfattende religiøst forfatterskap, med en siste posthum utgivelse i 1898.		'''[[Nils Paulsen]]''' (født i [[Skotselv]] i [[Bakke sogn (Eiker)\|Bakke sogn]] på [[Øvre Eiker]] 9. oktober 1815, død på Berskog på [[Åssiden]] ved [[Drammen]] 22. mai 1894) var snekker, lærer, lekpredikant, bonde og forfatter. Han kan regnes som en pioner innen bygdeboksjangeren i og med sin utgivelse fra 1887 ''Momenter til en beskrivelse over Eker. Fra gamle Dage og indtil nu''. Han stod ellers for et omfattende religiøst forfatterskap, med en siste posthum utgivelse i 1898.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Foreldrene var Paul Nilsen og Inger Hansdatter Skotselv ([[Borge (Øvre Eiker)\|Borge]]). Faren var sagfogd ved [[Skotselvsagene\|«det skotselvske saugbrug]], som var ett av de største sagbruksstedene i Drammensvassdraget. Han tilhørte dermed det lille (men likevel viktige) sosiale sjiktet som kan kalles for den «øvre middelklassen» på Eiker.		Foreldrene var Paul Nilsen og Inger Hansdatter Skotselv ([[Borge (Øvre Eiker)\|Borge]]). Faren var sagfogd ved [[Skotselvsagene\|«det skotselvske saugbrug]], som var ett av de største sagbruksstedene i Drammensvassdraget. Han tilhørte dermed det lille (men likevel viktige) sosiale sjiktet som kan kalles for den «øvre middelklassen» på Eiker. Han var morbror til den kjente industrigründeren [[Poul Lauritz Aass]], som startet [[Aass bryggeri]].

	Nils Paulsen var gift med Inger Karoline Narum (født 1821 i [[Skoger]], død 1883). De fikk sju barn (Karen Petrea, Else Marie, Jonas Martin, Hans Adolf, Antonius, Evangeline og Jovianus).		Nils Paulsen var gift med Inger Karoline Narum (født 1821 i [[Skoger]], død 1883). De fikk sju barn (Karen Petrea, Else Marie, Jonas Martin, Hans Adolf, Antonius, Evangeline og Jovianus).

Bent: +rettet og lagt til lenker + henvisning til panteregisteret ang Søndre Horne

2019-02-12T15:36:09Z

+rettet og lagt til lenker + henvisning til panteregisteret ang Søndre Horne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. feb. 2019 kl. 15:36
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Nils Paulsen 1815-1894.jpg\|Nils Paulsen\|Ukjent}}		<onlyinclude>{{thumb\|Nils Paulsen 1815-1894.jpg\|Nils Paulsen\|Ukjent}}
	'''[[Nils Paulsen]]''' (født ~~på Bakke~~ i [[Skotselv]] i [[Øvre Eiker]] 9. oktober 1815, død på Berskog på [[Åssiden]] ved [[Drammen]] 22. mai 1894) var snekker, lærer, lekpredikant, bonde og forfatter. Han kan regnes som en pioner innen bygdeboksjangeren i og med sin utgivelse fra 1887 ''Momenter til en beskrivelse over Eker. Fra gamle Dage og indtil nu''. Han stod ellers for et omfattende religiøst forfatterskap, med en siste posthum utgivelse i 1898.		'''[[Nils Paulsen]]''' (født i [[Skotselv]] i [[Bakke sogn (Eiker)\|Bakke sogn]] på [[Øvre Eiker]] 9. oktober 1815, død på Berskog på [[Åssiden]] ved [[Drammen]] 22. mai 1894) var snekker, lærer, lekpredikant, bonde og forfatter. Han kan regnes som en pioner innen bygdeboksjangeren i og med sin utgivelse fra 1887 ''Momenter til en beskrivelse over Eker. Fra gamle Dage og indtil nu''. Han stod ellers for et omfattende religiøst forfatterskap, med en siste posthum utgivelse i 1898.
	</onlyinclude>		</onlyinclude>
	Foreldrene var Paul Nilsen og Inger Hansdatter Skotselv (Borge). Faren var ~~sagmester~~ ved ett av de ~~mange sagbrukene~~ i ~~Skotselv~~.		Foreldrene var Paul Nilsen og Inger Hansdatter Skotselv ([[Borge (Øvre Eiker)\|Borge]]). Faren var sagfogd ved [[Skotselvsagene\|«det skotselvske saugbrug]], som var ett av de største sagbruksstedene i Drammensvassdraget. Han tilhørte dermed det lille (men likevel viktige) sosiale sjiktet som kan kalles for den «øvre middelklassen» på Eiker.

	Nils Paulsen var gift med Inger Karoline Narum (født 1821 i [[Skoger]], død 1883). De fikk sju barn (Karen Petrea, Else Marie, Jonas Martin, Hans Adolf, Antonius, Evangeline og Jovianus).		Nils Paulsen var gift med Inger Karoline Narum (født 1821 i [[Skoger]], død 1883). De fikk sju barn (Karen Petrea, Else Marie, Jonas Martin, Hans Adolf, Antonius, Evangeline og Jovianus).

	I ungdommen arbeidet Nils Paulsen i mange år som snekker. Da han var ca. 30, bestemte han seg for å bli lærer, og søkte seg inn ved [[Asker seminar]]. Etter eksamen derfra i 1847 fikk han først et vikariat ved [[Moss realskole]]. Etter det var han først huslærer hos [[pastor Gløersen]] på [[Fiskum]], inntil han fikk ansettelse ved ~~Hoen~~ skole. I 1854 sluttet han som lærer og ble bonde på garden Søndre Horne, som han hadde kjøpt. I 1860 kjøpte han en gard i [[Lier]], Berskog på Åssiden i nåværende Drammen kommune, og familien flyttet dit. Der ble Paulsen boende resten av livet.		I ungdommen arbeidet Nils Paulsen i mange år som snekker. Da han var ca. 30, bestemte han seg for å bli lærer, og søkte seg inn ved [[Asker seminar]]. Etter eksamen derfra i 1847 fikk han først et vikariat ved [[Moss realskole]]. Etter det var han først huslærer hos [[Christian August Gløersen (1808-1890)\|pastor Gløersen]] på [[Fiskum]], inntil han fikk ansettelse ved [[Hoensbruket skole]]. I 1854 sluttet han som lærer og ble bonde på garden [[Søndre Horne (Øvre Eiker, 1/1)\|Søndre Horne]], som han hadde kjøpt for 2000 spesidaler av enken Borgine Johnsdatter.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105300152
			SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, s. 137]</ref> Han solgte den igjen bare fem år seinere for 10.100 spesidaler.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20070105301439 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0004: Panteregister nr. III 4, s. 289]</ref> I 1860 kjøpte han en gard i [[Lier]], Berskog på Åssiden i nåværende Drammen kommune, og familien flyttet dit. Der ble Paulsen boende resten av livet.

	Under en lengre sykdomsperiode i ungdommen opplevde Nils Paulsen en personlig kristen omvendelse. Han ble sterkt påvirket av den frikirkelige bevegelsen som teologen [[Gustav Adolph Lammers]] hadde startet rundt 1850. Nils Paulsen dannet en egen dissentermenighet i Eiker. Ved kirkebokinnførselen om Nils Paulsens gravferd, er menigheten referert til som «den lutherske Frimenighed». Menighetens trospraksis sluttet nær opp til den lammerske bevegelsen, som bl.a. var kritisk til barnedåp, konfirmasjon og syndsforlatelse ved nattverden, og den var mot statskirkeordningen. Paulsens menighet avvek imidlertid fra den lammerske lære ved å praktisere barnedåp. Paulsen var en svært virksom legpredikant, og gav ut en rekke religiøse skrifter.		Under en lengre sykdomsperiode i ungdommen opplevde Nils Paulsen en personlig kristen omvendelse. Han ble sterkt påvirket av den frikirkelige bevegelsen som teologen [[Gustav Adolph Lammers]] hadde startet rundt 1850. Nils Paulsen dannet en egen dissentermenighet i Eiker. Ved kirkebokinnførselen om Nils Paulsens gravferd, er menigheten referert til som «den lutherske Frimenighed». Menighetens trospraksis sluttet nær opp til den lammerske bevegelsen, som bl.a. var kritisk til barnedåp, konfirmasjon og syndsforlatelse ved nattverden, og den var mot statskirkeordningen. Paulsens menighet avvek imidlertid fra den lammerske lære ved å praktisere barnedåp. Paulsen var en svært virksom legpredikant, og gav ut en rekke religiøse skrifter.

Hans P. Hosar på 31. jan. 2019 kl. 19:30

2019-01-31T19:30:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2019 kl. 19:30
Linje 10:		Linje 10:
	Under en lengre sykdomsperiode i ungdommen opplevde Nils Paulsen en personlig kristen omvendelse. Han ble sterkt påvirket av den frikirkelige bevegelsen som teologen [[Gustav Adolph Lammers]] hadde startet rundt 1850. Nils Paulsen dannet en egen dissentermenighet i Eiker. Ved kirkebokinnførselen om Nils Paulsens gravferd, er menigheten referert til som «den lutherske Frimenighed». Menighetens trospraksis sluttet nær opp til den lammerske bevegelsen, som bl.a. var kritisk til barnedåp, konfirmasjon og syndsforlatelse ved nattverden, og den var mot statskirkeordningen. Paulsens menighet avvek imidlertid fra den lammerske lære ved å praktisere barnedåp. Paulsen var en svært virksom legpredikant, og gav ut en rekke religiøse skrifter.		Under en lengre sykdomsperiode i ungdommen opplevde Nils Paulsen en personlig kristen omvendelse. Han ble sterkt påvirket av den frikirkelige bevegelsen som teologen [[Gustav Adolph Lammers]] hadde startet rundt 1850. Nils Paulsen dannet en egen dissentermenighet i Eiker. Ved kirkebokinnførselen om Nils Paulsens gravferd, er menigheten referert til som «den lutherske Frimenighed». Menighetens trospraksis sluttet nær opp til den lammerske bevegelsen, som bl.a. var kritisk til barnedåp, konfirmasjon og syndsforlatelse ved nattverden, og den var mot statskirkeordningen. Paulsens menighet avvek imidlertid fra den lammerske lære ved å praktisere barnedåp. Paulsen var en svært virksom legpredikant, og gav ut en rekke religiøse skrifter.

	Paulsen var i flere år medarbeider i ''[[Drammens Blad]]'', der han skrev om lokale og historiske emner og innlegg av politisk karakter. Som forfatter blir han best husket for Eiker-boka fra 1887. Det ~~er i hovedsak en kronologisk framstilling av~~ Eikers historie fra de eldste tider, ~~inklusive~~ sagn og myter. Boka ble utgitt under psevdonymet «En Bonde». Av størst interesse i dag er nok det han skriver fra sin egen levetid, deriblant om [[Haugianismen\|haugebevegelsen]] som spilte en viktig rolle i Eiker.		Paulsen var i flere år medarbeider i ''[[Drammens Blad]]'', der han skrev om lokale og historiske emner og innlegg av politisk karakter. Som forfatter blir han best husket for Eiker-boka fra 1887. Det tar for seg Eikers historie fra de eldste tider, og gjengir sagn og myter. Boka ble utgitt under psevdonymet «En Bonde». Av størst interesse i dag er nok det han skriver fra sin egen levetid, deriblant om [[Haugianismen\|haugebevegelsen]] som spilte en viktig rolle i Eiker.

	== Bibliografi (ikke fullstendig) ==		== Bibliografi (ikke fullstendig) ==

Cnyborg på 31. jan. 2019 kl. 14:57

2019-01-31T14:57:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2019 kl. 14:57
Linje 10:		Linje 10:
	Under en lengre sykdomsperiode i ungdommen opplevde Nils Paulsen en personlig kristen omvendelse. Han ble sterkt påvirket av den frikirkelige bevegelsen som teologen [[Gustav Adolph Lammers]] hadde startet rundt 1850. Nils Paulsen dannet en egen dissentermenighet i Eiker. Ved kirkebokinnførselen om Nils Paulsens gravferd, er menigheten referert til som «den lutherske Frimenighed». Menighetens trospraksis sluttet nær opp til den lammerske bevegelsen, som bl.a. var kritisk til barnedåp, konfirmasjon og syndsforlatelse ved nattverden, og den var mot statskirkeordningen. Paulsens menighet avvek imidlertid fra den lammerske lære ved å praktisere barnedåp. Paulsen var en svært virksom legpredikant, og gav ut en rekke religiøse skrifter.		Under en lengre sykdomsperiode i ungdommen opplevde Nils Paulsen en personlig kristen omvendelse. Han ble sterkt påvirket av den frikirkelige bevegelsen som teologen [[Gustav Adolph Lammers]] hadde startet rundt 1850. Nils Paulsen dannet en egen dissentermenighet i Eiker. Ved kirkebokinnførselen om Nils Paulsens gravferd, er menigheten referert til som «den lutherske Frimenighed». Menighetens trospraksis sluttet nær opp til den lammerske bevegelsen, som bl.a. var kritisk til barnedåp, konfirmasjon og syndsforlatelse ved nattverden, og den var mot statskirkeordningen. Paulsens menighet avvek imidlertid fra den lammerske lære ved å praktisere barnedåp. Paulsen var en svært virksom legpredikant, og gav ut en rekke religiøse skrifter.

	Paulsen var i flere år medarbeider i [[Drammens Blad]], der han skrev om lokale og historiske emner og innlegg av politisk karakter. Som forfatter blir han best husket for Eiker-boka fra 1887. Det er i hovedsak en kronologisk framstilling av Eikers historie fra de eldste tider, inklusive sagn og myter. Boka ble utgitt under psevdonymet «En Bonde». Av størst interesse i dag er nok det han skriver fra sin egen levetid, deriblant om [[Haugianismen\|haugebevegelsen]] som spilte en viktig rolle i Eiker.		Paulsen var i flere år medarbeider i ''[[Drammens Blad]]'', der han skrev om lokale og historiske emner og innlegg av politisk karakter. Som forfatter blir han best husket for Eiker-boka fra 1887. Det er i hovedsak en kronologisk framstilling av Eikers historie fra de eldste tider, inklusive sagn og myter. Boka ble utgitt under psevdonymet «En Bonde». Av størst interesse i dag er nok det han skriver fra sin egen levetid, deriblant om [[Haugianismen\|haugebevegelsen]] som spilte en viktig rolle i Eiker.

	== Bibliografi (ikke fullstendig) ==		== Bibliografi (ikke fullstendig) ==