Nils Person (n. 1544) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF på 4. mai 2026 kl. 17:41

2026-05-04T17:41:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2026 kl. 17:41
Linje 17:		Linje 17:
	Nils Person ble i [[1544]] eier av Grøva. Han kjøpte en halvdel fra foreldrene og en halvdel fra nevnte søskenbarn, og betalte da 9 ½ [[mark]] til foreldrene, 8 ½ mark til Sjurs sønner og 1 mark til Hallvard i Levang: til sammen 19 mark.<ref>Svare & Edvardsen 1974: 381-382.</ref> I betaling fikk foreldrene 1 [[hest]] (1 ½ mark), 1 [[okse]] (1 mark), 1 [[sverd]] (1 mark), 4 [[skje]]er (4 mark), 1 [[kjele]] (1 ½ mark) og to [[alen]] [[deventer]] (½ mark), mens Sjurs sønner mottok 1 [[ku]] (½ mark), 3 tønner [[korn]] (1 mark), 3 skjeer (3 mark), 1 [[gryte]] (2 mark) og kjeler av [[Kobber\|kopper]] (2 mark).<ref>Svare & Edvardsen 1974: 381.</ref> Det er mulig at Nils også eide jord andre steder i Vefsn.<ref>Bemerkning: Det finnes ingen kilder som viser at Nils Person eide flere gårder enn Grøva. Antakelsen bygger på det at sønnen Arn Nilson og sønnesønnen Ole Arnson henholdsvis betalte odelsskatt for 1 og for 2 våger, mens Grøva selv bare hadde snaut 1,5 våg landskyld.</ref> I tillegg kom han i besittelse av jord i Auster-Grøtan etter svigerfaren.<ref>Skorpen 2012: 393, 401, 410.</ref>		Nils Person ble i [[1544]] eier av Grøva. Han kjøpte en halvdel fra foreldrene og en halvdel fra nevnte søskenbarn, og betalte da 9 ½ [[mark]] til foreldrene, 8 ½ mark til Sjurs sønner og 1 mark til Hallvard i Levang: til sammen 19 mark.<ref>Svare & Edvardsen 1974: 381-382.</ref> I betaling fikk foreldrene 1 [[hest]] (1 ½ mark), 1 [[okse]] (1 mark), 1 [[sverd]] (1 mark), 4 [[skje]]er (4 mark), 1 [[kjele]] (1 ½ mark) og to [[alen]] [[deventer]] (½ mark), mens Sjurs sønner mottok 1 [[ku]] (½ mark), 3 tønner [[korn]] (1 mark), 3 skjeer (3 mark), 1 [[gryte]] (2 mark) og kjeler av [[Kobber\|kopper]] (2 mark).<ref>Svare & Edvardsen 1974: 381.</ref> Det er mulig at Nils også eide jord andre steder i Vefsn.<ref>Bemerkning: Det finnes ingen kilder som viser at Nils Person eide flere gårder enn Grøva. Antakelsen bygger på det at sønnen Arn Nilson og sønnesønnen Ole Arnson henholdsvis betalte odelsskatt for 1 og for 2 våger, mens Grøva selv bare hadde snaut 1,5 våg landskyld.</ref> I tillegg kom han i besittelse av jord i Auster-Grøtan etter svigerfaren.<ref>Skorpen 2012: 393, 401, 410.</ref>

	Vel tjue år senere ble NN Nilsdotter gift med [[Hans Kruse (d. 1612)\|Hans Kruse]] på storgården [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]] i Alstahaug. Kruse var sønn av [[Kristen Kruse (n. 1563)\|Kristen Kruse]] og [[Anne Kusse]]. Moren tilhørte adelsslekten [[Kusse]], som frem til [[1500-tallet]] hadde hatt sete på Sandnes. Dermed var Nils Persons svigersønn antakelig barnebarns barn av [[Arne Kusse]], som i sin tid var en av [[Helgeland]]s rikeste menn, og som hadde forbindelser til erkebiskop [[Olav ~~Engelbrektson~~]], foruten etterkommer av [[Torstein Kusse (n. 1432)\|Torstein Kusse]].<ref>Jakobsen 1922: 49, 53.</ref> Det er mulig å si at datterens ekteskap knyttet Nils til et av Helgelands ledende sosiale miljøer. Men vel så rimelig er det at giftermålet kom i stand gjennom Nils' eget [[Nettverksanalyse\|nettverk]] hvor Sandnes inngikk.		Vel tjue år senere ble NN Nilsdotter gift med [[Hans Kruse (d. 1612)\|Hans Kruse]] på storgården [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]] i Alstahaug. Kruse var sønn av [[Kristen Kruse (n. 1563)\|Kristen Kruse]] og [[Anne Kusse]]. Moren tilhørte adelsslekten [[Kusse]], som frem til [[1500-tallet]] hadde hatt sete på Sandnes. Dermed var Nils Persons svigersønn antakelig barnebarns barn av [[Arne Kusse]], som i sin tid var en av [[Helgeland]]s rikeste menn, og som hadde forbindelser til erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]], foruten etterkommer av [[Torstein Kusse (n. 1432)\|Torstein Kusse]].<ref>Jakobsen 1922: 49, 53.</ref> Det er mulig å si at datterens ekteskap knyttet Nils til et av Helgelands ledende sosiale miljøer. Men vel så rimelig er det at giftermålet kom i stand gjennom Nils' eget [[Nettverksanalyse\|nettverk]] hvor Sandnes inngikk.

	På Nils Persons tid var Grøva et av de største brukene i Vefsn. Nils må med stor sikkerhet ha hatt tjenestefolk i husene og til å drive jordbruket. Grøva forble udelt til etter [[1567]], noe som tyder på at Nils fremdeles var i live da. Trolig døde han før [[1598]]. Nils etterlot seg en jordsamling som man ikke har full oversikt over. [[Inngarden (Vefsn gnr. 21/4)\|2 pund 32 mark fiskeleie]] i Grøva og inntil 10 [[mark]] [[smørleie]] ɔ: 20 mark [[fiskeleie]] i Auster-Grøtan ble arvet av Arn Nilsson, mens NN Nilsdotter fikk [[Trøa (Vefsn gnr. 21/1)\|1 pund 12 mark fiskeleie]] som [[søsterlodd]].<ref>Skorpen 2012: 401, 410.</ref><ref>Bemerkning: NN Nilsdotter på Sandnes ble her forfordelt med 8 mark fiskeleie i Grøva. Differansen bør hun som regel ha fått utlagt i annen jord eller i penger og løsøre. Når det gjelder Auster-Grøtan, er det ikke bevart dokumentasjon som forteller om hun arvet noe.</ref>		På Nils Persons tid var Grøva et av de største brukene i Vefsn. Nils må med stor sikkerhet ha hatt tjenestefolk i husene og til å drive jordbruket. Grøva forble udelt til etter [[1567]], noe som tyder på at Nils fremdeles var i live da. Trolig døde han før [[1598]]. Nils etterlot seg en jordsamling som man ikke har full oversikt over. [[Inngarden (Vefsn gnr. 21/4)\|2 pund 32 mark fiskeleie]] i Grøva og inntil 10 [[mark]] [[smørleie]] ɔ: 20 mark [[fiskeleie]] i Auster-Grøtan ble arvet av Arn Nilsson, mens NN Nilsdotter fikk [[Trøa (Vefsn gnr. 21/1)\|1 pund 12 mark fiskeleie]] som [[søsterlodd]].<ref>Skorpen 2012: 401, 410.</ref><ref>Bemerkning: NN Nilsdotter på Sandnes ble her forfordelt med 8 mark fiskeleie i Grøva. Differansen bør hun som regel ha fått utlagt i annen jord eller i penger og løsøre. Når det gjelder Auster-Grøtan, er det ikke bevart dokumentasjon som forteller om hun arvet noe.</ref>

PaulVIF på 4. mai 2026 kl. 17:39

2026-05-04T17:39:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2026 kl. 17:39
Linje 2:		Linje 2:

	<onlyinclude>{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png\|[[Sverdet fra Grøva]] (avbildet) skal være det samme som Nils Person i [[1544]] gav i betaling for [[Grøva (Vefsn gnr. 21)\|Grøva]].}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png\|[[Sverdet fra Grøva]] (avbildet) skal være det samme som Nils Person i [[1544]] gav i betaling for [[Grøva (Vefsn gnr. 21)\|Grøva]].}}
	'''[[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]]''' (født før [[1525]], død [[1567]]-[[1598]]) var [[Jordeiere i Vefsn\|jordeier]] i [[Vefsn fjerding]], [[Helgelands len]]. Han var eier og bruker av [[Grøva (Vefsn gnr. 21)\|Grøva]], og kan i tillegg ha besittet annen jord i Vefsn. Gjennom sin kone fra [[Trøndelag]] var han også medeier av [[Auster-Grøtan]] i [[Stod kommune\|Stod]], [[Trondheims len]]. En sønn av Nils tok senere over Grøva, mens en datter giftet seg med [[Hans Kruse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]] i [[Alstahaug fjerding\|Alstahaug]]. Nils var for øvrig eier av [[sverdet fra Grøva]]. Dette var av samme slag som datidens soldater benyttet, og åpner for at Nils kan ha vært [[landsknekt]] for [[erkebiskop]] [[Olav ~~Engelbrektson~~]] under ufredsårene før [[reformasjonen]].</onlyinclude>		'''[[Nils Person (n. 1544)\|Nils Person]]''' (født før [[1525]], død [[1567]]-[[1598]]) var [[Jordeiere i Vefsn\|jordeier]] i [[Vefsn fjerding]], [[Helgelands len]]. Han var eier og bruker av [[Grøva (Vefsn gnr. 21)\|Grøva]], og kan i tillegg ha besittet annen jord i Vefsn. Gjennom sin kone fra [[Trøndelag]] var han også medeier av [[Auster-Grøtan]] i [[Stod kommune\|Stod]], [[Trondheims len]]. En sønn av Nils tok senere over Grøva, mens en datter giftet seg med [[Hans Kruse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]] i [[Alstahaug fjerding\|Alstahaug]]. Nils var for øvrig eier av [[sverdet fra Grøva]]. Dette var av samme slag som datidens soldater benyttet, og åpner for at Nils kan ha vært [[landsknekt]] for [[erkebiskop]] [[Olav Engelbrektsson]] under ufredsårene før [[reformasjonen]].</onlyinclude>

	== Biografi ==		== Biografi ==

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Skorpen 2012

2024-10-18T10:56:06Z

Robot: Erstatter mal: Skorpen 2012

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 10:56
Linje 49:		Linje 49:
	* Jakobsen, Mikal. ''Alstahaug kanikgjeld : eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald''. Utg. Eget forlag. Mosjøen. 1922. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070800013}}.		* Jakobsen, Mikal. ''Alstahaug kanikgjeld : eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald''. Utg. Eget forlag. Mosjøen. 1922. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070800013}}.
	* Kiil, Alf. ''Da bøndene seilte : bygdefarsbrukets historie i Nordlandene''. Utg. Messel. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062106045}}.		* Kiil, Alf. ''Da bøndene seilte : bygdefarsbrukets historie i Nordlandene''. Utg. Messel. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062106045}}.
	* {{~~Skorpen 2012~~}}		* Skorpen, Knut. ''Gardshistorie for Vefsn : g.nr. 1-32 med fjordbygdene, Vefsndalen og Eiterådalen''. Utg. Vefsn kommune. Mosjøen. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018052548051}}.
	* [[Bjarne Svare\|Svare, Bjarne]] & [[Ivar M. Edvardsen]] [[1974]]. ''Vefsnbygdene fram til 1930'' & ''Plantelivet i Vefsnbygdene'' [[Mosjøen]]: [[Vefsn kommune]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012012406071}}		* [[Bjarne Svare\|Svare, Bjarne]] & [[Ivar M. Edvardsen]] [[1974]]. ''Vefsnbygdene fram til 1930'' & ''Plantelivet i Vefsnbygdene'' [[Mosjøen]]: [[Vefsn kommune]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012012406071}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Svare/Edvardsen 1974

2024-10-18T08:49:27Z

Robot: Erstatter mal: Svare/Edvardsen 1974

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:49
Linje 50:		Linje 50:
	* Kiil, Alf. ''Da bøndene seilte : bygdefarsbrukets historie i Nordlandene''. Utg. Messel. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062106045}}.		* Kiil, Alf. ''Da bøndene seilte : bygdefarsbrukets historie i Nordlandene''. Utg. Messel. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062106045}}.
	* {{Skorpen 2012}}		* {{Skorpen 2012}}
	* {{Svare/Edvardsen 1974}}		* [[Bjarne Svare\|Svare, Bjarne]] & [[Ivar M. Edvardsen]] [[1974]]. ''Vefsnbygdene fram til 1930'' & ''Plantelivet i Vefsnbygdene'' [[Mosjøen]]: [[Vefsn kommune]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012012406071}}

	{{DEFAULTSORT:Person, Nils (n. 1544)}}		{{DEFAULTSORT:Person, Nils (n. 1544)}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Kiil 1993

2024-10-17T13:15:08Z

Robot: Erstatter mal: Kiil 1993

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 13:15
Linje 48:		Linje 48:
	* Hasselberg, Kåre. ''Helgelendinger før 1570 : helgelendinger nevnt i sagalitteratur og andre skriftlige kilder fra middelalderen''. Utg. Helgeland historielag. Forvik. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012050308101}}. Side 29.		* Hasselberg, Kåre. ''Helgelendinger før 1570 : helgelendinger nevnt i sagalitteratur og andre skriftlige kilder fra middelalderen''. Utg. Helgeland historielag. Forvik. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012050308101}}. Side 29.
	* Jakobsen, Mikal. ''Alstahaug kanikgjeld : eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald''. Utg. Eget forlag. Mosjøen. 1922. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070800013}}.		* Jakobsen, Mikal. ''Alstahaug kanikgjeld : eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald''. Utg. Eget forlag. Mosjøen. 1922. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070800013}}.
	* {{~~Kiil 1993~~}}		* Kiil, Alf. ''Da bøndene seilte : bygdefarsbrukets historie i Nordlandene''. Utg. Messel. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062106045}}.
	* {{Skorpen 2012}}		* {{Skorpen 2012}}
	* {{Svare/Edvardsen 1974}}		* {{Svare/Edvardsen 1974}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Jakobsen 1922

2024-10-17T13:10:49Z

Robot: Erstatter mal: Jakobsen 1922

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 13:10
Linje 47:		Linje 47:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* Hasselberg, Kåre. ''Helgelendinger før 1570 : helgelendinger nevnt i sagalitteratur og andre skriftlige kilder fra middelalderen''. Utg. Helgeland historielag. Forvik. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012050308101}}. Side 29.		* Hasselberg, Kåre. ''Helgelendinger før 1570 : helgelendinger nevnt i sagalitteratur og andre skriftlige kilder fra middelalderen''. Utg. Helgeland historielag. Forvik. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012050308101}}. Side 29.
	* {{~~Jakobsen 1922~~}}		* Jakobsen, Mikal. ''Alstahaug kanikgjeld : eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald''. Utg. Eget forlag. Mosjøen. 1922. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070800013}}.
	* {{Kiil 1993}}		* {{Kiil 1993}}
	* {{Skorpen 2012}}		* {{Skorpen 2012}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Hasselberg 1995

2024-10-17T12:56:29Z

Robot: Erstatter mal: Hasselberg 1995

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 12:56
Linje 46:		Linje 46:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* {{~~Hasselberg 1995~~}} Side 29.		* Hasselberg, Kåre. ''Helgelendinger før 1570 : helgelendinger nevnt i sagalitteratur og andre skriftlige kilder fra middelalderen''. Utg. Helgeland historielag. Forvik. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012050308101}}. Side 29.
	* {{Jakobsen 1922}}		* {{Jakobsen 1922}}
	* {{Kiil 1993}}		* {{Kiil 1993}}

Cnyborg: Teksterstatting – «» til «»

2024-10-17T11:17:18Z

Teksterstatting – «<small><references /></small>» til «<references />»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 11:17
Linje 43:		Linje 43:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	~~<small>~~<references /~~></small~~>		<references />

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:09:49Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:09
Linje 43:		Linje 43:

	== Referanser ==		== Referanser ==
	<small>~~{{Reflist}}~~</small>		<small><references /></small>

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Marianne Wiig: kat.

2022-08-15T11:57:28Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2022 kl. 11:57
Linje 53:		Linje 53:

	{{DEFAULTSORT:Person, Nils (n. 1544)}}		{{DEFAULTSORT:Person, Nils (n. 1544)}}
	~~[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]]~~
	~~[[Kategori:Dødsfall på 1500-tallet]]~~
	~~[[Kategori:1544]]~~
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Gardbrukere]]		[[Kategori:Gardbrukere]]
	~~[[Kategori:Landsknekter]]~~
	[[Kategori:Proprietærer]]		[[Kategori:Proprietærer]]
			[[Kategori:Soldater]]
			[[Kategori:1544]]
			[[Kategori:Fødsler på 1500-tallet]]
			[[Kategori:Dødsfall på 1500-tallet]]
	[[Kategori:Kvam (Nord-Trøndelag)]]		[[Kategori:Kvam (Nord-Trøndelag)]]
	[[Kategori:Vefsn kommune]]		[[Kategori:Vefsn kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2026 kl. 17:41
Linje 17:		Linje 17:
	Nils Person ble i [[1544]] eier av Grøva. Han kjøpte en halvdel fra foreldrene og en halvdel fra nevnte søskenbarn, og betalte da 9 ½ [[mark]] til foreldrene, 8 ½ mark til Sjurs sønner og 1 mark til Hallvard i Levang: til sammen 19 mark.<ref>Svare & Edvardsen 1974: 381-382.</ref> I betaling fikk foreldrene 1 [[hest]] (1 ½ mark), 1 [[okse]] (1 mark), 1 [[sverd]] (1 mark), 4 [[skje]]er (4 mark), 1 [[kjele]] (1 ½ mark) og to [[alen]] [[deventer]] (½ mark), mens Sjurs sønner mottok 1 [[ku]] (½ mark), 3 tønner [[korn]] (1 mark), 3 skjeer (3 mark), 1 [[gryte]] (2 mark) og kjeler av [[Kobber\|kopper]] (2 mark).<ref>Svare & Edvardsen 1974: 381.</ref> Det er mulig at Nils også eide jord andre steder i Vefsn.<ref>Bemerkning: Det finnes ingen kilder som viser at Nils Person eide flere gårder enn Grøva. Antakelsen bygger på det at sønnen Arn Nilson og sønnesønnen Ole Arnson henholdsvis betalte odelsskatt for 1 og for 2 våger, mens Grøva selv bare hadde snaut 1,5 våg landskyld.</ref> I tillegg kom han i besittelse av jord i Auster-Grøtan etter svigerfaren.<ref>Skorpen 2012: 393, 401, 410.</ref>		Nils Person ble i [[1544]] eier av Grøva. Han kjøpte en halvdel fra foreldrene og en halvdel fra nevnte søskenbarn, og betalte da 9 ½ [[mark]] til foreldrene, 8 ½ mark til Sjurs sønner og 1 mark til Hallvard i Levang: til sammen 19 mark.<ref>Svare & Edvardsen 1974: 381-382.</ref> I betaling fikk foreldrene 1 [[hest]] (1 ½ mark), 1 [[okse]] (1 mark), 1 [[sverd]] (1 mark), 4 [[skje]]er (4 mark), 1 [[kjele]] (1 ½ mark) og to [[alen]] [[deventer]] (½ mark), mens Sjurs sønner mottok 1 [[ku]] (½ mark), 3 tønner [[korn]] (1 mark), 3 skjeer (3 mark), 1 [[gryte]] (2 mark) og kjeler av [[Kobber\|kopper]] (2 mark).<ref>Svare & Edvardsen 1974: 381.</ref> Det er mulig at Nils også eide jord andre steder i Vefsn.<ref>Bemerkning: Det finnes ingen kilder som viser at Nils Person eide flere gårder enn Grøva. Antakelsen bygger på det at sønnen Arn Nilson og sønnesønnen Ole Arnson henholdsvis betalte odelsskatt for 1 og for 2 våger, mens Grøva selv bare hadde snaut 1,5 våg landskyld.</ref> I tillegg kom han i besittelse av jord i Auster-Grøtan etter svigerfaren.<ref>Skorpen 2012: 393, 401, 410.</ref>

	Vel tjue år senere ble NN Nilsdotter gift med [[Hans Kruse (d. 1612)\|Hans Kruse]] på storgården [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]] i Alstahaug. Kruse var sønn av [[Kristen Kruse (n. 1563)\|Kristen Kruse]] og [[Anne Kusse]]. Moren tilhørte adelsslekten [[Kusse]], som frem til [[1500-tallet]] hadde hatt sete på Sandnes. Dermed var Nils Persons svigersønn antakelig barnebarns barn av [[Arne Kusse]], som i sin tid var en av [[Helgeland]]s rikeste menn, og som hadde forbindelser til erkebiskop [[Olav ~~Engelbrektson~~]], foruten etterkommer av [[Torstein Kusse (n. 1432)\|Torstein Kusse]].<ref>Jakobsen 1922: 49, 53.</ref> Det er mulig å si at datterens ekteskap knyttet Nils til et av Helgelands ledende sosiale miljøer. Men vel så rimelig er det at giftermålet kom i stand gjennom Nils' eget [[Nettverksanalyse\|nettverk]] hvor Sandnes inngikk.		Vel tjue år senere ble NN Nilsdotter gift med [[Hans Kruse (d. 1612)\|Hans Kruse]] på storgården [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)\|Sandnes]] i Alstahaug. Kruse var sønn av [[Kristen Kruse (n. 1563)\|Kristen Kruse]] og [[Anne Kusse]]. Moren tilhørte adelsslekten [[Kusse]], som frem til [[1500-tallet]] hadde hatt sete på Sandnes. Dermed var Nils Persons svigersønn antakelig barnebarns barn av [[Arne Kusse]], som i sin tid var en av [[Helgeland]]s rikeste menn, og som hadde forbindelser til erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]], foruten etterkommer av [[Torstein Kusse (n. 1432)\|Torstein Kusse]].<ref>Jakobsen 1922: 49, 53.</ref> Det er mulig å si at datterens ekteskap knyttet Nils til et av Helgelands ledende sosiale miljøer. Men vel så rimelig er det at giftermålet kom i stand gjennom Nils' eget [[Nettverksanalyse\|nettverk]] hvor Sandnes inngikk.

	På Nils Persons tid var Grøva et av de største brukene i Vefsn. Nils må med stor sikkerhet ha hatt tjenestefolk i husene og til å drive jordbruket. Grøva forble udelt til etter [[1567]], noe som tyder på at Nils fremdeles var i live da. Trolig døde han før [[1598]]. Nils etterlot seg en jordsamling som man ikke har full oversikt over. [[Inngarden (Vefsn gnr. 21/4)\|2 pund 32 mark fiskeleie]] i Grøva og inntil 10 [[mark]] [[smørleie]] ɔ: 20 mark [[fiskeleie]] i Auster-Grøtan ble arvet av Arn Nilsson, mens NN Nilsdotter fikk [[Trøa (Vefsn gnr. 21/1)\|1 pund 12 mark fiskeleie]] som [[søsterlodd]].<ref>Skorpen 2012: 401, 410.</ref><ref>Bemerkning: NN Nilsdotter på Sandnes ble her forfordelt med 8 mark fiskeleie i Grøva. Differansen bør hun som regel ha fått utlagt i annen jord eller i penger og løsøre. Når det gjelder Auster-Grøtan, er det ikke bevart dokumentasjon som forteller om hun arvet noe.</ref>		På Nils Persons tid var Grøva et av de største brukene i Vefsn. Nils må med stor sikkerhet ha hatt tjenestefolk i husene og til å drive jordbruket. Grøva forble udelt til etter [[1567]], noe som tyder på at Nils fremdeles var i live da. Trolig døde han før [[1598]]. Nils etterlot seg en jordsamling som man ikke har full oversikt over. [[Inngarden (Vefsn gnr. 21/4)\|2 pund 32 mark fiskeleie]] i Grøva og inntil 10 [[mark]] [[smørleie]] ɔ: 20 mark [[fiskeleie]] i Auster-Grøtan ble arvet av Arn Nilsson, mens NN Nilsdotter fikk [[Trøa (Vefsn gnr. 21/1)\|1 pund 12 mark fiskeleie]] som [[søsterlodd]].<ref>Skorpen 2012: 401, 410.</ref><ref>Bemerkning: NN Nilsdotter på Sandnes ble her forfordelt med 8 mark fiskeleie i Grøva. Differansen bør hun som regel ha fått utlagt i annen jord eller i penger og løsøre. Når det gjelder Auster-Grøtan, er det ikke bevart dokumentasjon som forteller om hun arvet noe.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 10:56
Linje 49:		Linje 49:
	* Jakobsen, Mikal. ''Alstahaug kanikgjeld : eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald''. Utg. Eget forlag. Mosjøen. 1922. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070800013}}.		* Jakobsen, Mikal. ''Alstahaug kanikgjeld : eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald''. Utg. Eget forlag. Mosjøen. 1922. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009070800013}}.
	* Kiil, Alf. ''Da bøndene seilte : bygdefarsbrukets historie i Nordlandene''. Utg. Messel. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062106045}}.		* Kiil, Alf. ''Da bøndene seilte : bygdefarsbrukets historie i Nordlandene''. Utg. Messel. Oslo. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062106045}}.
	* {{~~Skorpen 2012~~}}		* Skorpen, Knut. ''Gardshistorie for Vefsn : g.nr. 1-32 med fjordbygdene, Vefsndalen og Eiterådalen''. Utg. Vefsn kommune. Mosjøen. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018052548051}}.
	* [[Bjarne Svare\|Svare, Bjarne]] & [[Ivar M. Edvardsen]] [[1974]]. ''Vefsnbygdene fram til 1930'' & ''Plantelivet i Vefsnbygdene'' [[Mosjøen]]: [[Vefsn kommune]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012012406071}}		* [[Bjarne Svare\|Svare, Bjarne]] & [[Ivar M. Edvardsen]] [[1974]]. ''Vefsnbygdene fram til 1930'' & ''Plantelivet i Vefsnbygdene'' [[Mosjøen]]: [[Vefsn kommune]]. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012012406071}}