Nils Skandfer - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Sigvart Bach» til «Sigvart Bach»

2025-01-23T09:08:57Z

Teksterstatting – «Sigvart Bach» til «Sigvart Bach»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2025 kl. 09:08
Linje 73:		Linje 73:
	== Nedgangstider og konkurs ==		== Nedgangstider og konkurs ==

	[[Bilde:Harstadhamn ca. 1910.jpg\|thumb\|[[Harstadhamn]] i 1910. [[Tangens Mek. Værksted & Træskibsbyggeri]] førte Nord-Norges største lager av reservedeler for motorer og hadde patentslipp for 100 fots kjøllengde. I 1925 ble verkstedet overtatt av Nils Skandfer, og i 1928 av [[Sigvart Bach]].{{byline\|Ukjent/Sør-Troms Museum}}]]		[[Bilde:Harstadhamn ca. 1910.jpg\|thumb\|[[Harstadhamn]] i 1910. [[Tangens Mek. Værksted & Træskibsbyggeri]] førte Nord-Norges største lager av reservedeler for motorer og hadde patentslipp for 100 fots kjøllengde. I 1925 ble verkstedet overtatt av Nils Skandfer, og i 1928 av [[Sigvart Bach (1890–1971)\|Sigvart Bach]].{{byline\|Ukjent/Sør-Troms Museum}}]]

	Etter høykonjunktur under krigen, satte depresjonen inn med streiker, prisfall og sviktende etterspørsel i perioden 1918-1921. Båtbyggeriet fikk store økonomiske problemer, og det toppet seg med at verftet ikke fikk levert den 77 fot store "Vesthavet". Fartøyet kostet 200.000,- å bygge, og ble til slutt solgt for bare 30.000,- Dette sendte båtbyggeriet i Kulstadsjøen til skifteretten i 1921.<ref>Hansen 2004, side 195; Jacobsen 1977, side 195; Klausen 2009, sidene 30-32.</ref> Skandfer hadde da allerede fratrådt som disponent ved Sandnessjøen Patentslipp i 1920, visstnok grunnet «tidernes pinaktighet». I tiden han var der, 1918-1920, var han også direkte involvert i den svært selsomme [[«Esther Olinda»-saken]].<ref>Der verftet i Sandnessjøen kan synes å ha regelrett svindlet fartøyet «Esther Olinda» fra eieren, jfr. Hansen 2004, sidene 194-201.</ref>		Etter høykonjunktur under krigen, satte depresjonen inn med streiker, prisfall og sviktende etterspørsel i perioden 1918-1921. Båtbyggeriet fikk store økonomiske problemer, og det toppet seg med at verftet ikke fikk levert den 77 fot store "Vesthavet". Fartøyet kostet 200.000,- å bygge, og ble til slutt solgt for bare 30.000,- Dette sendte båtbyggeriet i Kulstadsjøen til skifteretten i 1921.<ref>Hansen 2004, side 195; Jacobsen 1977, side 195; Klausen 2009, sidene 30-32.</ref> Skandfer hadde da allerede fratrådt som disponent ved Sandnessjøen Patentslipp i 1920, visstnok grunnet «tidernes pinaktighet». I tiden han var der, 1918-1920, var han også direkte involvert i den svært selsomme [[«Esther Olinda»-saken]].<ref>Der verftet i Sandnessjøen kan synes å ha regelrett svindlet fartøyet «Esther Olinda» fra eieren, jfr. Hansen 2004, sidene 194-201.</ref>
Linje 79:		Linje 79:
	Selv om båtbyggeriet ble solgt på tvangsauksjon i 1921 – i likhet med disponentboligen i Sandnessjøen – forlot ikke Skandfer Kulstadsjøen før i 1923. Trolig leide han bolig her i påvente av å komme til enighet med Vefsn kommune om en videreføring av båtbyggervirksomheten på stedet. Vefsn kommunen hadde riktignok kjøpt opp Kulstadsjøen, muligens med henblikk på å videreføre Skandfers virksomhet – men dette ble det aldri noe av. Delvis kan dette ha skyldtes at kommunen så for seg å tjene mer penger på å overlate stedet til [[Nordlandsbanen]], delvis kan kanskje gamle konflikter med den lokale makteliten ha blusset opp igjen og vært med på å hindre Skandfer i å starte opp på nytt. I 1923, like etter at kona var død av sykdom, ble han og barna kastet ut av boligen i Kulstadsjøen.<ref>Jacobsen 1977, side 195; Klausen 2009, sidene 32-37.</ref>		Selv om båtbyggeriet ble solgt på tvangsauksjon i 1921 – i likhet med disponentboligen i Sandnessjøen – forlot ikke Skandfer Kulstadsjøen før i 1923. Trolig leide han bolig her i påvente av å komme til enighet med Vefsn kommune om en videreføring av båtbyggervirksomheten på stedet. Vefsn kommunen hadde riktignok kjøpt opp Kulstadsjøen, muligens med henblikk på å videreføre Skandfers virksomhet – men dette ble det aldri noe av. Delvis kan dette ha skyldtes at kommunen så for seg å tjene mer penger på å overlate stedet til [[Nordlandsbanen]], delvis kan kanskje gamle konflikter med den lokale makteliten ha blusset opp igjen og vært med på å hindre Skandfer i å starte opp på nytt. I 1923, like etter at kona var død av sykdom, ble han og barna kastet ut av boligen i Kulstadsjøen.<ref>Jacobsen 1977, side 195; Klausen 2009, sidene 32-37.</ref>

	I 1923 flyttet han nordover til Harstad og ble sjef ved [[Tangens Mek. Værksted & Træskibsbyggeri]] i [[Harstadhamn]] i 1925. Verkstedet var etablert i 1910<ref>Steinnes 2003, side 42.</ref>, og bygget blant annet trebåter. Skandfers virksomhet i Harstad er dårlig belyst, men han fortsatte i alle fall å konstruere båter, blant annet kyst- og lokalbåter.<ref>Klausen 2009, side 37.</ref> Det var imidlertid fortsatt vanskelige tider, og virksomheten gikk konkurs i 1927. Verkstedet ble senere overtatt og drevet videre av [[Sigvart Bach]].<ref>Gulowsen 1995, side 50.</ref>		I 1923 flyttet han nordover til Harstad og ble sjef ved [[Tangens Mek. Værksted & Træskibsbyggeri]] i [[Harstadhamn]] i 1925. Verkstedet var etablert i 1910<ref>Steinnes 2003, side 42.</ref>, og bygget blant annet trebåter. Skandfers virksomhet i Harstad er dårlig belyst, men han fortsatte i alle fall å konstruere båter, blant annet kyst- og lokalbåter.<ref>Klausen 2009, side 37.</ref> Det var imidlertid fortsatt vanskelige tider, og virksomheten gikk konkurs i 1927. Verkstedet ble senere overtatt og drevet videre av [[Sigvart Bach (1890–1971)\|Sigvart Bach]].<ref>Gulowsen 1995, side 50.</ref>

	Nils Skandfer døde 27. juni 1954, nesten 84 år gammel.<ref>''Harstad Tidende'', 28. juni 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19540628_68_129_1}}.</ref> Han er begravet på Renså kirkegård.		Nils Skandfer døde 27. juni 1954, nesten 84 år gammel.<ref>''Harstad Tidende'', 28. juni 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19540628_68_129_1}}.</ref> Han er begravet på Renså kirkegård.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert, -etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T10:31:38Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert, -etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 10:31
Linje 22:		Linje 22:
	[[Bilde:Kulstadsjoeen Skandfers baatbyggeri.jpg\|thumb\|[[Kulstadsjøen]] i 1908.{{byline\|Joh. J. Svendsen}}]]		[[Bilde:Kulstadsjoeen Skandfers baatbyggeri.jpg\|thumb\|[[Kulstadsjøen]] i 1908.{{byline\|Joh. J. Svendsen}}]]

	På hjemstedet var det relativt dårlig tilgang til tømmer for båtbygging i stor skala. Skandfer kjøpte derfor det nedlagte handelsstedet [[Kulstadsjøen]] i Vefsn kommune, i 1903. I Vefsn var det tradisjon og kompetanse innen båtbygging, og [[Nesbruket]] på [[Halsøya (byområde i Mosjøen)\|Halsøya]] like ved Kulstadsjøen drev omfattende virksomhet med uttak av tømmer og trelastproduksjon<ref>Klausen 2009, side 15; HT 2/5 1997; Isachsen 1919, side 186; N.N u.å., side 9.</ref> (mye materiale ble imidlertid også importert fra Trøndelag ~~etterhvert~~<ref>Klausen 2009, side 27.</ref>). I 1903 ble annonser rykket inn i [[Helgelands Tidende]] hvor det sto: “Paa Kulstadsjøen pr. Mosjøen bygges paa bestilling: Mindre dampbaade af træ, listerskøiter og kuttere, mindre dækkede fiskerbaade, notbaade, dorier, lystbaade og andre baade, saavel Klinket som Kavelbygget. [...]”<ref>Klausen 2009, side18.</ref>		På hjemstedet var det relativt dårlig tilgang til tømmer for båtbygging i stor skala. Skandfer kjøpte derfor det nedlagte handelsstedet [[Kulstadsjøen]] i Vefsn kommune, i 1903. I Vefsn var det tradisjon og kompetanse innen båtbygging, og [[Nesbruket]] på [[Halsøya (byområde i Mosjøen)\|Halsøya]] like ved Kulstadsjøen drev omfattende virksomhet med uttak av tømmer og trelastproduksjon<ref>Klausen 2009, side 15; HT 2/5 1997; Isachsen 1919, side 186; N.N u.å., side 9.</ref> (mye materiale ble imidlertid også importert fra Trøndelag etter hvert<ref>Klausen 2009, side 27.</ref>). I 1903 ble annonser rykket inn i [[Helgelands Tidende]] hvor det sto: “Paa Kulstadsjøen pr. Mosjøen bygges paa bestilling: Mindre dampbaade af træ, listerskøiter og kuttere, mindre dækkede fiskerbaade, notbaade, dorier, lystbaade og andre baade, saavel Klinket som Kavelbygget. [...]”<ref>Klausen 2009, side18.</ref>
	<gallery>		<gallery>
	Annonse fra N. Skandfer i Tidens Tegn 13.05.1914.jpg\|Annonse i Oslo-avisa [[Tidens Tegn]] 13. mai 1914.		Annonse fra N. Skandfer i Tidens Tegn 13.05.1914.jpg\|Annonse i Oslo-avisa [[Tidens Tegn]] 13. mai 1914.
Linje 43:		Linje 43:
	“Paa Skandfers baater, slupper, skøiter og kuttere, ser vi mange av mesteren, Colin Archers, linjer, men Skandfers fortjeneste er at ha avpasset disse efter de stedlige forhold der nord.”<ref>Isachsen 1919, side 189.</ref>		“Paa Skandfers baater, slupper, skøiter og kuttere, ser vi mange av mesteren, Colin Archers, linjer, men Skandfers fortjeneste er at ha avpasset disse efter de stedlige forhold der nord.”<ref>Isachsen 1919, side 189.</ref>

	Skandfer bygde fartøyer av forskjellige størrelser. De tidligste var seilfartøyer, men ~~etterhvert~~ ble de i større og større grad konstruert med henblikk på fremdrift med motor. Grovt sett kan man dele båtene inn i tre forskjellige skrogtyper: 1) [[Skøyte\|skøyter]], 2) [[Leksikon:Klipper\|klippere]] og 3) [[Leksikon:Kutter\|kuttere]].<ref>Terminologien som brukes i omtalen av fartøyene hans kan imidlertid lett forvirre, da klipperne hans f.eks. kan omtales som «seilkutter» eller «kutter med foroverliggende baug», mens motorkutterne kan betegnes som «motorslupp» osv.</ref>		Skandfer bygde fartøyer av forskjellige størrelser. De tidligste var seilfartøyer, men etter hvert ble de i større og større grad konstruert med henblikk på fremdrift med motor. Grovt sett kan man dele båtene inn i tre forskjellige skrogtyper: 1) [[Skøyte\|skøyter]], 2) [[Leksikon:Klipper\|klippere]] og 3) [[Leksikon:Kutter\|kuttere]].<ref>Terminologien som brukes i omtalen av fartøyene hans kan imidlertid lett forvirre, da klipperne hans f.eks. kan omtales som «seilkutter» eller «kutter med foroverliggende baug», mens motorkutterne kan betegnes som «motorslupp» osv.</ref>

	=== Skøyter ===		=== Skøyter ===
Linje 57:		Linje 57:
	=== Motorkuttere ===		=== Motorkuttere ===

	Skandfer hadde allerede i 1905 bygget den første motorbåten i [[Mosjøen]], ekspedisjonsbåten «Fridtjof Nansen».<ref>Klausen 2009, side 18.</ref> ~~Etterhvert~~ ble nesten alle fartøyene Skandfer produserte utstyrt med motor. Først var motorene et supplement til seilene, og flere av «snutskandferne» hadde montert (eller fikk ettermontert) motor. Men etter hvert ble motoren hovedfremdriftsmiddel og seilene supplement, og Skandfer gikk da over til utelukkende å bygge båter av kuttertypen, med rett baug.<ref>Klausen 2009, sidene 22-24; Thorsvik 1982, side 153.</ref>		Skandfer hadde allerede i 1905 bygget den første motorbåten i [[Mosjøen]], ekspedisjonsbåten «Fridtjof Nansen».<ref>Klausen 2009, side 18.</ref> Etter hvert ble nesten alle fartøyene Skandfer produserte utstyrt med motor. Først var motorene et supplement til seilene, og flere av «snutskandferne» hadde montert (eller fikk ettermontert) motor. Men etter hvert ble motoren hovedfremdriftsmiddel og seilene supplement, og Skandfer gikk da over til utelukkende å bygge båter av kuttertypen, med rett baug.<ref>Klausen 2009, sidene 22-24; Thorsvik 1982, side 153.</ref>

	Skandfers båter ble ikke bare brukt som fiskebåter i Nord-Norge. Han produserte blant annet en rekke [[Ishavsskute\|ishavsskuter]] av motorkuttertypen. M/k “Skandfer”, bygget i 1912, fikk karriere som både ishavsskute, [[Hurtigruta\|erstatningshurtigrute]], [[Sysselmannen på Svalbard\|sysselmanns]]båt på [[Svalbard]] og fraktskute før den ble kondemnert og senket i 1962 eller 1963.<ref>Utnes 2009, side 40-67.</ref> Den mest kjente historien knyttet til Skandfers ishavsskuter er antagelig [[havariet til fangstskuta “Nyken”]] i 1939. Denne 80 fot lange skuta, bygget på Kulstadsjøen i 1918, gikk ned i 1939 under svært dramatiske omstendigheter, på en fangsttur til New Foundland. Hele mannskapet på 18 forsvant.<ref>Sefland 2009, sidene 7-8.</ref> Flere av Skandfers fartøyer endte også opp i utlandet, i [[Sovjetunionen]], på [[Island]] og [[Færøyene]].<ref>Klausen 2009, side 6.</ref>		Skandfers båter ble ikke bare brukt som fiskebåter i Nord-Norge. Han produserte blant annet en rekke [[Ishavsskute\|ishavsskuter]] av motorkuttertypen. M/k “Skandfer”, bygget i 1912, fikk karriere som både ishavsskute, [[Hurtigruta\|erstatningshurtigrute]], [[Sysselmannen på Svalbard\|sysselmanns]]båt på [[Svalbard]] og fraktskute før den ble kondemnert og senket i 1962 eller 1963.<ref>Utnes 2009, side 40-67.</ref> Den mest kjente historien knyttet til Skandfers ishavsskuter er antagelig [[havariet til fangstskuta “Nyken”]] i 1939. Denne 80 fot lange skuta, bygget på Kulstadsjøen i 1918, gikk ned i 1939 under svært dramatiske omstendigheter, på en fangsttur til New Foundland. Hele mannskapet på 18 forsvant.<ref>Sefland 2009, sidene 7-8.</ref> Flere av Skandfers fartøyer endte også opp i utlandet, i [[Sovjetunionen]], på [[Island]] og [[Færøyene]].<ref>Klausen 2009, side 6.</ref>

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T23:24:44Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 23:24
Linje 109:		Linje 109:

	{{DEFAULTSORT:Skandfer, Nils}}		{{DEFAULTSORT:Skandfer, Nils}}
	[[~~kategori~~:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Vefsn kommune]]		[[Kategori:Vefsn kommune]]

Gunnar E. Kristiansen på 14. sep. 2021 kl. 07:48

2021-09-14T07:48:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2021 kl. 07:48
Linje 118:		Linje 118:
	[[Kategori:Båtbyggere]]		[[Kategori:Båtbyggere]]
	[[Kategori:Skånland]]		[[Kategori:Skånland]]
			[[Kategori:Renså]]
	[[Kategori:Tjeldsund kommune]]		[[Kategori:Tjeldsund kommune]]
	~~[[Kategori:Renså]]~~
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: dødsdato, dødsannonse i Harstad Tidende som kilde

2021-09-14T07:33:13Z

dødsdato, dødsannonse i Harstad Tidende som kilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. sep. 2021 kl. 07:33
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Nils Skandfer.jpg\|Nils Skandfer.\|[[Norsk Maritimt Museum]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Nils Skandfer.jpg\|Nils Skandfer.\|[[Norsk Maritimt Museum]]}}
	'''[[Nils Skandfer]]''' (født 13. juli [[1870]], død [[1954]]) var båtbygger, verftseier og ordfører i [[Vefsn kommune\|Vefsn]]. Han kom opprinnelig fra [[Renså (Skånland)\|Renså]], som den gang var ei bygd i [[Trondenes kommune]], seinere [[Skånland kommune\|Skånland]] i [[Troms]]. Skandfer gikk ett år i lære hos båtbyggerlegenden [[Colin Archer]] i [[Larvik]] som 28-åring, og startet opp båtbyggeri på det nedlagte handelstedet [[Kulstadsjøen]] i Vefsnfjorden i 1903. På båtbyggeriet i Kulstadsjøen bygget han [[Skøyte\|skøyter]], [[Kutter\|kuttere]] og [[Leksikon:Klipper\|klippere]], som fikk omdømme som meget gode båter. </onlyinclude>		'''[[Nils Skandfer]]''' (født 13. juli [[1870]], død 27. juni [[1954]] i [[Harstad]]) var båtbygger, verftseier og ordfører i [[Vefsn kommune\|Vefsn]]. Han kom opprinnelig fra [[Renså (Skånland)\|Renså]], som den gang var ei bygd i [[Trondenes kommune]], seinere [[Skånland kommune\|Skånland]] i [[Troms]]. Skandfer gikk ett år i lære hos båtbyggerlegenden [[Colin Archer]] i [[Larvik]] som 28-åring, og startet opp båtbyggeri på det nedlagte handelstedet [[Kulstadsjøen]] i Vefsnfjorden i 1903. På båtbyggeriet i Kulstadsjøen bygget han [[Skøyte\|skøyter]], [[Kutter\|kuttere]] og [[Leksikon:Klipper\|klippere]], som fikk omdømme som meget gode båter. </onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
Linje 81:		Linje 81:
	I 1923 flyttet han nordover til Harstad og ble sjef ved [[Tangens Mek. Værksted & Træskibsbyggeri]] i [[Harstadhamn]] i 1925. Verkstedet var etablert i 1910<ref>Steinnes 2003, side 42.</ref>, og bygget blant annet trebåter. Skandfers virksomhet i Harstad er dårlig belyst, men han fortsatte i alle fall å konstruere båter, blant annet kyst- og lokalbåter.<ref>Klausen 2009, side 37.</ref> Det var imidlertid fortsatt vanskelige tider, og virksomheten gikk konkurs i 1927. Verkstedet ble senere overtatt og drevet videre av [[Sigvart Bach]].<ref>Gulowsen 1995, side 50.</ref>		I 1923 flyttet han nordover til Harstad og ble sjef ved [[Tangens Mek. Værksted & Træskibsbyggeri]] i [[Harstadhamn]] i 1925. Verkstedet var etablert i 1910<ref>Steinnes 2003, side 42.</ref>, og bygget blant annet trebåter. Skandfers virksomhet i Harstad er dårlig belyst, men han fortsatte i alle fall å konstruere båter, blant annet kyst- og lokalbåter.<ref>Klausen 2009, side 37.</ref> Det var imidlertid fortsatt vanskelige tider, og virksomheten gikk konkurs i 1927. Verkstedet ble senere overtatt og drevet videre av [[Sigvart Bach]].<ref>Gulowsen 1995, side 50.</ref>

	Nils Skandfer døde 27. juni<ref>~~Eller 7~~. juni~~, jfr~~. ~~hjemmesiden til M/K Hermes II~~.</ref> ~~1954, nesten 84 år gammel.~~ Han er begravet på Renså kirkegård.		Nils Skandfer døde 27. juni 1954, nesten 84 år gammel.<ref>''Harstad Tidende'', 28. juni 1954. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_harstadtidende_null_null_19540628_68_129_1}}.</ref> Han er begravet på Renså kirkegård.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Gunnar E. Kristiansen på 5. aug. 2021 kl. 17:54

2021-08-05T17:54:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2021 kl. 17:54
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Nils Skandfer.jpg\|Nils Skandfer.\|[[Norsk Maritimt Museum]]}}		<onlyinclude>{{thumb\|Nils Skandfer.jpg\|Nils Skandfer.\|[[Norsk Maritimt Museum]]}}
	'''[[Nils Skandfer]]''' (født 13. juli [[1870]], død [[1954]]) var båtbygger, verftseier og ordfører i [[Vefsn kommune\|Vefsn]]. Han kom opprinnelig fra [[Renså (Skånland)\|Renså]], [[Skånland kommune\|Skånland]] i [[Troms]]. Skandfer gikk ett år i lære hos båtbyggerlegenden [[Colin Archer]] i [[Larvik]] som 28-åring, og startet opp båtbyggeri på det nedlagte handelstedet [[Kulstadsjøen]] i Vefsnfjorden i 1903. På båtbyggeriet i Kulstadsjøen bygget han [[Skøyte\|skøyter]], [[Kutter\|kuttere]] og [[Leksikon:Klipper\|klippere]], som fikk omdømme som meget gode båter. </onlyinclude>		'''[[Nils Skandfer]]''' (født 13. juli [[1870]], død [[1954]]) var båtbygger, verftseier og ordfører i [[Vefsn kommune\|Vefsn]]. Han kom opprinnelig fra [[Renså (Skånland)\|Renså]], som den gang var ei bygd i [[Trondenes kommune]], seinere [[Skånland kommune\|Skånland]] i [[Troms]]. Skandfer gikk ett år i lære hos båtbyggerlegenden [[Colin Archer]] i [[Larvik]] som 28-åring, og startet opp båtbyggeri på det nedlagte handelstedet [[Kulstadsjøen]] i Vefsnfjorden i 1903. På båtbyggeriet i Kulstadsjøen bygget han [[Skøyte\|skøyter]], [[Kutter\|kuttere]] og [[Leksikon:Klipper\|klippere]], som fikk omdømme som meget gode båter. </onlyinclude>

	== Bakgrunn ==		== Bakgrunn ==
Linje 110:		Linje 110:
	{{DEFAULTSORT:Skandfer, Nils}}		{{DEFAULTSORT:Skandfer, Nils}}
	[[kategori:Personer]]		[[kategori:Personer]]
			[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
	[[Kategori:Vefsn kommune]]		[[Kategori:Vefsn kommune]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]

Gunnar E. Kristiansen: Galleri

2020-08-12T21:04:29Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2020 kl. 21:04
Linje 23:		Linje 23:

	På hjemstedet var det relativt dårlig tilgang til tømmer for båtbygging i stor skala. Skandfer kjøpte derfor det nedlagte handelsstedet [[Kulstadsjøen]] i Vefsn kommune, i 1903. I Vefsn var det tradisjon og kompetanse innen båtbygging, og [[Nesbruket]] på [[Halsøya (byområde i Mosjøen)\|Halsøya]] like ved Kulstadsjøen drev omfattende virksomhet med uttak av tømmer og trelastproduksjon<ref>Klausen 2009, side 15; HT 2/5 1997; Isachsen 1919, side 186; N.N u.å., side 9.</ref> (mye materiale ble imidlertid også importert fra Trøndelag etterhvert<ref>Klausen 2009, side 27.</ref>). I 1903 ble annonser rykket inn i [[Helgelands Tidende]] hvor det sto: “Paa Kulstadsjøen pr. Mosjøen bygges paa bestilling: Mindre dampbaade af træ, listerskøiter og kuttere, mindre dækkede fiskerbaade, notbaade, dorier, lystbaade og andre baade, saavel Klinket som Kavelbygget. [...]”<ref>Klausen 2009, side18.</ref>		På hjemstedet var det relativt dårlig tilgang til tømmer for båtbygging i stor skala. Skandfer kjøpte derfor det nedlagte handelsstedet [[Kulstadsjøen]] i Vefsn kommune, i 1903. I Vefsn var det tradisjon og kompetanse innen båtbygging, og [[Nesbruket]] på [[Halsøya (byområde i Mosjøen)\|Halsøya]] like ved Kulstadsjøen drev omfattende virksomhet med uttak av tømmer og trelastproduksjon<ref>Klausen 2009, side 15; HT 2/5 1997; Isachsen 1919, side 186; N.N u.å., side 9.</ref> (mye materiale ble imidlertid også importert fra Trøndelag etterhvert<ref>Klausen 2009, side 27.</ref>). I 1903 ble annonser rykket inn i [[Helgelands Tidende]] hvor det sto: “Paa Kulstadsjøen pr. Mosjøen bygges paa bestilling: Mindre dampbaade af træ, listerskøiter og kuttere, mindre dækkede fiskerbaade, notbaade, dorier, lystbaade og andre baade, saavel Klinket som Kavelbygget. [...]”<ref>Klausen 2009, side18.</ref>
			<gallery>
			Annonse fra N. Skandfer i Tidens Tegn 13.05.1914.jpg\|Annonse i Oslo-avisa [[Tidens Tegn]] 13. mai 1914.
			</gallery>
	Det første året hadde han 25 mann ansatt, og to fartøyer under bygging samtidig. Høsten 1905 hadde han 50 mann i arbeid.<ref>Isachsen 1919, sidene 186-187; Klausen 2009, side 18.</ref> Etterspørselen etter båter kunne imidlertid være ujevn, og omfanget av virksomheten i Kulstadsjøen gikk litt opp og ned. I 1910 var det bare 18 mann ved båtbyggeriet, mens det i 1912 var 75 mann ansatt.<ref>Klausen 2009, side 24.</ref> I 1914 skal 75-80 mann ha arbeidet hos Skandfer, året etter ca 40, og i 1917 55 mann.<ref>Klausen 2009, side 25.</ref> Det er sagt at Skandfer kunne ha 6-8 båter i byggerihallen samtidig, i tillegg til at det kanskje lå like mange på sjøen utenfor verftet, under opprigging og utrusting.<ref>HT 1927(?); HT 3/1 1981; N.N u.å., side 9.</ref>		Det første året hadde han 25 mann ansatt, og to fartøyer under bygging samtidig. Høsten 1905 hadde han 50 mann i arbeid.<ref>Isachsen 1919, sidene 186-187; Klausen 2009, side 18.</ref> Etterspørselen etter båter kunne imidlertid være ujevn, og omfanget av virksomheten i Kulstadsjøen gikk litt opp og ned. I 1910 var det bare 18 mann ved båtbyggeriet, mens det i 1912 var 75 mann ansatt.<ref>Klausen 2009, side 24.</ref> I 1914 skal 75-80 mann ha arbeidet hos Skandfer, året etter ca 40, og i 1917 55 mann.<ref>Klausen 2009, side 25.</ref> Det er sagt at Skandfer kunne ha 6-8 båter i byggerihallen samtidig, i tillegg til at det kanskje lå like mange på sjøen utenfor verftet, under opprigging og utrusting.<ref>HT 1927(?); HT 3/1 1981; N.N u.å., side 9.</ref>

Thoni: /* Lenker */ Rette lenke

2020-07-03T08:30:42Z

Lenker: Rette lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2020 kl. 08:30
Linje 103:		Linje 103:
	*[http://www.tdm.no/fotominner/ Fotoarkiv, Sør-Troms Museum]		*[http://www.tdm.no/fotominner/ Fotoarkiv, Sør-Troms Museum]
	*[http://www.hermes2.org/index.php/historien/nils-skandfer Hjemmesiden til M/K Hermes II].		*[http://www.hermes2.org/index.php/historien/nils-skandfer Hjemmesiden til M/K Hermes II].
	*[~~http~~://~~www.~~marmuseum.no/~~no/bibliotek/bat~~-~~_og_skipstegninger/tegningslister/nils_skandfer~~/ Hjemmesiden til Norsk Maritimt Museum]		*[https://marmuseum.no/nils-skandfer/ Hjemmesiden til Norsk Maritimt Museum]
	*{{hbr1-1\|pf01037550003950\|Nils Skandfer}}.		*{{hbr1-1\|pf01037550003950\|Nils Skandfer}}.

Olve Utne: {{bm}}

2020-04-13T16:42:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2020 kl. 16:42
Linje 119:		Linje 119:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Skånland kommune» til «Kategori:Skånland Kategori:Tjeldsund kommune»

2020-01-03T07:48:20Z

Teksterstatting – «Kategori:Skånland kommune» til «Kategori:Skånland Kategori:Tjeldsund kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 07:48
Linje 114:		Linje 114:
	[[Kategori:Etableringer i 1903]]		[[Kategori:Etableringer i 1903]]
	[[Kategori:Båtbyggere]]		[[Kategori:Båtbyggere]]
	[[Kategori:Skånland kommune]]		[[Kategori:Skånland]]
			[[Kategori:Tjeldsund kommune]]
	[[Kategori:Renså]]		[[Kategori:Renså]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	{{F2}}		{{F2}}