Nils Vibe Stockfleth (1787–1866) - Sideversjonshistorikk

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T23:19:43Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 23:19
Linje 58:		Linje 58:
	[[Kategori:Kristiansand kommune]]		[[Kategori:Kristiansand kommune]]
	[[Kategori:Vadsø kommune]]		[[Kategori:Vadsø kommune]]
	[[~~kategori~~:Lebesby kommune]]		[[Kategori:Lebesby kommune]]
	[[Kategori:Kautokeino kommune]]		[[Kategori:Kautokeino kommune]]
	[[~~kategori~~:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	[[Kategori:Universitetet i Oslo]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
	[[~~kategori~~:Dannebrogordenen]]		[[Kategori:Dannebrogordenen]]
	[[Kategori:Nordstjerneordenen]]		[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
	[[Kategori:Fødsler i 1787]]		[[Kategori:Fødsler i 1787]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1866]]		[[Kategori:Dødsfall i 1866]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 31. aug. 2021 kl. 07:20

2021-08-31T07:20:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. aug. 2021 kl. 07:20
Linje 12:		Linje 12:
	Faren døde da han var sju år gammel, og han vokste opp med mora og to brødre. De hadde trange kår, og for å kunne studere måtte han både ta opp lån og arbeide ved siden av. Han gjennomførte latinskolen i [[Kristiansand]]. I [[folketellinga 1801]] finner vi ham som skoleelev, bosatt i 9. kvartal sammen medmora og broren Johannes.<ref>{{folketelling\|pf01058333000768\|Niels Stockflet\|1801\|Kristiansand prestegjeld}}.</ref> I 1803 avla han [[examen artium]] i [[København]], og etter å ha tatt [[anneneksamen]] der begynte han å studere jus. Han fikk seg en jobb ved siden av, som ekstraskriver ved Kanselliet.		Faren døde da han var sju år gammel, og han vokste opp med mora og to brødre. De hadde trange kår, og for å kunne studere måtte han både ta opp lån og arbeide ved siden av. Han gjennomførte latinskolen i [[Kristiansand]]. I [[folketellinga 1801]] finner vi ham som skoleelev, bosatt i 9. kvartal sammen medmora og broren Johannes.<ref>{{folketelling\|pf01058333000768\|Niels Stockflet\|1801\|Kristiansand prestegjeld}}.</ref> I 1803 avla han [[examen artium]] i [[København]], og etter å ha tatt [[anneneksamen]] der begynte han å studere jus. Han fikk seg en jobb ved siden av, som ekstraskriver ved Kanselliet.

	På grunn av sykdom måtte han avbryte studiene. Etter som han ble bedre fulgte han en del forelesninger, og han gikk også i snekkerlære. I 1808 ble han så opptatt i studentkorpset etter å ha bestemt seg for å satse på en militær karriere. Han avla offiserseksamen i Rendsborg i 1810, og fortsatte med militære studier. Ved siden av ga han privatundervisning. I 1813–1814 gjorde han tjeneste i Slesvigs 1. bataljon, og han var blant annet med ved trefningen ved Sehested i desember 1813.		På grunn av sykdom måtte han avbryte studiene. Etter som han ble bedre fulgte han en del forelesninger, og han gikk også i snekkerlære. I 1808 ble han så opptatt i studentkorpset etter å ha bestemt seg for å satse på en militær karriere. Han avla offiserseksamen i [[Rendsborg]] i 1810, og fortsatte med militære studier. Ved siden av ga han privatundervisning. I 1813–1814 gjorde han tjeneste i Slesvigs 1. bataljon, og han var blant annet med ved trefningen ved Sehested i desember 1813.

	Våren 1814 ble Norge løsrevet fra Danmark, og på sommeren søkte Stockfleth avskjed fra den danske hæren. Han ble samme år innrullert i den norske hæren som sekondløytnant, og ble plassert i [[Sønnenfjelske infanteriregiment]]. Senere avanserte han til premierløytnant. I 1818 ble han overført til [[Vangske kompani]] i [[Valdres]], under [[2. Akershusiske infanteribrigade]]. Det fulgte med boplikt i distriktet fra 1820. Han fikk seg jobb ved siden av som huslærer hos sokneprest [[Edvard Christie (1770–1847)\|Edvard Christie]] i [[Slidre prestegjeld]]. Her ble han kjent med prestedattera [[Sara Cornelia Koren Christie (1802–1869)\|Sara Cornelia Koren Christie]], som han ble gift med i 1825.		Våren 1814 ble Norge løsrevet fra Danmark, og på sommeren søkte Stockfleth avskjed fra den danske hæren. Han ble samme år innrullert i den norske hæren som sekondløytnant, og ble plassert i [[Sønnenfjelske infanteriregiment]]. Senere avanserte han til premierløytnant. I 1818 ble han overført til [[Vangske kompani]] i [[Valdres]], under [[2. Akershusiske infanteribrigade]]. Det fulgte med boplikt i distriktet fra 1820. Han fikk seg jobb ved siden av som huslærer hos sokneprest [[Edvard Christie (1770–1847)\|Edvard Christie]] i [[Slidre prestegjeld]]. Her ble han kjent med prestedattera [[Sara Cornelia Koren Christie (1802–1869)\|Sara Cornelia Koren Christie]], som han ble gift med i 1825.

PaulVIF på 16. aug. 2019 kl. 19:59

2019-08-16T19:59:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. aug. 2019 kl. 19:59
Linje 63:		Linje 63:
	[[Kategori:Universitetet i Oslo]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
	[[kategori:Dannebrogordenen]]		[[kategori:Dannebrogordenen]]
			[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
	[[Kategori:Fødsler i 1787]]		[[Kategori:Fødsler i 1787]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1866]]		[[Kategori:Dødsfall i 1866]]
	{{bm}}		{{bm}}

PaulVIF på 13. jan. 2018 kl. 20:34

2018-01-13T20:34:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jan. 2018 kl. 20:34
Linje 33:		Linje 33:
	I filmatiseringa av Kautokeino-opprøret (2008) ble Stockleth spilt av [[Bjørn Sundquist]].		I filmatiseringa av Kautokeino-opprøret (2008) ble Stockleth spilt av [[Bjørn Sundquist]].

	Stockfleth ble utnevnt til ridder av [[~~Dannebrogsordenen~~]] og geistlig medlem av den svenske [[Nordstjerneordenen]]. Han var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] og av det finske Suomalainen Kirjallissden Seura.		Stockfleth ble utnevnt til ridder av [[Dannebrogordenen]] og geistlig medlem av den svenske [[Nordstjerneordenen]]. Han var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] og av det finske Suomalainen Kirjallissden Seura.

	I [[folketellinga 1865]] finner vi Nils Vibe Stockfleth og hans kone på plassen [[Fagerlund (Sandefjord)\|Fagerlund]] under prestegården i Sandar,<ref>{{folketelling\|pf01038120000479\|Nils Joakim Christian Vibe Stockfleth\|1865\|Sandeherred prestegjeld}}.</ref> og der døde han året etter.		I [[folketellinga 1865]] finner vi Nils Vibe Stockfleth og hans kone på plassen [[Fagerlund (Sandefjord)\|Fagerlund]] under prestegården i Sandar,<ref>{{folketelling\|pf01038120000479\|Nils Joakim Christian Vibe Stockfleth\|1865\|Sandeherred prestegjeld}}.</ref> og der døde han året etter.
Linje 62:		Linje 62:
	[[kategori:Sandefjord kommune]]		[[kategori:Sandefjord kommune]]
	[[Kategori:Universitetet i Oslo]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
	[[kategori:~~Dannebrogsordenen~~]]		[[kategori:Dannebrogordenen]]
	[[Kategori:Fødsler i 1787]]		[[Kategori:Fødsler i 1787]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1866]]		[[Kategori:Dødsfall i 1866]]
	{{bm}}		{{bm}}

Jan-Tore: Korr.

2017-12-31T18:58:27Z

Korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. des. 2017 kl. 18:58
Linje 26:		Linje 26:
	Når Stockfleth var en av de mest progressive i sin samtid med tanke på samiske rettigheter, er det noe underlig at han fikk en så uheldig rolle i opptakta til Kautokeino-opprøret. Det som skjedde var at biskop [[Daniel Bremer Juell]] i [[Hålogaland bispedømme\|Tromsø stift]] hadde fått alarmerende meldinger fra Kautokeino. Sokneprestembetet var ubesatt, og ei gruppe læstadianere var i opprørsstemning. Det var en svært syk Stockfleth som kom til Kautokeino. Under andre forhold hadde han kanskje vært rett mann for jobben med å skape forsoning, men med sterke giktsmerter var det nok ikke lett å mønstre tålmodighet og forståelse. Da «de omvendte» kom i religiøs ekstase, kjent som «rørelse» eller «lihkadus», ble han så hissig at han slo rundt seg med spaserstokken. Det må også sies at selv om han var progressiv på ett området, var han det ikke på alle områder. Hans katekismeundervisning var hard og streng, og elevene kunne få seg en lusing med Det nye testamente hvis de ikke gjorde det bra nok. En av de som skal ha fått slik behandling var en ung [[Aslak Jacobsen Hætta]], som i 1852 var hovedmannen bak opprøret.		Når Stockfleth var en av de mest progressive i sin samtid med tanke på samiske rettigheter, er det noe underlig at han fikk en så uheldig rolle i opptakta til Kautokeino-opprøret. Det som skjedde var at biskop [[Daniel Bremer Juell]] i [[Hålogaland bispedømme\|Tromsø stift]] hadde fått alarmerende meldinger fra Kautokeino. Sokneprestembetet var ubesatt, og ei gruppe læstadianere var i opprørsstemning. Det var en svært syk Stockfleth som kom til Kautokeino. Under andre forhold hadde han kanskje vært rett mann for jobben med å skape forsoning, men med sterke giktsmerter var det nok ikke lett å mønstre tålmodighet og forståelse. Da «de omvendte» kom i religiøs ekstase, kjent som «rørelse» eller «lihkadus», ble han så hissig at han slo rundt seg med spaserstokken. Det må også sies at selv om han var progressiv på ett området, var han det ikke på alle områder. Hans katekismeundervisning var hard og streng, og elevene kunne få seg en lusing med Det nye testamente hvis de ikke gjorde det bra nok. En av de som skal ha fått slik behandling var en ung [[Aslak Jacobsen Hætta]], som i 1852 var hovedmannen bak opprøret.

	{{thumb\|Bjørn Sundquist.jpg\|I filmen om Kautokeino-opprøret fra 2008 ~~ble~~ spilte Bjørn Sundquist rollen som Stockfleth.\|Jarle Vines}}		{{thumb\|Bjørn Sundquist.jpg\|I filmen om Kautokeino-opprøret fra 2008 spilte Bjørn Sundquist rollen som Stockfleth.\|Jarle Vines}}
	Stockfleths reaksjon førte til at konflikten ble forverra, og i tida som fulgte ble flere arrestert for å forstyrre gudstjenesten. Ikke bare ble de ilagt fengselsstraffer, de ble også avkrevd saksomkostninger som ble innkrevd gjennom beslag av reinflokker. Dermed vokste problemene. Etter fem måneder tok Stockfleths tidligere elev [[Fredrik Waldemar Hvoslef]] over som sokneprest i Kautokeino, og Stockfleth forlot bygda.		Stockfleths reaksjon førte til at konflikten ble forverra, og i tida som fulgte ble flere arrestert for å forstyrre gudstjenesten. Ikke bare ble de ilagt fengselsstraffer, de ble også avkrevd saksomkostninger som ble innkrevd gjennom beslag av reinflokker. Dermed vokste problemene. Etter fem måneder tok Stockfleths tidligere elev [[Fredrik Waldemar Hvoslef]] over som sokneprest i Kautokeino, og Stockfleth forlot bygda.

Cnyborg på 7. feb. 2017 kl. 14:27

2017-02-07T14:27:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2017 kl. 14:27
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth.jpg\|Nils Vibe Stockfleth.\|Ukjent}}
	'''[[Nils Vibe Stockfleth (1787–1866)\|Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth]]''' (født [[11. januar]] [[1787]] i [[Fredrikstad]], død [[26. april]] [[1866]] i [[Sandar kommune\|Sandar]]) var prest, opplysningsmann og språkforsker. Han var blant annet prest i [[Øst-Finnmark]], og kom i [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] i konflikt med [[læstadianere]] i bygda i det som ble opptakta til [[Kautokeino-opprøret]] i 1852. Da opprøret fant sted hadde han forlatt Kautokeino og overlatt embetet til en annen. Han skrev på [[samisk språk\|samisk]] og [[finsk]], og underviste i begge språk på [[Universitetet i Oslo\|Det Kgl. Frederiks Universitet]].		'''[[Nils Vibe Stockfleth (1787–1866)\|Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth]]''' (født [[11. januar]] [[1787]] i [[Fredrikstad]], død [[26. april]] [[1866]] i [[Sandar kommune\|Sandar]]) var prest, opplysningsmann og språkforsker. Han var blant annet prest i [[Øst-Finnmark]], og kom i [[Kautokeino kommune\|Kautokeino]] i konflikt med [[læstadianere]] i bygda i det som ble opptakta til [[Kautokeino-opprøret]] i 1852. Da opprøret fant sted hadde han forlatt Kautokeino og overlatt embetet til en annen. Han skrev på [[samisk språk\|samisk]] og [[finsk]], og underviste i begge språk på [[Universitetet i Oslo\|Det Kgl. Frederiks Universitet]].

Linje 25:		Linje 26:
	Når Stockfleth var en av de mest progressive i sin samtid med tanke på samiske rettigheter, er det noe underlig at han fikk en så uheldig rolle i opptakta til Kautokeino-opprøret. Det som skjedde var at biskop [[Daniel Bremer Juell]] i [[Hålogaland bispedømme\|Tromsø stift]] hadde fått alarmerende meldinger fra Kautokeino. Sokneprestembetet var ubesatt, og ei gruppe læstadianere var i opprørsstemning. Det var en svært syk Stockfleth som kom til Kautokeino. Under andre forhold hadde han kanskje vært rett mann for jobben med å skape forsoning, men med sterke giktsmerter var det nok ikke lett å mønstre tålmodighet og forståelse. Da «de omvendte» kom i religiøs ekstase, kjent som «rørelse» eller «lihkadus», ble han så hissig at han slo rundt seg med spaserstokken. Det må også sies at selv om han var progressiv på ett området, var han det ikke på alle områder. Hans katekismeundervisning var hard og streng, og elevene kunne få seg en lusing med Det nye testamente hvis de ikke gjorde det bra nok. En av de som skal ha fått slik behandling var en ung [[Aslak Jacobsen Hætta]], som i 1852 var hovedmannen bak opprøret.		Når Stockfleth var en av de mest progressive i sin samtid med tanke på samiske rettigheter, er det noe underlig at han fikk en så uheldig rolle i opptakta til Kautokeino-opprøret. Det som skjedde var at biskop [[Daniel Bremer Juell]] i [[Hålogaland bispedømme\|Tromsø stift]] hadde fått alarmerende meldinger fra Kautokeino. Sokneprestembetet var ubesatt, og ei gruppe læstadianere var i opprørsstemning. Det var en svært syk Stockfleth som kom til Kautokeino. Under andre forhold hadde han kanskje vært rett mann for jobben med å skape forsoning, men med sterke giktsmerter var det nok ikke lett å mønstre tålmodighet og forståelse. Da «de omvendte» kom i religiøs ekstase, kjent som «rørelse» eller «lihkadus», ble han så hissig at han slo rundt seg med spaserstokken. Det må også sies at selv om han var progressiv på ett området, var han det ikke på alle områder. Hans katekismeundervisning var hard og streng, og elevene kunne få seg en lusing med Det nye testamente hvis de ikke gjorde det bra nok. En av de som skal ha fått slik behandling var en ung [[Aslak Jacobsen Hætta]], som i 1852 var hovedmannen bak opprøret.

			{{thumb\|Bjørn Sundquist.jpg\|I filmen om Kautokeino-opprøret fra 2008 ble spilte Bjørn Sundquist rollen som Stockfleth.\|Jarle Vines}}
	Stockfleths reaksjon førte til at konflikten ble forverra, og i tida som fulgte ble flere arrestert for å forstyrre gudstjenesten. Ikke bare ble de ilagt fengselsstraffer, de ble også avkrevd saksomkostninger som ble innkrevd gjennom beslag av reinflokker. Dermed vokste problemene. Etter fem måneder tok Stockfleths tidligere elev [[Fredrik Waldemar Hvoslef]] over som sokneprest i Kautokeino, og Stockfleth forlot bygda.		Stockfleths reaksjon førte til at konflikten ble forverra, og i tida som fulgte ble flere arrestert for å forstyrre gudstjenesten. Ikke bare ble de ilagt fengselsstraffer, de ble også avkrevd saksomkostninger som ble innkrevd gjennom beslag av reinflokker. Dermed vokste problemene. Etter fem måneder tok Stockfleths tidligere elev [[Fredrik Waldemar Hvoslef]] over som sokneprest i Kautokeino, og Stockfleth forlot bygda.

	Han skulle få et møte til med Kautokeino. En av de som hadde skapt uro under Stockfleths gudstjenester var [[Rasmus Rasmussen Spein (1825–1853)\|Rasmus Rasmussen Spein]], og han ble i februar 1852 dømt og sendt til [[Christiania tukthus]]. I 1853 ble han alvorlig syk, og da han lå for døden ble det sendt bud etter Stockfleth. Dermed ble det den forhatte presten som tok imot Rasmus Speins bekjennelse og ga ham nattverden en par timer før han døde.<ref>Steen 1952: 192.</ref>		Han skulle få et møte til med Kautokeino. En av de som hadde skapt uro under Stockfleths gudstjenester var [[Rasmus Rasmussen Spein (1825–1853)\|Rasmus Rasmussen Spein]], og han ble i februar 1852 dømt og sendt til [[Christiania tukthus]]. I 1853 ble han alvorlig syk, og da han lå for døden ble det sendt bud etter Stockfleth. Dermed ble det den forhatte presten som tok imot Rasmus Speins bekjennelse og ga ham nattverden en par timer før han døde.<ref>Steen 1952: 192.</ref>

			I filmatiseringa av Kautokeino-opprøret (2008) ble Stockleth spilt av [[Bjørn Sundquist]].

	Stockfleth ble utnevnt til ridder av [[Dannebrogsordenen]] og geistlig medlem av den svenske [[Nordstjerneordenen]]. Han var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] og av det finske Suomalainen Kirjallissden Seura.		Stockfleth ble utnevnt til ridder av [[Dannebrogsordenen]] og geistlig medlem av den svenske [[Nordstjerneordenen]]. Han var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] og av det finske Suomalainen Kirjallissden Seura.
Linje 33:		Linje 37:
	I [[folketellinga 1865]] finner vi Nils Vibe Stockfleth og hans kone på plassen [[Fagerlund (Sandefjord)\|Fagerlund]] under prestegården i Sandar,<ref>{{folketelling\|pf01038120000479\|Nils Joakim Christian Vibe Stockfleth\|1865\|Sandeherred prestegjeld}}.</ref> og der døde han året etter.		I [[folketellinga 1865]] finner vi Nils Vibe Stockfleth og hans kone på plassen [[Fagerlund (Sandefjord)\|Fagerlund]] under prestegården i Sandar,<ref>{{folketelling\|pf01038120000479\|Nils Joakim Christian Vibe Stockfleth\|1865\|Sandeherred prestegjeld}}.</ref> og der døde han året etter.

	~~I filmatiseringa av Kautokeino-opprøret (2008) ble Stockleth spilt av [[Bjørn Sundquist]].~~

	[[Stockfleths gate (Oslo)\|Stockfleths gate]] i Oslo fikk navn etter ham i 1879.		[[Stockfleths gate (Oslo)\|Stockfleths gate]] i Oslo fikk navn etter ham i 1879.
Linje 49:		Linje 52:
	* Steen, Adolf: ''Kautokeinoslekter''. Oslo. 1952. {bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010102505006}}.		* Steen, Adolf: ''Kautokeinoslekter''. Oslo. 1952. {bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010102505006}}.

	{{DEFAULTSORT:~~Stockleth~~, Nils Vibe}}		{{DEFAULTSORT:Stockfleth, Nils Vibe}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Prester]]		[[Kategori:Prester]]
Linje 57:		Linje 60:
	[[kategori:Lebesby kommune]]		[[kategori:Lebesby kommune]]
	[[Kategori:Kautokeino kommune]]		[[Kategori:Kautokeino kommune]]
			[[kategori:Sandefjord kommune]]
	[[Kategori:Universitetet i Oslo]]		[[Kategori:Universitetet i Oslo]]
	[[kategori:Dannebrogsordenen]]		[[kategori:Dannebrogsordenen]]

Cnyborg: korr

2017-02-07T13:37:39Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2017 kl. 13:37
Linje 35:		Linje 35:
	I filmatiseringa av Kautokeino-opprøret (2008) ble Stockleth spilt av [[Bjørn Sundquist]].		I filmatiseringa av Kautokeino-opprøret (2008) ble Stockleth spilt av [[Bjørn Sundquist]].

	[[~~Stosckfleths~~ gate (Oslo)\|~~Stosckfleths~~ gate]] i Oslo fikk navn etter ham i 1879.		[[Stockfleths gate (Oslo)\|Stockfleths gate]] i Oslo fikk navn etter ham i 1879.

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg: /* Litteratur og kilder */

2017-02-07T13:37:04Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2017 kl. 13:37
Linje 47:		Linje 47:
	* {{WP-lenke\|Nils Vibe Stockfleth\|nb}}.		* {{WP-lenke\|Nils Vibe Stockfleth\|nb}}.
	* [https://www.nrk.no/sapmi/kautokeino-opproret_-stockfleth-1.4496267 «Sogneprest Stockfleth»] fra NRK Sapmi, publ. 2008-01-11, lest 2017-02-07.		* [https://www.nrk.no/sapmi/kautokeino-opproret_-stockfleth-1.4496267 «Sogneprest Stockfleth»] fra NRK Sapmi, publ. 2008-01-11, lest 2017-02-07.
			* Steen, Adolf: ''Kautokeinoslekter''. Oslo. 1952. {bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2010102505006}}.

	{{DEFAULTSORT:Stockleth, Nils Vibe}}		{{DEFAULTSORT:Stockleth, Nils Vibe}}
Linje 60:		Linje 61:
	[[Kategori:Fødsler i 1787]]		[[Kategori:Fødsler i 1787]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1866]]		[[Kategori:Dødsfall i 1866]]
			{{bm}}

Cnyborg: /* Liv og virke */

2017-02-07T13:36:22Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2017 kl. 13:36
Linje 25:		Linje 25:
	Når Stockfleth var en av de mest progressive i sin samtid med tanke på samiske rettigheter, er det noe underlig at han fikk en så uheldig rolle i opptakta til Kautokeino-opprøret. Det som skjedde var at biskop [[Daniel Bremer Juell]] i [[Hålogaland bispedømme\|Tromsø stift]] hadde fått alarmerende meldinger fra Kautokeino. Sokneprestembetet var ubesatt, og ei gruppe læstadianere var i opprørsstemning. Det var en svært syk Stockfleth som kom til Kautokeino. Under andre forhold hadde han kanskje vært rett mann for jobben med å skape forsoning, men med sterke giktsmerter var det nok ikke lett å mønstre tålmodighet og forståelse. Da «de omvendte» kom i religiøs ekstase, kjent som «rørelse» eller «lihkadus», ble han så hissig at han slo rundt seg med spaserstokken. Det må også sies at selv om han var progressiv på ett området, var han det ikke på alle områder. Hans katekismeundervisning var hard og streng, og elevene kunne få seg en lusing med Det nye testamente hvis de ikke gjorde det bra nok. En av de som skal ha fått slik behandling var en ung [[Aslak Jacobsen Hætta]], som i 1852 var hovedmannen bak opprøret.		Når Stockfleth var en av de mest progressive i sin samtid med tanke på samiske rettigheter, er det noe underlig at han fikk en så uheldig rolle i opptakta til Kautokeino-opprøret. Det som skjedde var at biskop [[Daniel Bremer Juell]] i [[Hålogaland bispedømme\|Tromsø stift]] hadde fått alarmerende meldinger fra Kautokeino. Sokneprestembetet var ubesatt, og ei gruppe læstadianere var i opprørsstemning. Det var en svært syk Stockfleth som kom til Kautokeino. Under andre forhold hadde han kanskje vært rett mann for jobben med å skape forsoning, men med sterke giktsmerter var det nok ikke lett å mønstre tålmodighet og forståelse. Da «de omvendte» kom i religiøs ekstase, kjent som «rørelse» eller «lihkadus», ble han så hissig at han slo rundt seg med spaserstokken. Det må også sies at selv om han var progressiv på ett området, var han det ikke på alle områder. Hans katekismeundervisning var hard og streng, og elevene kunne få seg en lusing med Det nye testamente hvis de ikke gjorde det bra nok. En av de som skal ha fått slik behandling var en ung [[Aslak Jacobsen Hætta]], som i 1852 var hovedmannen bak opprøret.

	Stockfleths reaksjon førte til at konflikten ble forverra, og i tida som fulgte ble flere arrestert for å forstyrre gudstjenesten. Ikke bare ble de ilagt fengselsstraffer, de ble også avkrevd saksomkostninger som ble innkrevd gjennom beslag av reinflokker. Dermed vokste problemene. Etter fem måneder tok Stockfleths tidligere elev [[Fredrik Waldemar Hvoslef]] over som sokneprest i Kautokeino, og Stockfleth forlot bygda.		Stockfleths reaksjon førte til at konflikten ble forverra, og i tida som fulgte ble flere arrestert for å forstyrre gudstjenesten. Ikke bare ble de ilagt fengselsstraffer, de ble også avkrevd saksomkostninger som ble innkrevd gjennom beslag av reinflokker. Dermed vokste problemene. Etter fem måneder tok Stockfleths tidligere elev [[Fredrik Waldemar Hvoslef]] over som sokneprest i Kautokeino, og Stockfleth forlot bygda.

			Han skulle få et møte til med Kautokeino. En av de som hadde skapt uro under Stockfleths gudstjenester var [[Rasmus Rasmussen Spein (1825–1853)\|Rasmus Rasmussen Spein]], og han ble i februar 1852 dømt og sendt til [[Christiania tukthus]]. I 1853 ble han alvorlig syk, og da han lå for døden ble det sendt bud etter Stockfleth. Dermed ble det den forhatte presten som tok imot Rasmus Speins bekjennelse og ga ham nattverden en par timer før han døde.<ref>Steen 1952: 192.</ref>

	Stockfleth ble utnevnt til ridder av [[Dannebrogsordenen]] og geistlig medlem av den svenske [[Nordstjerneordenen]]. Han var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] og av det finske Suomalainen Kirjallissden Seura.		Stockfleth ble utnevnt til ridder av [[Dannebrogsordenen]] og geistlig medlem av den svenske [[Nordstjerneordenen]]. Han var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] og av det finske Suomalainen Kirjallissden Seura.

Cnyborg på 7. feb. 2017 kl. 13:31

2017-02-07T13:31:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2017 kl. 13:31
Linje 32:		Linje 32:

	I filmatiseringa av Kautokeino-opprøret (2008) ble Stockleth spilt av [[Bjørn Sundquist]].		I filmatiseringa av Kautokeino-opprøret (2008) ble Stockleth spilt av [[Bjørn Sundquist]].

			[[Stosckfleths gate (Oslo)\|Stosckfleths gate]] i Oslo fikk navn etter ham i 1879.

	==Referanser==		==Referanser==