Nini Haslund Gleditsch (1908–1996) - Sideversjonshistorikk

PaulVIF: /* Liv */

2025-05-21T09:38:59Z

Liv

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. mai 2025 kl. 09:38
Linje 17:		Linje 17:
	Det var i Mot Dag at hun traff Kristian Gleditsch, og de ble som nevnt gift i 1934. Da [[den spanske borgerkrigen]] brøt ut i 1936 ble begge engasjert i [[Den norske Hjelpekomité for Spania]], som støtta republikken mot Francos falangister. I juni 1937 reiste hun til Spania. Hun ble der helt til februar 1939, etter at Tarragona og Barcelona hadde falt. Store deler av tiden var hun engasjert i internasjonal hjelp for barn i det sentrale Spania, blant annet ved levering av mat og medisiner til barnehjem, tørrmelk til helsestasjoner og bygging av barnesykehus. Da hun måtte forlate Spania reiste hun inn i [[Frankrike]] sammen med omkring en halv million flyktninger, og i de neste månedene var hun med på hjelpearbeidet i flyktningleirene.		Det var i Mot Dag at hun traff Kristian Gleditsch, og de ble som nevnt gift i 1934. Da [[den spanske borgerkrigen]] brøt ut i 1936 ble begge engasjert i [[Den norske Hjelpekomité for Spania]], som støtta republikken mot Francos falangister. I juni 1937 reiste hun til Spania. Hun ble der helt til februar 1939, etter at Tarragona og Barcelona hadde falt. Store deler av tiden var hun engasjert i internasjonal hjelp for barn i det sentrale Spania, blant annet ved levering av mat og medisiner til barnehjem, tørrmelk til helsestasjoner og bygging av barnesykehus. Da hun måtte forlate Spania reiste hun inn i [[Frankrike]] sammen med omkring en halv million flyktninger, og i de neste månedene var hun med på hjelpearbeidet i flyktningleirene.

	I august 1939 kom hun hjem til Oslo. Ved [[Angrepet på Norge i 1940\|invasjonen]] den 9. april 1940 dro Nini Haslund Gleditsch og hennes mann straks ut av Oslo og fulgte [[regjeringa Nygaardsvold]]. I [[Åndalsnes]] ble de med på [[gulltransporten]] videre til [[Tromsø]]. Fra Tromsø reiste hun så videre til London med regjeringa. Hun arbeida i krigsåra under [[Trygve Lie]], først i [[Forsyningsdepartementet]] og så i [[Utenriksdepartementet]]. Hun hadde blant annet ansvar for arkiv og kurerpost.		I august 1939 kom hun hjem til Oslo. Ved [[Angrepet på Norge i 1940\|invasjonen]] den 9. april 1940 dro Nini Haslund Gleditsch og hennes mann straks ut av Oslo og fulgte [[regjeringa Nygaardsvold]]. I [[Åndalsnes]] ble de med på [[gulltransporten]] videre til [[Tromsø]]. Fra Tromsø reiste hun så videre til London med regjeringa. Hun arbeida i krigsåra under [[Trygve Lie]], først i [[Forsyningsdepartementet (1939–1942)\|Forsyningsdepartementet]] og så i [[Utenriksdepartementet]]. Hun hadde blant annet ansvar for arkiv og kurerpost.

	I etterkrigstida opplevde hun først politisk isolasjon og et stillestående samfunn. Hun ble i 1946 med i [[Spania-komiteen]], som blant annet jobba for boikott av Franco-regimet. Da komiteen ble reorganisert i 1950 ble hun pressa ut. Året før hadde hun meldt seg ut av Arbeiderpartiet som følge av at partiet stemte for norsk medlemskap i [[NATO]]. Først i 1961 fant hun seg et nytt parti da [[Sosialistisk Folkeparti]] ble grunnlagt. I mellomtida hadde hun vært aktiv i blant annet [[Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund]] og i [[Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet]]. Fra 1953 til 1955 satt hun i redaksjonen for ''[[Kvinnen og Tiden]]''. Hun var ikke i full jobb i denne perioden, for ved siden av sitt frivillige arbeid var hun hjemmeværende med barn.		I etterkrigstida opplevde hun først politisk isolasjon og et stillestående samfunn. Hun ble i 1946 med i [[Spania-komiteen]], som blant annet jobba for boikott av Franco-regimet. Da komiteen ble reorganisert i 1950 ble hun pressa ut. Året før hadde hun meldt seg ut av Arbeiderpartiet som følge av at partiet stemte for norsk medlemskap i [[NATO]]. Først i 1961 fant hun seg et nytt parti da [[Sosialistisk Folkeparti]] ble grunnlagt. I mellomtida hadde hun vært aktiv i blant annet [[Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund]] og i [[Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet]]. Fra 1953 til 1955 satt hun i redaksjonen for ''[[Kvinnen og Tiden]]''. Hun var ikke i full jobb i denne perioden, for ved siden av sitt frivillige arbeid var hun hjemmeværende med barn.

EvaRogneflåten: EvaRogneflåten flyttet siden Nini Haslund Gleditsch til Nini Haslund Gleditsch (1908–1996) over en omdirigering: Biografier bør ha fødsels- og evt. dødsdato

2024-11-26T09:57:52Z

EvaRogneflåten flyttet siden Nini Haslund Gleditsch til Nini Haslund Gleditsch (1908–1996) over en omdirigering: Biografier bør ha fødsels- og evt. dødsdato

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 26. nov. 2024 kl. 09:57
(Ingen forskjell)

EvaRogneflåten på 26. nov. 2024 kl. 09:56

2024-11-26T09:56:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2024 kl. 09:56
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Nini Haslund Gleditsch]]''' født Ingrid Margaret Haslund (født [[28. juni]] [[1908]] i [[Moss]], død [[25. juli]] [[1996]] i [[Oslo]]) var fredsforkjemper og aktivist. Hun var aktiv i [[arbeiderbevegelsen]] og i internasjonalt solidaritetsarbeid fra unge år.		'''[[Nini Haslund Gleditsch (1908–1996)\|Nini Haslund Gleditsch]]''' født Ingrid Margaret Haslund (født [[28. juni]] [[1908]] i [[Moss]], død [[25. juli]] [[1996]] i [[Oslo]]) var fredsforkjemper og aktivist. Hun var aktiv i [[arbeiderbevegelsen]] og i internasjonalt solidaritetsarbeid fra unge år.

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

Olve Utne: {{bm}}

2022-09-13T11:10:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. sep. 2022 kl. 11:10
Linje 30:		Linje 30:

	==Referanser==		==Referanser==

	<references/>		<references/>

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

	* {{hbr1-1\|pf01036336000470\|Nini Haslund Gleditsch}}.		* {{hbr1-1\|pf01036336000470\|Nini Haslund Gleditsch}}.
	* Stanghelle, John: [https://nbl.snl.no/Nini_Haslund_Gleditsch Nini Haslund Gleditsch] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Stanghelle, John: [https://nbl.snl.no/Nini_Haslund_Gleditsch Nini Haslund Gleditsch] i ''Norsk biografisk leksikon''.
Linje 48:		Linje 46:
	[[Kategori:Dødsfall i 1996]]		[[Kategori:Dødsfall i 1996]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}

Cnyborg: korr

2021-08-11T09:18:18Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. aug. 2021 kl. 09:18
Linje 27:		Linje 27:
	Hun ble gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.		Hun ble gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.

	I 2015 ble det ~~forslått~~ å oppkalle ei gate på [[Filipstad (strøk)\|Filipstad]] etter henne, i forbindelse med omregulering av havneområdet.<ref>[https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Innhold/Politikk%20og%20administrasjon/Bydeler/Bydel%20Frogner/Politikk%20i%20Bydel%20Frogner/Politiske%20saker%20i%20Bydel%20Frogner/2015/2015-06-16%20Sak%20127%20Filipstad%20navnsetting/Sak%20127%20Filipstad%20navnsetting.pdf Forslag til gatenavn for Filipstad-området. BU-sak 127/15, Mibu-sak 72/15].</ref>		I 2015 ble det foreslått å oppkalle ei gate på [[Filipstad (strøk)\|Filipstad]] etter henne, i forbindelse med omregulering av havneområdet.<ref>[https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Innhold/Politikk%20og%20administrasjon/Bydeler/Bydel%20Frogner/Politikk%20i%20Bydel%20Frogner/Politiske%20saker%20i%20Bydel%20Frogner/2015/2015-06-16%20Sak%20127%20Filipstad%20navnsetting/Sak%20127%20Filipstad%20navnsetting.pdf Forslag til gatenavn for Filipstad-området. BU-sak 127/15, Mibu-sak 72/15].</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg: /* Slekt og familie */

2019-03-08T14:38:44Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2019 kl. 14:38
Linje 3:		Linje 3:
	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==

	Hun var datter av lærer og senere skoleinspektør [[Johannes Emmanuel Haslund (1872–1956)\|Johannes Emmanuel Haslund]] (1872–1956) og [[Aagot Mathilde Løken (1880–1949). I [[folketellinga 1910]] finner vi henne sammen med foreldrene og tre eldre søsken [[Herfordtsgate (Moss)\|Herfordtsgate]] 6 i Moss.<ref>{{folketelling\|pf01036336000470\|Ingrid Margaret Haslund\|1910\|Moss kjøpstad}}.</ref>		Hun var datter av lærer og senere skoleinspektør [[Johannes Emmanuel Haslund (1872–1956)\|Johannes Emmanuel Haslund]] (1872–1956) og [[Aagot Mathilde Løken (1880–1949)\|Aagot Mathilde Løken]] (1880–1949). I [[folketellinga 1910]] finner vi henne sammen med foreldrene og tre eldre søsken [[Herfordtsgate (Moss)\|Herfordtsgate]] 6 i Moss.<ref>{{folketelling\|pf01036336000470\|Ingrid Margaret Haslund\|1910\|Moss kjøpstad}}.</ref>

	I 1934 ble hun gift med sivilingeniør [[Kristian Gleditsch (1901–1973)\|Kristian Gleditsch]] (1901–1973).		I 1934 ble hun gift med sivilingeniør [[Kristian Gleditsch (1901–1973)\|Kristian Gleditsch]] (1901–1973).

Cnyborg: korr

2016-02-18T13:42:45Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2016 kl. 13:42
Linje 27:		Linje 27:
	Hun ble gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.		Hun ble gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo.

	I 2015 ble det forslått å oppkalle ei gate på [[Filipstad (strøk)\|Filipstad]] etter henne, i forbindelse med omregulering av havneområdet.<ref>* [https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Innhold/Politikk%20og%20administrasjon/Bydeler/Bydel%20Frogner/Politikk%20i%20Bydel%20Frogner/Politiske%20saker%20i%20Bydel%20Frogner/2015/2015-06-16%20Sak%20127%20Filipstad%20navnsetting/Sak%20127%20Filipstad%20navnsetting.pdf Forslag til gatenavn for Filipstad-området. BU-sak 127/15, Mibu-sak 72/15].</ref>		I 2015 ble det forslått å oppkalle ei gate på [[Filipstad (strøk)\|Filipstad]] etter henne, i forbindelse med omregulering av havneområdet.<ref>[https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Innhold/Politikk%20og%20administrasjon/Bydeler/Bydel%20Frogner/Politikk%20i%20Bydel%20Frogner/Politiske%20saker%20i%20Bydel%20Frogner/2015/2015-06-16%20Sak%20127%20Filipstad%20navnsetting/Sak%20127%20Filipstad%20navnsetting.pdf Forslag til gatenavn for Filipstad-området. BU-sak 127/15, Mibu-sak 72/15].</ref>

	==Referanser==		==Referanser==

Cnyborg: korr

2016-02-17T09:52:41Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. feb. 2016 kl. 09:52
Linje 21:		Linje 21:
	I etterkrigstida opplevde hun først politisk isolasjon og et stillestående samfunn. Hun ble i 1946 med i [[Spania-komiteen]], som blant annet jobba for boikott av Franco-regimet. Da komiteen ble reorganisert i 1950 ble hun pressa ut. Året før hadde hun meldt seg ut av Arbeiderpartiet som følge av at partiet stemte for norsk medlemskap i [[NATO]]. Først i 1961 fant hun seg et nytt parti da [[Sosialistisk Folkeparti]] ble grunnlagt. I mellomtida hadde hun vært aktiv i blant annet [[Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund]] og i [[Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet]]. Fra 1953 til 1955 satt hun i redaksjonen for ''[[Kvinnen og Tiden]]''. Hun var ikke i full jobb i denne perioden, for ved siden av sitt frivillige arbeid var hun hjemmeværende med barn.		I etterkrigstida opplevde hun først politisk isolasjon og et stillestående samfunn. Hun ble i 1946 med i [[Spania-komiteen]], som blant annet jobba for boikott av Franco-regimet. Da komiteen ble reorganisert i 1950 ble hun pressa ut. Året før hadde hun meldt seg ut av Arbeiderpartiet som følge av at partiet stemte for norsk medlemskap i [[NATO]]. Først i 1961 fant hun seg et nytt parti da [[Sosialistisk Folkeparti]] ble grunnlagt. I mellomtida hadde hun vært aktiv i blant annet [[Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund]] og i [[Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet]]. Fra 1953 til 1955 satt hun i redaksjonen for ''[[Kvinnen og Tiden]]''. Hun var ikke i full jobb i denne perioden, for ved siden av sitt frivillige arbeid var hun hjemmeværende med barn.

	I 1960 begynte hun å jobbe i [Statistisk sentralbyrå]], og da hun gikk av med pensjon i 1978 var hun førstekonsulent der. Som pensjonist brukte hun mye av sin tid på fredsarbeid, blant annet i forbindelse med NATOs dobbeltvedtak i 1979 og i [[Bestemødre mot atomvåpen]].		I 1960 begynte hun å jobbe i [[Statistisk sentralbyrå]], og da hun gikk av med pensjon i 1978 var hun førstekonsulent der. Som pensjonist brukte hun mye av sin tid på fredsarbeid, blant annet i forbindelse med NATOs dobbeltvedtak i 1979 og i [[Bestemødre mot atomvåpen]].

	I 1991 mottok hun [[Humanistprisen]] for sitt livslange arbeid for fred, solidaritet, likestilling og toleranse. Hun ble i 1995 tilbudt spansk æresborgerskap, i likhet med veteranene fra de internasjonale brigader under borgerkrigen, men takka nei til dette.		I 1991 mottok hun [[Humanistprisen]] for sitt livslange arbeid for fred, solidaritet, likestilling og toleranse. Hun ble i 1995 tilbudt spansk æresborgerskap, i likhet med veteranene fra de internasjonale brigader under borgerkrigen, men takka nei til dette.

Cnyborg: Ny side: '''Nini Haslund Gleditsch''' født Ingrid Margaret Haslund (født 28. juni 1908 i Moss, død 25. juli 1996 i Oslo) var fredsforkjemper og aktivist. Hun var ak...

2016-02-17T09:51:13Z

Ny side: '''Nini Haslund Gleditsch''' født Ingrid Margaret Haslund (født 28. juni 1908 i Moss, død 25. juli 1996 i Oslo) var fredsforkjemper og aktivist. Hun var ak...

Ny side

'''[[Nini Haslund Gleditsch]]''' født Ingrid Margaret Haslund (født [[28. juni]] [[1908]] i [[Moss]], død [[25. juli]] [[1996]] i [[Oslo]]) var fredsforkjemper og aktivist. Hun var aktiv i [[arbeiderbevegelsen]] og i internasjonalt solidaritetsarbeid fra unge år.

==Slekt og familie==

Hun var datter av lærer og senere skoleinspektør [[Johannes Emmanuel Haslund (1872–1956)|Johannes Emmanuel Haslund]] (1872–1956) og [[Aagot Mathilde Løken (1880–1949). I [[folketellinga 1910]] finner vi henne sammen med foreldrene og tre eldre søsken [[Herfordtsgate (Moss)|Herfordtsgate]] 6 i Moss.<ref>{{folketelling|pf01036336000470|Ingrid Margaret Haslund|1910|Moss kjøpstad}}.</ref>

I 1934 ble hun gift med sivilingeniør [[Kristian Gleditsch (1901–1973)|Kristian Gleditsch]] (1901–1973).

==Liv==

Familien flytta over [[Oslofjorden]] til [[Horten]] da hun var liten, og hun vokste opp i et småborgerlig miljø der. Broren [[Fredrik Haslund (1899–1962)|Fredrik Haslund]] (1899–1962) introduserte henne tidlig for arbeiderbevegelsen, og hun ble medlem av [[Arbeiderungdomslaget]].

I 1927 kom hun i kontakt med Clarté-kretsen i [[København]], der hun levde som snekkerlærling. Dette første henne i en mer radikal retning. Hun vendte så hjem til Norge i 1930, og tok sosiale kurs hos [[Norske Kvinners Nasjonalråd]]. Hun ble også med i [[Arbeiderpartiet]]s studentgruppe [[Berget (studentgruppe)|Berget]], og begynte å holde foredrag om temaer som abort og retten til et fritt kjærlighetsliv. I sitt arbeid for kvinnesaken gikk hun aldri med på å løsrive kvinnesak fra det overordna målet om å skape et sosialistisk samfunn der kvinner hadde like rettigheter som menn.

I 1931 gikk Nini Haslund ut av Arbeiderpartiet, og i 1932 ble hun medlem av [[Mot Dag]]. Fram til 1936, da motdagistene gikk inn i Arbeiderpartiet igjen, jobba hun på heltid for [[Fram forlag]], der hun blant annet var med på å gi ut ''[[Arbeidernes Leksikon]]''. Hun gikk ved siden av på handelsskole, fordi man trengte en person med handelsbrev i forlaget. I 1964 brukte hun det samme handelsbrevet da [[Pax forlag]] ble grunnlagt. Hun satt i forlagets første styre sammen med [[Tor Bjerkmann]] og [[Arne Bjerring Hansen]].

Det var i Mot Dag at hun traff Kristian Gleditsch, og de ble som nevnt gift i 1934. Da [[den spanske borgerkrigen]] brøt ut i 1936 ble begge engasjert i [[Den norske Hjelpekomité for Spania]], som støtta republikken mot Francos falangister. I juni 1937 reiste hun til Spania. Hun ble der helt til februar 1939, etter at Tarragona og Barcelona hadde falt. Store deler av tiden var hun engasjert i internasjonal hjelp for barn i det sentrale Spania, blant annet ved levering av mat og medisiner til barnehjem, tørrmelk til helsestasjoner og bygging av barnesykehus. Da hun måtte forlate Spania reiste hun inn i [[Frankrike]] sammen med omkring en halv million flyktninger, og i de neste månedene var hun med på hjelpearbeidet i flyktningleirene.

I august 1939 kom hun hjem til Oslo. Ved [[Angrepet på Norge i 1940|invasjonen]] den 9. april 1940 dro Nini Haslund Gleditsch og hennes mann straks ut av Oslo og fulgte [[regjeringa Nygaardsvold]]. I [[Åndalsnes]] ble de med på [[gulltransporten]] videre til [[Tromsø]]. Fra Tromsø reiste hun så videre til London med regjeringa. Hun arbeida i krigsåra under [[Trygve Lie]], først i [[Forsyningsdepartementet]] og så i [[Utenriksdepartementet]]. Hun hadde blant annet ansvar for arkiv og kurerpost.

I etterkrigstida opplevde hun først politisk isolasjon og et stillestående samfunn. Hun ble i 1946 med i [[Spania-komiteen]], som blant annet jobba for boikott av Franco-regimet. Da komiteen ble reorganisert i 1950 ble hun pressa ut. Året før hadde hun meldt seg ut av Arbeiderpartiet som følge av at partiet stemte for norsk medlemskap i [[NATO]]. Først i 1961 fant hun seg et nytt parti da [[Sosialistisk Folkeparti]] ble grunnlagt. I mellomtida hadde hun vært aktiv i blant annet [[Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund]] og i [[Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet]]. Fra 1953 til 1955 satt hun i redaksjonen for ''[[Kvinnen og Tiden]]''. Hun var ikke i full jobb i denne perioden, for ved siden av sitt frivillige arbeid var hun hjemmeværende med barn.

I 1960 begynte hun å jobbe i [Statistisk sentralbyrå]], og da hun gikk av med pensjon i 1978 var hun førstekonsulent der. Som pensjonist brukte hun mye av sin tid på fredsarbeid, blant annet i forbindelse med NATOs dobbeltvedtak i 1979 og i [[Bestemødre mot atomvåpen]].

I 1991 mottok hun [[Humanistprisen]] for sitt livslange arbeid for fred, solidaritet, likestilling og toleranse. Hun ble i 1995 tilbudt spansk æresborgerskap, i likhet med veteranene fra de internasjonale brigader under borgerkrigen, men takka nei til dette.

Hun ble gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.

I 2015 ble det forslått å oppkalle ei gate på [[Filipstad (strøk)|Filipstad]] etter henne, i forbindelse med omregulering av havneområdet.<ref>* [https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/Innhold/Politikk%20og%20administrasjon/Bydeler/Bydel%20Frogner/Politikk%20i%20Bydel%20Frogner/Politiske%20saker%20i%20Bydel%20Frogner/2015/2015-06-16%20Sak%20127%20Filipstad%20navnsetting/Sak%20127%20Filipstad%20navnsetting.pdf Forslag til gatenavn for Filipstad-området. BU-sak 127/15, Mibu-sak 72/15].</ref>

==Referanser==

<references/>

==Kilder og litteratur==

* {{hbr1-1|pf01036336000470|Nini Haslund Gleditsch}}.
* Stanghelle, John: [https://nbl.snl.no/Nini_Haslund_Gleditsch Nini Haslund Gleditsch] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* [http://www.disnorge.no/gravminner/global1.php Gravminner i Norge] på DIS-Norges hjemmeside.

{{DEFAULTSORT:Gleditsch, Nini Haslund}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fredsaktivister]]
[[Kategori:Moss kommune]]
[[Kategori:Horten kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1908]]
[[Kategori:Dødsfall i 1996]]
{{kvinner i lokalhistoria}}