Nomeland kraftverk - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

2024-04-26T08:57:35Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-no#. +)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. apr. 2024 kl. 08:57
Linje 67:		Linje 67:
	* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Nomeland_kraftverk\|Nomeland kraftverk}}		* {{SNL-artikkel\|https://snl.no/Nomeland_kraftverk\|Nomeland kraftverk}}
	* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/nomeland/ Nomeland som kulturminne], NVE		* [https://www.nve.no/om-nve/nves-listefoerte-kulturminner/kraftverk/nomeland/ Nomeland som kulturminne], NVE
	* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 144-147. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. ~~no#.~~ 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=146}}.		* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 144-147. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=146}}.
	* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 44, ss. 140–141, NVE rapport nr 64 - 2013		* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 44, ss. 140–141, NVE rapport nr 64 - 2013
	* [https://www.vestagdermuseet.no/setesdalsbanen-og-nomeland-kraftanlegg/ Setesdalsbanen og Nomeland kraftverk], Thorunn Lunde, [[Vest-Agder-museet]], 26. august 2021		* [https://www.vestagdermuseet.no/setesdalsbanen-og-nomeland-kraftanlegg/ Setesdalsbanen og Nomeland kraftverk], Thorunn Lunde, [[Vest-Agder-museet]], 26. august 2021

PaulVIF på 17. jan. 2024 kl. 14:43

2024-01-17T14:43:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2024 kl. 14:43
Linje 69:		Linje 69:
	* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 144-147. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. no#. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=146}}.		* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 144-147. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. no#. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=146}}.
	* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 44, ss. 140–141, NVE rapport nr 64 - 2013		* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 44, ss. 140–141, NVE rapport nr 64 - 2013
	* [https://www.vestagdermuseet.no/setesdalsbanen-og-nomeland-kraftanlegg/ Setesdalsbanen og ~~Nomneland~~ kraftverk], Thorunn Lunde, [[Vest-Agder-museet]], 26. august 2021		* [https://www.vestagdermuseet.no/setesdalsbanen-og-nomeland-kraftanlegg/ Setesdalsbanen og Nomeland kraftverk], Thorunn Lunde, [[Vest-Agder-museet]], 26. august 2021
	* {{kulturminne\|177984}}		* {{kulturminne\|177984}}

PaulVIF: /* Jernbaneomlegging */

2024-01-17T14:42:58Z

Jernbaneomlegging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2024 kl. 14:42
Linje 14:		Linje 14:
	All transport til byggeområdet gikk med jernbane. Det ble bygget et sidespor inn til anleggsområdet til kraftstasjonen. Det ble bygget ekspedisjonshus og pakkhus, og stoppestedet fungerte som en vanlig stasjon, men ikke bemannet med jernbanens personell. Senere ble sidesporet forlenget med bru over Otra og inn til selve kraftstasjonen.		All transport til byggeområdet gikk med jernbane. Det ble bygget et sidespor inn til anleggsområdet til kraftstasjonen. Det ble bygget ekspedisjonshus og pakkhus, og stoppestedet fungerte som en vanlig stasjon, men ikke bemannet med jernbanens personell. Senere ble sidesporet forlenget med bru over Otra og inn til selve kraftstasjonen.

	Den gamle jernbanelinja mellom [[Røyknes stasjon]] og kraftverkanlegget ble beholdt og brukt sammen med sidesporet som sidespor og trallebane		Den gamle jernbanelinja mellom [[Røyknes stasjon]] og kraftverkanlegget ble beholdt og brukt sammen med sidesporet som sidespor og trallebane.

	Etter omleggingen av Setesdalsbanen ble den gamle linja nedenfor Nomeland beholdt. Sammen med det midlertidige sidesporet, ble disse brukt som sidespor/trallebane mellom Røyknes stasjon og kraftstasjonen. Like etter [[Andre verdenskrig\|krigen]] ble dette sidesporet bygget om til vei.		Etter omleggingen av Setesdalsbanen ble den gamle linja nedenfor Nomeland beholdt. Sammen med det midlertidige sidesporet, ble disse brukt som sidespor/trallebane mellom Røyknes stasjon og kraftstasjonen. Like etter [[Andre verdenskrig\|krigen]] ble dette sidesporet bygget om til vei.

PaulVIF: /* Jernbaneomlegging */

2024-01-17T14:41:59Z

Jernbaneomlegging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2024 kl. 14:41
Linje 10:		Linje 10:

	=== Jernbaneomlegging ===		=== Jernbaneomlegging ===
	Oppdemmingen ved Nomeland førte til at [[Setesdalsbanen]] måtte legge om traséen fra Langåna ~~bro~~ ved Røyknes til rundt 400 meter sør for [[Iveland stasjon]]. I perioden mellom november 1916 til mars 1920 var det mellom 80 og 100 mann i arbeid for å legge om jernbanestrekningen ved Nomeland. I denne omleggingen ble det tatt høyde for en framtidig omlegging av jernbanen til normalspor, men dette kom ikke.		Oppdemmingen ved Nomeland førte til at [[Setesdalsbanen]] måtte legge om traséen fra Langåna bru ved Røyknes til rundt 400 meter sør for [[Iveland stasjon]]. I perioden mellom november 1916 til mars 1920 var det mellom 80 og 100 mann i arbeid for å legge om jernbanestrekningen ved Nomeland. I denne omleggingen ble det tatt høyde for en framtidig omlegging av jernbanen til normalspor, men dette kom ikke.

	All transport til byggeområdet gikk med jernbane. Det ble bygget et sidespor inn til anleggsområdet til kraftstasjonen. Det ble bygget ekspedisjonshus og pakkhus, og stoppestedet fungerte som en vanlig stasjon, men ikke bemannet med jernbanens personell. Senere ble sidesporet forlenget med bru over Otra og inn til selve kraftstasjonen.		All transport til byggeområdet gikk med jernbane. Det ble bygget et sidespor inn til anleggsområdet til kraftstasjonen. Det ble bygget ekspedisjonshus og pakkhus, og stoppestedet fungerte som en vanlig stasjon, men ikke bemannet med jernbanens personell. Senere ble sidesporet forlenget med bru over Otra og inn til selve kraftstasjonen.

PaulVIF: /* Utbygging */

2024-01-17T13:14:19Z

Utbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2024 kl. 13:14
Linje 6:		Linje 6:

	== Utbygging ==		== Utbygging ==
			=== Vannfallrettigheter ===
	Fra november 1900 fikk Kristiansand elektisk strøm fra det private [[Kringsjå kraftverk]] bygget i 1899-1900 ved Otra, rundt tre kilometer nord for [[Grovane stasjon]]. Overføringslinjen til byen på 23 kilometer var da den lengste i landet. I 1914 overtok Kristiansand kommune både produksjon og fordeling av den elektriske kraften. Kommunen hadde også kjøpt rettigheter i flere vannfall for å dekke framtidens kraftbehov, herunder Nomeland. Kringsjå kraftverk ble lagt ned i 1957.		Fra november 1900 fikk Kristiansand elektisk strøm fra det private [[Kringsjå kraftverk]] bygget i 1899-1900 ved Otra, rundt tre kilometer nord for [[Grovane stasjon]]. Overføringslinjen til byen på 23 kilometer var da den lengste i landet. I 1914 overtok Kristiansand kommune både produksjon og fordeling av den elektriske kraften. Kommunen hadde også kjøpt rettigheter i flere vannfall for å dekke framtidens kraftbehov, herunder Nomeland. Kringsjå kraftverk ble lagt ned i 1957.

	All transport til byggeområdet gikk med jernbane~~, da det~~ ble ~~anlagt~~ et 28,~~58 kilometer lang sidebane fra [[Setesdalsbanen]] fra~~ [[Røyknes stasjon]] og med et sidespor ~~inn i selve kraftstasjonsbygningen~~. Kraftverksbyggingen ga grunnlag for et lite lokalsamfunn.		=== Jernbaneomlegging ===
			Oppdemmingen ved Nomeland førte til at [[Setesdalsbanen]] måtte legge om traséen fra Langåna bro ved Røyknes til rundt 400 meter sør for [[Iveland stasjon]]. I perioden mellom november 1916 til mars 1920 var det mellom 80 og 100 mann i arbeid for å legge om jernbanestrekningen ved Nomeland. I denne omleggingen ble det tatt høyde for en framtidig omlegging av jernbanen til normalspor, men dette kom ikke.

			All transport til byggeområdet gikk med jernbane. Det ble bygget et sidespor inn til anleggsområdet til kraftstasjonen. Det ble bygget ekspedisjonshus og pakkhus, og stoppestedet fungerte som en vanlig stasjon, men ikke bemannet med jernbanens personell. Senere ble sidesporet forlenget med bru over Otra og inn til selve kraftstasjonen.

			Den gamle jernbanelinja mellom [[Røyknes stasjon]] og kraftverkanlegget ble beholdt og brukt sammen med sidesporet som sidespor og trallebane

			Etter omleggingen av Setesdalsbanen ble den gamle linja nedenfor Nomeland beholdt. Sammen med det midlertidige sidesporet, ble disse brukt som sidespor/trallebane mellom Røyknes stasjon og kraftstasjonen. Like etter [[Andre verdenskrig\|krigen]] ble dette sidesporet bygget om til vei.

			Kraftverksbyggingen ga grunnlag for et lite lokalsamfunn.

	== Anlegget ==		== Anlegget ==

PaulVIF: /* Kilder */

2024-01-17T12:15:52Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2024 kl. 12:15
Linje 59:		Linje 59:
	* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 144-147. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. no#. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=146}}.		* ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon'', ss. 144-147. Utg. Norges vassdrags- og energidirektorat. no#. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018072007180\|side=146}}.
	* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 44, ss. 140–141, NVE rapport nr 64 - 2013		* [http://publikasjoner.nve.no/rapport/2013/rapport2013_64.pdf Dammer som kulturminner], objekt 44, ss. 140–141, NVE rapport nr 64 - 2013
			* [https://www.vestagdermuseet.no/setesdalsbanen-og-nomeland-kraftanlegg/ Setesdalsbanen og Nomneland kraftverk], Thorunn Lunde, [[Vest-Agder-museet]], 26. august 2021
	* {{kulturminne\|177984}}		* {{kulturminne\|177984}}

PaulVIF: /* Galleri */

2024-01-17T12:13:44Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2024 kl. 12:13
Linje 47:		Linje 47:
	== Galleri ==		== Galleri ==
	<gallery mode="packed">		<gallery mode="packed">
	Fil:Nomeland kraftverk maskinsalen.jpg\|Maskinsalen.{{byline\|[[Vest-Agder-museet]]\|2010}}		Fil:Nomeland kraftverk maskinsalen.jpg\|Maskinsalen.{{byline\|Thorunn Lunde/[[Vest-Agder-museet]]\|2010}}
	Fil:Nomeland kraftverk tømmerrenne.jpg\|Deler av [[Tømmerrenne\|tømmerrenna]].{{byline\|[[Vest-Agder-museet]]\|2010}}		Fil:Nomeland kraftverk tømmerrenne.jpg\|Deler av [[Tømmerrenne\|tømmerrenna]].{{byline\|[[Vest-Agder-museet]]\|2010}}
	Fil:Nomeland kraftverk dammen og tømmerrenna.jpg\|Dammen og tømmerrenna.{{byline\|Leif Blackstad/[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1923-1925}}		Fil:Nomeland kraftverk dammen og tømmerrenna.jpg\|Dammen og tømmerrenna.{{byline\|Leif Blackstad/[[Norsk Jernbanemuseum]]\|1923-1925}}

PaulVIF: /* Utbygging */

2024-01-15T10:31:25Z

Utbygging

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jan. 2024 kl. 10:31
Linje 6:		Linje 6:

	== Utbygging ==		== Utbygging ==
	Fra november 1900 fikk Kristiansand elektisk strøm fra det private [[Kringsjå kraftverk]] ~~fra~~ 1899 ved Otra. Overføringslinjen til byen på 23 kilometer var da den lengste i landet. I 1914 overtok Kristiansand kommune både produksjon og fordeling av den elektriske kraften. Kommunen hadde også kjøpt rettigheter i flere vannfall for å dekke framtidens kraftbehov, herunder Nomeland. Kringsjå kraftverk ble lagt ned i 1957.		Fra november 1900 fikk Kristiansand elektisk strøm fra det private [[Kringsjå kraftverk]] bygget i 1899-1900 ved Otra, rundt tre kilometer nord for [[Grovane stasjon]]. Overføringslinjen til byen på 23 kilometer var da den lengste i landet. I 1914 overtok Kristiansand kommune både produksjon og fordeling av den elektriske kraften. Kommunen hadde også kjøpt rettigheter i flere vannfall for å dekke framtidens kraftbehov, herunder Nomeland. Kringsjå kraftverk ble lagt ned i 1957.

	All transport til byggeområdet gikk med jernbane, da det ble anlagt et 28,58 kilometer lang sidebane fra [[Setesdalsbanen]] fra [[Røyknes stasjon]] og med et sidespor inn i selve kraftstasjonsbygningen. Kraftverksbyggingen ga grunnlag for et lite lokalsamfunn.		All transport til byggeområdet gikk med jernbane, da det ble anlagt et 28,58 kilometer lang sidebane fra [[Setesdalsbanen]] fra [[Røyknes stasjon]] og med et sidespor inn i selve kraftstasjonsbygningen. Kraftverksbyggingen ga grunnlag for et lite lokalsamfunn.

PaulVIF: /* Anlegget */

2024-01-14T12:13:48Z

Anlegget

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2024 kl. 12:13
Linje 13:		Linje 13:
	{{thumb\|Nomeland kraftverk dam2.jpg\|Dammen med styringshuset og de to valselukene.\|Conrad Holteng/NVE\|1923}}		{{thumb\|Nomeland kraftverk dam2.jpg\|Dammen med styringshuset og de to valselukene.\|Conrad Holteng/NVE\|1923}}
	=== Nomelandsdammen ===		=== Nomelandsdammen ===
	Nomelandsdammen var ferdig i 1920 og ligger like ovenfor stasjonen og er en [[betongdam]] med to valseluker. Dette er en massiv gravitasjonsdam som er rundt 100 meter lang og største høyde er 28 meter. Den har et 30 meter langt overløp og de to flomløpene som hver har en valseluke på 20 x 5 meter. Opptrekksmaskineriet for disse er langt på vei det samme som det opprinnelige. Det er tappeluke i bunnen av dammen.		Nomelandsdammen (118-112 [[moh.]]) var ferdig i 1920 og ligger like ovenfor stasjonen og er en [[betongdam]] med to valseluker. Dette er en massiv gravitasjonsdam som er rundt 100 meter lang og største høyde er 28 meter. Den har et 30 meter langt overløp og de to flomløpene som hver har en valseluke på 20 x 5 meter. Opptrekksmaskineriet for disse er langt på vei det samme som det opprinnelige. Det er tappeluke i bunnen av dammen.

	Det er også isløp og rester av tømmerløp, og et styringshus på damkronen i stil med kraftstasjonen. Tømmerløpet var opprinnelig rundt 300 meter langt og endte et stykke lenger ned i elveløpet, men restene er særlig ved selve dammen.		Det er også isløp og rester av tømmerløp, og et styringshus på damkronen i stil med kraftstasjonen. Tømmerløpet var opprinnelig rundt 300 meter langt og endte et stykke lenger ned i elveløpet, men restene er særlig ved selve dammen.

PaulVIF: /* Kulturminne */

2024-01-14T12:05:48Z

Kulturminne

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jan. 2024 kl. 12:05
Linje 39:		Linje 39:
	Utbyggingen av kraftverket er i det som i kulturminneprosjektet blir kalt epoke 2: «Storindustri og kommunal utbygging» 1906-1920. Anlegget er godt vedlikeholdt og bærer som helhet et opprinnelig uttrykk da det ikke er veseentlig ombygget eller modernisert.		Utbyggingen av kraftverket er i det som i kulturminneprosjektet blir kalt epoke 2: «Storindustri og kommunal utbygging» 1906-1920. Anlegget er godt vedlikeholdt og bærer som helhet et opprinnelig uttrykk da det ikke er veseentlig ombygget eller modernisert.

	Stasjonsbygningen ble rehabiliert og pusset opp fra 1992 og er idag velholdt både eksteriørmessig in interiørmessig. Sammen med brua over Otra på nedsiden av dammen hvor jernbanens sidespor opprinnelig gikk, ~~vvereksted~~ og de tidligere boligene utgjør et interessant kulturmiljø.		Stasjonsbygningen ble rehabiliert og pusset opp fra 1992 og er idag velholdt både eksteriørmessig in interiørmessig. Sammen med brua over Otra på nedsiden av dammen hvor jernbanens sidespor opprinnelig gikk, verksted og de tidligere boligene utgjør et interessant kulturmiljø.

	De opprinnelige, horisontale aggregatene har store fysiske dimensjoner fra 1920-tallet og sammen med et vertikalt aggregat fra 1990-tallet viser de både kontinuitet og kontraster. Installasjonen av det siste aggregatet har fått en vellykket løsning. Gammel instrumentering er intakt og kan brukes for noen funksjoner. Det er også tatt vare på annet eldre utstyr.		De opprinnelige, horisontale aggregatene har store fysiske dimensjoner fra 1920-tallet og sammen med et vertikalt aggregat fra 1990-tallet viser de både kontinuitet og kontraster. Installasjonen av det siste aggregatet har fått en vellykket løsning. Gammel instrumentering er intakt og kan brukes for noen funksjoner. Det er også tatt vare på annet eldre utstyr.