Nor skysstasjon - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Artiklene om skysstasjonene i Brandval er skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

2024-05-02T09:05:41Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Artiklene om skysstasjonene i Brandval er skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2024 kl. 09:05
Linje 9:		Linje 9:

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*~~Artiklene om skysstasjonene i Brandval er~~ skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.		*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.
	*[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: Brandvalboka, bind I bygdehistorie (1953)		*[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: Brandvalboka, bind I bygdehistorie (1953)
	*Mandt, Gunnar: Brandvalboka, bind II gårdshistorie (1968)		*Mandt, Gunnar: Brandvalboka, bind II gårdshistorie (1968)

Per tore på 3. aug. 2023 kl. 04:06

2023-08-03T04:06:31Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2023 kl. 04:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Vestre Nor, Brandval, Kongsvinger kommune 2010.jpg\|Vestre Nor. {{Byline\|Johan Seglsten\|2010}}}}		{{Thumb\|Vestre Nor, Brandval, Kongsvinger kommune 2010.jpg\|Vestre Nor. {{Byline\|Johan Seglsten\|2010}}}}
	Garden [[Nor skysstasjon]] i tidligere [[Brandval kommune]] hadde lenge hatt skyssansvar, og gjennom tidene har stasjonen sannsynligvis vært opprettholdt på Vestre Nor. Etter at jernbanen kom, avtok behovet for hesteskyss, og på slutten av 1800-tallet var det tilstrekkelig med en hest og to reservehester til skyss.		Garden [[Nor skysstasjon\|Nor]] i tidligere [[Brandval kommune]] hadde lenge hatt skyssansvar, og gjennom tidene har stasjonen sannsynligvis vært opprettholdt på Vestre Nor. Etter at jernbanen kom, avtok behovet for hesteskyss, og på slutten av 1800-tallet var det tilstrekkelig med en hest og to reservehester til skyss.

	Så langt tilbake som 1671 er det dokumentert gjestgiverivirksomhet på Vestre Nor, og før den tid var gjestgiveriet på Nordre Nor. På slutten av 1700-tallet (1785) var det gården Brandvold like ved [[Brandval kirke]] som var gjeste- og skyssgård i dette området, men Nor overtok igjen tidlig på 1800-tallet.		Så langt tilbake som 1671 er det dokumentert gjestgiverivirksomhet på Vestre Nor, og før den tid var gjestgiveriet på Nordre Nor. På slutten av 1700-tallet (1785) var det gården Brandvold like ved [[Brandval kirke]] som var gjeste- og skyssgård i dette området, men Nor overtok igjen tidlig på 1800-tallet.

Per tore på 3. aug. 2023 kl. 04:04

2023-08-03T04:04:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2023 kl. 04:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Vestre Nor, Brandval, Kongsvinger kommune 2010.jpg\|Vestre Nor. {{Byline\|Johan Seglsten\|2010}}}}		{{Thumb\|Vestre Nor, Brandval, Kongsvinger kommune 2010.jpg\|Vestre Nor. {{Byline\|Johan Seglsten\|2010}}}}
	Garden [[Nor skysstasjon~~\|Nor~~]] i tidligere [[Brandval kommune]] hadde lenge hatt skyssansvar, og gjennom tidene har stasjonen sannsynligvis vært opprettholdt på Vestre Nor. Etter at jernbanen kom, avtok behovet for hesteskyss, og på slutten av 1800-tallet var det tilstrekkelig med en hest og to reservehester til skyss.		Garden [[Nor skysstasjon]] i tidligere [[Brandval kommune]] hadde lenge hatt skyssansvar, og gjennom tidene har stasjonen sannsynligvis vært opprettholdt på Vestre Nor. Etter at jernbanen kom, avtok behovet for hesteskyss, og på slutten av 1800-tallet var det tilstrekkelig med en hest og to reservehester til skyss.

	Så langt tilbake som 1671 er det dokumentert gjestgiverivirksomhet på Vestre Nor, og før den tid var gjestgiveriet på Nordre Nor. På slutten av 1700-tallet (1785) var det gården Brandvold like ved [[Brandval kirke]] som var gjeste- og skyssgård i dette området, men Nor overtok igjen tidlig på 1800-tallet.		Så langt tilbake som 1671 er det dokumentert gjestgiverivirksomhet på Vestre Nor, og før den tid var gjestgiveriet på Nordre Nor. På slutten av 1700-tallet (1785) var det gården Brandvold like ved [[Brandval kirke]] som var gjeste- og skyssgård i dette området, men Nor overtok igjen tidlig på 1800-tallet.
Linje 6:		Linje 6:
	Vestre Nor hadde deretter gjestgiveri utover annen halvdel av 1800-tallet fram til jernbanen kom i 1893. Herfra var det ferjeforbindelse over til vestsida, fram til det ble ferje ved Årnes sund i 1875. En tid var garden utgangspunkt for dampskipet «Solungen» til [[Flisa]].		Vestre Nor hadde deretter gjestgiveri utover annen halvdel av 1800-tallet fram til jernbanen kom i 1893. Herfra var det ferjeforbindelse over til vestsida, fram til det ble ferje ved Årnes sund i 1875. En tid var garden utgangspunkt for dampskipet «Solungen» til [[Flisa]].

	Se også artikkelen [[Brandvals skysstasjoner]] med generelle skyssvilkår og forhold.		Se også artikkelen [[Brandvals skysstasjoner]] med generelle skyssvilkår og forhold.

	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Artiklene om skysstasjonene i Brandval er skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.		*Artiklene om skysstasjonene i Brandval er skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.

Per tore på 2. aug. 2023 kl. 14:58

2023-08-02T14:58:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. aug. 2023 kl. 14:58
Linje 5:		Linje 5:

	Vestre Nor hadde deretter gjestgiveri utover annen halvdel av 1800-tallet fram til jernbanen kom i 1893. Herfra var det ferjeforbindelse over til vestsida, fram til det ble ferje ved Årnes sund i 1875. En tid var garden utgangspunkt for dampskipet «Solungen» til [[Flisa]].		Vestre Nor hadde deretter gjestgiveri utover annen halvdel av 1800-tallet fram til jernbanen kom i 1893. Herfra var det ferjeforbindelse over til vestsida, fram til det ble ferje ved Årnes sund i 1875. En tid var garden utgangspunkt for dampskipet «Solungen» til [[Flisa]].

			Se også artikkelen [[Brandvals skysstasjoner]] med generelle skyssvilkår og forhold.
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*Artiklene om skysstasjonene i Brandval er skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.		*Artiklene om skysstasjonene i Brandval er skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.

Per tore: Opprettet ny side.

2023-08-02T14:57:42Z

Opprettet ny side.

Ny side

{{Thumb|Vestre Nor, Brandval, Kongsvinger kommune 2010.jpg|Vestre Nor. {{Byline|Johan Seglsten|2010}}}}
Garden [[Nor skysstasjon|Nor]] i tidligere [[Brandval kommune]] hadde lenge hatt skyssansvar, og gjennom tidene har stasjonen sannsynligvis vært opprettholdt på Vestre Nor. Etter at jernbanen kom, avtok behovet for hesteskyss, og på slutten av 1800-tallet var det tilstrekkelig med en hest og to reservehester til skyss.

Så langt tilbake som 1671 er det dokumentert gjestgiverivirksomhet på Vestre Nor, og før den tid var gjestgiveriet på Nordre Nor. På slutten av 1700-tallet (1785) var det gården Brandvold like ved [[Brandval kirke]] som var gjeste- og skyssgård i dette området, men Nor overtok igjen tidlig på 1800-tallet.

Vestre Nor hadde deretter gjestgiveri utover annen halvdel av 1800-tallet fram til jernbanen kom i 1893. Herfra var det ferjeforbindelse over til vestsida, fram til det ble ferje ved Årnes sund i 1875. En tid var garden utgangspunkt for dampskipet «Solungen» til [[Flisa]].
==Kilder og litteratur==
*Artiklene om skysstasjonene i Brandval er skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av kirkebøker, gravminner, folketellinger, gårdsmatrikler, panteregistre, gamle kart og aviser, reisehåndbøker, faglitteratur, samt bygdebøker.
*[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: Brandvalboka, bind I bygdehistorie (1953)
*Mandt, Gunnar: Brandvalboka, bind II gårdshistorie (1968)
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Brandval]]
[[Kategori:Skysstasjoner]]
[[Kategori:Gjestgiverier]]
{{bm}}