Nord-Norge - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: fjerner misvisende lenke til person med vanlig navn

2024-08-21T12:47:32Z

fjerner misvisende lenke til person med vanlig navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2024 kl. 12:47
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Nord-Norge]]''' er den nordligste [[Norske landsdeler\|landsdel]]en i [[Norge]], og består av de tre [[fylke]]ne [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]]. [[Areal]]et, 112 946 km², <noinclude><ref>[http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963 statkart.no: fylkesareal]</ref></noinclude> utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti [[nordmenn]] (9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger. '''Folketallet''' i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. <noinclude><ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/ ssb.no: befolkningsendringer]</ref></noinclude> Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.</onlyinclude>		'''[[Nord-Norge]]''' er den nordligste [[Norske landsdeler\|landsdel]]en i [[Norge]], og består av de tre [[fylke]]ne [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]]. [[Areal]]et, 112 946 km², <noinclude><ref>[http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963 statkart.no: fylkesareal]</ref></noinclude> utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti [[nordmenn]] (9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger. '''Folketallet''' i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. <noinclude><ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/ ssb.no: befolkningsendringer]</ref></noinclude> Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.</onlyinclude>

	Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av [[Ole Olsen]] i [[Nordlendingenes Forening]] (1894), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Ordet ble først vanlig i bruk i tiden omkring [[første verdenskrig]] i navn på foreninger og i avisartikler. <!-- kilde Einar Niemi-artikler om nordnorsk regionalisme, skal finne ref.H@r@ld-->		Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av Ole Olsen i [[Nordlendingenes Forening]] (1894), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Ordet ble først vanlig i bruk i tiden omkring [[første verdenskrig]] i navn på foreninger og i avisartikler. <!-- kilde Einar Niemi-artikler om nordnorsk regionalisme, skal finne ref.H@r@ld-->

	Etter [[andre verdenskrig]] er ''sentralisering'' en prosess som har preget Norge som helhet. For Nord-Norges del har denne virket i to retninger. På 1960- og 1970-tallet var det særlig stor flyttestrøm fra distriktene til sentrale strøk i [[Sør-Norge]]. Men samtidig virket den regionalt i Nord-Norge, der de største byene [[Tromsø]], [[Bodø]], [[Harstad]] og [[Narvik]] mangedoblet sine innbyggertall, samt at nye bysamfunn som [[Finnsnes]], [[Alta]] og [[Kirkenes]] vokste.		Etter [[andre verdenskrig]] er ''sentralisering'' en prosess som har preget Norge som helhet. For Nord-Norges del har denne virket i to retninger. På 1960- og 1970-tallet var det særlig stor flyttestrøm fra distriktene til sentrale strøk i [[Sør-Norge]]. Men samtidig virket den regionalt i Nord-Norge, der de største byene [[Tromsø]], [[Bodø]], [[Harstad]] og [[Narvik]] mangedoblet sine innbyggertall, samt at nye bysamfunn som [[Finnsnes]], [[Alta]] og [[Kirkenes]] vokste.

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:19:59Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:19
Linje 85:		Linje 85:

	{{wikipedia\|no}}		{{wikipedia\|no}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Nord-Norge\| ]]		[[Kategori:Nord-Norge\| ]]
	[[Kategori:Landsdeler]]		[[Kategori:Landsdeler]]

Olve Utne på 27. sep. 2023 kl. 11:48

2023-09-27T11:48:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. sep. 2023 kl. 11:48
Linje 3:		Linje 3:
	'''[[Nord-Norge]]''' er den nordligste [[Norske landsdeler\|landsdel]]en i [[Norge]], og består av de tre [[fylke]]ne [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]]. [[Areal]]et, 112 946 km², <noinclude><ref>[http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963 statkart.no: fylkesareal]</ref></noinclude> utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti [[nordmenn]] (9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger. '''Folketallet''' i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. <noinclude><ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/ ssb.no: befolkningsendringer]</ref></noinclude> Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.</onlyinclude>		'''[[Nord-Norge]]''' er den nordligste [[Norske landsdeler\|landsdel]]en i [[Norge]], og består av de tre [[fylke]]ne [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]]. [[Areal]]et, 112 946 km², <noinclude><ref>[http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963 statkart.no: fylkesareal]</ref></noinclude> utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti [[nordmenn]] (9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger. '''Folketallet''' i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. <noinclude><ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/ ssb.no: befolkningsendringer]</ref></noinclude> Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.</onlyinclude>

	Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av [[Ole Olsen]] i [[Nordlendingenes Forening]] (1894), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Ordet ble først vanlig i bruk i tiden omkring ~~Første~~ verdenskrig i navn på foreninger og i avisartikler. <!-- kilde Einar Niemi-artikler om nordnorsk regionalisme, skal finne ref.H@r@ld-->		Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av [[Ole Olsen]] i [[Nordlendingenes Forening]] (1894), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Ordet ble først vanlig i bruk i tiden omkring [[første verdenskrig]] i navn på foreninger og i avisartikler. <!-- kilde Einar Niemi-artikler om nordnorsk regionalisme, skal finne ref.H@r@ld-->

	Etter [[andre verdenskrig]] er ''sentralisering'' en prosess som har preget Norge som helhet. For Nord-Norges del har denne virket i to retninger. På 1960- og 1970-tallet var det særlig stor flyttestrøm fra distriktene til sentrale strøk i [[Sør-Norge]]. Men samtidig virket den regionalt i Nord-Norge, der de største byene [[Tromsø]], [[Bodø]], [[Harstad]] og [[Narvik]] mangedoblet sine innbyggertall, samt at nye bysamfunn som [[Finnsnes]], [[Alta]] og [[Kirkenes]] vokste.		Etter [[andre verdenskrig]] er ''sentralisering'' en prosess som har preget Norge som helhet. For Nord-Norges del har denne virket i to retninger. På 1960- og 1970-tallet var det særlig stor flyttestrøm fra distriktene til sentrale strøk i [[Sør-Norge]]. Men samtidig virket den regionalt i Nord-Norge, der de største byene [[Tromsø]], [[Bodø]], [[Harstad]] og [[Narvik]] mangedoblet sine innbyggertall, samt at nye bysamfunn som [[Finnsnes]], [[Alta]] og [[Kirkenes]] vokste.

Cnyborg på 8. okt. 2014 kl. 09:23

2014-10-08T09:23:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. okt. 2014 kl. 09:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{Landsdeler i Norge}}		{{Landsdeler i Norge}}
	<onlyinclude>'''[[Nord-Norge]]''' er den nordligste [[Norske landsdeler\|landsdel]]en i [[Norge]], og består av de tre [[fylke]]ne [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]]. [[Areal]]et, 112 946 km², <noinclude><ref>[http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963 statkart.no: fylkesareal]</ref></noinclude> utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti [[nordmenn]] (9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger. '''Folketallet''' i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. <noinclude><ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/ ssb.no: befolkningsendringer]</ref></noinclude> Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.</onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|General Kart over den Nordlige Deel af Kongeriget Norge (Noregr) - no-nb krt 00629.jpg\|Generalkart over Nord-Norge, tegna av Carl B. Roosen 1845.}}
			'''[[Nord-Norge]]''' er den nordligste [[Norske landsdeler\|landsdel]]en i [[Norge]], og består av de tre [[fylke]]ne [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]]. [[Areal]]et, 112 946 km², <noinclude><ref>[http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963 statkart.no: fylkesareal]</ref></noinclude> utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti [[nordmenn]] (9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger. '''Folketallet''' i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. <noinclude><ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/ ssb.no: befolkningsendringer]</ref></noinclude> Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.</onlyinclude>

	Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av [[Ole Olsen]] i [[Nordlendingenes Forening]] (1894), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Ordet ble først vanlig i bruk i tiden omkring Første verdenskrig i navn på foreninger og i avisartikler. <!-- kilde Einar Niemi-artikler om nordnorsk regionalisme, skal finne ref.H@r@ld-->		Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av [[Ole Olsen]] i [[Nordlendingenes Forening]] (1894), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Ordet ble først vanlig i bruk i tiden omkring Første verdenskrig i navn på foreninger og i avisartikler. <!-- kilde Einar Niemi-artikler om nordnorsk regionalisme, skal finne ref.H@r@ld-->
Linje 85:		Linje 86:
	{{wikipedia\|no}}		{{wikipedia\|no}}

			[[Kategori:Nord-Norge\| ]]
	[[Kategori:Landsdeler]]		[[Kategori:Landsdeler]]

Gunnar E. Kristiansen: Severdighet: Trondenes kirke

2014-02-13T12:33:13Z

Severdighet: Trondenes kirke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2014 kl. 12:33
Linje 6:		Linje 6:
	Etter [[andre verdenskrig]] er ''sentralisering'' en prosess som har preget Norge som helhet. For Nord-Norges del har denne virket i to retninger. På 1960- og 1970-tallet var det særlig stor flyttestrøm fra distriktene til sentrale strøk i [[Sør-Norge]]. Men samtidig virket den regionalt i Nord-Norge, der de største byene [[Tromsø]], [[Bodø]], [[Harstad]] og [[Narvik]] mangedoblet sine innbyggertall, samt at nye bysamfunn som [[Finnsnes]], [[Alta]] og [[Kirkenes]] vokste.		Etter [[andre verdenskrig]] er ''sentralisering'' en prosess som har preget Norge som helhet. For Nord-Norges del har denne virket i to retninger. På 1960- og 1970-tallet var det særlig stor flyttestrøm fra distriktene til sentrale strøk i [[Sør-Norge]]. Men samtidig virket den regionalt i Nord-Norge, der de største byene [[Tromsø]], [[Bodø]], [[Harstad]] og [[Narvik]] mangedoblet sine innbyggertall, samt at nye bysamfunn som [[Finnsnes]], [[Alta]] og [[Kirkenes]] vokste.

	En rekke av Norges fremste severdigheter finner man i landsdelen, bl.a. [[Polarsirkelen]], [[midnattsol]]a, den karakteristiske naturen og miljøet i [[Lofoten]], [[Nordkapplatået]], [[Adolfkanonen]] i [[Harstad]], [[Ishavskatedralen]] i [[Tromsø]], [[Norsk Luftfartsmuseum]], [[Luftforsvarsmuseet]] og [[Saltstraumen]] i [[Bodø]], [[helleristning]]ene i [[Alta]] og verdens antatt nordligste by [[Hammerfest]].		En rekke av Norges fremste severdigheter finner man i landsdelen, bl.a. [[Polarsirkelen]], [[midnattsol]]a, den karakteristiske naturen og miljøet i [[Lofoten]], [[Nordkapplatået]], [[Adolfkanonen]] og [[Trondenes kirke]] i [[Harstad]], [[Ishavskatedralen]] i [[Tromsø]], [[Norsk Luftfartsmuseum]], [[Luftforsvarsmuseet]] og [[Saltstraumen]] i [[Bodø]], [[helleristning]]ene i [[Alta]] og verdens antatt nordligste by [[Hammerfest]].

	Siden [[1939]] har fire hurtigruteskip vært oppkalt etter landsdelen - MS (og tidligere DS) «Nordnorge».		Siden [[1939]] har fire hurtigruteskip vært oppkalt etter landsdelen - MS (og tidligere DS) «Nordnorge».

Cnyborg: lenkeretting

2014-02-13T12:27:57Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. feb. 2014 kl. 12:27
Linje 57:		Linje 57:
	* [[Sandnessjøen]]		* [[Sandnessjøen]]
	* [[Vadsø]]		* [[Vadsø]]
	* [[Sortland]]		* [[Sortland (tettsted)\|Sortland]]
	* [[Brønnøysund (by)\|Brønnøysund]]		* [[Brønnøysund (by)\|Brønnøysund]]
	* [[Svolvær]]		* [[Svolvær]]

Siri J: /* Byer i Nord-Norge */ lenkefiks

2010-08-03T12:17:21Z

Byer i Nord-Norge: lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2010 kl. 12:17
Linje 58:		Linje 58:
	* [[Vadsø]]		* [[Vadsø]]
	* [[Sortland]]		* [[Sortland]]
	* [[Brønnøysund]]		* [[Brønnøysund (by)\|Brønnøysund]]
	* [[Svolvær]]		* [[Svolvær]]
	* [[Finnsnes]]		* [[Finnsnes]]

Olve Utne: noinclude ved ref igjen

2010-01-26T16:47:59Z

noinclude ved ref igjen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2010 kl. 16:47
Linje 1:		Linje 1:
	{{Landsdeler i Norge}}		{{Landsdeler i Norge}}
	<onlyinclude>'''[[Nord-Norge]]''' er den nordligste [[Norske landsdeler\|landsdel]]en i [[Norge]], og består av de tre [[fylke]]ne [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]].		<onlyinclude>'''[[Nord-Norge]]''' er den nordligste [[Norske landsdeler\|landsdel]]en i [[Norge]], og består av de tre [[fylke]]ne [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]]. [[Areal]]et, 112 946 km², <noinclude><ref>[http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963 statkart.no: fylkesareal]</ref></noinclude> utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti [[nordmenn]] (9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger. '''Folketallet''' i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. <noinclude><ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/ ssb.no: befolkningsendringer]</ref></noinclude> Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.</onlyinclude>

	[[Areal]]et, 112 946 km², <ref>[http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963 statkart.no: fylkesareal]</ref> utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti [[nordmenn]] (9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger. '''Folketallet''' i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. <noinclude><ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/ ssb.no: befolkningsendringer]</ref></noinclude> Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.</onlyinclude>

	Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av [[Ole Olsen]] i [[Nordlendingenes Forening]] (1894), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Ordet ble først vanlig i bruk i tiden omkring Første verdenskrig i navn på foreninger og i avisartikler. <!-- kilde Einar Niemi-artikler om nordnorsk regionalisme, skal finne ref.H@r@ld-->		Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av [[Ole Olsen]] i [[Nordlendingenes Forening]] (1894), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Ordet ble først vanlig i bruk i tiden omkring Første verdenskrig i navn på foreninger og i avisartikler. <!-- kilde Einar Niemi-artikler om nordnorsk regionalisme, skal finne ref.H@r@ld-->

Olve Utne: ... :-) .

2010-01-26T16:46:40Z

<NOINCLUDE><ref>...</ref></NOINCLUDE> :-) .

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. jan. 2010 kl. 16:46
Linje 2:		Linje 2:
	<onlyinclude>'''[[Nord-Norge]]''' er den nordligste [[Norske landsdeler\|landsdel]]en i [[Norge]], og består av de tre [[fylke]]ne [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]].		<onlyinclude>'''[[Nord-Norge]]''' er den nordligste [[Norske landsdeler\|landsdel]]en i [[Norge]], og består av de tre [[fylke]]ne [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark]].

	[[Areal]]et, 112 946 km², <ref>[http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963 statkart.no: fylkesareal]</ref> utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti [[nordmenn]] (9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger. '''Folketallet''' i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. <ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/ ssb.no: befolkningsendringer]</ref> Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.</onlyinclude>		[[Areal]]et, 112 946 km², <ref>[http://www.statkart.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=29963 statkart.no: fylkesareal]</ref> utgjør mer enn en tredjedel (34,9 %) av fastlands-Norge. Imidlertid er det ikke flere enn knapt en av ti [[nordmenn]] (9,8 %) som kan kalle seg nordlendinger. '''Folketallet''' i Nord-Norge var den 1. oktober 2007 totalt 461 399 innbyggere. <noinclude><ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/ ssb.no: befolkningsendringer]</ref></noinclude> Landsdelen preges av lange avstander og meget spredt bosetning. Mens befolkningstettheten i fastlands-Norge som helhet er 14,6/km², er den bare 4,1/km² i Nord-Norge.</onlyinclude>

	Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av [[Ole Olsen]] i [[Nordlendingenes Forening]] (1894), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Ordet ble først vanlig i bruk i tiden omkring Første verdenskrig i navn på foreninger og i avisartikler. <!-- kilde Einar Niemi-artikler om nordnorsk regionalisme, skal finne ref.H@r@ld-->		Navnet «Nord-Norge» skal ha vært foreslått som et strategisk begrep av [[Ole Olsen]] i [[Nordlendingenes Forening]] (1894), som på den tiden var spesielt opptatt av landsdelens mulighet for kulturell, sosial og industriell vekst. Ordet ble først vanlig i bruk i tiden omkring Første verdenskrig i navn på foreninger og i avisartikler. <!-- kilde Einar Niemi-artikler om nordnorsk regionalisme, skal finne ref.H@r@ld-->

Marthe Glad: /* Politikk i Nord-Norge */

2008-10-27T13:23:15Z

Politikk i Nord-Norge

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2008 kl. 13:23
Linje 24:		Linje 24:
	Problemstillingen kan illustreres med at både [[Avisa Nordland]] (bare nominerte fra Nordland) og [[Nordlys (avis)\|Nordlys]] (fra hele Nord-Norge) deler ut hver sin pris de kaller «Årets nordlending»<ref>[http://www.an.no/nyheter/article3206553.ece Avisa Nordland] og [http://www.nordlys.no/sporten/Rikssport/Motorsport/article3217494.ece Nordlys]</ref>		Problemstillingen kan illustreres med at både [[Avisa Nordland]] (bare nominerte fra Nordland) og [[Nordlys (avis)\|Nordlys]] (fra hele Nord-Norge) deler ut hver sin pris de kaller «Årets nordlending»<ref>[http://www.an.no/nyheter/article3206553.ece Avisa Nordland] og [http://www.nordlys.no/sporten/Rikssport/Motorsport/article3217494.ece Nordlys]</ref>

	~~== Politikk i Nord-Norge ==~~
	~~'''Stortingsvalget i 2005''' ga følgende mandatfordeling (2001 i parantes): <ref>[http://epos.stortinget.no/MotendeRepresentanter.aspx?sortering=S stortinget.no]</ref>~~

	* [[Arbeiderpartiet]] 9 (7)
	* [[Fremskrittspartiet]] 5 (3)
	* [[Sosialistisk Venstreparti]] 3 (4)
	* [[Høyre]] 2 (4)
	* [[Kristelig Folkeparti]] 1 (2)
	* [[Senterpartiet]] 1 (1)
	* [[Venstre]] 1 (0)
	* [[Kystpartiet]] 0 (1).

	~~Av de totalt 22 stortingsrepresentantene som velges fra Nord-Norge, har regjeringspartiene 13 og opposisjonen 9 i inneværende periode.~~

	== Distrikter i Nord-Norge ==		== Distrikter i Nord-Norge ==