Nord-Norgebanen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og transport» til «»

2025-12-19T08:16:48Z

Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og transport» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2025 kl. 08:16
Linje 130:		Linje 130:
	[[Kategori:Jernbanelinjer]]		[[Kategori:Jernbanelinjer]]
	[[Kategori:Jernbanemateriell]]		[[Kategori:Jernbanemateriell]]
	~~[[Kategori:Samferdsel og transport]]~~
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Bruer fra 1900-tallet]]		[[Kategori:Bruer fra 1900-tallet]]

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Jernbane» til «»

2025-12-18T14:41:19Z

Teksterstatting – «Kategori:Jernbane» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. des. 2025 kl. 14:41
Linje 126:		Linje 126:

	[[Kategori:Nordlandsbanen]]		[[Kategori:Nordlandsbanen]]
	~~[[Kategori:Jernbane]]~~
	[[Kategori:Jernbanestasjoner]]		[[Kategori:Jernbanestasjoner]]
	[[Kategori:Jernbanelinjer]]		[[Kategori:Jernbanelinjer]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

2023-09-01T11:56:03Z

Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. sep. 2023 kl. 11:56
Linje 133:		Linje 133:
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Bruer fra 1900-tallet]]		[[Kategori:Bruer fra 1900-tallet]]
	~~[[Kategori:Andre verdenskrig]]~~
	[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]]		[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Wehrmacht]]		[[Kategori:Wehrmacht]]
	[[Kategori:Organisation Todt]]		[[Kategori:Organisation Todt]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

2023-04-21T07:17:55Z

Teksterstatting – «Kategori:Samferdsel og kommunikasjon» til «Kategori:Samferdsel og transport»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. apr. 2023 kl. 07:17
Linje 130:		Linje 130:
	[[Kategori:Jernbanelinjer]]		[[Kategori:Jernbanelinjer]]
	[[Kategori:Jernbanemateriell]]		[[Kategori:Jernbanemateriell]]
	[[Kategori:Samferdsel og ~~kommunikasjon~~]]		[[Kategori:Samferdsel og transport]]
	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Bruer fra 1900-tallet]]		[[Kategori:Bruer fra 1900-tallet]]

PaulVIF på 1. apr. 2023 kl. 09:51

2023-04-01T09:51:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2023 kl. 09:51
Linje 59:		Linje 59:
	Polarbanen Uferdig bru 1947 Lyder Kvantoland PD.PNG\|Uferdig bru på Polarbanen nord for Fauske.{{byline\|Lyder Kvantoland\|1947}}		Polarbanen Uferdig bru 1947 Lyder Kvantoland PD.PNG\|Uferdig bru på Polarbanen nord for Fauske.{{byline\|Lyder Kvantoland\|1947}}
	Trolldalen viadukt JBM ukj.png\|Trolldalen viadukt under arbeid.		Trolldalen viadukt JBM ukj.png\|Trolldalen viadukt under arbeid.
	Kulvert i Gjerdalen nær Kobbelv. Frankemann CCBY-SA4.0.PNG\|Uferdig kulvert for Nordlandsbanen i Gjerdalen nær Kobbelv.{{byline\|Frankemann}}		[[Kulvert]] i Gjerdalen nær Kobbelv. Frankemann CCBY-SA4.0.PNG\|Uferdig kulvert for Nordlandsbanen i Gjerdalen nær Kobbelv.{{byline\|Frankemann}}
	Kvænflåget tunnelinnslag.png\|Kvænflåget tunnelinnslag på Nordlandsbanen.{{byline\|Gunnar Kristoffer Lind}}		Kvænflåget tunnelinnslag.png\|Kvænflåget tunnelinnslag på Nordlandsbanen.{{byline\|Gunnar Kristoffer Lind}}
	Namsen ved Buneset.png\|Bru over Namsen under bygging ved Buneset.		Namsen ved Buneset.png\|Bru over Namsen under bygging ved Buneset.

PaulVIF på 18. sep. 2022 kl. 06:30

2022-09-18T06:30:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2022 kl. 06:30
Linje 50:		Linje 50:
	Føreren [[Adolf Hitler]] hadde instruert sin anleggsorganisasjon [[Organisation Todt]] at målet ikke var Bodø, men [[Kirkenes]]. Det var hans imperialistiske visjon om europeisk herredømme som lå til grunn for anlegget av jernbanen som også ble kjent under navnet Polarbanen. Tyskerne satte derfor i gang anleggsarbeid samtidig både på jernbane til Bodø og strekningen mellom [[Fauske]] og [[Tysfjord kommune\|Tysfjord]]. Strekningen Mo i Rana-Fauske er på 154 km, strekningen Fauske-Bodø er på 54.5 km, og Fauske-Tysfjord er på 164 km målt langs vei. Over Tysfjord hadde tyskerne tenkt seg jernbaneferge. Tysfjorden er for øvrig den eneste fjorden som krever bilferge langs hele [[E6]] i Norge. Tyskerne gjorde derfor store anstrengelser for at anleggsarbeidet på hele den lange strekningen mellom Mo og Tysfjorden skulle skje raskt, men klima og tekniske utfordringer førte til at tempoet ble langsommere enn tyskerne både hadde tenkt seg og satte pris på. Siden anlegget og fremføringen til Mo i Rana skjedde i regi av NSB, kan det også tenkes at det fant sted obstruksjon og «gå sakte» aksjon.		Føreren [[Adolf Hitler]] hadde instruert sin anleggsorganisasjon [[Organisation Todt]] at målet ikke var Bodø, men [[Kirkenes]]. Det var hans imperialistiske visjon om europeisk herredømme som lå til grunn for anlegget av jernbanen som også ble kjent under navnet Polarbanen. Tyskerne satte derfor i gang anleggsarbeid samtidig både på jernbane til Bodø og strekningen mellom [[Fauske]] og [[Tysfjord kommune\|Tysfjord]]. Strekningen Mo i Rana-Fauske er på 154 km, strekningen Fauske-Bodø er på 54.5 km, og Fauske-Tysfjord er på 164 km målt langs vei. Over Tysfjord hadde tyskerne tenkt seg jernbaneferge. Tysfjorden er for øvrig den eneste fjorden som krever bilferge langs hele [[E6]] i Norge. Tyskerne gjorde derfor store anstrengelser for at anleggsarbeidet på hele den lange strekningen mellom Mo og Tysfjorden skulle skje raskt, men klima og tekniske utfordringer førte til at tempoet ble langsommere enn tyskerne både hadde tenkt seg og satte pris på. Siden anlegget og fremføringen til Mo i Rana skjedde i regi av NSB, kan det også tenkes at det fant sted obstruksjon og «gå sakte» aksjon.

	Okkupasjonsmakten mistet tålmodigheten med NSB og fra 1942 ble det sendt tusenvis av polske, russiske og jugoslaviske krigsfanger til anlegget av Nord-Norge banen, fordelt ut på en rekke fangeleirer langs hele den planlagte trasé frem til Tysfjord. Det ble således utført anleggsvirksomhet helt frem til Tysfjord. De mange anleggsbrakkene ble satt opp både av norske og tyske entreprenører som må ha tjent godt på arbeidet. Uttrykket brakkebaron kan trolig passe godt på entreprenørene som bygget fangeleirene.		Okkupasjonsmakten mistet tålmodigheten med NSB og fra 1942 ble det sendt tusenvis av polske, russiske og jugoslaviske krigsfanger til anlegget av Nord-Norge banen, fordelt ut på en rekke fangeleirer langs hele den planlagte trasé frem til Tysfjord. Det ble således utført anleggsvirksomhet helt frem til Tysfjord. De mange anleggsbrakkene ble satt opp både av norske og tyske entreprenører som må ha tjent godt på arbeidet. Uttrykket [[brakkebaron]] kan trolig passe godt på entreprenørene som bygget fangeleirene.

	Det var ikke aktuell tysk politikk å gi fangene human behandling. De ble behandlet umenneskelig, sultet ut og utsatt for summariske henrettelser. Jon Gulowsen og Helge Ryggvik (2004) Jernbanen i Norge 1854-2004 Nye tider og gamle spor 1940-2004 gir en fyldig analyse av hendelsene. De skriver på side 34 at «byggingen av Nordlandsbanen på strekningen mellom Mosjøen og Tysfjord står frem som det mest tragiske kapitlet i norsk jernbanehistorie.» Det var først ved inngangen til det 21. århundret at Norges Statsbaner (NSB) og [[Statens vegvesen]] vedgikk sitt ansvar for uhyrlighetene som skjedde under anleggsarbeidet i krigsårene. Statens vegvesen benyttet også slavearbeidere på veibyggingen i Nord-Norge. Einar Østvedt hadde på [[1950-tallet]] utgitt et trebindsverk om de norske jernbaners historie. Verket er tomt for omtale av den umenneskelige behandlingen av fangene. Det samme gjelder boken Norges statsbaner i tiden 1940-45 av distriktssjef Arne Aamodt i [[1972]].		Det var ikke aktuell tysk politikk å gi fangene human behandling. De ble behandlet umenneskelig, sultet ut og utsatt for summariske henrettelser. Jon Gulowsen og Helge Ryggvik (2004) Jernbanen i Norge 1854-2004 Nye tider og gamle spor 1940-2004 gir en fyldig analyse av hendelsene. De skriver på side 34 at «byggingen av Nordlandsbanen på strekningen mellom Mosjøen og Tysfjord står frem som det mest tragiske kapitlet i norsk jernbanehistorie.» Det var først ved inngangen til det 21. århundret at Norges Statsbaner (NSB) og [[Statens vegvesen]] vedgikk sitt ansvar for uhyrlighetene som skjedde under anleggsarbeidet i krigsårene. Statens vegvesen benyttet også slavearbeidere på veibyggingen i Nord-Norge. Einar Østvedt hadde på [[1950-tallet]] utgitt et trebindsverk om de norske jernbaners historie. Verket er tomt for omtale av den umenneskelige behandlingen av fangene. Det samme gjelder boken Norges statsbaner i tiden 1940-45 av distriktssjef Arne Aamodt i [[1972]].

PaulVIF på 2. okt. 2019 kl. 05:57

2019-10-02T05:57:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2019 kl. 05:57
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Polarbanen - plan mot Kirkenes.PNG\|Polarbanen - plan mot Kirkenes. «im Bau durch OT.» betyr at arbeidet skjer i regi av [[Organisation Todt]] - se [[Fritz Todt]].}}		{{thumb\|Polarbanen - plan mot Kirkenes.PNG\|Polarbanen - plan mot Kirkenes. «im Bau durch OT.» betyr at arbeidet skjer i regi av [[Organisation Todt]] - se [[Fritz Todt]].}}
	{{thumb\|Ole tobias olsen.jpg\|Bysten av Ole Tobias Olsen står på perrongen på [[Mo stasjon]] i Rana kommune\|[[Siri Iversen]] (2017)}}		{{thumb\|Ole tobias olsen.jpg\|Bysten av Ole Tobias Olsen står på perrongen på [[Mo stasjon]] i Rana kommune\|[[Siri Iversen]] (2017)}}
	{{thumb\|Ole tobias olsen avduking.jpg\|Portrett av «Nordlandsbanens far» [[Ole Tobias Olsen]] og programmet for avdukingen av minnesmerket 18. august 1960. Henger inne på [[Mo stasjon]], [[Mo i Rana]].\|[[Siri Iversen]] (2017)}}		{{thumb\|Ole tobias olsen avduking.jpg\|Portrett av «Nordlandsbanens far» [[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]] og programmet for avdukingen av minnesmerket 18. august 1960. Henger inne på [[Mo stasjon]], [[Mo i Rana]].\|[[Siri Iversen]] (2017)}}
	{{thumb\|Fritz Todt.PNG\|[[Fritz Todt]] var øverste sjef det som etter hvert fikk navnet [[Organisation Todt]] (OT). Han var fram til sin død i 1942 øverste leder, og hadde ansvaret for all byggevirksomhet i Tyskland og tyskokkuperte områder. Sterkt delaktig i planleggingen av Atlanterhavsvollen og Polarbanen til Kirkenes, men var svært skeptisk til å bygge Polarbanen. Dette var også det eneste byggearbeidet av betydning som ikke ble fullført.<br><small>Kilde: Nordlandsbanens historie</small>}}		{{thumb\|Fritz Todt.PNG\|[[Fritz Todt]] var øverste sjef det som etter hvert fikk navnet [[Organisation Todt]] (OT). Han var fram til sin død i 1942 øverste leder, og hadde ansvaret for all byggevirksomhet i Tyskland og tyskokkuperte områder. Sterkt delaktig i planleggingen av Atlanterhavsvollen og Polarbanen til Kirkenes, men var svært skeptisk til å bygge Polarbanen. Dette var også det eneste byggearbeidet av betydning som ikke ble fullført.<br><small>Kilde: Nordlandsbanens historie</small>}}
	{{thumb\|Kart jernbanetraseen Sunnan - Grong.jpg\|Kart over jernbanetraseen Sunnan - Grong.}}		{{thumb\|Kart jernbanetraseen Sunnan - Grong.jpg\|Kart over jernbanetraseen Sunnan - Grong.}}

PaulVIF: /* Pådrivere */

2019-10-02T05:57:02Z

Pådrivere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2019 kl. 05:57
Linje 20:		Linje 20:

	=== Pådrivere ===		=== Pådrivere ===
	Det var på denne tiden at banens «far» [[Ole Tobias Olsen]] begynte sin livslange kamp for å få prosjektet realisert, se egen artikkel. I [[1884]] ble [[Johan Sverdrup]] [[statsminister]]. Han hadde lenge ivret for helhet i planleggingen, og en stor komité ble nedsatt for å vurdere hele samferdselen. Landets første samferdselsplan var klar allerede i [[1886]]. Nord-Norge banen var igjen prioritert med etappen Stjørdal-Namsos.		Det var på denne tiden at banens «far» [[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]] begynte sin livslange kamp for å få prosjektet realisert, se egen artikkel. I [[1884]] ble [[Johan Sverdrup]] [[statsminister]]. Han hadde lenge ivret for helhet i planleggingen, og en stor komité ble nedsatt for å vurdere hele samferdselen. Landets første samferdselsplan var klar allerede i [[1886]]. Nord-Norge banen var igjen prioritert med etappen Stjørdal-Namsos.

	Samferdselsplanen omfattet altfor mange prosjekter til at alle kunne startes opp samtidig, men Stortinget greide i [[1894]] å samle seg om et kompromiss. En prioritert strekning i dette kompromisset var for Nord-Norge banens del etappen [[Hell]]-[[Sunnan]] (105 km). Hell var blitt valgt som utgangspunkt for avgreningen fra mellomriksbanen. Sunnan ligger ved [[Snåsavatnet]]. Etappen ble tatt i bruk i [[1905]], samme året som Norge forlot unionen med Sverige. Det innebærer i gjennomsnitt 9,5 km med ny jernbane om året.		Samferdselsplanen omfattet altfor mange prosjekter til at alle kunne startes opp samtidig, men Stortinget greide i [[1894]] å samle seg om et kompromiss. En prioritert strekning i dette kompromisset var for Nord-Norge banens del etappen [[Hell]]-[[Sunnan]] (105 km). Hell var blitt valgt som utgangspunkt for avgreningen fra mellomriksbanen. Sunnan ligger ved [[Snåsavatnet]]. Etappen ble tatt i bruk i [[1905]], samme året som Norge forlot unionen med Sverige. Det innebærer i gjennomsnitt 9,5 km med ny jernbane om året.

	=== Etapper ===		=== Etapper ===

PaulVIF: /* Litteraturliste */

2019-10-02T05:56:29Z

Litteraturliste

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2019 kl. 05:56
Linje 119:		Linje 119:
	*Østvedt, Einar (1954), De norske jernbaners historie. Bind III.Tidsrommet fra 1900 til omkring 1914. Omriss av perioden mellom de to verdenskriger.(NSB). Kriv ii		*Østvedt, Einar (1954), De norske jernbaners historie. Bind III.Tidsrommet fra 1900 til omkring 1914. Omriss av perioden mellom de to verdenskriger.(NSB). Kriv ii
	*Aamodt, Arne (1972), Norges statsbaner i tiden 1940-45. NSB.		*Aamodt, Arne (1972), Norges statsbaner i tiden 1940-45. NSB.
	*[[Ole Tobias Olsen]]		*[[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]]
	*[[Nordlandsbanen]]		*[[Nordlandsbanen]]

PaulVIF på 1. okt. 2019 kl. 20:39

2019-10-01T20:39:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2019 kl. 20:39
Linje 136:		Linje 136:
	[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]]		[[Kategori:Fangeleire under andre verdenskrig]]
	[[Kategori:Wehrmacht]]		[[Kategori:Wehrmacht]]
			[[Kategori:Organisation Todt]]
			{{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. apr. 2023 kl. 09:51
Linje 59:		Linje 59:
	Polarbanen Uferdig bru 1947 Lyder Kvantoland PD.PNG\|Uferdig bru på Polarbanen nord for Fauske.{{byline\|Lyder Kvantoland\|1947}}		Polarbanen Uferdig bru 1947 Lyder Kvantoland PD.PNG\|Uferdig bru på Polarbanen nord for Fauske.{{byline\|Lyder Kvantoland\|1947}}
	Trolldalen viadukt JBM ukj.png\|Trolldalen viadukt under arbeid.		Trolldalen viadukt JBM ukj.png\|Trolldalen viadukt under arbeid.
	Kulvert i Gjerdalen nær Kobbelv. Frankemann CCBY-SA4.0.PNG\|Uferdig kulvert for Nordlandsbanen i Gjerdalen nær Kobbelv.{{byline\|Frankemann}}		[[Kulvert]] i Gjerdalen nær Kobbelv. Frankemann CCBY-SA4.0.PNG\|Uferdig kulvert for Nordlandsbanen i Gjerdalen nær Kobbelv.{{byline\|Frankemann}}
	Kvænflåget tunnelinnslag.png\|Kvænflåget tunnelinnslag på Nordlandsbanen.{{byline\|Gunnar Kristoffer Lind}}		Kvænflåget tunnelinnslag.png\|Kvænflåget tunnelinnslag på Nordlandsbanen.{{byline\|Gunnar Kristoffer Lind}}
	Namsen ved Buneset.png\|Bru over Namsen under bygging ved Buneset.		Namsen ved Buneset.png\|Bru over Namsen under bygging ved Buneset.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. okt. 2019 kl. 05:57
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb\|Polarbanen - plan mot Kirkenes.PNG\|Polarbanen - plan mot Kirkenes. «im Bau durch OT.» betyr at arbeidet skjer i regi av [[Organisation Todt]] - se [[Fritz Todt]].}}		{{thumb\|Polarbanen - plan mot Kirkenes.PNG\|Polarbanen - plan mot Kirkenes. «im Bau durch OT.» betyr at arbeidet skjer i regi av [[Organisation Todt]] - se [[Fritz Todt]].}}
	{{thumb\|Ole tobias olsen.jpg\|Bysten av Ole Tobias Olsen står på perrongen på [[Mo stasjon]] i Rana kommune\|[[Siri Iversen]] (2017)}}		{{thumb\|Ole tobias olsen.jpg\|Bysten av Ole Tobias Olsen står på perrongen på [[Mo stasjon]] i Rana kommune\|[[Siri Iversen]] (2017)}}
	{{thumb\|Ole tobias olsen avduking.jpg\|Portrett av «Nordlandsbanens far» [[Ole Tobias Olsen]] og programmet for avdukingen av minnesmerket 18. august 1960. Henger inne på [[Mo stasjon]], [[Mo i Rana]].\|[[Siri Iversen]] (2017)}}		{{thumb\|Ole tobias olsen avduking.jpg\|Portrett av «Nordlandsbanens far» [[Ole Tobias Olsen (1830–1924)\|Ole Tobias Olsen]] og programmet for avdukingen av minnesmerket 18. august 1960. Henger inne på [[Mo stasjon]], [[Mo i Rana]].\|[[Siri Iversen]] (2017)}}
	{{thumb\|Fritz Todt.PNG\|[[Fritz Todt]] var øverste sjef det som etter hvert fikk navnet [[Organisation Todt]] (OT). Han var fram til sin død i 1942 øverste leder, og hadde ansvaret for all byggevirksomhet i Tyskland og tyskokkuperte områder. Sterkt delaktig i planleggingen av Atlanterhavsvollen og Polarbanen til Kirkenes, men var svært skeptisk til å bygge Polarbanen. Dette var også det eneste byggearbeidet av betydning som ikke ble fullført.<br><small>Kilde: Nordlandsbanens historie</small>}}		{{thumb\|Fritz Todt.PNG\|[[Fritz Todt]] var øverste sjef det som etter hvert fikk navnet [[Organisation Todt]] (OT). Han var fram til sin død i 1942 øverste leder, og hadde ansvaret for all byggevirksomhet i Tyskland og tyskokkuperte områder. Sterkt delaktig i planleggingen av Atlanterhavsvollen og Polarbanen til Kirkenes, men var svært skeptisk til å bygge Polarbanen. Dette var også det eneste byggearbeidet av betydning som ikke ble fullført.<br><small>Kilde: Nordlandsbanens historie</small>}}
	{{thumb\|Kart jernbanetraseen Sunnan - Grong.jpg\|Kart over jernbanetraseen Sunnan - Grong.}}		{{thumb\|Kart jernbanetraseen Sunnan - Grong.jpg\|Kart over jernbanetraseen Sunnan - Grong.}}