Nordahl Grieg - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:30:37Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

Marthe Glad: Lagde "se også"

2023-11-02T09:30:24Z

Lagde "se også"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. nov. 2023 kl. 09:30
Linje 103:		Linje 103:
	* {{hbr1-1\|pf01036708002149\|Nordahl Grieg}}.		* {{hbr1-1\|pf01036708002149\|Nordahl Grieg}}.
	* Haslund, Fredrik Juel: [https://nbl.snl.no/Nordahl_Grieg Nordahl Grieg] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Haslund, Fredrik Juel: [https://nbl.snl.no/Nordahl_Grieg Nordahl Grieg] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	* ~~https://lokalhistoriewiki.no/wiki/~~Kjeldearkiv:~~Fremmedboka_p%C3%A5_Nyrud~~
			==Se også==
			* [[Kjeldearkiv:Fremmedboka på Nyrud\|Fremmedboka på Nyrud]]

	{{DEFAULTSORT:Grieg, Nordahl}}		{{DEFAULTSORT:Grieg, Nordahl}}

Labyrinten på 1. nov. 2023 kl. 19:07

2023-11-01T19:07:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2023 kl. 19:07
Linje 103:		Linje 103:
	* {{hbr1-1\|pf01036708002149\|Nordahl Grieg}}.		* {{hbr1-1\|pf01036708002149\|Nordahl Grieg}}.
	* Haslund, Fredrik Juel: [https://nbl.snl.no/Nordahl_Grieg Nordahl Grieg] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Haslund, Fredrik Juel: [https://nbl.snl.no/Nordahl_Grieg Nordahl Grieg] i ''Norsk biografisk leksikon''.
	https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kjeldearkiv:Fremmedboka_p%C3%A5_Nyrud		* https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kjeldearkiv:Fremmedboka_p%C3%A5_Nyrud

	{{DEFAULTSORT:Grieg, Nordahl}}		{{DEFAULTSORT:Grieg, Nordahl}}

Labyrinten på 1. nov. 2023 kl. 19:06

2023-11-01T19:06:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2023 kl. 19:06
Linje 103:		Linje 103:
	* {{hbr1-1\|pf01036708002149\|Nordahl Grieg}}.		* {{hbr1-1\|pf01036708002149\|Nordahl Grieg}}.
	* Haslund, Fredrik Juel: [https://nbl.snl.no/Nordahl_Grieg Nordahl Grieg] i ''Norsk biografisk leksikon''.		* Haslund, Fredrik Juel: [https://nbl.snl.no/Nordahl_Grieg Nordahl Grieg] i ''Norsk biografisk leksikon''.
			https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Kjeldearkiv:Fremmedboka_p%C3%A5_Nyrud

	{{DEFAULTSORT:Grieg, Nordahl}}		{{DEFAULTSORT:Grieg, Nordahl}}

PaulVIF på 20. mai 2022 kl. 08:13

2022-05-20T08:13:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mai 2022 kl. 08:13
Linje 47:		Linje 47:
	Nordahl Grieg forsøkte å melde seg til tjeneste hos militæret i Oslo og på [[Hønefoss]], uten å lykkes. Han dro så oppover i [[Gudbrandsdalen]] igjen, der han meldte seg for lensmannen på [[Ringebu]]. Etter noen dager ble han med i ei gruppe på tredve mann som skulle bevokte gullbeholdninga til Norges Bank mens den ble ført til [[Tromsø]]. Han var med transporten over til [[Storbritannia]], og skildra dette i reportasjesamlinga ''Flagget''. Underveis fikk han i Tromsø noen dagers permisjon for å skrive et dikt til 17. mai. Med «17. mai 1940» ble Nordahl Grieg brått til en av våre fremste krigsdiktere. Han åpner med et av våre fremste nasjonale symboler: «I dag står flaggstangen naken / blant Eidsvolls grønnende trær». Diktet viser en forståelse for det som skal komme, den lange motstandskampen under fremmed åk.		Nordahl Grieg forsøkte å melde seg til tjeneste hos militæret i Oslo og på [[Hønefoss]], uten å lykkes. Han dro så oppover i [[Gudbrandsdalen]] igjen, der han meldte seg for lensmannen på [[Ringebu]]. Etter noen dager ble han med i ei gruppe på tredve mann som skulle bevokte gullbeholdninga til Norges Bank mens den ble ført til [[Tromsø]]. Han var med transporten over til [[Storbritannia]], og skildra dette i reportasjesamlinga ''Flagget''. Underveis fikk han i Tromsø noen dagers permisjon for å skrive et dikt til 17. mai. Med «17. mai 1940» ble Nordahl Grieg brått til en av våre fremste krigsdiktere. Han åpner med et av våre fremste nasjonale symboler: «I dag står flaggstangen naken / blant Eidsvolls grønnende trær». Diktet viser en forståelse for det som skal komme, den lange motstandskampen under fremmed åk.

	Den 23. juni 1940 ble han gift med Gerd Egede-Nissen på den norske ~~legasjonen~~ i London. De hadde kjent hverandre og hadde hatt et nært forhold siden 1935. Da han meldte seg til krigstjeneste ble de skilt fra hverandre. Hun skal ha hørt ham lese diktet på radio fra Tromsø 17. mai 1940, og skaffa seg da reisetillatelse til Stockholm, så videre til Tromsø og deretter med båt til Skottland. Paret slo seg ned i to rom på South Kensington Hotel. Han fikk jobb på Utenriksdepartementet. Grieg gjorde da avkall på alle honorarer for sin diktning,og fikk i stedet ansettelse av staten som dikter på fast lønn.		Den 23. juni 1940 ble han gift med Gerd Egede-Nissen på den norske [[legasjon]]en i London. De hadde kjent hverandre og hadde hatt et nært forhold siden 1935. Da han meldte seg til krigstjeneste ble de skilt fra hverandre. Hun skal ha hørt ham lese diktet på radio fra Tromsø 17. mai 1940, og skaffa seg da reisetillatelse til Stockholm, så videre til Tromsø og deretter med båt til Skottland. Paret slo seg ned i to rom på South Kensington Hotel. Han fikk jobb på Utenriksdepartementet. Grieg gjorde da avkall på alle honorarer for sin diktning,og fikk i stedet ansettelse av staten som dikter på fast lønn.

	Diktene og reportasjene han skrev i de neste åra ble publisert i ''[[Norsk Tidend]]'' i London, og de ble lest opp av Grieg sjøl i den norske sendinga på BBC. Gjennomgangstemaer i diktene er standhaftighet i motstandsarbeidet og vektlegging av menneskeverd og demokrati. Fram til høsten 1941 hørte en svært stor del av den norske befolkninga på sendingene, og etter at radioapparatene ble beslaglagt ble de skrevet ned av de som hadde tilgang til radio og spredt i [[den illegale pressen]]. Diktet «Godt år for Norge», om frigjøringa som en dag skulle komme, ble spilt inn på grammofonplate og spredd i Norge.		Diktene og reportasjene han skrev i de neste åra ble publisert i ''[[Norsk Tidend]]'' i London, og de ble lest opp av Grieg sjøl i den norske sendinga på BBC. Gjennomgangstemaer i diktene er standhaftighet i motstandsarbeidet og vektlegging av menneskeverd og demokrati. Fram til høsten 1941 hørte en svært stor del av den norske befolkninga på sendingene, og etter at radioapparatene ble beslaglagt ble de skrevet ned av de som hadde tilgang til radio og spredt i [[den illegale pressen]]. Diktet «Godt år for Norge», om frigjøringa som en dag skulle komme, ble spilt inn på grammofonplate og spredd i Norge.

Olve Utne: {{bm}}

2021-10-17T13:39:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2021 kl. 13:39
Linje 113:		Linje 113:
	[[Kategori:Fødsler i 1902]]		[[Kategori:Fødsler i 1902]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1943]]		[[Kategori:Dødsfall i 1943]]
			{{bm}}

PaulVIF: /* Slekt og familie */

2021-10-11T09:46:21Z

Slekt og familie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2021 kl. 09:46
Linje 3:		Linje 3:

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
	Han var sønn av skolebestyrer [[Peter Lexau Grieg (1864–1924)\|Peter Lexau Grieg]] (1864–1924) og [[Helga Vollan (1869–1946). Forlagsmann [[Harald Vollan Grieg (1894–1972)\|Harald Vollan Grieg]] (1894–1972), ~~forfatter~~ [[~~Ingeborg Rolfsen~~ Grieg (~~1899–1945~~)\|~~Ingeborg Rolfsen~~ Grieg]] (~~1899–1945) og [[Johanna Katarina Grieg (f. 1900)\|Johanna Katarina Grieg]] (f. 1900~~) var Nordahl Griegs eldre søsken. Han ble oppkalt etter tipp-tipp-oldefaren, biskop [[Johan Nordahl Brun]].		Han var sønn av skolebestyrer [[Peter Lexau Grieg (1864–1924)\|Peter Lexau Grieg]] (1864–1924) og [[Helga Vollan (1869–1946). Forlagsmann [[Harald Vollan Grieg (1894–1972)\|Harald Vollan Grieg]] (1894–1972), forfatterne [[Johanne Katharine Grieg (1901–1979)\|Johanne Katharine Grieg]] (1901–1979) var Nordahl Griegs eldre søsken. Han ble oppkalt etter tipp-tipp-oldefaren, biskop [[Johan Nordahl Brun]].

	I 1940 ble han gift med skuespiller [[Gerd Grieg (1895–1988)\|Gerd Egede-Nissen]] (1895–1988), som var søster av blant andre skuespillerne [[Ada Kramm]] (1899-1981) og [[Gøril Havrevold]] (1914-1992). De fikk ingen barn.		I 1940 ble han gift med skuespiller [[Gerd Grieg (1895–1988)\|Gerd Egede-Nissen]] (1895–1988), som var søster av blant andre skuespillerne [[Ada Kramm]] (1899-1981) og [[Gøril Havrevold]] (1914-1992). De fikk ingen barn.

PaulVIF: /* Forfatterskapet i mellomkrigstida */

2021-10-11T09:40:08Z

Forfatterskapet i mellomkrigstida

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2021 kl. 09:40
Linje 14:		Linje 14:
	I 1920 avla han [[examen artium]], og kort tid etter tok han hyre som lettmatros på en lastebåt. I debutsamlingen ''Rundt Kap det gode Haab. Vers fra sjøen'' fra 1922 henta han inspirasjon fra sjømannslivet. I 1924 kom så romanen ''Skibet gaar videre''. Mens sjømannslivet i diktsamlinga hadde hatt et romantisk skjær over seg, var det i romanen maskinalderens umenneskelighet som kom fram. Mange reagerte sterkt på dette, ikke minst sjømenn. Boka ble allikevel oversatt til flere språk, og den hadde en direkte innvirkning på sjømenns hverdag da den førte til at [[Folkeforbundet]] satte i gang helsearbeid blant sjøfolk i havnebyene.		I 1920 avla han [[examen artium]], og kort tid etter tok han hyre som lettmatros på en lastebåt. I debutsamlingen ''Rundt Kap det gode Haab. Vers fra sjøen'' fra 1922 henta han inspirasjon fra sjømannslivet. I 1924 kom så romanen ''Skibet gaar videre''. Mens sjømannslivet i diktsamlinga hadde hatt et romantisk skjær over seg, var det i romanen maskinalderens umenneskelighet som kom fram. Mange reagerte sterkt på dette, ikke minst sjømenn. Boka ble allikevel oversatt til flere språk, og den hadde en direkte innvirkning på sjømenns hverdag da den førte til at [[Folkeforbundet]] satte i gang helsearbeid blant sjøfolk i havnebyene.

	Etter at han gikk i land ble det en slags landlig «sjømannstilværelse» på Grieg. Han flytta ofte, og bodde på midlertidige steder som hotellrom, internater, sommerhus og i lånte leiligheter. De eneste stedene han stadig vendte tilbake til var barndomshjemmet på Hop og brorens kontor på [[Gyldendal Norsk Forlag]]. Han foretok i denne perioden også en lengre fottur i Europa. Av jobber kan nevnes at han var medarbeider i ''[[Tidens Tegn]]'' og ''[[Oslo Aftenavis]]''. I 1923 ga han ut kriminalromanen ''Bergenstoget plyndret inat!'' sammen med [[Nils Lie]] – de skrev den under fellespseudonymet «Jonathan Jerv». Den kom ut til påske 1923, og Gyldendal annonserte med det som så ut som en hyhetsreportasje på avisforsider. Dette førte til at mange trodde at Bergenstoget virkelig var blitt plyndra, og boka fikk enorm blest. Den regnes gjerne som starten på fenomenet påskekrim. Romanen ble filmatisert som stumfilm i 1928. I mai 1923 ble han hyret inn av [[Norges Røde Kors]] som pressemedarbeider på [[hospitalskipet Viking]]s jomfrutur fra Bergen til [[Hammerfest]], der skipet ankom 9. juni 1923. Herfra hadde Nordahl tenkt å ta seg inn i Sovjetunionen, noe han mislyktes med idet han hadde glemt å ta sitt pass med (sic).		Etter at han gikk i land ble det en slags landlig «sjømannstilværelse» på Grieg. Han flytta ofte, og bodde på midlertidige steder som hotellrom, internater, sommerhus og i lånte leiligheter. De eneste stedene han stadig vendte tilbake til var barndomshjemmet på Hop og brorens kontor på [[Gyldendal Norsk Forlag]]. Han foretok i denne perioden også en lengre fottur i Europa. Av jobber kan nevnes at han var medarbeider i ''[[Tidens Tegn]]'' og ''[[Oslo Aftenavis]]''. I 1923 ga han ut kriminalromanen ''Bergenstoget plyndret inat!'' sammen med [[Nils Lie (1902–1978)\|Nils Lie]] – de skrev den under fellespseudonymet «Jonathan Jerv». Den kom ut til påske 1923, og Gyldendal annonserte med det som så ut som en hyhetsreportasje på avisforsider. Dette førte til at mange trodde at Bergenstoget virkelig var blitt plyndra, og boka fikk enorm blest. Den regnes gjerne som starten på fenomenet påskekrim. Romanen ble filmatisert som stumfilm i 1928. I mai 1923 ble han hyret inn av [[Norges Røde Kors]] som pressemedarbeider på [[hospitalskipet Viking]]s jomfrutur fra Bergen til [[Hammerfest]], der skipet ankom 9. juni 1923. Herfra hadde Nordahl tenkt å ta seg inn i Sovjetunionen, noe han mislyktes med idet han hadde glemt å ta sitt pass med (sic).

	I 1925 kom den andre diktsamlinga ut. ''Stene i strømmen'' inneholder kjærlighetsdikt og dikt med bibelske motiv. Den har også med at par pasifistiske dikt, en videreføring av tankene fra ungdomsåra. Samme år ble han [[cand.philol.]] med hovedfag i engelsk.		I 1925 kom den andre diktsamlinga ut. ''Stene i strømmen'' inneholder kjærlighetsdikt og dikt med bibelske motiv. Den har også med at par pasifistiske dikt, en videreføring av tankene fra ungdomsåra. Samme år ble han [[cand.philol.]] med hovedfag i engelsk.

Gunnar E. Kristiansen: /* Ettermæle */

2020-10-03T15:18:53Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2020 kl. 15:18
Linje 61:		Linje 61:
	smeller det i kokeriet: firetanken, åttetanken: –<br/>		smeller det i kokeriet: firetanken, åttetanken: –<br/>
	røk og flammer slår fra dekket. Skipet krenger. Det<br/>		røk og flammer slår fra dekket. Skipet krenger. Det<br/>
	er slutt.\|Fra «Sjøfolk» i ''Friheten'', 1943}}		er slutt.\|Fra «Sjøfolk» i ''[[Friheten]]'', 1943}}

	Samlinga ble trykt i Reykjavik. Akkurat når er noe usikkert; trykkeåret er oppgitt å være 1943, men forordet av minister Esmark er datert februar 1944. Den fikk tittelen ''Friheten''. Boka ble spredd i et stort antall illegale trykk, og antall regulære eksemplarer har nådd over 100 000. Det har blitt sagt at hans diktning nok fikk en noe høyere status enn den fortjente, litterært sett. Som krigsdikteren som satte ord på alt som var vondt og vanskelig 17. mai 1940, og som selv satte livet inn over Tyskland, fikk han en helt spesielt status som han dømmes ut fra. Det er like fullt klart at når det gjelder å beskrive følelsene under krigen tilhørte han eliten. [[Sigurd Hoel]] omtalte ham i en minnetale i 1944 som «en av de store fuglene i norsk diktning, i norsk åndsliv.».		Samlinga ble trykt i Reykjavik. Akkurat når er noe usikkert; trykkeåret er oppgitt å være 1943, men forordet av minister Esmark er datert februar 1944. Den fikk tittelen ''Friheten''. Boka ble spredd i et stort antall illegale trykk, og antall regulære eksemplarer har nådd over 100 000. Det har blitt sagt at hans diktning nok fikk en noe høyere status enn den fortjente, litterært sett. Som krigsdikteren som satte ord på alt som var vondt og vanskelig 17. mai 1940, og som selv satte livet inn over Tyskland, fikk han en helt spesielt status som han dømmes ut fra. Det er like fullt klart at når det gjelder å beskrive følelsene under krigen tilhørte han eliten. [[Sigurd Hoel]] omtalte ham i en minnetale i 1944 som «en av de store fuglene i norsk diktning, i norsk åndsliv.».

Rool: Lagt til link.

2020-10-03T12:12:03Z

Lagt til link.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. okt. 2020 kl. 12:12
Linje 69:		Linje 69:
	Slik Nordahls Griegs var samlende og inspirerende under krigen, ble også «Til ungdommen» et samlende dikt i tida etter [[terrorangrepene 22. juli 2011]]. Det var en naturlig kobling, med så mange unge ofre. Diktet har blitt tonesatt, og det ble sunget i kirker og på minnemarkeringer over hele landet.		Slik Nordahls Griegs var samlende og inspirerende under krigen, ble også «Til ungdommen» et samlende dikt i tida etter [[terrorangrepene 22. juli 2011]]. Det var en naturlig kobling, med så mange unge ofre. Diktet har blitt tonesatt, og det ble sunget i kirker og på minnemarkeringer over hele landet.

	Flere veier er oppkalt etter ham, blant annet [[Nordahl Griegs vei (Lørenskog)\|Nordahl Griegs vei]] i [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]], [[Nordahl Griegs vei (Larvik)\|Nordahl Griegs vei]] i [[Larvik]] og [[Nordahl Griegs gate (Lillestrøm)\|Nordahl Griegs gate]] på [[Lillestrøm]]. Han har også fått gater i Tyskland og Danmark oppkalt etter seg.		Flere veier er oppkalt etter ham, blant annet [[Nordahl Griegs vei (Lørenskog)\|Nordahl Griegs vei]] i [[Lørenskog kommune\|Lørenskog]], [[Nordahl Griegs vei (Larvik)\|Nordahl Griegs vei]] i [[Larvik]], [[Nordahl Griegs gate (Notodden)\|Nordahl Griegs gate]] på [[Notodden]] og [[Nordahl Griegs gate (Lillestrøm)\|Nordahl Griegs gate]] på [[Lillestrøm]]. Han har også fått gater i Tyskland og Danmark oppkalt etter seg.

	I Bergen fikk en ny skole i 2010 navnet [[Nordahl Grieg videregående skole]].		I Bergen fikk en ny skole i 2010 navnet [[Nordahl Grieg videregående skole]].

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:30
Linje 75:		Linje 75:
	==Bibliografi==		==Bibliografi==

	* ''Rundt Kap det gode Haab. Vers fra sjøen'', 1922. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013082808118}}.		* ''Rundt Kap det gode Haab. Vers fra sjøen'', 1922. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013082808118}}.
	* ''Bergenstoget plyndret inat'', sm.m. Nils Lie, under pseud. Jonathan Jerv, 1923 (filmatisert 1927)		* ''Bergenstoget plyndret inat'', sm.m. Nils Lie, under pseud. Jonathan Jerv, 1923 (filmatisert 1927)
	* ''Skibet gaar videre'', roman, 1924		* ''Skibet gaar videre'', roman, 1924
Linje 84:		Linje 84:
	* ''Kinesiske dage'', reisebrev, 1927		* ''Kinesiske dage'', reisebrev, 1927
	* ''Norge i våre hjerter!'', dikt, 1929		* ''Norge i våre hjerter!'', dikt, 1929
	* ''Atlanterhavet'', skuespill, 1932. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2012060608220}}.		* ''Atlanterhavet'', skuespill, 1932. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012060608220}}.
	* ''De unge døde'', essays, 1932. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2015011224010}}.		* ''De unge døde'', essays, 1932. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015011224010}}.
	* ''Vår ære og vår makt'', skuespill, 1935		* ''Vår ære og vår makt'', skuespill, 1935
	* ''Men imorgen'', skuespill, 1936		* ''Men imorgen'', skuespill, 1936
	* ''Veien frem'', tidsskrift, 1936–37		* ''Veien frem'', tidsskrift, 1936–37
	* ''Nederlaget'', skuespill, 1937. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007061104034}}.		* ''Nederlaget'', skuespill, 1937. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061104034}}.
	* ''Spansk sommer'', reportasjer, 1937		* ''Spansk sommer'', reportasjer, 1937
	* ''Ung må verden ennu være'', roman 1938		* ''Ung må verden ennu være'', roman 1938
	* ''Friheten'', dikt, Reykjavík 1943. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007012301002}}.		* ''Friheten'', dikt, Reykjavík 1943. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007012301002}}.
	* ''Flagget'', artikler, 1945		* ''Flagget'', artikler, 1945
	* ''Håbet'', dikt, 1946. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013012806125}}.		* ''Håbet'', dikt, 1946. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013012806125}}.
	* ''Veien frem'', artikler fra tidsskriftet, 1947		* ''Veien frem'', artikler fra tidsskriftet, 1947
	* ''Samlede verker'', 7 bd., 1947		* ''Samlede verker'', 7 bd., 1947
	* ''Større kriger ; Edvard Grieg : utkast til to filmmanuskripter skrevet i London 1940-41 og gjenfunnet i Oslo 1989'', 1990. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2009051804083}}.		* ''Større kriger ; Edvard Grieg : utkast til to filmmanuskripter skrevet i London 1940-41 og gjenfunnet i Oslo 1989'', 1990. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009051804083}}.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==