Nordbukta (Hamarøy gnr. 252) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: just

2024-06-25T08:32:21Z

just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2024 kl. 08:32
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	~~Gården~~ '''[[Nordbukta (Hamarøy gnr. 252)\|Nordbukta/Tjierrekluokta]]''' (gnr. 252) ligger innerst i [[Hellemofjorden]] i [[Hamarøy kommune]], på fjordens østlige side. Grensene strekker seg mot gården Tømmervik/Ibboluokta i nord, mot Hellemobotn i sør, og mot Statsallmenningen i vest ved snaufjellet.		'''[[Nordbukta (Hamarøy gnr. 252)\|Nordbukta/Tjierrekluokta]]''' (gnr. 252) er en gård som ligger innerst i [[Hellemofjorden]] i [[Hamarøy kommune]], på fjordens østlige side. Grensene strekker seg mot gården Tømmervik/Ibboluokta i nord, mot Hellemobotn i sør, og mot Statsallmenningen i vest ved snaufjellet.

	Det norske gårdsnavnet, som uttales ''Nórbókkta'', kommer av de geografiske forholdene på stedet, hvor ei stor bukt strekker seg nordøst fra Hellemofjordens sørøstlige løp.		Det norske gårdsnavnet, som uttales ''Nórbókkta'', kommer av de geografiske forholdene på stedet, hvor ei stor bukt strekker seg nordøst fra Hellemofjordens sørøstlige løp.

Cnyborg på 13. jun. 2024 kl. 11:05

2024-06-13T11:05:52Z

Vis endringer

Cnyborg på 13. jun. 2024 kl. 10:51

2024-06-13T10:51:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 10:51
Linje 3:		Linje 3:
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = ~~Nordbugt~~ ([[lulesamisk]]: Tjierrekluokta)		\| navn = Nordbukta ([[lulesamisk]]: Tjierrekluokta)
	\| bilde = Foto Norges Samemisjon, Statsarkivet i Tromsø.jpg		\| bilde = Foto Norges Samemisjon, Statsarkivet i Tromsø.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst = Nordbugt. Foto: Norges Samemisjon / Statsarkivet i Tromsø		\| bildetekst = Nordbugt. Foto: Norges Samemisjon / Statsarkivet i Tromsø
	\| altnavn =		\| altnavn = Nordbugt, Nordbugten, Čierregluokta
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet =		\| ryddet =

Cnyborg: Cnyborg flyttet siden Nordbukt (Hamarøy gnr. 252) til Nordbukta (Hamarøy gnr. 252)

2024-06-13T10:49:32Z

Cnyborg flyttet siden Nordbukt (Hamarøy gnr. 252) til Nordbukta (Hamarøy gnr. 252)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 10:49
(Ingen forskjell)

Cnyborg på 13. jun. 2024 kl. 10:49

2024-06-13T10:49:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 10:49
Linje 22:		Linje 22:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	Gården '''[[~~Nordbukt~~ (Hamarøy gnr. 252)\|~~Nordbukt~~/Tjierrekluokta]]''' (gnr. 252) ligger innerst i [[Hellemofjorden]] i [[Hamarøy kommune]], på fjordens østlige side. Grensene strekker seg mot gården Tømmervik/Ibboluokta i nord, mot Hellemobotn i sør, og mot Statsallmenningen i vest ved snaufjellet.		Gården '''[[Nordbukta (Hamarøy gnr. 252)\|Nordbukta/Tjierrekluokta]]''' (gnr. 252) ligger innerst i [[Hellemofjorden]] i [[Hamarøy kommune]], på fjordens østlige side. Grensene strekker seg mot gården Tømmervik/Ibboluokta i nord, mot Hellemobotn i sør, og mot Statsallmenningen i vest ved snaufjellet.

	Det norske gårdsnavnet, som uttales ''Nórbókkta'', kommer av de geografiske forholdene på stedet, hvor ei stor bukt strekker seg nordøst fra Hellemofjordens sørøstlige løp.		Det norske gårdsnavnet, som uttales ''Nórbókkta'', kommer av de geografiske forholdene på stedet, hvor ei stor bukt strekker seg nordøst fra Hellemofjordens sørøstlige løp.
Linje 38:		Linje 38:

	Norges matrikkel fra 1838 beretter at Paul fremdeles var eneste bruker av plassen. Det skulle likevel ikke gå mer enn om lag ti år før en ny familie flyttet til ''Nordbukt''. Paul Andersens ankomst signaliserte starten på en ny epoke på gården.		Norges matrikkel fra 1838 beretter at Paul fremdeles var eneste bruker av plassen. Det skulle likevel ikke gå mer enn om lag ti år før en ny familie flyttet til ''Nordbukt''. Paul Andersens ankomst signaliserte starten på en ny epoke på gården.

			== Bruksdelinger ==

			* [[

	= '''NORDBUGTEN''' =		= '''NORDBUGTEN''' =

Cnyborg på 13. jun. 2024 kl. 10:47

2024-06-13T10:47:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 10:47
Linje 1:		Linje 1:
			{{under arbeid}}
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| målform = nb		\| målform = nb

Marianne Wiig på 22. apr. 2024 kl. 14:21

2024-04-22T14:21:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2024 kl. 14:21
Linje 131:		Linje 131:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|67.859285\|N\|16.466619\|Ø}}		{{artikkelkoord\|67.859285\|N\|16.466619\|Ø}}
			{{Vedlikehold Tysfjord}}

Skalltje på 4. des. 2023 kl. 17:17

2023-12-04T17:17:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2023 kl. 17:17
Linje 115:		Linje 115:
	Siden 1982 har det blitt foretatt 11 mindre skylddelinger for frigjøring av fritidstomter i Nordbukt.		Siden 1982 har det blitt foretatt 11 mindre skylddelinger for frigjøring av fritidstomter i Nordbukt.

	== Sluttnoter ==		= Sluttnoter =
	1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.		1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.

Skalltje på 4. des. 2023 kl. 17:16

2023-12-04T17:16:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2023 kl. 17:16
Linje 26:		Linje 26:

	Jordsmonnet i Nordbukt består av mineraljord fra is- og elvemorener, med innslag av annen forvitringsjord og delvis organisk materiale. Dette gir plassen lav til middels bonitet.		Jordsmonnet i Nordbukt består av mineraljord fra is- og elvemorener, med innslag av annen forvitringsjord og delvis organisk materiale. Dette gir plassen lav til middels bonitet.


	== Nordbukt i de eldste tider ==		== Nordbukt i de eldste tider ==

	Nordbukt var, i likhet med resten av de andre gårdene innerst i Hellemofjorden, lenge et ubebodd stykke jord. Om vi tenker at vi går tilbake i tida, ville vi likevel ikke ha funnet en øde og forlatt eiendom. Gården var bare øde i den forstand at det aldri slo seg ned noen permanent bosetning her. Vi vet blant annet at Hellemofjorden ble brukt til sommerbeite for den eldste sjøsamiske befolkninga i Tysfjord. Med hovedsete på Helland, sendte man folk og dyr innover i fjorden for å benytte seg av dens ressurser på sommerstid. I den nyere tid ble området også benyttet til reinbeite. Det er likevel først på slutten av 1700-tallet at vi kan registrere den første bruksreisinga på gården. På sommertinget, 7. til 8. juni 1791, opplyste allmuen at Henric Henricsen hadde flyttet fra gården Undereide i 1782, og bosatt seg på ei finnerydning kaldt ”Nordbugten”. I hvilken grad man kan galle gården for ei finne-rydning kan diskuteres, men ordstillinga forteller oss at Henric ikke var av samisk, men av norsk opprinnelse. Folketellinga for 1801 slo også fast at Henric Henricsen f. ca 1735, var nordmann, og at han i Hellemofjorden livnærte seg som husmann med jord. Henric var gift med Ane Joensdatter f. ca 1731, og i 1801 hadde de to sønner sammen med seg på gården; Joen f. ca 1765, og Henric f. ca 1767. Folketellinga opplyser også at Ane og Henric hadde tatt til seg Ane Lavina Olsdatter f. ca 1767, som tjenestepike. Ane Lavina hadde to barn, Ole Andreas f. 1799, og Inger f. 1793, som skal ha blitt født utenfor ekteskap.		Nordbukt var, i likhet med resten av de andre gårdene innerst i Hellemofjorden, lenge et ubebodd stykke jord. Om vi tenker at vi går tilbake i tida, ville vi likevel ikke ha funnet en øde og forlatt eiendom. Gården var bare øde i den forstand at det aldri slo seg ned noen permanent bosetning her. Vi vet blant annet at Hellemofjorden ble brukt til sommerbeite for den eldste sjøsamiske befolkninga i Tysfjord. Med hovedsete på Helland, sendte man folk og dyr innover i fjorden for å benytte seg av dens ressurser på sommerstid. I den nyere tid ble området også benyttet til reinbeite. Det er likevel først på slutten av 1700-tallet at vi kan registrere den første bruksreisinga på gården. På sommertinget, 7. til 8. juni 1791, opplyste allmuen at Henric Henricsen hadde flyttet fra gården Undereide i 1782, og bosatt seg på ei finnerydning kaldt ”Nordbugten”. I hvilken grad man kan galle gården for ei finne-rydning kan diskuteres, men ordstillinga forteller oss at Henric ikke var av samisk, men av norsk opprinnelse. Folketellinga for 1801 slo også fast at Henric Henricsen f. ca 1735, var nordmann, og at han i Hellemofjorden livnærte seg som husmann med jord. Henric var gift med Ane Joensdatter f. ca 1731, og i 1801 hadde de to sønner sammen med seg på gården; Joen f. ca 1765, og Henric f. ca 1767. Folketellinga opplyser også at Ane og Henric hadde tatt til seg Ane Lavina Olsdatter f. ca 1767, som tjenestepike. Ane Lavina hadde to barn, Ole Andreas f. 1799, og Inger f. 1793, som skal ha blitt født utenfor ekteskap.

Linje 45:		Linje 43:
	* med 1,16 mark i skyld		* med 1,16 mark i skyld
	* Matr.nr. 134 L.nr. 227		* Matr.nr. 134 L.nr. 227
	* med 1 ort og 17 skilling i skyld~~<br />~~		* med 1 ort og 17 skilling i skyld
	== Gårdshistorie for Nordbukt ==		== Gårdshistorie for Nordbukt ==

Linje 61:		Linje 59:

	I 1875 besto Peder Paulsen og Anders Paulsen bruk av seks husstander, med til sammen 20 personer. Peder og Inger hadde i løpet av de ti siste årene fått fire barn, så barneflokken besto nå av i alt fem barn. Broren Anders Paulsen var fremdeles ugift. Hvis vi sammenligner med situasjonen ti år tidligere, finner vi at reindrifta var i ferd med å bli trappet ned. Mens lnr. 227a holdt 56 reinsdyr i 1865, var det bare 28 tilbake ti år senere. Husdyrholdet ellers hadde ikke endret seg nevneverdig. Husholdningene hadde samlet sett 1 hest, 6 kyr og 6 sauer. Det ble sådd 1 tønne korn, og satt 5 tønner poteter. Tilbakegangen i reindrifta medførte et behov for nye inntektskilder. Et klar tendens var at fiskeriene begynte å spille en stadig viktigere rolle. Hugst og salg av fyringsved kunne også innbringe noen ekstra slanter i kassa. Den vanligste måten å skaffe seg et levebrød på var likevel nyrydding etter brukdsdeilinger.		I 1875 besto Peder Paulsen og Anders Paulsen bruk av seks husstander, med til sammen 20 personer. Peder og Inger hadde i løpet av de ti siste årene fått fire barn, så barneflokken besto nå av i alt fem barn. Broren Anders Paulsen var fremdeles ugift. Hvis vi sammenligner med situasjonen ti år tidligere, finner vi at reindrifta var i ferd med å bli trappet ned. Mens lnr. 227a holdt 56 reinsdyr i 1865, var det bare 28 tilbake ti år senere. Husdyrholdet ellers hadde ikke endret seg nevneverdig. Husholdningene hadde samlet sett 1 hest, 6 kyr og 6 sauer. Det ble sådd 1 tønne korn, og satt 5 tønner poteter. Tilbakegangen i reindrifta medførte et behov for nye inntektskilder. Et klar tendens var at fiskeriene begynte å spille en stadig viktigere rolle. Hugst og salg av fyringsved kunne også innbringe noen ekstra slanter i kassa. Den vanligste måten å skaffe seg et levebrød på var likevel nyrydding etter brukdsdeilinger.


	== Endrede brukerforhold ==		== Endrede brukerforhold ==

Linje 68:		Linje 64:

	I 1900 finner vi en husmannsplass under bnr. 1 ''Nordbugten''. Her bodde Mathias Andersen f. 1872, kona Anna Paulsdatter f. 1870, og barna Inga f. 1892 og sønnen Martin f. 1900. Paret drev husmannsplassen med noen få husdyr, og måtte ellers lite på at Mathias fikk god fangst med fiske på heimsjøen og i Lofoten.		I 1900 finner vi en husmannsplass under bnr. 1 ''Nordbugten''. Her bodde Mathias Andersen f. 1872, kona Anna Paulsdatter f. 1870, og barna Inga f. 1892 og sønnen Martin f. 1900. Paret drev husmannsplassen med noen få husdyr, og måtte ellers lite på at Mathias fikk god fangst med fiske på heimsjøen og i Lofoten.


	== 1900-tallet ==		== 1900-tallet ==

Linje 77:		Linje 71:

	Starten av 1900-tallet brakte med seg det industrielle samfunnet til mang et småsamfunn. Også ''Nordbukt ''skulle få en smak på dette da det fra Kristiania viste seg interesse for å kjøpe opp Nordbuktelva til utbygging av elektrisk kraft. 15. mai 1913 ble bnr. 3 ''Nordbugtelven ''skilt ut med totalt 0,02 mark i skyld. Samme dato ble eiendommen solgt til J. Dahl for til sammen 800,- kr. Som en del av avtalen forbeholdt selgerne seg retten til å fløte tømmer og fiske i de tilhørende vannene.		Starten av 1900-tallet brakte med seg det industrielle samfunnet til mang et småsamfunn. Også ''Nordbukt ''skulle få en smak på dette da det fra Kristiania viste seg interesse for å kjøpe opp Nordbuktelva til utbygging av elektrisk kraft. 15. mai 1913 ble bnr. 3 ''Nordbugtelven ''skilt ut med totalt 0,02 mark i skyld. Samme dato ble eiendommen solgt til J. Dahl for til sammen 800,- kr. Som en del av avtalen forbeholdt selgerne seg retten til å fløte tømmer og fiske i de tilhørende vannene.


	== Nordbukt i den nyere tid ==		== Nordbukt i den nyere tid ==

Linje 90:		Linje 82:
	* med 0,58 mark i skyld		* med 0,58 mark i skyld
	* Matr.nr 134 L.nr. 227b		* Matr.nr 134 L.nr. 227b
	* med 21 skilling i skyld		* med 21 skilling i skyld<br />



	Paul Paulsen kjøpte en halvpart av ''Nordbukt'', lnr 227b,'' ''fra Paul Andersen i 1865. Paul, som hadde drevet med reindrift i området siden tidlig på 1800-tallet, hadde om lag 300 rein da han ble selveier. Fordi han som reineier ikke hadde behov for en nøyaktig oppmålt eiendom, forble gården udelt fram til 1872. Paul Paulsens sønn, Anders Paulsen f. 1830, hadde nå overtatt drifta, og med han startet overgangen fra ei tradisjonell reindrift til fedrift. [[Folketellinga for 1875]] beretter for eksempel at antallet reinsdyr var blitt redusert fra om lag 400 i 1865 til 65 i 1875. Anders drev bnr. 2 ''Nordbugten ''sammen med kona Inger Amundsdatter f. 1832, og tre av de eldste barna; Katti f. 1859, John f. 1864, og Paul f. 1867. Anders’ far, Paul Paulsen bodde fremdeles på gården i ei egen stue.		Paul Paulsen kjøpte en halvpart av ''Nordbukt'', lnr 227b,'' ''fra Paul Andersen i 1865. Paul, som hadde drevet med reindrift i området siden tidlig på 1800-tallet, hadde om lag 300 rein da han ble selveier. Fordi han som reineier ikke hadde behov for en nøyaktig oppmålt eiendom, forble gården udelt fram til 1872. Paul Paulsens sønn, Anders Paulsen f. 1830, hadde nå overtatt drifta, og med han startet overgangen fra ei tradisjonell reindrift til fedrift. [[Folketellinga for 1875]] beretter for eksempel at antallet reinsdyr var blitt redusert fra om lag 400 i 1865 til 65 i 1875. Anders drev bnr. 2 ''Nordbugten ''sammen med kona Inger Amundsdatter f. 1832, og tre av de eldste barna; Katti f. 1859, John f. 1864, og Paul f. 1867. Anders’ far, Paul Paulsen bodde fremdeles på gården i ei egen stue.

Linje 101:		Linje 90:

	15. mai 1913 ble bnr. 3 ''Nordbugtelven ''skilt ut fra bnr. 1 og 2 med totalt 0,02 mark i skyld. I den forbindelse beholdt brukerne rettigheten til å fløte tømmer og fiske i de tilhørende vatnene.		15. mai 1913 ble bnr. 3 ''Nordbugtelven ''skilt ut fra bnr. 1 og 2 med totalt 0,02 mark i skyld. I den forbindelse beholdt brukerne rettigheten til å fløte tømmer og fiske i de tilhørende vatnene.


	== 1910 til 1940 ==		== 1910 til 1940 ==

	Bnr. 2 ''Nordbugten ''ble fram til 1940-tallet drevet i fellesskap av John og Paul Andersen. Brødrene livnærte seg i store deler av året som fiskere, både på heimsjøen og i Lofoten. På sommer-halvåret spilte gårdsdrifta en viktigere rolle. I denne perioden var det vanlig at gården holdt 1 hest, 2 kyr, 5 sauer og 2-3 geiter. ''Benjamin Johnsen ''fortalte i 1976 at man om somrene brukte å ha ei form for sæter oppe på fjellet. Der ble dyrene melket, og de kunne beite et godt stykke innover fjellet. Hesten og sauene gikk som vanlig enda lenger, opp til Tjierrekjávrre. I forbindelse med seterdrifta etablerte man en gamme til dyrene, og en egen stall til hesten. Det hendte ofte at bufe fra Hellemobotn og Grunnfjord kom over på Nordbuktas grunn. Ettersom de ikke hadde noen skriftlig avtale om beiting ble det om å gjøre å sende bud over fjellet om at dyrene hadde slått seg til i Nordbukta. Fjellet var ikke bare område hvor man gjette dyrene. Her oppe foregikk det samtidig skole for barna i ''Nordbukt'', hvor skolemesteren kom reisende til for å undervise. Da høsten kom innbød fjellet til multeplukking på myrene ved Tjierrekjávrre og ved Steingjervatnet, og med gammene i fjellet som utgangspunkt var vatnene ved Gállotjåhkkå og Tjierrekjávrres utsøkte fiskevann.		Bnr. 2 ''Nordbugten ''ble fram til 1940-tallet drevet i fellesskap av John og Paul Andersen. Brødrene livnærte seg i store deler av året som fiskere, både på heimsjøen og i Lofoten. På sommer-halvåret spilte gårdsdrifta en viktigere rolle. I denne perioden var det vanlig at gården holdt 1 hest, 2 kyr, 5 sauer og 2-3 geiter. ''Benjamin Johnsen ''fortalte i 1976 at man om somrene brukte å ha ei form for sæter oppe på fjellet. Der ble dyrene melket, og de kunne beite et godt stykke innover fjellet. Hesten og sauene gikk som vanlig enda lenger, opp til Tjierrekjávrre. I forbindelse med seterdrifta etablerte man en gamme til dyrene, og en egen stall til hesten. Det hendte ofte at bufe fra Hellemobotn og Grunnfjord kom over på Nordbuktas grunn. Ettersom de ikke hadde noen skriftlig avtale om beiting ble det om å gjøre å sende bud over fjellet om at dyrene hadde slått seg til i Nordbukta. Fjellet var ikke bare område hvor man gjette dyrene. Her oppe foregikk det samtidig skole for barna i ''Nordbukt'', hvor skolemesteren kom reisende til for å undervise. Da høsten kom innbød fjellet til multeplukking på myrene ved Tjierrekjávrre og ved Steingjervatnet, og med gammene i fjellet som utgangspunkt var vatnene ved Gállotjåhkkå og Tjierrekjávrres utsøkte fiskevann.


	== Nordbugten i den nyere tid ==		== Nordbugten i den nyere tid ==

Linje 118:		Linje 103:
	* Gnr. 52 Bnr. 3		* Gnr. 52 Bnr. 3
	* med 0,02 mark i skyld		* med 0,02 mark i skyld



	Bruket ''Nordbugtelven ''ble skilt ut fra bnr. 1 og 2 den 15. mai 1913. Samme dato overtok J. Dahl i Kristiana skjøtet på bruket for 800,- kr. Hensikten med oppkjøpet var muligheten for å utrede, og senere drive kraftproduksjon til industrivirksomhet. I 1950 var eiendommen fremdeles i J. Dahls eie. Siden 1999 har Nils Kåre og Eilif Dahls arvinger, Tone Kvittinge og Liv, Truls og Kjell Rogstad vært eiere av det elva i ''Nordbukt.''		Bruket ''Nordbugtelven ''ble skilt ut fra bnr. 1 og 2 den 15. mai 1913. Samme dato overtok J. Dahl i Kristiana skjøtet på bruket for 800,- kr. Hensikten med oppkjøpet var muligheten for å utrede, og senere drive kraftproduksjon til industrivirksomhet. I 1950 var eiendommen fremdeles i J. Dahls eie. Siden 1999 har Nils Kåre og Eilif Dahls arvinger, Tone Kvittinge og Liv, Truls og Kjell Rogstad vært eiere av det elva i ''Nordbukt.''


	== Andre bruksdelinger ==		== Andre bruksdelinger ==

Linje 134:		Linje 115:
	Siden 1982 har det blitt foretatt 11 mindre skylddelinger for frigjøring av fritidstomter i Nordbukt.		Siden 1982 har det blitt foretatt 11 mindre skylddelinger for frigjøring av fritidstomter i Nordbukt.

			== Sluttnoter ==
	= Sluttnoter =

	1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.		1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:l» til «[[Kategori:L»

2023-11-26T01:42:01Z

Teksterstatting – «[[Kategori:l» til «[[Kategori:L»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 01:42
Linje 148:		Linje 148:
	[[Kategori:Tysfjord]]		[[Kategori:Tysfjord]]
	[[Kategori:Tysfjord Vest]]		[[Kategori:Tysfjord Vest]]
	[[Kategori:~~lulesamisk~~ historie og kultur]]		[[Kategori:Lulesamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|67.859285\|N\|16.466619\|Ø}}		{{artikkelkoord\|67.859285\|N\|16.466619\|Ø}}