Nordby (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Bærum historie

2024-10-18T10:27:32Z

Robot: Erstatter mal: Bærum historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 10:27
Linje 34:		Linje 34:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*{{~~Bærum historie~~}}		*''Rik på historie : et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum''. Utg. Bærum kommune, Regulering, Natur og idrett. Sandvika. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016012548136}}.
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.950322\|N\|10.5990059\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.950322\|N\|10.5990059\|Ø}}

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T14:02:18Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 14:02
Linje 37:		Linje 37:
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.950322\|N\|10.5990059\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.950322\|N\|10.5990059\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Fossum–Ila]]		[[Kategori:Fossum–Ila]]

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

2024-01-11T12:24:35Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:24
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 28		\| gnr = 28
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 6. sep. 2022 kl. 15:04

2022-09-06T15:04:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2022 kl. 15:04
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Nordby (gård i Bærum)\|Nordby]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 28. Den har adresse [[Ankerveien (Bærum)\|Ankerveien]] 360 i Østre Bærum.		'''[[Nordby (gård i Bærum)\|Nordby]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 28. Den har adresse [[Ankerveien (Bærum)\|Ankerveien]] 360 i Østre Bærum.

	Gårdsnavnet ble skrevet ''Nordby'' allerede i et [[diplom]] fra 1328. I følge et annet diplom fra 1336 ble 12 øresbol i Nordby betalt med malt, korn, rugmel huder og penger. [[Laurentiuskirken (Oslo)\|Laurentiuskirken]], [[Hovedøya kloster]] og [[Oslo hospital]] eide i middelalderen parter i Nordby, Nordgården. Tidligere var Nordbygda det vanlig brukte navnet på vår tids [[Fossum (Bærum)\|Fossum-område]]. Nordby kom i 1672 under [[Bogstad (gård i Oslo)\|Bogstadgodset]] ved eieren [[Peder Nielsen Leuch]], senere ved [[Peder Anker]] og [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1826 ble Nordby matrikulert med 285 dekar dyrket jord, 6 hester, 15 storfe og 18 sauer.		Gårdsnavnet ble skrevet ''Nordby'' allerede i et [[diplom]] fra 1328. I følge et annet diplom fra 1336 ble 12 øresbol i Nordby betalt med malt, korn, rugmel huder og penger. [[Laurentiuskirken (Oslo)\|Laurentiuskirken]], [[Hovedøya kloster]] og [[Oslo hospital]] eide i middelalderen parter i Nordby, Nordgården. Tidligere var Nordbygda det vanlig brukte navnet på vår tids [[Fossum (Bærum)\|Fossum-område]]. Nordby kom i 1672 under [[Bogstad (gård i Oslo)\|Bogstadgodset]] ved eieren rådmann [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] (rundt 1636–1693). senere ved [[Peder Anker]] og [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1826 ble Nordby matrikulert med 285 dekar dyrket jord, 6 hester, 15 storfe og 18 sauer.

	Ved delingen av Bogstadgodset i 1853–54 kom Nordby under [[Bærums Verk]] og [[Nordmarksgodset]], og har siden 1950 hørt under [[Fossum Jordbruk]], eid av familien [[Løvenskiold]]. Gården var tidligere delt i to bruk, Øvre/Oppigard Nordby og Nedre Nordby, som er dagens gård. Oppigard Nordby lå like ved [[Østernvannsveien]] og Øvre minnesmerke. Husene på Oppigard Nordby ble revet rundt 1915. Nordby ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med 185 dekar dyrket jord og 17 dekar «annet», 20 frukttrær, 4 hester, 18 storfe og 3 griser, samt en mengde gårdsredskaper. Jordenavn er Nordbyjordet, -sletta, -havna og -tåjet, Remsen og Gullstykket. Nordby setret på [[Haslumseter]], i likhet med gårdene [[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]] og [[Ramstad (gård i Bærum)\|Ramstad]]. Seterveien gikk forbi vår tids pistolbane ved [[Løvenskioldbanen]] og på dagens blåmerkede sti like under utsiktspunktet Skuta frem til Haslumseter. Setringen opphørte rundt 1850.		Ved delingen av Bogstadgodset i 1853–54 kom Nordby under [[Bærums Verk]] og [[Nordmarksgodset]], og har siden 1950 hørt under [[Fossum Jordbruk]], eid av familien [[Løvenskiold]]. Gården var tidligere delt i to bruk, Øvre/Oppigard Nordby og Nedre Nordby, som er dagens gård. Oppigard Nordby lå like ved [[Østernvannsveien]] og Øvre minnesmerke. Husene på Oppigard Nordby ble revet rundt 1915. Nordby ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med 185 dekar dyrket jord og 17 dekar «annet», 20 frukttrær, 4 hester, 18 storfe og 3 griser, samt en mengde gårdsredskaper. Jordenavn er Nordbyjordet, -sletta, -havna og -tåjet, Remsen og Gullstykket. Nordby setret på [[Haslumseter]], i likhet med gårdene [[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]] og [[Ramstad (gård i Bærum)\|Ramstad]]. Seterveien gikk forbi vår tids pistolbane ved [[Løvenskioldbanen]] og på dagens blåmerkede sti like under utsiktspunktet Skuta frem til Haslumseter. Setringen opphørte rundt 1850.

PaulVIF: /* Husmannsplasser, fangeleir og fengsel */

2020-08-26T13:39:38Z

Husmannsplasser, fangeleir og fengsel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 13:39
Linje 28:		Linje 28:

	== Husmannsplasser, fangeleir og fengsel ==		== Husmannsplasser, fangeleir og fengsel ==
			{{Utdypende artikkel\|Grini fangeleir}}
	Under Nordby hørte husmannsplassene '''Ilen''', som ble delt i to bruk, Øvre og Nedre Ilen. Nedre (søndre) Ilen ble i 1939 oppført med 70 dekar dyrket jord, 14 frukttrær, 3 hester, 15 storfe, 3 griser og 20 høns.		Under Nordby hørte husmannsplassene '''Ilen''', som ble delt i to bruk, Øvre og Nedre Ilen. Nedre (søndre) Ilen ble i 1939 oppført med 70 dekar dyrket jord, 14 frukttrær, 3 hester, 15 storfe, 3 griser og 20 høns.

PaulVIF: /* Husmannsplasser, fangeleir og fengsel */

2020-08-26T13:38:36Z

Husmannsplasser, fangeleir og fengsel

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2020 kl. 13:38
Linje 31:		Linje 31:
	Under Nordby hørte husmannsplassene '''Ilen''', som ble delt i to bruk, Øvre og Nedre Ilen. Nedre (søndre) Ilen ble i 1939 oppført med 70 dekar dyrket jord, 14 frukttrær, 3 hester, 15 storfe, 3 griser og 20 høns.		Under Nordby hørte husmannsplassene '''Ilen''', som ble delt i to bruk, Øvre og Nedre Ilen. Nedre (søndre) Ilen ble i 1939 oppført med 70 dekar dyrket jord, 14 frukttrær, 3 hester, 15 storfe, 3 griser og 20 høns.

	Staten eksproprierte i 1930-årene begge Ilenplassene for oppføring av et nytt kvinnefengsel kalt Grini, trolig med navn etter «Grini hjem for voksne kvinner som hadde stelt sig galt» på gården [[Grini (gård i Vestre Bærum)\|Grini i Vestre Bærum]]. Fengselet var ikke ferdig ved krigsutbruddet våren 1940, og etter [[Felttoget i Norge 1940]] brukte tyskerne Grini som interneringsleir for norske offisersfanger og ~~fra~~ juni 1941 som [[Grini fangeleir]]. Etter krigen ble Grini omdøpt til [[Ilebu fengsel]] for [[Rettsoppgjøret\|landsvikdømte]] og i 1951 til Ila landsfengsel og sikringsanstalt, i dag [[Ila fengsel og forvaringsanstalt]].		Staten eksproprierte i 1930-årene begge Ilenplassene for oppføring av et nytt kvinnefengsel kalt Grini, trolig med navn etter «Grini hjem for voksne kvinner som hadde stelt sig galt» på gården [[Grini (gård i Vestre Bærum)\|Grini i Vestre Bærum]]. Fengselet var ikke ferdig ved krigsutbruddet våren 1940, og etter [[Felttoget i Norge 1940]] brukte tyskerne Grini som interneringsleir for norske offisersfanger og deretter fram juni 1941 til innkvartering av [[Wehrmacht]]-soldater da den ble tatt i bruk som [[Grini fangeleir]]. Etter krigen ble Grini omdøpt til [[Ilebu fengsel]] for [[Rettsoppgjøret\|landsvikdømte]] og i 1951 til Ila landsfengsel og sikringsanstalt, i dag [[Ila fengsel og forvaringsanstalt]].

	== Kilder ==		== Kilder ==

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T06:02:10Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 06:02
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 28		\| gnr = 28
	\| bnr =		\| bnr =

MortenHV: Kategori:Fossum–Ila

2017-08-07T16:59:55Z

Kategori:Fossum–Ila

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2017 kl. 16:59
Linje 39:		Linje 39:
	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:~~Eiksmarka~~]]		[[Kategori:Fossum–Ila]]

PaulVIF på 25. jun. 2017 kl. 08:54

2017-06-25T08:54:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2017 kl. 08:54
Linje 7:		Linje 7:
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet =		\| ryddet = [[Yngre jernalder]]
	\| utskilt =		\| utskilt =
	\| sted = [[Eiksmarka (Bærum)\|Eiksmarka]]		\| sted = [[Eiksmarka (Bærum)\|Eiksmarka]]
Linje 32:		Linje 32:

	Staten eksproprierte i 1930-årene begge Ilenplassene for oppføring av et nytt kvinnefengsel kalt Grini, trolig med navn etter «Grini hjem for voksne kvinner som hadde stelt sig galt» på gården [[Grini (gård i Vestre Bærum)\|Grini i Vestre Bærum]]. Fengselet var ikke ferdig ved krigsutbruddet våren 1940, og etter [[Felttoget i Norge 1940]] brukte tyskerne Grini som interneringsleir for norske offisersfanger og fra juni 1941 som [[Grini fangeleir]]. Etter krigen ble Grini omdøpt til [[Ilebu fengsel]] for [[Rettsoppgjøret\|landsvikdømte]] og i 1951 til Ila landsfengsel og sikringsanstalt, i dag [[Ila fengsel og forvaringsanstalt]].		Staten eksproprierte i 1930-årene begge Ilenplassene for oppføring av et nytt kvinnefengsel kalt Grini, trolig med navn etter «Grini hjem for voksne kvinner som hadde stelt sig galt» på gården [[Grini (gård i Vestre Bærum)\|Grini i Vestre Bærum]]. Fengselet var ikke ferdig ved krigsutbruddet våren 1940, og etter [[Felttoget i Norge 1940]] brukte tyskerne Grini som interneringsleir for norske offisersfanger og fra juni 1941 som [[Grini fangeleir]]. Etter krigen ble Grini omdøpt til [[Ilebu fengsel]] for [[Rettsoppgjøret\|landsvikdømte]] og i 1951 til Ila landsfengsel og sikringsanstalt, i dag [[Ila fengsel og forvaringsanstalt]].

			== Kilder ==
			*{{Bærum historie}}
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{artikkelkoord\|59.950322\|N\|10.5990059\|Ø}}		{{artikkelkoord\|59.950322\|N\|10.5990059\|Ø}}

PaulVIF på 21. feb. 2017 kl. 11:03

2017-02-21T11:03:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2017 kl. 11:03
Linje 18:		Linje 18:
	\| bruk = Øvre og Nedre Ilen		\| bruk = Øvre og Nedre Ilen
	\| type = [[Matrikkelgård]]		\| type = [[Matrikkelgård]]
	\| gateadr = Ankerveien 360		\| gateadr = [[Ankerveien (Bærum)\|Ankerveien]] 360
	\| postnr = 1359 Eiksmarka		\| postnr = 1359 Eiksmarka
	}}		}}
	'''[[Nordby (gård i Bærum)\|Nordby]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 28. Den har adresse Ankerveien 360 i Østre Bærum.		'''[[Nordby (gård i Bærum)\|Nordby]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 28. Den har adresse [[Ankerveien (Bærum)\|Ankerveien]] 360 i Østre Bærum.

	Gårdsnavnet ble skrevet ''Nordby'' allerede i et [[diplom]] fra 1328. I følge et annet diplom fra 1336 ble 12 øresbol i Nordby betalt med malt, korn, rugmel huder og penger. [[Laurentiuskirken (Oslo)\|Laurentiuskirken]], [[Hovedøya kloster]] og [[Oslo hospital]] eide i middelalderen parter i Nordby, Nordgården. Tidligere var Nordbygda det vanlig brukte navnet på vår tids [[Fossum (Bærum)\|Fossum-område]]. Nordby kom i 1672 under [[Bogstad (gård i Oslo)\|Bogstadgodset]] ved eieren [[Peder Nielsen Leuch]], senere ved [[Peder Anker]] og [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1826 ble Nordby matrikulert med 285 dekar dyrket jord, 6 hester, 15 storfe og 18 sauer.		Gårdsnavnet ble skrevet ''Nordby'' allerede i et [[diplom]] fra 1328. I følge et annet diplom fra 1336 ble 12 øresbol i Nordby betalt med malt, korn, rugmel huder og penger. [[Laurentiuskirken (Oslo)\|Laurentiuskirken]], [[Hovedøya kloster]] og [[Oslo hospital]] eide i middelalderen parter i Nordby, Nordgården. Tidligere var Nordbygda det vanlig brukte navnet på vår tids [[Fossum (Bærum)\|Fossum-område]]. Nordby kom i 1672 under [[Bogstad (gård i Oslo)\|Bogstadgodset]] ved eieren [[Peder Nielsen Leuch]], senere ved [[Peder Anker]] og [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1826 ble Nordby matrikulert med 285 dekar dyrket jord, 6 hester, 15 storfe og 18 sauer.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2022 kl. 15:04
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Nordby (gård i Bærum)\|Nordby]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 28. Den har adresse [[Ankerveien (Bærum)\|Ankerveien]] 360 i Østre Bærum.		'''[[Nordby (gård i Bærum)\|Nordby]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune]] med gårdsnr. 28. Den har adresse [[Ankerveien (Bærum)\|Ankerveien]] 360 i Østre Bærum.

	Gårdsnavnet ble skrevet ''Nordby'' allerede i et [[diplom]] fra 1328. I følge et annet diplom fra 1336 ble 12 øresbol i Nordby betalt med malt, korn, rugmel huder og penger. [[Laurentiuskirken (Oslo)\|Laurentiuskirken]], [[Hovedøya kloster]] og [[Oslo hospital]] eide i middelalderen parter i Nordby, Nordgården. Tidligere var Nordbygda det vanlig brukte navnet på vår tids [[Fossum (Bærum)\|Fossum-område]]. Nordby kom i 1672 under [[Bogstad (gård i Oslo)\|Bogstadgodset]] ved eieren [[Peder Nielsen Leuch]], senere ved [[Peder Anker]] og [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1826 ble Nordby matrikulert med 285 dekar dyrket jord, 6 hester, 15 storfe og 18 sauer.		Gårdsnavnet ble skrevet ''Nordby'' allerede i et [[diplom]] fra 1328. I følge et annet diplom fra 1336 ble 12 øresbol i Nordby betalt med malt, korn, rugmel huder og penger. [[Laurentiuskirken (Oslo)\|Laurentiuskirken]], [[Hovedøya kloster]] og [[Oslo hospital]] eide i middelalderen parter i Nordby, Nordgården. Tidligere var Nordbygda det vanlig brukte navnet på vår tids [[Fossum (Bærum)\|Fossum-område]]. Nordby kom i 1672 under [[Bogstad (gård i Oslo)\|Bogstadgodset]] ved eieren rådmann [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)\|Peder Nielsen Leuch]] (rundt 1636–1693). senere ved [[Peder Anker]] og [[Herman Wedel Jarlsberg]]. I 1826 ble Nordby matrikulert med 285 dekar dyrket jord, 6 hester, 15 storfe og 18 sauer.

	Ved delingen av Bogstadgodset i 1853–54 kom Nordby under [[Bærums Verk]] og [[Nordmarksgodset]], og har siden 1950 hørt under [[Fossum Jordbruk]], eid av familien [[Løvenskiold]]. Gården var tidligere delt i to bruk, Øvre/Oppigard Nordby og Nedre Nordby, som er dagens gård. Oppigard Nordby lå like ved [[Østernvannsveien]] og Øvre minnesmerke. Husene på Oppigard Nordby ble revet rundt 1915. Nordby ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med 185 dekar dyrket jord og 17 dekar «annet», 20 frukttrær, 4 hester, 18 storfe og 3 griser, samt en mengde gårdsredskaper. Jordenavn er Nordbyjordet, -sletta, -havna og -tåjet, Remsen og Gullstykket. Nordby setret på [[Haslumseter]], i likhet med gårdene [[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]] og [[Ramstad (gård i Bærum)\|Ramstad]]. Seterveien gikk forbi vår tids pistolbane ved [[Løvenskioldbanen]] og på dagens blåmerkede sti like under utsiktspunktet Skuta frem til Haslumseter. Setringen opphørte rundt 1850.		Ved delingen av Bogstadgodset i 1853–54 kom Nordby under [[Bærums Verk]] og [[Nordmarksgodset]], og har siden 1950 hørt under [[Fossum Jordbruk]], eid av familien [[Løvenskiold]]. Gården var tidligere delt i to bruk, Øvre/Oppigard Nordby og Nedre Nordby, som er dagens gård. Oppigard Nordby lå like ved [[Østernvannsveien]] og Øvre minnesmerke. Husene på Oppigard Nordby ble revet rundt 1915. Nordby ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med 185 dekar dyrket jord og 17 dekar «annet», 20 frukttrær, 4 hester, 18 storfe og 3 griser, samt en mengde gårdsredskaper. Jordenavn er Nordbyjordet, -sletta, -havna og -tåjet, Remsen og Gullstykket. Nordby setret på [[Haslumseter]], i likhet med gårdene [[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]] og [[Ramstad (gård i Bærum)\|Ramstad]]. Seterveien gikk forbi vår tids pistolbane ved [[Løvenskioldbanen]] og på dagens blåmerkede sti like under utsiktspunktet Skuta frem til Haslumseter. Setringen opphørte rundt 1850.