Nordlands-handelen fra Rauma - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-01-31T13:07:06Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jan. 2023 kl. 13:07
Linje 19:		Linje 19:

	[[Kategori:Rauma kommune]]		[[Kategori:Rauma kommune]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Konfeksjonsindustri]]		[[Kategori:Konfeksjonsindustri]]
	[[Kategori:Skohandel]]		[[Kategori:Skohandel]]
	[[Kategori:Skoproduksjon]]		[[Kategori:Skoproduksjon]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2019-05-27T14:09:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2019 kl. 14:09
Linje 23:		Linje 23:
	[[Kategori:Skohandel]]		[[Kategori:Skohandel]]
	[[Kategori:Skoproduksjon]]		[[Kategori:Skoproduksjon]]
			{{bm}}

Cnyborg på 23. apr. 2013 kl. 13:09

2013-04-23T13:09:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2013 kl. 13:09
Linje 19:		Linje 19:

	[[Kategori:Rauma kommune]]		[[Kategori:Rauma kommune]]
	[[Kategori:~~Industri og handverk i Møre og Romsdal~~]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Konfeksjonsindustri]]		[[Kategori:Konfeksjonsindustri]]
	[[Kategori:Skohandel]]		[[Kategori:Skohandel]]
	[[Kategori:Skoproduksjon]]		[[Kategori:Skoproduksjon]]

Olve Utne: Kategori:Industri og handverk i Møre og Romsdal

2012-09-04T07:58:09Z

Kategori:Industri og handverk i Møre og Romsdal

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2012 kl. 07:58
Linje 19:		Linje 19:

	[[Kategori:Rauma kommune]]		[[Kategori:Rauma kommune]]
	[[Kategori:Industri i Møre og Romsdal]]		[[Kategori:Industri og handverk i Møre og Romsdal]]
	[[Kategori:Konfeksjonsindustri]]		[[Kategori:Konfeksjonsindustri]]
	[[Kategori:Skohandel]]		[[Kategori:Skohandel]]
	[[Kategori:Skoproduksjon]]		[[Kategori:Skoproduksjon]]

Mads Anders Rongen Jensen: /* Historikk */

2011-10-30T09:20:57Z

Historikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2011 kl. 09:20
Linje 10:		Linje 10:
	Handelen med varer til Nord-Norge var nøye regulert gjennom lovverket. Tidligere kunne en ikke omsette varer produsert av andre. Tidlig på [[1800-tallet]] mistet [[Bergen]] og [[Trondheim]] eneretten på handel i Nord-Norge. Først i Finnmark, senere i Troms og i [[1813]] i Nordland. Omtrent samtidig fikk en handelsmann i Trondheim frikjennelse (og tillatelse) for å selge sko som han selv ikke hadde laget. I [[1839]] kom en ny lov som gjorde handelen i Nord så godt som fri.		Handelen med varer til Nord-Norge var nøye regulert gjennom lovverket. Tidligere kunne en ikke omsette varer produsert av andre. Tidlig på [[1800-tallet]] mistet [[Bergen]] og [[Trondheim]] eneretten på handel i Nord-Norge. Først i Finnmark, senere i Troms og i [[1813]] i Nordland. Omtrent samtidig fikk en handelsmann i Trondheim frikjennelse (og tillatelse) for å selge sko som han selv ikke hadde laget. I [[1839]] kom en ny lov som gjorde handelen i Nord så godt som fri.

	Den egentlige Nordlandshandelen fra Rauma kom igang i [[1870-årene]]. Den som regnes som de første var [[Knut Mestad Hatlen]] og [[Jørgen Brunborg Morstøl]]. Nordlandshandelen vokste raskt i omfang fra starten i [[1870]] og fram til [[1900]]. Det ble nødvendig med en viss samordning. Derfor ble ''Nordlandshandlernes forening, Romsdal'' stiftet. En av de viktigste oppgavene var fastsettelse av prisene.		Den egentlige Nordlandshandelen fra Rauma kom igang i [[1870-årene]]. Den som regnes som de første var [[Knut Mestad Hatlen]] (Knut Knutson Mestad f.1819 på Mestad i Evanger sokn i Voss) og [[Jørgen Brunborg Morstøl]] (Jørgen Oddson Brunborg f.1821 på Brunborg i Evanger sokn i Voss). Nordlandshandelen vokste raskt i omfang fra starten i [[1870]] og fram til [[1900]]. Det ble nødvendig med en viss samordning. Derfor ble ''Nordlandshandlernes forening, Romsdal'' stiftet. En av de viktigste oppgavene var fastsettelse av prisene.

	== Se også ==		== Se også ==

Marthe Glad: kat

2011-01-04T16:24:59Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jan. 2011 kl. 16:24
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Industri i Møre og Romsdal]]		[[Kategori:Industri i Møre og Romsdal]]
	[[Kategori:Konfeksjonsindustri]]		[[Kategori:Konfeksjonsindustri]]
	[[Kategori:~~Skomakeryrket~~]]		[[Kategori:Skohandel]]
			[[Kategori:Skoproduksjon]]

Halvard: lenkeretting

2009-05-17T21:54:19Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2009 kl. 21:54
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Nordlands-handelen fra Rauma]]''', lokalt omtalt som '''Nordlandshandelen''' er et begrep brukt om en handel med varer i [[Nord-Norge]]. Varene var opprinnelig hjemmeproduserte, men etterhvert ble det etablert flere fabrikker. Det var for det meste [[dress]]er i [[vadmel]] og [[sko]] som ble produsert. De ble solgt fra provisoriske telt i de større [[fiskevær]] fra [[Nordland]] i sør til [[Finnmark]] i nord. Hvert år i midten av mars drog handelsmennene nordover. De fulgte fisket og startet i Nordland, senere i [[Lofoten]] under Lofotfiske, for å ende opp i Finnmark. På hjemreisen besøkte de ofte noen av de mange markedene i Nord-Norge. Engang i løpet av juni eller tidlig i juli var de tilbake i hjembygda.		<onlyinclude>'''[[Nordlands-handelen fra Rauma]]''', lokalt omtalt som '''Nordlandshandelen''' er et begrep brukt om en handel med varer i [[Nord-Norge]]. Varene var opprinnelig hjemmeproduserte, men etterhvert ble det etablert flere fabrikker. Det var for det meste [[dress]]er i [[vadmel]] og [[sko]] som ble produsert. De ble solgt fra provisoriske telt i de større [[fiskevær]] fra [[Nordland]] i sør til [[Finnmark]] i nord. Hvert år i midten av mars drog handelsmennene nordover. De fulgte fisket og startet i Nordland, senere i [[Lofoten]] under Lofotfiske, for å ende opp i Finnmark. På hjemreisen besøkte de ofte noen av de mange markedene i Nord-Norge. Engang i løpet av juni eller tidlig i juli var de tilbake i hjembygda.

	De fleste av Nordlandshandelerne i Rauma, kom fra den forholdsvis lille bygda [[Isfjorden (Rauma)\|Isfjorden]] i Romsdal. Denne handelen ga bygda en enorm optimisme og det blomstret opp med [[skomakerverksted]]er og det ble sydd klær nær sagt i alle hjem. Nordlandshandelen utløste et enestående håndverksmiljø. Klær og sko som ble produsert ble omgjordt til penger av nordlandshandlerne. Dette gjorde at Isfjorden senere har blitt kalt ''konfeksjonsindustriens vugge'' i Norge. Til å begynne med var det familiebedrifter, senere vokse større bedrifter opp. En av disse er bevart som minne og industrimuseum, [[Konfeksjonsmuseet]], den tidligere [[Oddfred Tokles konfeksjonsfabrikk]]. </onlyinclude>		De fleste av Nordlandshandelerne i Rauma, kom fra den forholdsvis lille bygda [[Isfjorden i Rauma\|Isfjorden]] i Romsdal. Denne handelen ga bygda en enorm optimisme og det blomstret opp med [[skomakerverksted]]er og det ble sydd klær nær sagt i alle hjem. Nordlandshandelen utløste et enestående håndverksmiljø. Klær og sko som ble produsert ble omgjordt til penger av nordlandshandlerne. Dette gjorde at Isfjorden senere har blitt kalt ''konfeksjonsindustriens vugge'' i Norge. Til å begynne med var det familiebedrifter, senere vokse større bedrifter opp. En av disse er bevart som minne og industrimuseum, [[Konfeksjonsmuseet]], den tidligere [[Oddfred Tokles konfeksjonsfabrikk]]. </onlyinclude>

	== Historikk ==		== Historikk ==

Halvard: Nordlands-handelen fra Isfjorden flyttet til Nordlands-handelen fra Rauma: leggetid

2009-01-26T23:17:47Z

Nordlands-handelen fra Isfjorden flyttet til Nordlands-handelen fra Rauma: leggetid

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 26. jan. 2009 kl. 23:17

Halvard: Ny side: '''Nordlands-handelen fra Rauma''', lokalt omtalt som '''Nordlandshandelen''' er et begrep brukt om en handel med varer i Nord-Norge. Varene var opprinnelig hjemmeprodu...

2009-01-26T23:16:59Z

Ny side: <onlyinclude>'''Nordlands-handelen fra Rauma''', lokalt omtalt som '''Nordlandshandelen''' er et begrep brukt om en handel med varer i Nord-Norge. Varene var opprinnelig hjemmeprodu...

Ny side

<onlyinclude>'''[[Nordlands-handelen fra Rauma]]''', lokalt omtalt som '''Nordlandshandelen''' er et begrep brukt om en handel med varer i [[Nord-Norge]]. Varene var opprinnelig hjemmeproduserte, men etterhvert ble det etablert flere fabrikker. Det var for det meste [[dress]]er i [[vadmel]] og [[sko]] som ble produsert. De ble solgt fra provisoriske telt i de større [[fiskevær]] fra [[Nordland]] i sør til [[Finnmark]] i nord. Hvert år i midten av mars drog handelsmennene nordover. De fulgte fisket og startet i Nordland, senere i [[Lofoten]] under Lofotfiske, for å ende opp i Finnmark. På hjemreisen besøkte de ofte noen av de mange markedene i Nord-Norge. Engang i løpet av juni eller tidlig i juli var de tilbake i hjembygda.

De fleste av Nordlandshandelerne i Rauma, kom fra den forholdsvis lille bygda [[Isfjorden (Rauma)|Isfjorden]] i Romsdal. Denne handelen ga bygda en enorm optimisme og det blomstret opp med [[skomakerverksted]]er og det ble sydd klær nær sagt i alle hjem. Nordlandshandelen utløste et enestående håndverksmiljø. Klær og sko som ble produsert ble omgjordt til penger av nordlandshandlerne. Dette gjorde at Isfjorden senere har blitt kalt ''konfeksjonsindustriens vugge'' i Norge. Til å begynne med var det familiebedrifter, senere vokse større bedrifter opp. En av disse er bevart som minne og industrimuseum, [[Konfeksjonsmuseet]], den tidligere [[Oddfred Tokles konfeksjonsfabrikk]]. </onlyinclude>

== Historikk ==
Skreppehandelen var forløperen til Nordlandshandelen. Dette var handelsmenn som vandret rundt med en stor skreppe (ryggsekk) hvor de kjøpte og solgte sine varer fra. Også fra Isfjorden var den flere skreppehandlere, noen brukte å reise helt til [[Helgeland]].

En annen grunn eller forløper til nordlandshandelen var kunnskapen en måtte ha for å lage sko og sy klær. Anders Knutsen kom flyttende til Isfjorden i 1842, fra [[Ringebu]] i [[Gudbrandsdalen]]. Men han (og familien) ble omtalt som ''løtenfløttera'' og trolig kom de fra [[Løten]] i [[Hedmark]]. Han tok navnet Anders Unhjem, etter gården han bosette seg på. Anders, omtalt som ''skredder-Andres'', drev sitt fag slik det var vanlig på den tiden, å gå fra hus til hus, fra bygd til bygd. Han var en dyktig skredder og lærte opp mange i faget. Anders Unhjem omkom på en av sine turer, mellom [[Øksendalen]] ([[Jordalsgrenda]]) og [[Eresfjord]]. Sønnen Knut Unhjem (f. 1833) tok over etter sin far, og ble omtalt ''skredder-Knut''. På ''Loftshaugen'' på Kavli fikk han bygslet en plass. Herfra sydde han og flere i Isfjorden som fikk opplæring i skredderfaget. Skomakeren kalt ''Kil'ndøl'n'' kom også fra Gudbrandsdalen. Han lærte opp flere i Isfjorden i skomakeryrket.

Handelen med varer til Nord-Norge var nøye regulert gjennom lovverket. Tidligere kunne en ikke omsette varer produsert av andre. Tidlig på [[1800-tallet]] mistet [[Bergen]] og [[Trondheim]] eneretten på handel i Nord-Norge. Først i Finnmark, senere i Troms og i [[1813]] i Nordland. Omtrent samtidig fikk en handelsmann i Trondheim frikjennelse (og tillatelse) for å selge sko som han selv ikke hadde laget. I [[1839]] kom en ny lov som gjorde handelen i Nord så godt som fri.

Den egentlige Nordlandshandelen fra Rauma kom igang i [[1870-årene]]. Den som regnes som de første var [[Knut Mestad Hatlen]] og [[Jørgen Brunborg Morstøl]]. Nordlandshandelen vokste raskt i omfang fra starten i [[1870]] og fram til [[1900]]. Det ble nødvendig med en viss samordning. Derfor ble ''Nordlandshandlernes forening, Romsdal'' stiftet. En av de viktigste oppgavene var fastsettelse av prisene.

== Se også ==
* [[Leksikon:Nordlands-handelen]]

== Litteratur ==
* Søvik, Per Jarle; Søvik, Edmund. 1986. ''Nordlandshandelen.'' Isfjorden Bygdelag. 133 sider. ISBN 82-90393-20-2

[[Kategori:Rauma kommune]]
[[Kategori:Industri i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Konfeksjonsindustri]]
[[Kategori:Skomakeryrket]]