Nordlandsgeit - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 21. okt. 2024 kl. 12:32

2024-10-21T12:32:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 12:32
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Nordlandsgeit]]''' var ein av dei fire norske geiterasane som (saman med [[saanengeit]]) er opphavet til [[norsk mjølkegeit]]. Jamt over var nordlandsgeitene relativt like dei blåe og hornute [[vestlandsgeit]]ene,<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> men det var tydelig lokal variasjon.<noinclude><ref name="Høie/Tilrem"/></noinclude> Typisk levandevekt var 40–45 kg.<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> [[Misvær fjøsregnskapslag]] oppgav i [[1940]] ei årlig middelmjølkmengd på 390 kg og feittprosent på 3 %,<noinclude><ref name="Høie/Tilrem">Holtsmark 1951: 418 av</ref></noinclude> medan Skjervold (1962) oppgjev same feittprosent, men middelmjølkmengd på 430 kg.<noinclude><ref name="Skjervold">Husdyrboka 1962: 373</ref></noinclude> Ei utfordring ved kjeldene er at dei gjerne grupperer geitene meir etter landsdel enn etter type. Såleis skreiv f.eks. [[Sigurd Trageton (1892-1951)\|Sigurd Trageton]] (1934): ''«I Nord-Norge er det mykje geit, men ho er endå meir ueinslaga enn lenger sør. Sume ''svært'' små, men og noko større. [[Målselvdalen]] hev mykje gode geiter. [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] hev mykje [[tjoregeit]].»''<noinclude><ref>{{Trageton 1934}}</ref></noinclude> At geita i Målselvdalen skilte seg ut kom kanskje av at geitene der trulig var av dølatype? </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Nordlandsgeit]]''' var ein av dei fire norske geiterasane som (saman med [[saanengeit]]) er opphavet til [[norsk mjølkegeit]]. Jamt over var nordlandsgeitene relativt like dei blåe og hornute [[vestlandsgeit]]ene,<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> men det var tydelig lokal variasjon.<noinclude><ref name="Høie/Tilrem"/></noinclude> Typisk levandevekt var 40–45 kg.<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> [[Misvær fjøsregnskapslag]] oppgav i [[1940]] ei årlig middelmjølkmengd på 390 kg og feittprosent på 3 %,<noinclude><ref name="Høie/Tilrem">Holtsmark 1951: 418 av</ref></noinclude> medan Skjervold (1962) oppgjev same feittprosent, men middelmjølkmengd på 430 kg.<noinclude><ref name="Skjervold">Husdyrboka 1962: 373</ref></noinclude> Ei utfordring ved kjeldene er at dei gjerne grupperer geitene meir etter landsdel enn etter type. Såleis skreiv f.eks. [[Sigurd Trageton (1892-1951)\|Sigurd Trageton]] (1934): ''«I Nord-Norge er det mykje geit, men ho er endå meir ueinslaga enn lenger sør. Sume ''svært'' små, men og noko større. [[Målselvdalen]] hev mykje gode geiter. [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] hev mykje [[tjoregeit]].»''<noinclude><ref>Trageton 1934</ref></noinclude> At geita i Målselvdalen skilte seg ut kom kanskje av at geitene der trulig var av dølatype? </onlyinclude>

	== Referansar ==		== Referansar ==
Linje 8:		Linje 8:
	* Holtsmark, Bernt. ''Husdyrlære : ei bok for skole og praksis''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042800108}}..		* Holtsmark, Bernt. ''Husdyrlære : ei bok for skole og praksis''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042800108}}..
	* ''Husdyrboka''. Utg. Bøndenes forl. Oslo. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017081748096}}.		* ''Husdyrboka''. Utg. Bøndenes forl. Oslo. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017081748096}}.
			* [[Sigurd Trageton (1892-1951)\|Trageton, Sigurd]]: «Geiter og geitehald». ''[[Nationen]]'', publ. 1934.

	== Sjå òg ==		== Sjå òg ==

Cnyborg på 21. okt. 2024 kl. 08:39

2024-10-21T08:39:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 08:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Nordlandsgeit]]''' var ein av dei fire norske geiterasane som (saman med [[saanengeit]]) er opphavet til [[norsk mjølkegeit]]. Jamt over var nordlandsgeitene relativt like dei blåe og hornute [[vestlandsgeit]]ene,<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> men det var tydelig lokal variasjon.<noinclude><ref name="Høie/Tilrem"/></noinclude> Typisk levandevekt var 40–45 kg.<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> [[Misvær fjøsregnskapslag]] oppgav i [[1940]] ei årlig middelmjølkmengd på 390 kg og feittprosent på 3 %,<noinclude><ref name="Høie/Tilrem">s. 418 av ~~{{Høie/Tilrem 1951}}~~</ref></noinclude> medan Skjervold (1962) oppgjev same feittprosent, men middelmjølkmengd på 430 kg.<noinclude><ref name="Skjervold">Husdyrboka 1962: 373</ref></noinclude> Ei utfordring ved kjeldene er at dei gjerne grupperer geitene meir etter landsdel enn etter type. Såleis skreiv f.eks. [[Sigurd Trageton (1892-1951)\|Sigurd Trageton]] (1934): ''«I Nord-Norge er det mykje geit, men ho er endå meir ueinslaga enn lenger sør. Sume ''svært'' små, men og noko større. [[Målselvdalen]] hev mykje gode geiter. [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] hev mykje [[tjoregeit]].»''<noinclude><ref>{{Trageton 1934}}</ref></noinclude> At geita i Målselvdalen skilte seg ut kom kanskje av at geitene der trulig var av dølatype? </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Nordlandsgeit]]''' var ein av dei fire norske geiterasane som (saman med [[saanengeit]]) er opphavet til [[norsk mjølkegeit]]. Jamt over var nordlandsgeitene relativt like dei blåe og hornute [[vestlandsgeit]]ene,<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> men det var tydelig lokal variasjon.<noinclude><ref name="Høie/Tilrem"/></noinclude> Typisk levandevekt var 40–45 kg.<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> [[Misvær fjøsregnskapslag]] oppgav i [[1940]] ei årlig middelmjølkmengd på 390 kg og feittprosent på 3 %,<noinclude><ref name="Høie/Tilrem">Holtsmark 1951: 418 av</ref></noinclude> medan Skjervold (1962) oppgjev same feittprosent, men middelmjølkmengd på 430 kg.<noinclude><ref name="Skjervold">Husdyrboka 1962: 373</ref></noinclude> Ei utfordring ved kjeldene er at dei gjerne grupperer geitene meir etter landsdel enn etter type. Såleis skreiv f.eks. [[Sigurd Trageton (1892-1951)\|Sigurd Trageton]] (1934): ''«I Nord-Norge er det mykje geit, men ho er endå meir ueinslaga enn lenger sør. Sume ''svært'' små, men og noko større. [[Målselvdalen]] hev mykje gode geiter. [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] hev mykje [[tjoregeit]].»''<noinclude><ref>{{Trageton 1934}}</ref></noinclude> At geita i Målselvdalen skilte seg ut kom kanskje av at geitene der trulig var av dølatype? </onlyinclude>

	== Referansar ==		== Referansar ==
Linje 6:		Linje 6:
	==Kjelder og litteratur==		==Kjelder og litteratur==

			* Holtsmark, Bernt. ''Husdyrlære : ei bok for skole og praksis''. Utg. Grøndahl. Oslo. 1951. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042800108}}..
	* ''Husdyrboka''. Utg. Bøndenes forl. Oslo. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017081748096}}.		* ''Husdyrboka''. Utg. Bøndenes forl. Oslo. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017081748096}}.

Cnyborg på 18. okt. 2024 kl. 10:51

2024-10-18T10:51:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 10:51
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Nordlandsgeit]]''' var ein av dei fire norske geiterasane som (saman med [[saanengeit]]) er opphavet til [[norsk mjølkegeit]]. Jamt over var nordlandsgeitene relativt like dei blåe og hornute [[vestlandsgeit]]ene,<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> men det var tydelig lokal variasjon.<noinclude><ref name="Høie/Tilrem"/></noinclude> Typisk levandevekt var 40–45 kg.<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> [[Misvær fjøsregnskapslag]] oppgav i [[1940]] ei årlig middelmjølkmengd på 390 kg og feittprosent på 3 %,<noinclude><ref name="Høie/Tilrem">s. 418 av {{Høie/Tilrem 1951}}</ref></noinclude> medan Skjervold (1962) oppgjev same feittprosent, men middelmjølkmengd på 430 kg.<noinclude><ref name="Skjervold">s. 373 ~~av {{Skjervold 1962}}~~</ref></noinclude> Ei utfordring ved kjeldene er at dei gjerne grupperer geitene meir etter landsdel enn etter type. Såleis skreiv f.eks. [[Sigurd Trageton (1892-1951)\|Sigurd Trageton]] (1934): ''«I Nord-Norge er det mykje geit, men ho er endå meir ueinslaga enn lenger sør. Sume ''svært'' små, men og noko større. [[Målselvdalen]] hev mykje gode geiter. [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] hev mykje [[tjoregeit]].»''<noinclude><ref>{{Trageton 1934}}</ref></noinclude> At geita i Målselvdalen skilte seg ut kom kanskje av at geitene der trulig var av dølatype? </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Nordlandsgeit]]''' var ein av dei fire norske geiterasane som (saman med [[saanengeit]]) er opphavet til [[norsk mjølkegeit]]. Jamt over var nordlandsgeitene relativt like dei blåe og hornute [[vestlandsgeit]]ene,<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> men det var tydelig lokal variasjon.<noinclude><ref name="Høie/Tilrem"/></noinclude> Typisk levandevekt var 40–45 kg.<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> [[Misvær fjøsregnskapslag]] oppgav i [[1940]] ei årlig middelmjølkmengd på 390 kg og feittprosent på 3 %,<noinclude><ref name="Høie/Tilrem">s. 418 av {{Høie/Tilrem 1951}}</ref></noinclude> medan Skjervold (1962) oppgjev same feittprosent, men middelmjølkmengd på 430 kg.<noinclude><ref name="Skjervold">Husdyrboka 1962: 373</ref></noinclude> Ei utfordring ved kjeldene er at dei gjerne grupperer geitene meir etter landsdel enn etter type. Såleis skreiv f.eks. [[Sigurd Trageton (1892-1951)\|Sigurd Trageton]] (1934): ''«I Nord-Norge er det mykje geit, men ho er endå meir ueinslaga enn lenger sør. Sume ''svært'' små, men og noko større. [[Målselvdalen]] hev mykje gode geiter. [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] hev mykje [[tjoregeit]].»''<noinclude><ref>{{Trageton 1934}}</ref></noinclude> At geita i Målselvdalen skilte seg ut kom kanskje av at geitene der trulig var av dølatype? </onlyinclude>

	== Referansar ==		== Referansar ==
	<references />		<references />

			==Kjelder og litteratur==

			* ''Husdyrboka''. Utg. Bøndenes forl. Oslo. 1962. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2017081748096}}.

	== Sjå òg ==		== Sjå òg ==

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:10:36Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:10
Linje 2:		Linje 2:

	== Referansar ==		== Referansar ==
	~~{{reflist}}~~		<references />

	== Sjå òg ==		== Sjå òg ==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»

2023-11-26T04:01:52Z

Teksterstatting – «[[Kategori:s» til «[[Kategori:S»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2023 kl. 04:01
Linje 12:		Linje 12:
	* [[dølageit]]		* [[dølageit]]

	[[Kategori:~~småfe~~]]		[[Kategori:Småfe]]
	[[Kategori:Nord-Norge]]		[[Kategori:Nord-Norge]]
	[[Kategori:Husdyrraser]]		[[Kategori:Husdyrraser]]
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:h» til «[[Kategori:H»

2023-11-25T23:15:45Z

Teksterstatting – «[[Kategori:h» til «[[Kategori:H»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. nov. 2023 kl. 23:15
Linje 14:		Linje 14:
	[[Kategori:småfe]]		[[Kategori:småfe]]
	[[Kategori:Nord-Norge]]		[[Kategori:Nord-Norge]]
	[[Kategori:~~husdyrraser~~]]		[[Kategori:Husdyrraser]]
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-17T12:38:06Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2023 kl. 12:38
Linje 12:		Linje 12:
	* [[dølageit]]		* [[dølageit]]

	[[~~kategori~~:småfe]]		[[Kategori:småfe]]
	[[~~kategori~~:Nord-Norge]]		[[Kategori:Nord-Norge]]
	[[~~kategori~~:husdyrraser]]		[[Kategori:husdyrraser]]
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne på 17. aug. 2022 kl. 10:43

2022-08-17T10:43:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2022 kl. 10:43
Linje 12:		Linje 12:
	* [[dølageit]]		* [[dølageit]]

	~~{{spire}}~~
	[[kategori:småfe]]		[[kategori:småfe]]
	[[kategori:Nord-Norge]]		[[kategori:Nord-Norge]]
	[[kategori:husdyrraser]]		[[kategori:husdyrraser]]
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: /* Sjå òg */

2022-08-17T10:40:50Z

Sjå òg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2022 kl. 10:40
Linje 9:		Linje 9:
	* [[kystgeit]]		* [[kystgeit]]
	* [[vestlandsgeit]]		* [[vestlandsgeit]]
			* [[telemarksgeit]]
			* [[dølageit]]

	{{spire}}		{{spire}}

Olve Utne på 17. aug. 2022 kl. 10:39

2022-08-17T10:39:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2022 kl. 10:39
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Nordlandsgeit]]''' var ein av dei fire norske geiterasane som (saman med [[saanengeit]]) er opphavet til [[norsk mjølkegeit]]. Jamt over var nordlandsgeitene relativt like dei blåe og hornute [[vestlandsgeit]]ene,<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> men det var tydelig lokal variasjon.<noinclude><ref name="Høie/Tilrem"/></noinclude> Typisk levandevekt var 40–45 kg.<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> [[Misvær fjøsregnskapslag]] oppgav i [[1940]] ei årlig middelmjølkmengd på 390 kg og feittprosent på 3 %,<noinclude><ref name="Høie/Tilrem">s. 418 av {{Høie/Tilrem 1951}}</ref></noinclude> medan Skjervold (1962) oppgjev same feittprosent, men middelmjølkmengd på 430 kg.<noinclude><ref name="Skjervold">s. 373 av {{Skjervold 1962}}</ref></noinclude> Ei utfordring ved kjeldene er at dei i gjerne grupperer geitene meir etter landsdel enn etter type. Såleis skreiv f.eks. [[Sigurd Trageton (1892-1951)\|Sigurd Trageton]] (1934): ''«I Nord-Norge er det mykje geit, men ho er endå meir ueinslaga enn lenger sør. Sume ''svært'' små, men og noko større. [[Målselvdalen]] hev mykje gode geiter. [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] hev mykje [[tjoregeit]].»''<noinclude><ref>{{Trageton 1934}}</ref></noinclude> At geita i Målselvdalen skilte seg ut kom kanskje av at geitene der trulig var av dølatype? </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Nordlandsgeit]]''' var ein av dei fire norske geiterasane som (saman med [[saanengeit]]) er opphavet til [[norsk mjølkegeit]]. Jamt over var nordlandsgeitene relativt like dei blåe og hornute [[vestlandsgeit]]ene,<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> men det var tydelig lokal variasjon.<noinclude><ref name="Høie/Tilrem"/></noinclude> Typisk levandevekt var 40–45 kg.<noinclude><ref name="Skjervold"/></noinclude> [[Misvær fjøsregnskapslag]] oppgav i [[1940]] ei årlig middelmjølkmengd på 390 kg og feittprosent på 3 %,<noinclude><ref name="Høie/Tilrem">s. 418 av {{Høie/Tilrem 1951}}</ref></noinclude> medan Skjervold (1962) oppgjev same feittprosent, men middelmjølkmengd på 430 kg.<noinclude><ref name="Skjervold">s. 373 av {{Skjervold 1962}}</ref></noinclude> Ei utfordring ved kjeldene er at dei gjerne grupperer geitene meir etter landsdel enn etter type. Såleis skreiv f.eks. [[Sigurd Trageton (1892-1951)\|Sigurd Trageton]] (1934): ''«I Nord-Norge er det mykje geit, men ho er endå meir ueinslaga enn lenger sør. Sume ''svært'' små, men og noko større. [[Målselvdalen]] hev mykje gode geiter. [[Lofoten]] og [[Vesterålen]] hev mykje [[tjoregeit]].»''<noinclude><ref>{{Trageton 1934}}</ref></noinclude> At geita i Målselvdalen skilte seg ut kom kanskje av at geitene der trulig var av dølatype? </onlyinclude>

	== Referansar ==		== Referansar ==