Nordli under Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 18. mai 2025 kl. 15:35

2025-05-18T15:35:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. mai 2025 kl. 15:35
Linje 9:		Linje 9:
	\| type = Nedlagt [[husmannsplass]]		\| type = Nedlagt [[husmannsplass]]
	\|bilde=Nordli under Sæter nordre Kongsvinger 1962.jpg\|bildetekst=Nordli. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}		\|bilde=Nordli under Sæter nordre Kongsvinger 1962.jpg\|bildetekst=Nordli. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}
	{{Thumb\|Rolstadsagen (øvre) Brandval vestside kart 1806.jpg\|Nordli avmerket som Nordset på kart fra 1806. I nord [[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)\|Rolstadsagen]], i vest [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]] og i sør [[Snertingdal ~~nordre~~ (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Snertingdal (nordre)]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{Thumb\|Rolstadsagen (øvre) Brandval vestside kart 1806.jpg\|Nordli avmerket som Nordset på kart fra 1806. I nord [[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)\|Rolstadsagen]], i vest [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]] og i sør [[Nordre Snertingdal (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Snertingdal, nordre]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	[[Nordli under Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)\|Nordli]] er en nedlagt [[husmannsplass]] under [[Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)\|Krokenga gnr. 56/2]] på [[Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Nordre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]] nå i [[Kongsvinger kommune]].		[[Nordli under Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)\|Nordli]] er en nedlagt [[husmannsplass]] under [[Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)\|Krokenga gnr. 56/2]] på [[Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Nordre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]] nå i [[Kongsvinger kommune]].

Per tore: Per tore flyttet siden Nordli under Krokenga til Nordli under Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)

2025-05-17T18:10:28Z

Per tore flyttet siden Nordli under Krokenga til Nordli under Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 17. mai 2025 kl. 18:10

Per tore på 17. mai 2025 kl. 18:08

2025-05-17T18:08:42Z

Per tore på 24. apr. 2025 kl. 11:45

2025-04-24T11:45:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2025 kl. 11:45
Linje 18:		Linje 18:
	Etter Johannes Olsen og konas død, gikk verdien av rydnings- og bygningsarbeidet på plassen over til sønnen Johannes (1793–1859) som var gift med Berte Larsdatter (1818–1868) fra [[Brandval]].		Etter Johannes Olsen og konas død, gikk verdien av rydnings- og bygningsarbeidet på plassen over til sønnen Johannes (1793–1859) som var gift med Berte Larsdatter (1818–1868) fra [[Brandval]].

	Ekteparet hadde sønnen Johannes d. y. født 1825 som var gift med Eli Olsdatter født 1825 fra [[Petterud ~~øvre~~ (~~Brandval vestside~~)\|Petterud]] som var en husmannsplass under Gjølstad i Brandval. De hadde ikke egne barn, men fosterbarn både i 1865 og 1875. I 1891 var de to alene på Nordli.		Ekteparet hadde sønnen Johannes d. y. født 1825 som var gift med Eli Olsdatter født 1825 fra [[Øvre Petterud under Søndre Gjølstad (Kongsvinger gnr. 95)\|Øvre Petterud]] som var en husmannsplass under Gjølstad i Brandval. De hadde ikke egne barn, men fosterbarn både i 1865 og 1875. I 1891 var de to alene på Nordli.

	Ved folketellingen 1865 hadde Johannes som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]" 2 kuer, 6 sauer, sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, ¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[blandkorn\|blandkorn]], 1 tønne havre og 2 tønner poteter. Ti år senere var besetningen økt til 2 kuer og 4 sauer, mens mengden med såkorn var stort sett uforandret.		Ved folketellingen 1865 hadde Johannes som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]" 2 kuer, 6 sauer, sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, ¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[blandkorn\|blandkorn]], 1 tønne havre og 2 tønner poteter. Ti år senere var besetningen økt til 2 kuer og 4 sauer, mens mengden med såkorn var stort sett uforandret.

Per tore på 7. apr. 2025 kl. 17:30

2025-04-07T17:30:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2025 kl. 17:30
Linje 5:		Linje 5:
	\| kommune = [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]
	\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Hedmark]])		\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Hedmark]])
	\| gnr = 56		\| gnr = 56/2
	\| bnr = Umatrikulert		\| bnr = Umatrikulert
	\| type = Nedlagt [[husmannsplass]]		\| type = Nedlagt [[husmannsplass]]

Per tore på 10. jan. 2025 kl. 16:40

2025-01-10T16:40:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2025 kl. 16:40
Linje 12:		Linje 12:
	'''[[Nordli under Krokenga\|Nordli]]''' er en nedlagt [[husmannsplass]] under [[Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)\|Krokenga gnr. 56/2]] på Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] nå i [[Kongsvinger kommune]].		'''[[Nordli under Krokenga\|Nordli]]''' er en nedlagt [[husmannsplass]] under [[Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)\|Krokenga gnr. 56/2]] på Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] nå i [[Kongsvinger kommune]].

	I 1793 fikk Johannes Olsen (~~1758 – 1808~~) samtykke fra Gunder Sæter og Lars Olsen Sæter til å slå seg ned som husmann i skogen til Sæter nordre. Han skulle svare 6 [[Leksikon:Skilling\|skilling]] i året som avgift. Johannes var gift med Eli Eriksdatter født 1755 fra Nordre Holer.		I 1793 fikk Johannes Olsen (1758–1808) samtykke fra Gunder Sæter og Lars Olsen Sæter til å slå seg ned som husmann i skogen til Sæter nordre. Han skulle svare 6 [[Leksikon:Skilling\|skilling]] i året som avgift. Johannes var gift med Eli Eriksdatter født 1755 fra Nordre Holer.

	Ekteparet hadde barna Ole født 1786, Ingeborg i 1788, Erik i 1790, Johannes i 1793, Gunder i 1798 og Gunne i 1799. Ole og Ingeborg var født i [[Vinger leir]] og de andre fire på Nordli.		Ekteparet hadde barna Ole født 1786, Ingeborg i 1788, Erik i 1790, Johannes i 1793, Gunder i 1798 og Gunne i 1799. Ole og Ingeborg var født i [[Vinger leir]] og de andre fire på Nordli.

	Etter Johannes Olsen og konas død, gikk verdien av rydnings- og bygningsarbeidet på plassen over til sønnen Johannes (~~1793 – 1859~~) som var gift med Berte Larsdatter (~~1818 – 1868~~) fra [[Brandval]].		Etter Johannes Olsen og konas død, gikk verdien av rydnings- og bygningsarbeidet på plassen over til sønnen Johannes (1793–1859) som var gift med Berte Larsdatter (1818–1868) fra [[Brandval]].

	Ekteparet hadde sønnen Johannes d. y. født 1825 som var gift med Eli Olsdatter født 1825 fra [[Petterud øvre (Brandval vestside)\|Petterud]] som var en husmannsplass under Gjølstad i Brandval. De hadde ikke egne barn, men fosterbarn både i 1865 og 1875. I 1891 var de to alene på Nordli.		Ekteparet hadde sønnen Johannes d. y. født 1825 som var gift med Eli Olsdatter født 1825 fra [[Petterud øvre (Brandval vestside)\|Petterud]] som var en husmannsplass under Gjølstad i Brandval. De hadde ikke egne barn, men fosterbarn både i 1865 og 1875. I 1891 var de to alene på Nordli.

	Ved folketellingen 1865 hadde Johannes som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]" 2 kuer, 6 sauer, sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, ¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[blandkorn\|blandkorn]], 1 tønne havre og 2 tønner poteter. Ti år senere var besetningen økt til 2 kuer og 4 sauer, mens mengden med såkorn var stort sett uforandret.		Ved folketellingen 1865 hadde Johannes som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]" 2 kuer, 6 sauer, sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, ¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[blandkorn\|blandkorn]], 1 tønne havre og 2 tønner poteter. Ti år senere var besetningen økt til 2 kuer og 4 sauer, mens mengden med såkorn var stort sett uforandret.

	Etter at Johannes Johannessen d. y. flyttet, var det ofte skifte av brukere på Nordli. Hans Halvorsen født 1875 og Emma Martinsdatter født 1872 begge fra Brandval var her i 1900, og i 1910 var det igjen nye folk på plassen, Alette Fredriksen født 1846 og Karl Jonsen født 1868.		Etter at Johannes Johannessen d. y. flyttet, var det ofte skifte av brukere på Nordli. Hans Halvorsen født 1875 og Emma Martinsdatter født 1872 begge fra Brandval var her i 1900, og i 1910 var det igjen nye folk på plassen, Alette Fredriksen født 1846 og Karl Jonsen født 1868.

Per tore på 4. nov. 2024 kl. 09:07

2024-11-04T09:07:44Z

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Skjeppe|» til «[[skjeppe|»

2024-09-20T07:49:42Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Skjeppe|» til «[[skjeppe|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. sep. 2024 kl. 07:49
Linje 20:		Linje 20:
	Ekteparet hadde sønnen Johannes d. y. født 1825 som var gift med Eli Olsdatter født 1825 fra [[Petterud øvre (Brandval vestside)\|Petterud]] som var en husmannsplass under Gjølstad i Brandval. De hadde ikke egne barn, men fosterbarn både i 1865 og 1875. I 1891 var de to alene på Nordli.		Ekteparet hadde sønnen Johannes d. y. født 1825 som var gift med Eli Olsdatter født 1825 fra [[Petterud øvre (Brandval vestside)\|Petterud]] som var en husmannsplass under Gjølstad i Brandval. De hadde ikke egne barn, men fosterbarn både i 1865 og 1875. I 1891 var de to alene på Nordli.

	I 1865 hadde Johannes som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]" 2 kuer, 6 sauer, sådde 1 [[~~Leksikon:Skjeppe~~\|skjeppe]] bygg, ¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[blandkorn\|blandkorn]], 1 tønne havre og 2 tønner poteter. Ti år senere var besetningen økt til 2 kuer og 4 sauer, mens mengden med såkorn var stort sett uforandret.		I 1865 hadde Johannes som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]" 2 kuer, 6 sauer, sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, ¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[blandkorn\|blandkorn]], 1 tønne havre og 2 tønner poteter. Ti år senere var besetningen økt til 2 kuer og 4 sauer, mens mengden med såkorn var stort sett uforandret.

	Etter at Johannes Johannessen d. y. flyttet, var det ofte skifte av brukere på Nordli. Hans Halvorsen født 1875 og Emma Martinsdatter født 1872 begge fra Brandval var her i 1900, og i 1910 var det igjen nye folk på plassen, Alette Fredriksen født 1846 og Karl Jonsen født 1868.		Etter at Johannes Johannessen d. y. flyttet, var det ofte skifte av brukere på Nordli. Hans Halvorsen født 1875 og Emma Martinsdatter født 1872 begge fra Brandval var her i 1900, og i 1910 var det igjen nye folk på plassen, Alette Fredriksen født 1846 og Karl Jonsen født 1868.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Blandkorn|» til «[[blandkorn|»

2024-09-11T09:26:55Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Blandkorn|» til «[[blandkorn|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 09:26
Linje 20:		Linje 20:
	Ekteparet hadde sønnen Johannes d. y. født 1825 som var gift med Eli Olsdatter født 1825 fra [[Petterud øvre (Brandval vestside)\|Petterud]] som var en husmannsplass under Gjølstad i Brandval. De hadde ikke egne barn, men fosterbarn både i 1865 og 1875. I 1891 var de to alene på Nordli.		Ekteparet hadde sønnen Johannes d. y. født 1825 som var gift med Eli Olsdatter født 1825 fra [[Petterud øvre (Brandval vestside)\|Petterud]] som var en husmannsplass under Gjølstad i Brandval. De hadde ikke egne barn, men fosterbarn både i 1865 og 1875. I 1891 var de to alene på Nordli.

	I 1865 hadde Johannes som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]" 2 kuer, 6 sauer, sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, ¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[~~Leksikon:Blandkorn~~\|blandkorn]], 1 tønne havre og 2 tønner poteter. Ti år senere var besetningen økt til 2 kuer og 4 sauer, mens mengden med såkorn var stort sett uforandret.		I 1865 hadde Johannes som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]" 2 kuer, 6 sauer, sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, ¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[blandkorn\|blandkorn]], 1 tønne havre og 2 tønner poteter. Ti år senere var besetningen økt til 2 kuer og 4 sauer, mens mengden med såkorn var stort sett uforandret.

	Etter at Johannes Johannessen d. y. flyttet, var det ofte skifte av brukere på Nordli. Hans Halvorsen født 1875 og Emma Martinsdatter født 1872 begge fra Brandval var her i 1900, og i 1910 var det igjen nye folk på plassen, Alette Fredriksen født 1846 og Karl Jonsen født 1868.		Etter at Johannes Johannessen d. y. flyttet, var det ofte skifte av brukere på Nordli. Hans Halvorsen født 1875 og Emma Martinsdatter født 1872 begge fra Brandval var her i 1900, og i 1910 var det igjen nye folk på plassen, Alette Fredriksen født 1846 og Karl Jonsen født 1868.

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

2024-09-11T09:19:11Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 09:19
Linje 20:		Linje 20:
	Ekteparet hadde sønnen Johannes d. y. født 1825 som var gift med Eli Olsdatter født 1825 fra [[Petterud øvre (Brandval vestside)\|Petterud]] som var en husmannsplass under Gjølstad i Brandval. De hadde ikke egne barn, men fosterbarn både i 1865 og 1875. I 1891 var de to alene på Nordli.		Ekteparet hadde sønnen Johannes d. y. født 1825 som var gift med Eli Olsdatter født 1825 fra [[Petterud øvre (Brandval vestside)\|Petterud]] som var en husmannsplass under Gjølstad i Brandval. De hadde ikke egne barn, men fosterbarn både i 1865 og 1875. I 1891 var de to alene på Nordli.

	I 1865 hadde Johannes som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]" 2 kuer, 6 sauer, sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, ¼ [[~~Leksikon:Tønne~~\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1 tønne havre og 2 tønner poteter. Ti år senere var besetningen økt til 2 kuer og 4 sauer, mens mengden med såkorn var stort sett uforandret.		I 1865 hadde Johannes som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]" 2 kuer, 6 sauer, sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] bygg, ¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[Leksikon:Blandkorn\|blandkorn]], 1 tønne havre og 2 tønner poteter. Ti år senere var besetningen økt til 2 kuer og 4 sauer, mens mengden med såkorn var stort sett uforandret.

	Etter at Johannes Johannessen d. y. flyttet, var det ofte skifte av brukere på Nordli. Hans Halvorsen født 1875 og Emma Martinsdatter født 1872 begge fra Brandval var her i 1900, og i 1910 var det igjen nye folk på plassen, Alette Fredriksen født 1846 og Karl Jonsen født 1868.		Etter at Johannes Johannessen d. y. flyttet, var det ofte skifte av brukere på Nordli. Hans Halvorsen født 1875 og Emma Martinsdatter født 1872 begge fra Brandval var her i 1900, og i 1910 var det igjen nye folk på plassen, Alette Fredriksen født 1846 og Karl Jonsen født 1868.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mai 2025 kl. 18:08
Linje 5:		Linje 5:
	\| kommune = [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]
	\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Hedmark]])		\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Hedmark]])
	\| gnr = ~~56/2~~		\| gnr =
	\| bnr = Umatrikulert		\| bnr = Umatrikulert under gnr. 56/2
	\| type = Nedlagt [[husmannsplass]]		\| type = Nedlagt [[husmannsplass]]
	\|bilde=Nordli under Sæter nordre Kongsvinger 1962.jpg\|bildetekst=Nordli. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}		\|bilde=Nordli under Sæter nordre Kongsvinger 1962.jpg\|bildetekst=Nordli. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}
	{{Thumb\|Rolstadsagen (øvre) Brandval vestside kart 1806.jpg\|Nordli avmerket som Nordset på kart fra 1806. I nord [[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)\|Rolstadsagen]], i vest [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]] og i sør [[Snertingdal nordre (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Snertingdal (nordre)]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{Thumb\|Rolstadsagen (øvre) Brandval vestside kart 1806.jpg\|Nordli avmerket som Nordset på kart fra 1806. I nord [[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)\|Rolstadsagen]], i vest [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]] og i sør [[Snertingdal nordre (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Snertingdal (nordre)]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	~~'''~~[[Nordli under Krokenga\|Nordli]]~~'''~~ er en nedlagt [[husmannsplass]] under [[Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)\|Krokenga gnr. 56/2]] på Sæter ~~nordre~~ i tidligere [[Vinger kommune]] nå i [[Kongsvinger kommune]].		[[Nordli under Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)\|Nordli]] er en nedlagt [[husmannsplass]] under [[Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)\|Krokenga gnr. 56/2]] på [[Nordre Sæter (Kongsvinger gnr. 56)\|Nordre Sæter]] i tidligere [[Vinger kommune]] nå i [[Kongsvinger kommune]].

	I 1793 fikk Johannes Olsen (1758–1808) samtykke fra Gunder Sæter og Lars Olsen Sæter til å slå seg ned som husmann i skogen til Sæter ~~nordre~~. Han skulle svare 6 [[Leksikon:Skilling\|skilling]] i året som avgift. Johannes var gift med Eli Eriksdatter født 1755 fra Nordre Holer.		I 1793 fikk Johannes Olsen (1758–1808) samtykke fra Gunder Sæter og Lars Olsen Sæter til å slå seg ned som husmann i skogen til Nordre Sæter. Han skulle svare 6 [[Leksikon:Skilling\|skilling]] i året som avgift. Johannes var gift med Eli Eriksdatter født 1755 fra Nordre Holer.

	Ekteparet hadde barna Ole født 1786, Ingeborg i 1788, Erik i 1790, Johannes i 1793, Gunder i 1798 og Gunne i 1799. Ole og Ingeborg var født i [[Vinger leir]] og de andre fire på Nordli.		Ekteparet hadde barna Ole født 1786, Ingeborg i 1788, Erik i 1790, Johannes i 1793, Gunder i 1798 og Gunne i 1799. Ole og Ingeborg var født i [[Vinger leir]] og de andre fire på Nordli.
Linje 18:		Linje 18:
	Etter Johannes Olsen og konas død, gikk verdien av rydnings- og bygningsarbeidet på plassen over til sønnen Johannes (1793–1859) som var gift med Berte Larsdatter (1818–1868) fra [[Brandval]].		Etter Johannes Olsen og konas død, gikk verdien av rydnings- og bygningsarbeidet på plassen over til sønnen Johannes (1793–1859) som var gift med Berte Larsdatter (1818–1868) fra [[Brandval]].

	Ekteparet hadde sønnen Johannes d. y. født 1825 som var gift med Eli Olsdatter født 1825 fra [[Øvre Petterud under Søndre Gjølstad (Kongsvinger gnr. 95)\|Øvre Petterud]] som var en husmannsplass ~~under Gjølstad~~ i Brandval. De hadde ~~ikke~~ egne barn, men fosterbarn både i 1865 og 1875. I 1891 var de to alene på Nordli.		Ekteparet hadde sønnen Johannes d. y. født 1825 som var gift med Eli Olsdatter født 1825 fra [[Øvre Petterud under Søndre Gjølstad (Kongsvinger gnr. 95)\|Øvre Petterud under Søndre Gjølstad]] som var en husmannsplass i Brandval. De hadde ingen egne barn, men fosterbarn både i 1865 og 1875. I 1891 var de to alene på Nordli.

	Ved folketellingen 1865 hadde Johannes som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]" 2 kuer, 6 sauer, sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, ¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[blandkorn\|blandkorn]], 1 tønne havre og 2 tønner poteter. Ti år senere var besetningen økt til 2 kuer og 4 sauer, mens mengden med såkorn var stort sett uforandret.		Ved folketellingen 1865 hadde Johannes som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]" 2 kuer, 6 sauer, sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, ¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[blandkorn\|blandkorn]], 1 tønne havre og 2 tønner poteter. Ti år senere var besetningen økt til 2 kuer og 4 sauer, mens mengden med såkorn var stort sett uforandret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2024 kl. 09:07
Linje 10:		Linje 10:
	\|bilde=Nordli under Sæter nordre Kongsvinger 1962.jpg\|bildetekst=Nordli. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}		\|bilde=Nordli under Sæter nordre Kongsvinger 1962.jpg\|bildetekst=Nordli. {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1962}}}}
	{{Thumb\|Rolstadsagen (øvre) Brandval vestside kart 1806.jpg\|Nordli avmerket som Nordset på kart fra 1806. I nord [[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)\|Rolstadsagen]], i vest [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]] og i sør [[Snertingdal nordre (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Snertingdal (nordre)]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}		{{Thumb\|Rolstadsagen (øvre) Brandval vestside kart 1806.jpg\|Nordli avmerket som Nordset på kart fra 1806. I nord [[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)\|Rolstadsagen]], i vest [[Mellem (Kongsvinger gnr. 56/21)\|Mellem]] og i sør [[Snertingdal nordre (Kongsvinger gnr. 56/13)\|Snertingdal (nordre)]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	'''[[Nordli under Krokenga\|Nordli]]''' er en nedlagt [[husmannsplass]] under [[Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)\|Krokenga gnr. 56/2]] på Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] (i ~~nåværende~~ [[Kongsvinger kommune]]).		'''[[Nordli under Krokenga\|Nordli]]''' er en nedlagt [[husmannsplass]] under [[Krokenga (Kongsvinger gnr. 56/2)\|Krokenga gnr. 56/2]] på Sæter nordre i tidligere [[Vinger kommune]] nå i [[Kongsvinger kommune]].

	I 1793 fikk Johannes Olsen (1758 – 1808) samtykke fra Gunder Sæter og Lars Olsen Sæter til å slå seg ned som husmann i skogen til Sæter nordre. Han skulle svare 6 [[Leksikon:Skilling\|skilling]] i året som avgift. Johannes var gift med Eli Eriksdatter født 1755 fra Nordre Holer.		I 1793 fikk Johannes Olsen (1758 – 1808) samtykke fra Gunder Sæter og Lars Olsen Sæter til å slå seg ned som husmann i skogen til Sæter nordre. Han skulle svare 6 [[Leksikon:Skilling\|skilling]] i året som avgift. Johannes var gift med Eli Eriksdatter født 1755 fra Nordre Holer.

	Ekteparet hadde barna Ole født i 1786, Ingeborg i 1788, Erik i 1790, Johannes i 1793, Gunder i 1798 og Gunne i 1799. Ole og Ingeborg var født i [[Vinger leir]] og de andre fire på Nordli.		Ekteparet hadde barna Ole født 1786, Ingeborg i 1788, Erik i 1790, Johannes i 1793, Gunder i 1798 og Gunne i 1799. Ole og Ingeborg var født i [[Vinger leir]] og de andre fire på Nordli.

	Etter Johannes Olsen og konas død gikk verdien av rydnings- og bygningsarbeidet på plassen over til sønnen Johannes (1793 – 1859) som var gift med Berte Larsdatter (1818 – 1868) fra [[Brandval]].		Etter Johannes Olsen og konas død, gikk verdien av rydnings- og bygningsarbeidet på plassen over til sønnen Johannes (1793 – 1859) som var gift med Berte Larsdatter (1818 – 1868) fra [[Brandval]].

	Ekteparet hadde sønnen Johannes d. y. født 1825 som var gift med Eli Olsdatter født 1825 fra [[Petterud øvre (Brandval vestside)\|Petterud]] som var en husmannsplass under Gjølstad i Brandval. De hadde ikke egne barn, men fosterbarn både i 1865 og 1875. I 1891 var de to alene på Nordli.		Ekteparet hadde sønnen Johannes d. y. født 1825 som var gift med Eli Olsdatter født 1825 fra [[Petterud øvre (Brandval vestside)\|Petterud]] som var en husmannsplass under Gjølstad i Brandval. De hadde ikke egne barn, men fosterbarn både i 1865 og 1875. I 1891 var de to alene på Nordli.

	I 1865 hadde Johannes som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]" 2 kuer, 6 sauer, sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, ¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[blandkorn\|blandkorn]], 1 tønne havre og 2 tønner poteter. Ti år senere var besetningen økt til 2 kuer og 4 sauer, mens mengden med såkorn var stort sett uforandret.		Ved folketellingen 1865 hadde Johannes som "[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]" 2 kuer, 6 sauer, sådde 1 [[skjeppe\|skjeppe]] bygg, ¼ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[blandkorn\|blandkorn]], 1 tønne havre og 2 tønner poteter. Ti år senere var besetningen økt til 2 kuer og 4 sauer, mens mengden med såkorn var stort sett uforandret.

	Etter at Johannes Johannessen d. y. flyttet, var det ofte skifte av brukere på Nordli. Hans Halvorsen født 1875 og Emma Martinsdatter født 1872 begge fra Brandval var her i 1900, og i 1910 var det igjen nye folk på plassen, Alette Fredriksen født 1846 og Karl Jonsen født 1868.		Etter at Johannes Johannessen d. y. flyttet, var det ofte skifte av brukere på Nordli. Hans Halvorsen født 1875 og Emma Martinsdatter født 1872 begge fra Brandval var her i 1900, og i 1910 var det igjen nye folk på plassen, Alette Fredriksen født 1846 og Karl Jonsen født 1868.

	Den som var her lengst, skal ha vært Martin Martinsen fra Petterud. Barna hans tok Nordli som familienavn.		Den som var her lengst, skal ha vært Martin Martinsen fra Petterud. Barna hans tok Nordli som familienavn.
			==Se også==
			*Nordli på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=334318.50&lat=6682291.55&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6682291.553222656&markerLon=334318.49891448&p=searchOptionsPanel&sok=Nordli Norgeskart]
			*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==
	*[[Lillevold, Eyvind\|Lillevold, Eyvind:]] ''Vinger bygdebok (2)'', side 479. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=482}}		*[[Lillevold, Eyvind\|Lillevold, Eyvind:]] ''Vinger bygdebok (2)'', side 479. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014012324001\|side=482}}
Linje 35:		Linje 37:
	*{{Folketelling\|pf01037058001515\|Hans Halvorsen, Nordli\|1900\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01037058001515\|Hans Halvorsen, Nordli\|1900\|Vinger herred\|}}
	*{{Folketelling\|pf01036405003174\|Alette Fredriksen, Nordli\|1910\|Vinger herred\|}}		*{{Folketelling\|pf01036405003174\|Alette Fredriksen, Nordli\|1910\|Vinger herred\|}}
	*Nordli på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=14&lon=334318.50&lat=6682291.55&project=seeiendom&layers=1002,1015&markerLat=6682291.553222656&markerLon=334318.49891448&p=searchOptionsPanel&sok=Nordli Norgeskart]
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]