Nordmøring - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 21. okt. 2024 kl. 12:02

2024-10-21T12:02:58Z

Cnyborg på 18. okt. 2024 kl. 11:03

2024-10-18T11:03:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 11:03
Linje 33:		Linje 33:

	==== Tone ====		==== Tone ====
	Nordmørsdialekten ligg i overgangen mellom austnorsk og vestnorsk intonasjon. [[Knut Fintoft]] m.fl. gjennomførte ei kartlegging av tonemrealisasjonar i Norge der dei tek utgangspunkt i fire tonale kategoriar: C (lågtone i første staving), D (høg første- og andrestaving, lågtone i stavingsgrensa), A (høgtone i første staving) og B (høgtone ved stavingsgrensa). Heile Nordmøre med unntak av Sunndalen og Rindalen, og i tillegg Hemne, Hitra, Frøya og ytre Snillfjord i nordaust og dei indre romsdalsbygdene nordom Romsdalsfjorden, fell inn under type AA. Det vil seie at både tonem 1 og tonem 2 i fleirstavingsord blir realisert med høgtone i første stavinga med fall mot stavingsgrensa.<noinclude><ref>{{Fintoft et al. 1978}}</ref></noinclude>		Nordmørsdialekten ligg i overgangen mellom austnorsk og vestnorsk intonasjon. [[Knut Fintoft]] m.fl. gjennomførte ei kartlegging av tonemrealisasjonar i Norge der dei tek utgangspunkt i fire tonale kategoriar: C (lågtone i første staving), D (høg første- og andrestaving, lågtone i stavingsgrensa), A (høgtone i første staving) og B (høgtone ved stavingsgrensa). Heile Nordmøre med unntak av Sunndalen og Rindalen, og i tillegg Hemne, Hitra, Frøya og ytre Snillfjord i nordaust og dei indre romsdalsbygdene nordom Romsdalsfjorden, fell inn under type AA. Det vil seie at både tonem 1 og tonem 2 i fleirstavingsord blir realisert med høgtone i første stavinga med fall mot stavingsgrensa.<noinclude><ref>Fintoft et al. 1978</ref></noinclude>

	== Morfologi (formlære) ==		== Morfologi (formlære) ==
Linje 137:		Linje 137:
	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* [[Jørn Almberg\|Almberg, Jørn]]: ''Cirkumfleks på Ålvundeid : ei studie over tre generasjonar''. Rapport i emnet FON6: feltarbeid ved Lingvistisk institutt, Univ. i Trondheim, h. 1991.		* [[Jørn Almberg\|Almberg, Jørn]]: ''Cirkumfleks på Ålvundeid : ei studie over tre generasjonar''. Rapport i emnet FON6: feltarbeid ved Lingvistisk institutt, Univ. i Trondheim, h. 1991.
			* [[Knut Fintoft\|Fintoft, Knut]], [[Per Egil Mjaavatn\|Mjaavatn, Per Egil]], [[Einar Møllergård\|Møllergård, Einar]] and [[Brit Ulseth\|Ulseth, Brit]]: «Toneme patterns in Norwegian dialects», i ''Nordic prosody : papers from a symposium''. Lund : Department of Linguistics, Lund University, 1978.
	* [[Olav Grip\|Grip, Olav]]: ''Målet i Aure.'' Hovedoppgave, [[Universitetet i Oslo]], 1945?. [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=031773095&lang=N]		* [[Olav Grip\|Grip, Olav]]: ''Målet i Aure.'' Hovedoppgave, [[Universitetet i Oslo]], 1945?. [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=031773095&lang=N]
	* [[Tor Erik Jenstad\|Jenstad, Tor Erik]]: ''Sunndalsmålet : bygde- og sentrumsmål : med hovedvekt på lyd- og formverk.'' Hovedoppgave i nordisk - Universitetet i Trondheim, 1982 II. (314 bl. : kart.) [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=832093955&lang=N]		* [[Tor Erik Jenstad\|Jenstad, Tor Erik]]: ''Sunndalsmålet : bygde- og sentrumsmål : med hovedvekt på lyd- og formverk.'' Hovedoppgave i nordisk - Universitetet i Trondheim, 1982 II. (314 bl. : kart.) [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=832093955&lang=N]

Cnyborg på 16. okt. 2024 kl. 11:54

2024-10-16T11:54:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 11:54
Linje 136:		Linje 136:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* {{Almberg 1991}}		* [[Jørn Almberg\|Almberg, Jørn]]: ''Cirkumfleks på Ålvundeid : ei studie over tre generasjonar''. Rapport i emnet FON6: feltarbeid ved Lingvistisk institutt, Univ. i Trondheim, h. 1991.
	* [[Olav Grip\|Grip, Olav]]: ''Målet i Aure.'' Hovedoppgave, [[Universitetet i Oslo]], 1945?. [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=031773095&lang=N]		* [[Olav Grip\|Grip, Olav]]: ''Målet i Aure.'' Hovedoppgave, [[Universitetet i Oslo]], 1945?. [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=031773095&lang=N]
	* [[Tor Erik Jenstad\|Jenstad, Tor Erik]]: ''Sunndalsmålet : bygde- og sentrumsmål : med hovedvekt på lyd- og formverk.'' Hovedoppgave i nordisk - Universitetet i Trondheim, 1982 II. (314 bl. : kart.) [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=832093955&lang=N]		* [[Tor Erik Jenstad\|Jenstad, Tor Erik]]: ''Sunndalsmålet : bygde- og sentrumsmål : med hovedvekt på lyd- og formverk.'' Hovedoppgave i nordisk - Universitetet i Trondheim, 1982 II. (314 bl. : kart.) [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=832093955&lang=N]
	* [[Tor Erik Jenstad\|Jenstad, Tor Erik]]: ''Eit nytt sentrumsmål veks fram : drag frå talemålet til ungdom på Sunndalsøra.'' (Skrifter / Nordisk institutt, Universitetet i Trondheim ; 5.) Trondheim (Tapir), 1983. (112 s.; bibliografi) ISBN 82-519-0588-5 [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=844000574&lang=N]		* [[Tor Erik Jenstad\|Jenstad, Tor Erik]]: ''Eit nytt sentrumsmål veks fram : drag frå talemålet til ungdom på Sunndalsøra.'' (Skrifter / Nordisk institutt, Universitetet i Trondheim ; 5.) Trondheim (Tapir), 1983. (112 s.; bibliografi) ISBN 82-519-0588-5 [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=844000574&lang=N]
	* [[Tor Erik Jenstad\|Jenstad, Tor Erik]]: ''Sunndalsmålet : eit grensemål på indre Nordmøre.'' (Norske studiar ; 4) Oslo (Novus), 1985. (308 s.) ISBN 82-7099-110-4 [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=854231811&lang=N]		* [[Tor Erik Jenstad\|Jenstad, Tor Erik]]: ''Sunndalsmålet : eit grensemål på indre Nordmøre.'' (Norske studiar ; 4) Oslo (Novus), 1985. (308 s.) ISBN 82-7099-110-4 [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=854231811&lang=N]
	* {{Magerøy 1960}}		* [[Nils M.H. Magerøy\|Magerøy, Nils M.H.]]: ''Olvundeid-målet : ein amatørstudie.'' (Skrifter frå Norsk Målførearkiv; XVI) [Oslo] (Universitetsforlaget), 1960.
	* [[Eilert Moe\|Moe, Eilert]]: ''Ei lita utgreiding um stavingsdeling i Rindalsmaale : serleg um deling paa vokal.'' (Kristiania Videnskapselskaps Forhandlinger ; 1914:2.) Kristiania (Dybwad), 1915. (43 s.) [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=950867039&lang=N]		* [[Eilert Moe\|Moe, Eilert]]: ''Ei lita utgreiding um stavingsdeling i Rindalsmaale : serleg um deling paa vokal.'' (Kristiania Videnskapselskaps Forhandlinger ; 1914:2.) Kristiania (Dybwad), 1915. (43 s.) [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=950867039&lang=N]
	* [[Eilert Moe\|Moe, Eilert]]: ''Tonelagstilhøve i rindalsk : med umtale av nokre eksperimentale freistnader på Det fonetiske institutt.'' (Kristiania Videnskapsselskaps Forhandlinger ; 1922:1 Opuscula phonetica Instituti phonetici Universitatis Regiae Fredericianae ; 1.) Kristiania (Dybwad), 1923. (67 s. : ill.) [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=950561142&lang=N]		* [[Eilert Moe\|Moe, Eilert]]: ''Tonelagstilhøve i rindalsk : med umtale av nokre eksperimentale freistnader på Det fonetiske institutt.'' (Kristiania Videnskapsselskaps Forhandlinger ; 1922:1 Opuscula phonetica Instituti phonetici Universitatis Regiae Fredericianae ; 1.) Kristiania (Dybwad), 1923. (67 s. : ill.) [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=950561142&lang=N]

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Reflist

2024-03-08T10:06:03Z

Robot: Erstatter mal: Reflist

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2024 kl. 10:06
Linje 133:		Linje 133:

	== Fotnotar ==		== Fotnotar ==
	~~{{reflist}}~~		<references />

	== Litteratur ==		== Litteratur ==

Olve Utne: Teksterstatting – «[[Kategori:d» til «[[Kategori:D»

2023-11-24T13:07:47Z

Teksterstatting – «[[Kategori:d» til «[[Kategori:D»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. nov. 2023 kl. 13:07
Linje 148:		Linje 148:

	[[Kategori:Nordmøre]]		[[Kategori:Nordmøre]]
	[[Kategori:~~dialekter~~]]		[[Kategori:Dialekter]]
	[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]		[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-17T12:38:23Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. nov. 2023 kl. 12:38
Linje 147:		Linje 147:
	* [[Betuel Sofus Tranøy\|Tranøy, Betuel Sofus]]: ''Fra syntaksen i Smølamålet [manuskript].'' Hovedoppgave - [[Det Kongelige Frederiks universitet]], 1925. [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=031403166&lang=N]		* [[Betuel Sofus Tranøy\|Tranøy, Betuel Sofus]]: ''Fra syntaksen i Smølamålet [manuskript].'' Hovedoppgave - [[Det Kongelige Frederiks universitet]], 1925. [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=031403166&lang=N]

	[[~~kategori~~:Nordmøre]]		[[Kategori:Nordmøre]]
	[[~~kategori~~:dialekter]]		[[Kategori:dialekter]]
	[[~~kategori~~:Møre og Romsdal fylke]]		[[Kategori:Møre og Romsdal fylke]]
	{{nn}}		{{nn}}

Olve Utne på 8. jan. 2019 kl. 13:54

2019-01-08T13:54:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. jan. 2019 kl. 13:54
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Nordmøring]]''', òg kalla '''nordmørsdialekt''', '''nordmørsmål''' og '''nordmørsk''', er den tradisjonelle språkforma av norsk som blir tala på [[Nordmøre]], på [[Eidsøra]] i [[Nesset]] kommune i [[Romsdal]]en og i [[Hemne kommune\|Hemne]] og deler av [[Snillfjord kommune\|Snillfjord]] kommunar i [[Trøndelag fylke\|Trøndelag]]. Nordmørsdialekten, som saman med [[fosning]] og [[ytternamdaling]] blir klassifisert under den [[uttrøndske målføre\|uttrøndske]] gruppa av [[trøndske målføre]], har [[tjukk l]] i ord med historisk ''L'', [[kløyvd infinitiv]], [[jamvekt]] med varierande grad av [[vokaljamning]], ein del [[apokope]], ulik bøying av sterke og svake hokjønnsord, ein del [[palatalisering]] i trykktung og (oftast) trykklett staving, og [[dativ]] (ikkje i bymål, berre i eldre mål på [[Smøla]] og i [[Hemne]], og på vikande front elles òg blant dei som er fødde etter [[1970]]). [[Helge Sandøy]] klassifiserer nordmøring (utan sunndaling, rindaling og kristiansunder) saman med ytternamdaling i type D — jamvektsmål med apokope og delt femininum. Sunndaling, rindaling og kristiansunder karakteriserer han derimot, saman med [[fosenmål]], [[inntrøndske mål]] (med unntak av Røros, Ålen og Tydalen) og deler av [[innernamdaling]], som type C — jamvektsmål med apokope og utan delt femininum.<noinclude><ref>{{Sandøy 1987}}</ref></noinclude>		'''[[Nordmøring]]''', òg kalla '''nordmørsdialekt''', '''nordmørsmål''' og '''nordmørsk''', er den tradisjonelle språkforma av norsk som blir tala på [[Nordmøre]], på [[Eidsøra]] i [[Nesset]] kommune i [[Romsdal]]en og i [[Hemne kommune\|Hemne]] og deler av [[Snillfjord kommune\|Snillfjord]] kommunar i [[Trøndelag fylke\|Trøndelag]]. Nordmørsdialekten, som saman med [[fosning]] og [[ytternamdaling]] blir klassifisert under den [[uttrøndske målføre\|uttrøndske]] gruppa av [[trøndske målføre]], har [[tjukk l]] i ord med historisk ''L'', [[kløyvd infinitiv]], [[jamvekt]] med varierande grad av [[vokaljamning]], ein del [[apokope]], ulik bøying av sterke og svake hokjønnsord, ein del [[palatalisering]] i trykktung og (oftast) trykklett staving, og [[dativ]] (ikkje i bymål, berre i eldre mål på [[Smøla]] og i [[Hemne]], og på vikande front elles òg blant dei som er fødde etter [[1970]]). [[Helge Sandøy]] klassifiserer nordmøring (utan sunndaling, rindaling og kristiansunder) saman med ytternamdaling i type D — jamvektsmål med apokope og delt femininum. Sunndaling, rindaling og kristiansunder karakteriserer han derimot, saman med [[fosenmål]], [[inntrøndske mål]] (med unntak av Røros, Ålen og Tydalen) og deler av [[innernamdaling]], som type C — jamvektsmål med apokope og utan delt femininum.<noinclude><ref>{{Sandøy 1987}}</ref></noinclude>

	Trekk som varierer mykje mellom dei ulike underdialektane på [[Nordmøre]] er [[tjukk l]] av historisk '''rð''' (berre ytre [[Nordmøre]]), [[monoftongisering]] i [[innlyd]] (ikkje [[sunndalsdialekt]], [[sunndalsøramål]], [[kristiansundsdialekt]] og [[hemnværing]]), handsaming av korte trykksterke stavingar (delvis haldne som kortstavingar i eldre mål frå [[Eidsøra]] til innersida av [[Tustna]] og i [[Rindal]]en; stort sett lenging av konsonanten dei fleste stadene; og mest lenging av vokalen i [[sunndalsdialekt]]en).		Trekk som varierer mykje mellom dei ulike underdialektane på [[Nordmøre]] er [[tjukk l]] av historisk '''rð''' (berre ytre [[Nordmøre]]), [[monoftongisering]] i [[innlyd]] (ikkje [[sunndalsdialekt]], [[sunndalsøramål]], [[kristiansundsdialekt]] og [[hemnværing]]), handsaming av korte trykksterke stavingar (delvis haldne som kortstavingar i eldre mål frå [[Eidsøra]] til innersida av [[Tustna]] og i [[Rindal kommune\|Rindalen]]; stort sett lenging av konsonanten dei fleste stadene; og mest lenging av vokalen i [[sunndalsdialekt]]en).

	== Viktige underdialektar ==		== Viktige underdialektar ==

Olve Utne på 27. des. 2017 kl. 02:49

2017-12-27T02:49:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2017 kl. 02:49
Linje 2:		Linje 2:


	'''[[Nordmøring]]''', òg kalla '''nordmørsdialekt''', '''nordmørsmål''' og '''nordmørsk''', er den tradisjonelle språkforma av norsk som blir tala på [[Nordmøre]], på [[Eidsøra]] i [[Nesset]] kommune i [[Romsdal]]en og i [[Hemne ~~kommun~~\|Hemne]] og deler av [[Snillfjord kommune\|Snillfjord]] kommunar i [[~~Sør-~~Trøndelag fylke\|~~Sør-~~Trøndelag]]. Nordmørsdialekten, som saman med [[fosning]] og [[ytternamdaling]] blir klassifisert under den [[uttrøndske målføre\|uttrøndske]] gruppa av [[trøndske målføre]], har [[tjukk l]] i ord med historisk ''L'', [[kløyvd infinitiv]], [[jamvekt]] med varierande grad av [[vokaljamning]], ein del [[apokope]], ulik bøying av sterke og svake hokjønnsord, ein del [[palatalisering]] i trykktung og (oftast) trykklett staving, og [[dativ]] (ikkje i bymål, berre i eldre mål på [[Smøla]] og i [[Hemne]], og på vikande front elles òg blant dei som er fødde etter [[1970]]). [[Helge Sandøy]] klassifiserer nordmøring (utan sunndaling, rindaling og kristiansunder) saman med ytternamdaling i type D — jamvektsmål med apokope og delt femininum. Sunndaling, rindaling og kristiansunder karakteriserer han derimot, saman med [[fosenmål]], [[inntrøndske mål]] (med unntak av Røros, Ålen og Tydalen) og deler av [[innernamdaling]], som type C — jamvektsmål med apokope og utan delt femininum.<noinclude><ref>{{Sandøy 1987}}</ref></noinclude>		'''[[Nordmøring]]''', òg kalla '''nordmørsdialekt''', '''nordmørsmål''' og '''nordmørsk''', er den tradisjonelle språkforma av norsk som blir tala på [[Nordmøre]], på [[Eidsøra]] i [[Nesset]] kommune i [[Romsdal]]en og i [[Hemne kommune\|Hemne]] og deler av [[Snillfjord kommune\|Snillfjord]] kommunar i [[Trøndelag fylke\|Trøndelag]]. Nordmørsdialekten, som saman med [[fosning]] og [[ytternamdaling]] blir klassifisert under den [[uttrøndske målføre\|uttrøndske]] gruppa av [[trøndske målføre]], har [[tjukk l]] i ord med historisk ''L'', [[kløyvd infinitiv]], [[jamvekt]] med varierande grad av [[vokaljamning]], ein del [[apokope]], ulik bøying av sterke og svake hokjønnsord, ein del [[palatalisering]] i trykktung og (oftast) trykklett staving, og [[dativ]] (ikkje i bymål, berre i eldre mål på [[Smøla]] og i [[Hemne]], og på vikande front elles òg blant dei som er fødde etter [[1970]]). [[Helge Sandøy]] klassifiserer nordmøring (utan sunndaling, rindaling og kristiansunder) saman med ytternamdaling i type D — jamvektsmål med apokope og delt femininum. Sunndaling, rindaling og kristiansunder karakteriserer han derimot, saman med [[fosenmål]], [[inntrøndske mål]] (med unntak av Røros, Ålen og Tydalen) og deler av [[innernamdaling]], som type C — jamvektsmål med apokope og utan delt femininum.<noinclude><ref>{{Sandøy 1987}}</ref></noinclude>

	Trekk som varierer mykje mellom dei ulike underdialektane på [[Nordmøre]] er [[tjukk l]] av historisk '''rð''' (berre ytre [[Nordmøre]]), [[monoftongisering]] i [[innlyd]] (ikkje [[sunndalsdialekt]], [[sunndalsøramål]], [[kristiansundsdialekt]] og [[hemnværing]]), handsaming av korte trykksterke stavingar (delvis haldne som kortstavingar i eldre mål frå [[Eidsøra]] til innersida av [[Tustna]] og i [[Rindal]]en; stort sett lenging av konsonanten dei fleste stadene; og mest lenging av vokalen i [[sunndalsdialekt]]en).		Trekk som varierer mykje mellom dei ulike underdialektane på [[Nordmøre]] er [[tjukk l]] av historisk '''rð''' (berre ytre [[Nordmøre]]), [[monoftongisering]] i [[innlyd]] (ikkje [[sunndalsdialekt]], [[sunndalsøramål]], [[kristiansundsdialekt]] og [[hemnværing]]), handsaming av korte trykksterke stavingar (delvis haldne som kortstavingar i eldre mål frå [[Eidsøra]] til innersida av [[Tustna]] og i [[Rindal]]en; stort sett lenging av konsonanten dei fleste stadene; og mest lenging av vokalen i [[sunndalsdialekt]]en).

Cnyborg: {{nn}}

2016-01-25T09:05:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jan. 2016 kl. 09:05
Linje 150:		Linje 150:
	[[kategori:dialekter]]		[[kategori:dialekter]]
	[[kategori:Møre og Romsdal fylke]]		[[kategori:Møre og Romsdal fylke]]
			{{nn}}

Olve Utne: /* Prosodi (lengd, trykk og tone) */

2015-10-10T23:07:04Z

Prosodi (lengd, trykk og tone)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2015 kl. 23:07
Linje 21:		Linje 21:

	=== Prosodi (lengd, trykk og tone) ===		=== Prosodi (lengd, trykk og tone) ===

			==== Lengd ====

			==== Trykk ====
			Mange samansette ord med historisk lang førstestaing oppfører seg som jamvektsord med forkorta og svekka førstestaving:

			:''Hevíkjä'' ([[Høvika (Aure)\|Høvika]], stadnamn på [[Ertvågsøya]]) < *Heyvíkin
			:''Kjørau'' ~ ''Kýrau'' ([[Kyrhaug]], stadnamn på [[Edøya]]) < Kýrhǫfuð
			:''Edöyä'' ~ ''Ēdöyä'' ([[Edøya]]) < Æðey
			:''hämół'' ([[høymol]])

	==== Tone ====		==== Tone ====

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2024 kl. 11:54
Linje 136:		Linje 136:

	== Litteratur ==		== Litteratur ==
	* {{Almberg 1991}}		* [[Jørn Almberg\|Almberg, Jørn]]: ''Cirkumfleks på Ålvundeid : ei studie over tre generasjonar''. Rapport i emnet FON6: feltarbeid ved Lingvistisk institutt, Univ. i Trondheim, h. 1991.
	* [[Olav Grip\|Grip, Olav]]: ''Målet i Aure.'' Hovedoppgave, [[Universitetet i Oslo]], 1945?. [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=031773095&lang=N]		* [[Olav Grip\|Grip, Olav]]: ''Målet i Aure.'' Hovedoppgave, [[Universitetet i Oslo]], 1945?. [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=031773095&lang=N]
	* [[Tor Erik Jenstad\|Jenstad, Tor Erik]]: ''Sunndalsmålet : bygde- og sentrumsmål : med hovedvekt på lyd- og formverk.'' Hovedoppgave i nordisk - Universitetet i Trondheim, 1982 II. (314 bl. : kart.) [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=832093955&lang=N]		* [[Tor Erik Jenstad\|Jenstad, Tor Erik]]: ''Sunndalsmålet : bygde- og sentrumsmål : med hovedvekt på lyd- og formverk.'' Hovedoppgave i nordisk - Universitetet i Trondheim, 1982 II. (314 bl. : kart.) [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=832093955&lang=N]
	* [[Tor Erik Jenstad\|Jenstad, Tor Erik]]: ''Eit nytt sentrumsmål veks fram : drag frå talemålet til ungdom på Sunndalsøra.'' (Skrifter / Nordisk institutt, Universitetet i Trondheim ; 5.) Trondheim (Tapir), 1983. (112 s.; bibliografi) ISBN 82-519-0588-5 [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=844000574&lang=N]		* [[Tor Erik Jenstad\|Jenstad, Tor Erik]]: ''Eit nytt sentrumsmål veks fram : drag frå talemålet til ungdom på Sunndalsøra.'' (Skrifter / Nordisk institutt, Universitetet i Trondheim ; 5.) Trondheim (Tapir), 1983. (112 s.; bibliografi) ISBN 82-519-0588-5 [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=844000574&lang=N]
	* [[Tor Erik Jenstad\|Jenstad, Tor Erik]]: ''Sunndalsmålet : eit grensemål på indre Nordmøre.'' (Norske studiar ; 4) Oslo (Novus), 1985. (308 s.) ISBN 82-7099-110-4 [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=854231811&lang=N]		* [[Tor Erik Jenstad\|Jenstad, Tor Erik]]: ''Sunndalsmålet : eit grensemål på indre Nordmøre.'' (Norske studiar ; 4) Oslo (Novus), 1985. (308 s.) ISBN 82-7099-110-4 [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=854231811&lang=N]
	* {{Magerøy 1960}}		* [[Nils M.H. Magerøy\|Magerøy, Nils M.H.]]: ''Olvundeid-målet : ein amatørstudie.'' (Skrifter frå Norsk Målførearkiv; XVI) [Oslo] (Universitetsforlaget), 1960.
	* [[Eilert Moe\|Moe, Eilert]]: ''Ei lita utgreiding um stavingsdeling i Rindalsmaale : serleg um deling paa vokal.'' (Kristiania Videnskapselskaps Forhandlinger ; 1914:2.) Kristiania (Dybwad), 1915. (43 s.) [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=950867039&lang=N]		* [[Eilert Moe\|Moe, Eilert]]: ''Ei lita utgreiding um stavingsdeling i Rindalsmaale : serleg um deling paa vokal.'' (Kristiania Videnskapselskaps Forhandlinger ; 1914:2.) Kristiania (Dybwad), 1915. (43 s.) [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=950867039&lang=N]
	* [[Eilert Moe\|Moe, Eilert]]: ''Tonelagstilhøve i rindalsk : med umtale av nokre eksperimentale freistnader på Det fonetiske institutt.'' (Kristiania Videnskapsselskaps Forhandlinger ; 1922:1 Opuscula phonetica Instituti phonetici Universitatis Regiae Fredericianae ; 1.) Kristiania (Dybwad), 1923. (67 s. : ill.) [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=950561142&lang=N]		* [[Eilert Moe\|Moe, Eilert]]: ''Tonelagstilhøve i rindalsk : med umtale av nokre eksperimentale freistnader på Det fonetiske institutt.'' (Kristiania Videnskapsselskaps Forhandlinger ; 1922:1 Opuscula phonetica Instituti phonetici Universitatis Regiae Fredericianae ; 1.) Kristiania (Dybwad), 1923. (67 s. : ill.) [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=950561142&lang=N]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. okt. 2024 kl. 12:02
Linje 2:		Linje 2:


	'''[[Nordmøring]]''', òg kalla '''nordmørsdialekt''', '''nordmørsmål''' og '''nordmørsk''', er den tradisjonelle språkforma av norsk som blir tala på [[Nordmøre]], på [[Eidsøra]] i [[Nesset]] kommune i [[Romsdal]]en og i [[Hemne kommune\|Hemne]] og deler av [[Snillfjord kommune\|Snillfjord]] kommunar i [[Trøndelag fylke\|Trøndelag]]. Nordmørsdialekten, som saman med [[fosning]] og [[ytternamdaling]] blir klassifisert under den [[uttrøndske målføre\|uttrøndske]] gruppa av [[trøndske målføre]], har [[tjukk l]] i ord med historisk ''L'', [[kløyvd infinitiv]], [[jamvekt]] med varierande grad av [[vokaljamning]], ein del [[apokope]], ulik bøying av sterke og svake hokjønnsord, ein del [[palatalisering]] i trykktung og (oftast) trykklett staving, og [[dativ]] (ikkje i bymål, berre i eldre mål på [[Smøla]] og i [[Hemne]], og på vikande front elles òg blant dei som er fødde etter [[1970]]). [[Helge Sandøy]] klassifiserer nordmøring (utan sunndaling, rindaling og kristiansunder) saman med ytternamdaling i type D — jamvektsmål med apokope og delt femininum. Sunndaling, rindaling og kristiansunder karakteriserer han derimot, saman med [[fosenmål]], [[inntrøndske mål]] (med unntak av Røros, Ålen og Tydalen) og deler av [[innernamdaling]], som type C — jamvektsmål med apokope og utan delt femininum.<noinclude><ref>{{Sandøy 1987}}</ref></noinclude>		'''[[Nordmøring]]''', òg kalla '''nordmørsdialekt''', '''nordmørsmål''' og '''nordmørsk''', er den tradisjonelle språkforma av norsk som blir tala på [[Nordmøre]], på [[Eidsøra]] i [[Nesset]] kommune i [[Romsdal]]en og i [[Hemne kommune\|Hemne]] og deler av [[Snillfjord kommune\|Snillfjord]] kommunar i [[Trøndelag fylke\|Trøndelag]]. Nordmørsdialekten, som saman med [[fosning]] og [[ytternamdaling]] blir klassifisert under den [[uttrøndske målføre\|uttrøndske]] gruppa av [[trøndske målføre]], har [[tjukk l]] i ord med historisk ''L'', [[kløyvd infinitiv]], [[jamvekt]] med varierande grad av [[vokaljamning]], ein del [[apokope]], ulik bøying av sterke og svake hokjønnsord, ein del [[palatalisering]] i trykktung og (oftast) trykklett staving, og [[dativ]] (ikkje i bymål, berre i eldre mål på [[Smøla]] og i [[Hemne]], og på vikande front elles òg blant dei som er fødde etter [[1970]]). [[Helge Sandøy]] klassifiserer nordmøring (utan sunndaling, rindaling og kristiansunder) saman med ytternamdaling i type D — jamvektsmål med apokope og delt femininum. Sunndaling, rindaling og kristiansunder karakteriserer han derimot, saman med [[fosenmål]], [[inntrøndske mål]] (med unntak av Røros, Ålen og Tydalen) og deler av [[innernamdaling]], som type C — jamvektsmål med apokope og utan delt femininum.<noinclude><ref>Sandøy 1987.</ref></noinclude>

	Trekk som varierer mykje mellom dei ulike underdialektane på [[Nordmøre]] er [[tjukk l]] av historisk '''rð''' (berre ytre [[Nordmøre]]), [[monoftongisering]] i [[innlyd]] (ikkje [[sunndalsdialekt]], [[sunndalsøramål]], [[kristiansundsdialekt]] og [[hemnværing]]), handsaming av korte trykksterke stavingar (delvis haldne som kortstavingar i eldre mål frå [[Eidsøra]] til innersida av [[Tustna]] og i [[Rindal kommune\|Rindalen]]; stort sett lenging av konsonanten dei fleste stadene; og mest lenging av vokalen i [[sunndalsdialekt]]en).		Trekk som varierer mykje mellom dei ulike underdialektane på [[Nordmøre]] er [[tjukk l]] av historisk '''rð''' (berre ytre [[Nordmøre]]), [[monoftongisering]] i [[innlyd]] (ikkje [[sunndalsdialekt]], [[sunndalsøramål]], [[kristiansundsdialekt]] og [[hemnværing]]), handsaming av korte trykksterke stavingar (delvis haldne som kortstavingar i eldre mål frå [[Eidsøra]] til innersida av [[Tustna]] og i [[Rindal kommune\|Rindalen]]; stort sett lenging av konsonanten dei fleste stadene; og mest lenging av vokalen i [[sunndalsdialekt]]en).
Linje 138:		Linje 138:
	* [[Jørn Almberg\|Almberg, Jørn]]: ''Cirkumfleks på Ålvundeid : ei studie over tre generasjonar''. Rapport i emnet FON6: feltarbeid ved Lingvistisk institutt, Univ. i Trondheim, h. 1991.		* [[Jørn Almberg\|Almberg, Jørn]]: ''Cirkumfleks på Ålvundeid : ei studie over tre generasjonar''. Rapport i emnet FON6: feltarbeid ved Lingvistisk institutt, Univ. i Trondheim, h. 1991.
	* [[Knut Fintoft\|Fintoft, Knut]], [[Per Egil Mjaavatn\|Mjaavatn, Per Egil]], [[Einar Møllergård\|Møllergård, Einar]] and [[Brit Ulseth\|Ulseth, Brit]]: «Toneme patterns in Norwegian dialects», i ''Nordic prosody : papers from a symposium''. Lund : Department of Linguistics, Lund University, 1978.		* [[Knut Fintoft\|Fintoft, Knut]], [[Per Egil Mjaavatn\|Mjaavatn, Per Egil]], [[Einar Møllergård\|Møllergård, Einar]] and [[Brit Ulseth\|Ulseth, Brit]]: «Toneme patterns in Norwegian dialects», i ''Nordic prosody : papers from a symposium''. Lund : Department of Linguistics, Lund University, 1978.
	* [[Olav Grip\|Grip, Olav]]: ''Målet i Aure.'' Hovedoppgave, [[Universitetet i Oslo]], 1945?. ~~[http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=031773095&lang=N]~~		* [[Olav Grip\|Grip, Olav]]: ''Målet i Aure.'' Hovedoppgave, [[Universitetet i Oslo]], 1945?.
	* [[Tor Erik Jenstad\|Jenstad, Tor Erik]]: ''Sunndalsmålet : bygde- og sentrumsmål : med hovedvekt på lyd- og formverk.'' Hovedoppgave i nordisk - Universitetet i Trondheim, 1982 II. (314 bl. : kart.) [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=832093955&lang=N]		* [[Tor Erik Jenstad\|Jenstad, Tor Erik]]: ''Sunndalsmålet : bygde- og sentrumsmål : med hovedvekt på lyd- og formverk.'' Hovedoppgave i nordisk - Universitetet i Trondheim, 1982 II. (314 bl. : kart.) [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=832093955&lang=N]
	* [[Tor Erik Jenstad\|Jenstad, Tor Erik]]: ''Eit nytt sentrumsmål veks fram : drag frå talemålet til ungdom på Sunndalsøra.'' (Skrifter / Nordisk institutt, Universitetet i Trondheim ; 5.) Trondheim (Tapir), 1983. (112 s.; bibliografi) ISBN 82-519-0588-5 [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=844000574&lang=N]		* [[Tor Erik Jenstad\|Jenstad, Tor Erik]]: ''Eit nytt sentrumsmål veks fram : drag frå talemålet til ungdom på Sunndalsøra.'' (Skrifter / Nordisk institutt, Universitetet i Trondheim ; 5.) Trondheim (Tapir), 1983. (112 s.; bibliografi) ISBN 82-519-0588-5 [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=844000574&lang=N]
	* [[Tor Erik Jenstad\|Jenstad, Tor Erik]]: ''Sunndalsmålet : eit grensemål på indre Nordmøre.'' (Norske studiar ; 4) Oslo (Novus), 1985. (308 s.) ISBN 82-7099-110-4 ~~[http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=854231811&lang=N]~~		* [[Tor Erik Jenstad\|Jenstad, Tor Erik]]: ''Sunndalsmålet : eit grensemål på indre Nordmøre.'' (Norske studiar ; 4) Oslo (Novus), 1985. (308 s.) ISBN 82-7099-110-4
	* [[Nils M.H. Magerøy\|Magerøy, Nils M.H.]]: ''Olvundeid-målet : ein amatørstudie.'' (Skrifter frå Norsk Målførearkiv; XVI) [Oslo] (Universitetsforlaget), 1960.		* [[Nils M.H. Magerøy\|Magerøy, Nils M.H.]]: ''Olvundeid-målet : ein amatørstudie.'' (Skrifter frå Norsk Målførearkiv; XVI) [Oslo] (Universitetsforlaget), 1960.
	* [[Eilert Moe\|Moe, Eilert]]: ''Ei lita utgreiding um stavingsdeling i Rindalsmaale : serleg um deling paa vokal.'' (Kristiania Videnskapselskaps Forhandlinger ; 1914:2.) Kristiania (Dybwad), 1915. (43 s.) ~~[http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=950867039&lang=N]~~		* [[Eilert Moe\|Moe, Eilert]]: ''Ei lita utgreiding um stavingsdeling i Rindalsmaale : serleg um deling paa vokal.'' (Kristiania Videnskapselskaps Forhandlinger ; 1914:2.) Kristiania (Dybwad), 1915. (43 s.)
	* [[Eilert Moe\|Moe, Eilert]]: ''Tonelagstilhøve i rindalsk : med umtale av nokre eksperimentale freistnader på Det fonetiske institutt.'' (Kristiania Videnskapsselskaps Forhandlinger ; 1922:1 Opuscula phonetica Instituti phonetici Universitatis Regiae Fredericianae ; 1.) Kristiania (Dybwad), 1923. (67 s. : ill.) [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=950561142&lang=N]		* [[Eilert Moe\|Moe, Eilert]]: ''Tonelagstilhøve i rindalsk : med umtale av nokre eksperimentale freistnader på Det fonetiske institutt.'' (Kristiania Videnskapsselskaps Forhandlinger ; 1922:1 Opuscula phonetica Instituti phonetici Universitatis Regiae Fredericianae ; 1.) Kristiania (Dybwad), 1923. (67 s. : ill.) [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=950561142&lang=N]
	* [[Eilert Moe\|Moe, Eilert]]: ''Todalsmålet (Nordmøre) / ved Eilert Mo.'' (Norske målføre ; 6.) Oslo (Studentmållaget), 1922. (35 s.) ~~[http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=901008893&lang=N]~~		* [[Eilert Moe\|Moe, Eilert]]: ''Todalsmålet (Nordmøre) / ved Eilert Mo.'' (Norske målføre ; 6.) Oslo (Studentmållaget), 1922. (35 s.)
	* [[Betuel Sofus Tranøy\|Tranøy, Betuel Sofus]]: ''Fra syntaksen i Smølamålet [manuskript].'' Hovedoppgave - [[Det Kongelige Frederiks universitet]], 1925. ~~[http://wgate~~.~~bibsys~~.no~~/gate1/SHOW?objd=031403166&lang=N]~~		* [[Betuel Sofus Tranøy\|Tranøy, Betuel Sofus]]: ''Fra syntaksen i Smølamålet [manuskript].'' Hovedoppgave - [[Det Kongelige Frederiks universitet]], 1925.
			* Sandøy, Helge. ''Norsk dialektkunnskap''. Utg. Novus. Oslo. 1987. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007080601047}}.


	[[Kategori:Nordmøre]]		[[Kategori:Nordmøre]]