Nordre Bekkevoll (Vang gnr. 65/2) - Sideversjonshistorikk

Stein Olav Jørgensen: /* Brukets historie */

2025-11-03T11:27:30Z

Brukets historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2025 kl. 11:27
Linje 27:		Linje 27:

	== Brukets historie ==		== Brukets historie ==
	Bekkevoll er nevnt første gang i forpaktningskontrakt 4.mars 1873 mellom Gulbrand Halvorsen Herseteie og eieren av Herset, Elias Herset. Se kontrakt av 4.mars 1873.		Bekkevoll er nevnt første gang i forpaktningskontrakt 4.mars 1873 mellom Gulbrand Halvorsen Herseteie og eieren av Herset, Elias Herset. Se [[Kjeldearkiv:Forpaktningskontrakt bekkevold under helset 65 1\|kontrakt av 4.mars 1873]].

Stein Olav Jørgensen: /* Brukets historie */

2025-11-03T11:17:05Z

Brukets historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2025 kl. 11:17
Linje 31:		Linje 31:


	I området langs bekken ble det i 1810 fradelt en plass fra Herset som ble kalt Bæk. Se Bæk under Herset. I 1850 kjøpte eieren på [[Herset (Vang gnr. 65)\|Herset]], Lars Eriksen, plassen Bæk og la den under garden igjen. Se Herset. Husene i Bæk må ha ligget på eiendommens høgeste punkt og ble senere kalt både Hersetbakken og Bekkebakken. Jorda i Bæk lå nordvest for det nye bolighuset som ble bygget ca. 1874 og låven som ble bygd omkring 1880. Bæk ble i 1895 kjøpt som tilleggsareal til Bekkevold, mens huse(ene) i Bæk/Hersetbakken/Bekkebakken ikke var med i handelen og forble garden Hersets eiendom fram til 1948.		I området langs bekken ble det i 1810 fradelt en plass fra Herset som ble kalt Bæk. Se [[Boligeiendommer fradelt Herset (Vang gnr. 65)\|Bæk]] under Herset. I 1850 kjøpte eieren på [[Herset (Vang gnr. 65)\|Herset]], Lars Eriksen, plassen Bæk og la den under garden igjen. Se Herset. Husene i Bæk må ha ligget på eiendommens høgeste punkt og ble senere kalt både Hersetbakken og Bekkebakken. Jorda i Bæk lå nordvest for det nye bolighuset som ble bygget ca. 1874 og låven som ble bygd omkring 1880. Bæk ble i 1895 kjøpt som tilleggsareal til Bekkevold, mens huse(ene) i Bæk/Hersetbakken/Bekkebakken ikke var med i handelen og forble garden Hersets eiendom fram til 1948.

	Bekken som renner gjennom Bekkevold kommer fra nord fra nordøstre deler av Vang og kommer inn i det store myrområdet som i dag omfatter deler av Holter, Langjordet og Bekkevold. Fra naturens side gikk denne bekken i bukter og svinger gjennom myrområdet og hele myra utgjorde et fuktig og sumpaktig område med et åpent vannspeil i sør. Gudbrand Halvorsen som kom til Bekkevold i 1874 må ha gått i gang med å bygge bolighus, dyrke jord og grave og drenere området. Det er sannsynlig at det var han som rettet bekkeløpet, drenerte myra og tilførte myra jordforbedring med grusjord. Det er nevnt i kontrakta i 1873 at han hadde tillatelse til å ta ut grusjord i en grusbakke vest for søndre myr i Bekkevold. Grusbakken lå på eiendommen Bæk som senere ble en del av Bekkevoll. Grusjord ble brukt som jordforbedringsmiddel av myrjord, som det var mye av i Bekkevoll.		Bekken som renner gjennom Bekkevold kommer fra nord fra nordøstre deler av Vang og kommer inn i det store myrområdet som i dag omfatter deler av Holter, Langjordet og Bekkevold. Fra naturens side gikk denne bekken i bukter og svinger gjennom myrområdet og hele myra utgjorde et fuktig og sumpaktig område med et åpent vannspeil i sør. Gudbrand Halvorsen som kom til Bekkevold i 1874 må ha gått i gang med å bygge bolighus, dyrke jord og grave og drenere området. Det er sannsynlig at det var han som rettet bekkeløpet, drenerte myra og tilførte myra jordforbedring med grusjord. Det er nevnt i kontrakta i 1873 at han hadde tillatelse til å ta ut grusjord i en grusbakke vest for søndre myr i Bekkevold. Grusbakken lå på eiendommen Bæk som senere ble en del av Bekkevoll. Grusjord ble brukt som jordforbedringsmiddel av myrjord, som det var mye av i Bekkevoll.

Stein Olav Jørgensen: /* Brukets historie */

2025-11-03T11:01:55Z

Brukets historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2025 kl. 11:01
Linje 30:		Linje 30:


	I området langs bekken ble det i 1810 fradelt en plass fra Herset som ble kalt Bæk. Se Bæk under Herset. I 1850 kjøpte eieren på Herset, Lars Eriksen, plassen Bæk og la den under garden igjen. Se Herset. Husene i Bæk må ha ligget på eiendommens høgeste punkt og ble senere kalt både Hersetbakken og Bekkebakken. Jorda i Bæk lå nordvest for det nye bolighuset som ble bygget ca. 1874 og låven som ble bygd omkring 1880. Bæk ble i 1895 kjøpt som tilleggsareal til Bekkevold, mens huse(ene) i Bæk/Hersetbakken/Bekkebakken ikke var med i handelen og forble garden Hersets eiendom fram til 1948.

			I området langs bekken ble det i 1810 fradelt en plass fra Herset som ble kalt Bæk. Se Bæk under Herset. I 1850 kjøpte eieren på [[Herset (Vang gnr. 65)\|Herset]], Lars Eriksen, plassen Bæk og la den under garden igjen. Se Herset. Husene i Bæk må ha ligget på eiendommens høgeste punkt og ble senere kalt både Hersetbakken og Bekkebakken. Jorda i Bæk lå nordvest for det nye bolighuset som ble bygget ca. 1874 og låven som ble bygd omkring 1880. Bæk ble i 1895 kjøpt som tilleggsareal til Bekkevold, mens huse(ene) i Bæk/Hersetbakken/Bekkebakken ikke var med i handelen og forble garden Hersets eiendom fram til 1948.

	Bekken som renner gjennom Bekkevold kommer fra nord fra nordøstre deler av Vang og kommer inn i det store myrområdet som i dag omfatter deler av Holter, Langjordet og Bekkevold. Fra naturens side gikk denne bekken i bukter og svinger gjennom myrområdet og hele myra utgjorde et fuktig og sumpaktig område med et åpent vannspeil i sør. Gudbrand Halvorsen som kom til Bekkevold i 1874 må ha gått i gang med å bygge bolighus, dyrke jord og grave og drenere området. Det er sannsynlig at det var han som rettet bekkeløpet, drenerte myra og tilførte myra jordforbedring med grusjord. Det er nevnt i kontrakta i 1873 at han hadde tillatelse til å ta ut grusjord i en grusbakke vest for søndre myr i Bekkevold. Grusbakken lå på eiendommen Bæk som senere ble en del av Bekkevoll. Grusjord ble brukt som jordforbedringsmiddel av myrjord, som det var mye av i Bekkevoll.		Bekken som renner gjennom Bekkevold kommer fra nord fra nordøstre deler av Vang og kommer inn i det store myrområdet som i dag omfatter deler av Holter, Langjordet og Bekkevold. Fra naturens side gikk denne bekken i bukter og svinger gjennom myrområdet og hele myra utgjorde et fuktig og sumpaktig område med et åpent vannspeil i sør. Gudbrand Halvorsen som kom til Bekkevold i 1874 må ha gått i gang med å bygge bolighus, dyrke jord og grave og drenere området. Det er sannsynlig at det var han som rettet bekkeløpet, drenerte myra og tilførte myra jordforbedring med grusjord. Det er nevnt i kontrakta i 1873 at han hadde tillatelse til å ta ut grusjord i en grusbakke vest for søndre myr i Bekkevold. Grusbakken lå på eiendommen Bæk som senere ble en del av Bekkevoll. Grusjord ble brukt som jordforbedringsmiddel av myrjord, som det var mye av i Bekkevoll.

Stein Olav Jørgensen: /* Brukere/eiere */

2025-11-03T10:54:36Z

Brukere/eiere

@@ Linje 64: / Linje 64: @@
 == Brukere/eiere ==
-'''''1895? – 1900'''''<br>
+'''1886 – 1896'''
 '''''Erik Paulsen'''''<br>
 Erik Paulsen, f. 4. juni 1859 Engum (sønn av Paul Nilsen f. Vestre Toten og Marie Evensdatter), døpt 19. juni 1859 Vang, d. 6. januar 1922 - Erik Paulsen Engh, f. Vang, begravet 12. januar 1922 Trefoldighetskirken, Oslo.<br>

Stein Olav Jørgensen: /* Brukets historie */

2025-11-03T10:51:00Z

Brukets historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2025 kl. 10:51
Linje 27:		Linje 27:

	== Brukets historie ==		== Brukets historie ==
			Bekkevoll er nevnt første gang i forpaktningskontrakt 4.mars 1873 mellom Gulbrand Halvorsen Herseteie og eieren av Herset, Elias Herset. Se kontrakt av 4.mars 1873.


			I området langs bekken ble det i 1810 fradelt en plass fra Herset som ble kalt Bæk. Se Bæk under Herset. I 1850 kjøpte eieren på Herset, Lars Eriksen, plassen Bæk og la den under garden igjen. Se Herset. Husene i Bæk må ha ligget på eiendommens høgeste punkt og ble senere kalt både Hersetbakken og Bekkebakken. Jorda i Bæk lå nordvest for det nye bolighuset som ble bygget ca. 1874 og låven som ble bygd omkring 1880. Bæk ble i 1895 kjøpt som tilleggsareal til Bekkevold, mens huse(ene) i Bæk/Hersetbakken/Bekkebakken ikke var med i handelen og forble garden Hersets eiendom fram til 1948.


			Bekken som renner gjennom Bekkevold kommer fra nord fra nordøstre deler av Vang og kommer inn i det store myrområdet som i dag omfatter deler av Holter, Langjordet og Bekkevold. Fra naturens side gikk denne bekken i bukter og svinger gjennom myrområdet og hele myra utgjorde et fuktig og sumpaktig område med et åpent vannspeil i sør. Gudbrand Halvorsen som kom til Bekkevold i 1874 må ha gått i gang med å bygge bolighus, dyrke jord og grave og drenere området. Det er sannsynlig at det var han som rettet bekkeløpet, drenerte myra og tilførte myra jordforbedring med grusjord. Det er nevnt i kontrakta i 1873 at han hadde tillatelse til å ta ut grusjord i en grusbakke vest for søndre myr i Bekkevold. Grusbakken lå på eiendommen Bæk som senere ble en del av Bekkevoll. Grusjord ble brukt som jordforbedringsmiddel av myrjord, som det var mye av i Bekkevoll.

			'''''Husmannsplassen Bekkevold'''''

			'''''1873 – 1885'''''

			'''''Gudbrand Halvorsen''''' gift 23.4.1874 med '''''Nikoline Jakobsdatter''''' ryddet plassen og bygde husene her. Gudbrand var i folketellinga 1875 kalt forpakter og skomaker. De hadde dattera Karen, født her 31.7.1875, i tillegg bodde Nikolines mor '''''Elie Anstensdatter''''', født 1820, som livnærte seg ved strikking og linsøm.


			'''''Fradelt eiendom Bekkevold'''''

			'''''1885-1895'''''

			'''''Gudbrand Halvorsen''''' fikk skjøte på Bekkevold 20. mai 1885 for kr 800 av Elias Larsen Herseth. Plassen er betalt og skjøtet er tinglyst før grensene er bestemt og skylddelingsforretningen tinglyst. Gudbrand og Nikoline hadde bodd her i ti år allerede og hadde nok bygd både bolighus og låve og dyrket opp myra. Han hadde da en skomakerlærling, Kristian Hermansen boende i huset som var underskrivende vitne på skjøtet i 1885. I skjøtet går det fram at Gudbrand hadde betalt Bekkevold kontant med hus og «tilliggende herligheter». Sommerkjøreveien fram til Bekkevold skulle utbedres og gjøres farbar for hjulredskap. Vintervegene som gikk gjennom Bekkevolds eiendom (over myrene øst for bebyggelsen) skulle flyttes og gå langs Bekkevolds vestgrense. Det sies ingenting om jordvegen i skjøtet, men Gudbrand skulle ha rett til å ta ut grusjord i en bakke vest for den søndre myra i Bekkevold. Grusjord var et godt jordforbedringsmiddel i myrjord. Se skjøte av 20.5.1885.


			Den formelle skylddelingsforretningen på denne parsellen, ''Bekkevold Nordre (65/2),'' ble avholdt neste vår, 14.4.1886 og tinglyst og avhjemlet 6.5.1886. Etter at denne skylddelingsforretningen var formelt i orden ble det holdt en ny skylddelingsforretning for en parsell på andre sida av bekken som tilhørte eiendommen ''Langjordet'' (63/6). Parsellen som ble kalt ''Bekkevold Søndre (63/8)'' ble fradelt Langjordet (63/6) ved skylddelingsforretning 6.5.1886 og tinglyst 7.6.1886.

			Gudbrand Halvorsen fikk 21.2.1887 tinglyst skjøte på Bekkevold søndre av furer Hans Christiansen Bakkerud for kr 500. Tre dager senere opprettet Gudbrand en obligasjon (et lån med halvårlige avdrag kr 15 til 5% rente) på kr 390 med Hans Chr. Bakkerud. Kr. 110 ble betalt kontant.

			Bekkevold søndre lå øst for Bekkevold nordre med grense mot Søndre Tomter i nord, Øvre Karset i øst og Langjordet (som det var fradelt fra) i sør.


			Vi må gå ut fra at Gudbrand Halvorsen hadde behov for jord på begge sider av bekken for å rette bekkeløpet, tilføre grusjord fra østre parsell til myra i vestre parsell. Han ville også ha kontroll på utløpet av bekken ved at han senket bekken og svingte bekkeløpet i nærmere 90 grader vestover.


			I 1891 var Gudbrand kalt «Haandværker; skomager for egen regning, Gaardbruger, Selveier».

	== Jord og husdyr ==		== Jord og husdyr ==

Aslak Kittelsen på 25. sep. 2025 kl. 09:21

2025-09-25T09:21:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. sep. 2025 kl. 09:21
Linje 211:		Linje 211:

	== Eksterne kilder ==		== Eksterne kilder ==





Linje 221:		Linje 218:
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]
	[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]		[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]
			{{bm}}
			{{artikkelkoord\|60.8339226\|N\|11.1430082\|Ø}}

Cnyborg: Teksterstatting – «https://www.nb.no/items/4f3688d1a182d6afaf29f83816af52f9» til «https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060724002»

2025-04-24T13:14:46Z

Teksterstatting – «https://www.nb.no/items/4f3688d1a182d6afaf29f83816af52f9» til «https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060724002»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2025 kl. 13:14
Linje 145:		Linje 145:
	Han giftet seg med '''''Helga Martinusdatter''''' 21. oktober 1906 Vang, f. 28. februar 1881 Kurudeie (datter av Martinus Hansen f. Lundby og Agnete Jensdatter f. Akereie), døpt 27. mars 1881, d. 3. februar 1970 - Helga Bekkevold, Vang 89 år.<br>		Han giftet seg med '''''Helga Martinusdatter''''' 21. oktober 1906 Vang, f. 28. februar 1881 Kurudeie (datter av Martinus Hansen f. Lundby og Agnete Jensdatter f. Akereie), døpt 27. mars 1881, d. 3. februar 1970 - Helga Bekkevold, Vang 89 år.<br>
	Se Østre Skjeset i Digital bygdebok for Vang: [[Østre Skjeset (Vang gnr. 39)#Brukere/eiere\|Gardsbestyrere på Østre Skjeset ca. 1890 – 1923]].<br>		Se Østre Skjeset i Digital bygdebok for Vang: [[Østre Skjeset (Vang gnr. 39)#Brukere/eiere\|Gardsbestyrere på Østre Skjeset ca. 1890 – 1923]].<br>
	Se også [https://~~www~~.nb.no/~~items/4f3688d1a182d6afaf29f83816af52f9~~?page=155&searchText=Vangsboka Vangsboka 1], s. 152 Kurudeie.		Se også [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060724002?page=155&searchText=Vangsboka Vangsboka 1], s. 152 Kurudeie.

	Barn:<br>		Barn:<br>

Cnyborg: Teksterstatting – «https://www.nb.no/items/52f7140d1c1727dee1e0d8c5ee8f9ba3» til «https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042224001»

2025-04-24T13:06:28Z

Teksterstatting – «https://www.nb.no/items/52f7140d1c1727dee1e0d8c5ee8f9ba3» til «https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042224001»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. apr. 2025 kl. 13:06
Linje 76:		Linje 76:
	Han giftet seg med '''''Petronelle Jensdatter''''' 27. oktober 1879 Vang (begge på Stor Ingeberg), f. 23. mars 1856, døpt 13. april 1856 - tvilling Blæstad (datter av Jens Jensen f. Myrseie og Eli Olsdatter f. Øvre Svenkerud), konfirmert 1870 Elverum, d. 24. september 1928 - Petronelle Eriksen 72 år, begravet 2. oktober 1928 Vang.<br>		Han giftet seg med '''''Petronelle Jensdatter''''' 27. oktober 1879 Vang (begge på Stor Ingeberg), f. 23. mars 1856, døpt 13. april 1856 - tvilling Blæstad (datter av Jens Jensen f. Myrseie og Eli Olsdatter f. Øvre Svenkerud), konfirmert 1870 Elverum, d. 24. september 1928 - Petronelle Eriksen 72 år, begravet 2. oktober 1928 Vang.<br>
	Se Østre Skjeset i Digital bygdebok Vang 1890 – [[Østre Skjeset (Vang gnr. 39)#Brukere/eiere\|Gardsbestyrere på Østre Skjeset]] ca. 1890 – 1923.<br>		Se Østre Skjeset i Digital bygdebok Vang 1890 – [[Østre Skjeset (Vang gnr. 39)#Brukere/eiere\|Gardsbestyrere på Østre Skjeset]] ca. 1890 – 1923.<br>
	Se også [https://~~www~~.nb.no/~~items/52f7140d1c1727dee1e0d8c5ee8f9ba3~~?page=369&searchText=vangsboka Vangsboka 2], s. 365 Øverhagan Ålstad.		Se også [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042224001?page=369&searchText=vangsboka Vangsboka 2], s. 365 Øverhagan Ålstad.

	Barn:<br>		Barn:<br>
Linje 86:		Linje 86:
	3. ''Jens,'' f. 2. august 1884 Benterud under Sæhlid, døpt 14. september 1884, konfirmert 1899 Veldre, <br>		3. ''Jens,'' f. 2. august 1884 Benterud under Sæhlid, døpt 14. september 1884, konfirmert 1899 Veldre, <br>
	:d. 16. juli 1979 Vang. Han giftet seg med ''Emilie Olsdatter'' 7. juni 1913, f. 25. januar 1885 Ryeie (datter av Ole Eriksen f. Nystua Bjørke eie og Elise Mikkelsdatter f. Åltomteie), døpt 26. april 1885 Vang, konfirmert 22. april 1900 Vang, d. 17. august 1965 Vang.<br>		:d. 16. juli 1979 Vang. Han giftet seg med ''Emilie Olsdatter'' 7. juni 1913, f. 25. januar 1885 Ryeie (datter av Ole Eriksen f. Nystua Bjørke eie og Elise Mikkelsdatter f. Åltomteie), døpt 26. april 1885 Vang, konfirmert 22. april 1900 Vang, d. 17. august 1965 Vang.<br>
	:Se [https://~~www~~.nb.no/~~items/52f7140d1c1727dee1e0d8c5ee8f9ba3~~?page=535&searchText=vangsboka Vangboka 2], s. 532 Erlandsrud under Dørum.<br>		:Se [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042224001?page=535&searchText=vangsboka Vangboka 2], s. 532 Erlandsrud under Dørum.<br>
	::Barn:<br>		::Barn:<br>
	::1. ''Ester'', f. 30. oktober 1916 Erlandsrud u Dørum, døpt 1. januar 1917 Vang, d. 15. september 1968 Vang.<br>		::1. ''Ester'', f. 30. oktober 1916 Erlandsrud u Dørum, døpt 1. januar 1917 Vang, d. 15. september 1968 Vang.<br>

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Bekkevoll nordre (Vang gnr. 65/2) til Nordre Bekkevoll (Vang gnr. 65/2)

2025-01-23T08:57:47Z

Kallrustad flyttet siden Bekkevoll nordre (Vang gnr. 65/2) til Nordre Bekkevoll (Vang gnr. 65/2)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 23. jan. 2025 kl. 08:57
(Ingen forskjell)

Stein Olav Jørgensen: Stein Olav Jørgensen flyttet siden Bekkevoll (Vang gnr. 65/2) til Bekkevoll nordre (Vang gnr. 65/2): Lagt til nordre etter Bekkevoll

2025-01-22T16:15:19Z

Stein Olav Jørgensen flyttet siden Bekkevoll (Vang gnr. 65/2) til Bekkevoll nordre (Vang gnr. 65/2): Lagt til nordre etter Bekkevoll

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 22. jan. 2025 kl. 16:15
(Ingen forskjell)