Nordre Hellemobotnelven (Hamarøy gnr. 253/2) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig på 13. jun. 2024 kl. 11:07

2024-06-13T11:07:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 11:07
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Nordre Hellemobotnelven (Hamarøy gnr. 253/2)\|Nordre Hellemobottenelven]]''' (gnr. 253/2) er et bruk under [[~~Hellmobotn~~ (Hamarøy gnr. 253)\|Hellemobotn]] (gnr. 253) i [[Hamarøy kommune]]		'''[[Nordre Hellemobotnelven (Hamarøy gnr. 253/2)\|Nordre Hellemobottenelven]]''' (gnr. 253/2) er et bruk under [[Hellemobotten (Hamarøy gnr. 253/1)\|Hellemobotn]] (gnr. 253/1) i [[Hamarøy kommune]]

	==Skyld og bruksnummer==		==Skyld og bruksnummer==
Linje 28:		Linje 28:

	== Gårdshistorie for Nordre Helemobottenelven ==		== Gårdshistorie for Nordre Helemobottenelven ==
	Nordre ~~Hellemobotnelven~~ (bnr. 2) ble skilt ut fra bnr. 1 den 15. mai 1913. J. Dahl i Kristiana ble den gang eier av eiendommen for 800,- kr. Formålet med oppkjøpet av elva, var kraftproduksjon og mulig industriutbygging. Siden 1999 har Nils-Kåre og Eilif Dahls arvinger, Tone Kvittinge og Liv, Truls og Kjell Rogstad vært eiere av eiendommen i ~~Hellemobotn~~.		Nordre Hellemobottenelven (bnr. 2) ble skilt ut fra Hellemobotten (bnr. 1) den 15. mai 1913. J. Dahl i Kristiana ble den gang eier av eiendommen for 800,- kr. Formålet med oppkjøpet av elva, var kraftproduksjon og mulig industriutbygging. Siden 1999 har Nils-Kåre og Eilif Dahls arvinger, Tone Kvittinge og Liv, Truls og Kjell Rogstad vært eiere av eiendommen i Hellemobotten.

	{{Tysfjord gård og slekt}}		{{Tysfjord gård og slekt}}

Marianne Wiig: just

2024-06-13T10:32:15Z

just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 10:32
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = ~~Hellmoboten ([[lulesamisk]]: Vuodnabahta)~~		\| navn = Nordre Hellemobottenelven
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildestr =		\| bildestr =
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[~~Hellmobotn~~ (Hamarøy gnr. 253/2)\|~~Hellemobotn~~]]''' (gnr. 253/2) er et bruk under [[Hellmobotn (Hamarøy gnr. 253)\|Hellemobotn]] (gnr. 253) i [[Hamarøy kommune]]		'''[[Nordre Hellemobotnelven (Hamarøy gnr. 253/2)\|Nordre Hellemobottenelven]]''' (gnr. 253/2) er et bruk under [[Hellmobotn (Hamarøy gnr. 253)\|Hellemobotn]] (gnr. 253) i [[Hamarøy kommune]]

	==Skyld og bruksnummer==		==Skyld og bruksnummer==
Linje 27:		Linje 27:
	*Gnr. 53 Bnr. 2 med 0,07 mark i skyld		*Gnr. 53 Bnr. 2 med 0,07 mark i skyld

			== Gårdshistorie for Nordre Helemobottenelven ==
	~~Bnr~~. 2 ~~''Hellemobotnelven nordre ''~~ble skilt ut fra bnr. 1 den 15. mai 1913. J. Dahl i Kristiana ble den gang eier av eiendommen for 800,- kr. Formålet med oppkjøpet av elva, var kraftproduksjon og mulig industriutbygging. Siden 1999 har Nils-Kåre og Eilif Dahls arvinger, Tone Kvittinge og Liv, Truls og Kjell Rogstad vært eiere av eiendommen i ~~''Hellemobotn''.~~		Nordre Hellemobotnelven (bnr. 2) ble skilt ut fra bnr. 1 den 15. mai 1913. J. Dahl i Kristiana ble den gang eier av eiendommen for 800,- kr. Formålet med oppkjøpet av elva, var kraftproduksjon og mulig industriutbygging. Siden 1999 har Nils-Kåre og Eilif Dahls arvinger, Tone Kvittinge og Liv, Truls og Kjell Rogstad vært eiere av eiendommen i Hellemobotn.

	~~==Andre bruksdelinger ==~~
	Bnr. 3 ''Urheim ''ble skilt ut fra bnr. 1 den 10. november 1943. Anders Mikkelsen Urheim overtok skjøtet på eiendommen den 20. mai 1949 for 2000,- kr. I 1944 ble bnr. 4 ''Milljord ''skilt ut fra bnr. 3 med 0, 24 mark i skyld. Siden Anders Urheims bortgang i 1958, ble kona Karen Urheim eier av eiendommen. Siden 1964 har Kaja Andersen, Martha Nystø, Mikal Urheim, Ivar Urheim og Inga Karlsen vært eiere av det 0,27 mark store bnr. 3 i ''Hellemobotn''.

	~~Bnr. 4 ''Milljord ''ble skilt ut fra bnr. 3 i 1944. Eier ved skylddelinga var Peder Mikkelsen. Pr. 2009 er det hans arvinger som står oppført som eiere av det 0,24 mark store bruket under gnr. 53 ''~~Hellemobotn~~''.~~

	~~Siden 1981 har det blitt foretatt 9 mindre skylddelinger for frigjøring av fritidstomter i ''Hellemobotn''.~~

	~~==Sluttnoter ==~~
	~~1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.~~

	~~2 Urheim, M. A. P. Kelok (1995): ''Partsforklaring for høyesteret'': side 47~~

	~~3 Ibid.: s. 54~~

	~~4 Ibid.: s. 48~~

	~~5 Ibid.: s. 46~~

	~~6 Ibid.: s. 46~~

	~~7 Ibid.: s. 48~~

	~~8 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v~~.''

	{{Tysfjord gård og slekt}}		{{Tysfjord gård og slekt}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Tysfjord]]		[[Kategori:Tysfjord]]
Linje 63:		Linje 38:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|67.815414\|N\|16.517849\|Ø}}		{{artikkelkoord\|67.815414\|N\|16.517849\|Ø}}
	~~{{Vedlikehold Tysfjord}}~~

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Hellmobotn (Hamarøy gnr. 253/2) til Nordre Hellemobotnelven (Hamarøy gnr. 253/2): korrigert tittel

2024-06-13T09:39:55Z

Marianne Wiig flyttet siden Hellmobotn (Hamarøy gnr. 253/2) til Nordre Hellemobotnelven (Hamarøy gnr. 253/2): korrigert tittel

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:39
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig på 13. jun. 2024 kl. 09:38

2024-06-13T09:38:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:38
Linje 14:		Linje 14:
	\| fylke = [[Nordland]] ([[lulesamisk]]: Nordlánnda)		\| fylke = [[Nordland]] ([[lulesamisk]]: Nordlánnda)
	\| gnr = 253		\| gnr = 253
	\| bnr =		\| bnr = 2
	\| areal =		\| areal =
	\| bruk =		\| bruk =
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
			'''[[Hellmobotn (Hamarøy gnr. 253/2)\|Hellemobotn]]''' (gnr. 253/2) er et bruk under [[Hellmobotn (Hamarøy gnr. 253)\|Hellemobotn]] (gnr. 253) i [[Hamarøy kommune]]

	==Skyld og bruksnummer==		==Skyld og bruksnummer==
Linje 29:		Linje 30:
	Bnr. 2 ''Hellemobotnelven nordre ''ble skilt ut fra bnr. 1 den 15. mai 1913. J. Dahl i Kristiana ble den gang eier av eiendommen for 800,- kr. Formålet med oppkjøpet av elva, var kraftproduksjon og mulig industriutbygging. Siden 1999 har Nils-Kåre og Eilif Dahls arvinger, Tone Kvittinge og Liv, Truls og Kjell Rogstad vært eiere av eiendommen i ''Hellemobotn''.		Bnr. 2 ''Hellemobotnelven nordre ''ble skilt ut fra bnr. 1 den 15. mai 1913. J. Dahl i Kristiana ble den gang eier av eiendommen for 800,- kr. Formålet med oppkjøpet av elva, var kraftproduksjon og mulig industriutbygging. Siden 1999 har Nils-Kåre og Eilif Dahls arvinger, Tone Kvittinge og Liv, Truls og Kjell Rogstad vært eiere av eiendommen i ''Hellemobotn''.

	==Andre bruksdelinger==		==Andre bruksdelinger ==
	Bnr. 3 ''Urheim ''ble skilt ut fra bnr. 1 den 10. november 1943. Anders Mikkelsen Urheim overtok skjøtet på eiendommen den 20. mai 1949 for 2000,- kr. I 1944 ble bnr. 4 ''Milljord ''skilt ut fra bnr. 3 med 0, 24 mark i skyld. Siden Anders Urheims bortgang i 1958, ble kona Karen Urheim eier av eiendommen. Siden 1964 har Kaja Andersen, Martha Nystø, Mikal Urheim, Ivar Urheim og Inga Karlsen vært eiere av det 0,27 mark store bnr. 3 i ''Hellemobotn''.		Bnr. 3 ''Urheim ''ble skilt ut fra bnr. 1 den 10. november 1943. Anders Mikkelsen Urheim overtok skjøtet på eiendommen den 20. mai 1949 for 2000,- kr. I 1944 ble bnr. 4 ''Milljord ''skilt ut fra bnr. 3 med 0, 24 mark i skyld. Siden Anders Urheims bortgang i 1958, ble kona Karen Urheim eier av eiendommen. Siden 1964 har Kaja Andersen, Martha Nystø, Mikal Urheim, Ivar Urheim og Inga Karlsen vært eiere av det 0,27 mark store bnr. 3 i ''Hellemobotn''.

Linje 36:		Linje 37:
	Siden 1981 har det blitt foretatt 9 mindre skylddelinger for frigjøring av fritidstomter i ''Hellemobotn''.		Siden 1981 har det blitt foretatt 9 mindre skylddelinger for frigjøring av fritidstomter i ''Hellemobotn''.

	==Sluttnoter==		==Sluttnoter ==
	1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.		1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.

Marianne Wiig på 13. jun. 2024 kl. 09:06

2024-06-13T09:06:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:06
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid}}		{{Under arbeid}}{{Infoboks gard
			\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Hellmoboten ([[lulesamisk]]: Vuodnabahta)
			\| bilde =
			\| bildestr =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| sokn =
			\| sted =
			\| kommune = [[Hamarøy kommune\|Hamarøy]] ([[lulesamisk]]: Hábmer)
			\| fylke = [[Nordland]] ([[lulesamisk]]: Nordlánnda)
			\| gnr = 253
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}

	==Skyld og bruksnummer==		==Skyld og bruksnummer==

Marianne Wiig på 13. jun. 2024 kl. 09:04

2024-06-13T09:04:57Z

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 {{Under arbeid}}
-==Gårdshistorie for Hellmobotn==
+==Skyld og bruksnummer==
 *Gnr. 53 Bnr. 2 med 0,07 mark i skyld

Marianne Wiig: Ny side: {{Under arbeid}} Gnr. 53 Bnr. 1 med 1,13 mark i skyld Matr.nr. 159 L.nr. 263 med 16 skilling i skyld ==Gårdshistorie for Hellmobotn== Etter at plassen ble skyldsatt i 1839, gikk det over ti år før ''Hellmobotn ''ble kjøpt av private eiere. 4. januar 1851 ble handelsmann Rones tildelt kongeskjøte for matr.nr. 159, men det skulle gå enda fire år før vilkårene i skjøtet var oppfylt. Etter å ha betalt inn de avkrevde 78 spesidalerne for gården den 1. mai 1855, var ''Hell…

2024-06-13T08:51:50Z

Ny side: {{Under arbeid}} *Gnr. 53 Bnr. 1 med 1,13 mark i skyld *Matr.nr. 159 L.nr. 263 med 16 skilling i skyld ==Gårdshistorie for Hellmobotn== Etter at plassen ble skyldsatt i 1839, gikk det over ti år før ''Hellmobotn ''ble kjøpt av private eiere. 4. januar 1851 ble handelsmann Rones tildelt kongeskjøte for matr.nr. 159, men det skulle gå enda fire år før vilkårene i skjøtet var oppfylt. Etter å ha betalt inn de avkrevde 78 spesidalerne for gården den 1. mai 1855, var ''Hell…

Ny side

{{Under arbeid}}
*Gnr. 53 Bnr. 1 med 1,13 mark i skyld
*Matr.nr. 159 L.nr. 263 med 16 skilling i skyld

==Gårdshistorie for Hellmobotn==
Etter at plassen ble skyldsatt i 1839, gikk det over ti år før ''Hellmobotn ''ble kjøpt av private eiere. 4. januar 1851 ble handelsmann Rones tildelt kongeskjøte for matr.nr. 159, men det skulle gå enda fire år før vilkårene i skjøtet var oppfylt. Etter å ha betalt inn de avkrevde 78 spesidalerne for gården den 1. mai 1855, var ''Hellmobotn ''å regne for Rones’ eie.

Kildematerialet for plassen fra 1850-tallet er svært begrenset. Vi dermed ut på 1860-tallet før vi får oversikt over brukerne og bruksmønsteret. I herredsbeskrivelsen av 6. juni 1863 får vi opplyst at gården var bebodd av Erik Mikkelsen og hans familie. Eiendommen besto av i alt 25 mål åker og dyrket eng, og fra utslåttene kunne man hente 6 lass høy. Erik sådde i et vanlig år 1 tønne korn og 1 tønne poteter, som ga ei avkastning på 2 fold. Av storfe kunne gården fø 2 kyr og 6 sauer, blant annet fordi utmarksbeitet var tilstrekkelig. I 1863 ble gårdens viktigste naturrikdom anset for å være skogen, som i seg selv ble taksert til 30 spesidaler. Ellers ble det registrert at ''Hellmobotn ''var utsatt for elvebrudd. Til tross for Storelvas tendens til å finne seg nye løp, ble landskylda foreslått økt fra 16 skilling til 1 ort og 19 skilling. Bakgrunnen for forsalget kom trolig av at oppsynsmennene, som utarbeidet matrikkelforslaget, hadde et fokus på antallet husdyr gården kunne holde, og ikke jordkvalitet og produksjon på innmarka. Hadde man så gjort, ville man ha funnet at plassen trolig var en av de minst produktive i hele Tysfjord. Hvordan kunne så ''Hellemobotn'', som tilsynelatende var så dårlig stilt på ressurssida, likevel holde et tilsynelatende normalt antall husdyr?

==Fjellfolket==
Oppbygginga av gårdsbruket i ''Hellemobotn ''i siste halvdel av 1800-tallet var bare mulig fordi brukerne hadde blikket vendt mot fjellet. Som det blir beskrevet i jordbrukstellingene fra denne perioden, ble bare 24 % av fôret til husdyrene sanket på gårdens nærmeste slåttemark. De resterende 76 % ble sanket i skogen og på fjellet. I skogen hadde Hellemobotningene de fire plassene; Buvràsjluoppar, Burvràskåhppe, Subàsjgiedde og Luopparjiegge. Mens man kunne høste vanlig høy på de tre første plassene, var sistnevnte slåtteplass først og fremst ettertraktet for sennegresset. Det viktigste området for fôrsanking i fjellet var ”Forloftet”, fjellplatået som blant annet innbefatter slåtteplassene Bassaoalgge, Tjårogavuolle og Roaveskåhppe. Selv om det i utgangspunktet var tungvindt å flytte fôret over så lange avstander, ble jobben forenklet ved at man mellomlageret høyet på fjellet, i høysåter eller under hellere. Når vinteren kom kunne fôret pakkes i snøresekker og fraktes ned til ''Hellemobotn ''med hest eller sendes nedover på skaren.

Bruken av fjellet ble gjort mulig gjennom ei ekstensiv bygging av jordgammer. Med gammene som utgangspunkt kunne man både drive sæterdrift og høste av naturens ressurser. Den viktigste av disse var i så måte sennegresset, som blant fjellfolket nærmest var å regne for klær. Som ellers i klesveien fantes det ulike kvaliteter også på sennegresset. Det ble derfor lagt ned en ekstra innsats for å tilegne seg gresset av den aller beste kvalitet. Denne var å finne på svensk side av grensa ved en plass som heter Niennarådo. For å komme hit tok det vel 5 timer å gå, men så var også ”kvaliteten på sennegras fra Nienarådo legendarisk”. Av fjellet kunne man ellers sanke den viktige multebæra, jakte etter småvilt og fiske i fjellvannene. Med det var ikke bare i fjellet at Hellemobotningene satte opp gammene sine. Også nede ved fjorden finner vi i dag spor etter de første bosetterne på gården. Tromsø museum har registrert mer enn fire gammetufter og ei rydningsrøys nede i ''Hellemobotn'', som alle daterer seg til perioden 1860-1900.

==Siste del av 1800-tallet==
<nowiki>Folketellinga for 1865 opplyser at det nå var oppført tre husstander i ”Indre Hellemofjorden” med i alt 24 beboer. To av brukerne, Anders Andersen f. ca 1798, og Anders Andersen [Tjouolda] f. 1832, var trolig bosatt på nabogården Peta. Oppsittere i </nowiki>''Hellemobotn'' var Erik Mikkelsen f. 1823, som var oppvokst i Evenes, og kona Ingeborg Andersdatters f. 1829, som var oppvokst i Rødøy. I 1865 holdt familien en husdyrbestand på 2 kyr og 10 sauer. Som tidligere var jorda skrinn, men med vanning av åkrene kunne familien så 1 tønne bygg og 2 tønner poteter. I tillegg til Erik og Ingeborg besto familien i 1865 av i alt seks barn.

14. august 1874 ble ''Helemobotn ''solgt ved auksjon til fru Marianne Lund for 150 spesidaler. Folketellinga for 1875 forteller at eierskiftet ikke hadde noen videre påvirkning på brukerne, som fremdeles var Erik Mikkelsen og Inger Andersdatter. Jordbrukstellinga samme år forteller at innsatsen lagt ned i gården hadde økt betydelig over de siste ti årene. Husstanden holdt nå 1 hest, 3 kyr og 15 sauer. Dette var et tilnærmet gjennomsnittlig antall husdyr for de indre delene av Tysfjord, men om vi tar de vanskelige driftsforholdene på hjemgården med i betraktninga, ser vi hvilken innsats familien la ned i gårdsdrifta. I 1875 hadde barneflokken vokst til syv, og besto av Ingers datter Siri, f. 1853 og deres felles barn; Per f. 1859, Nils f. 1860, Inger f. 1861, Karen f. 1863, Mikkel f. 1866, og Kirsten f. 1867. Tradisjonen skal ha det til at Erik Mikkelsen var en velstandsmann. Påstanden kan ha noe for seg om man ser på de inntektene Erik klarte å skaffe til veie. Mens gjennomsnittsinntekta i Hellemofeltet var på 257,- kr i 1895, hadde Erik tjent hele 425,- kr. Dette forteller at gårdens ressurser i utmark og i fjellet ble svært godt utnyttet, hvor en sentral inntektskilde var salg av tømmer.

Selv om han jobbet og slet på gården i store deler av sitt liv, fikk Erik Mikkelsen aldri oppleve å bli eier av ''Hellemobotn''. Indirekte kan en likevel si at Erik sto for kjøpet, for etter hans bortgang i 1895, brukte sønnene, Nils og Mikkel Eriksen, arven etter sin far til å overta gården. 12. mars 1897 overtok brødrene skjøtet på gnr. 51, bnr. 1 for 800,- kr, og ble dermed eiere av farens livsverk.

==Nytt århundre – nye brukere==
Inngangen til 1900-tallet ble markert av at tidligere oppsitter Erik Mikkelsen gikk bort, og ble erstattet av sine sønner Nils f. 1860, og Mikkel Eriksen f. 1866. Folketellinga for 1900 forteller at ''Hellemobotn ''var bebodd av søsknene Nils, Mikkel, Inger, Anders og Kristin, som alle var ugifte. Samme tok de også vare på sin mor Inger.

<nowiki>Tromsø museum har registrert rester etter en Arran [teltboplass], datert til begynnelsen av 1900-tallet, på plassen kalt Biedda. Dette skal ha vært en tradisjonell ”giedde” [melkeplass]. Funnene bevitner at den tradisjonelle bruken av fjellet fortsatte også etter Erik Mikkelsen. </nowiki>

Folketellinga for 1910 forteller at de to brødrene var i ferd med å etablere hver sin familie på gården. I den første husstanden bodde Nils Eriksen, kona Karen Pedersen f. 1865, og deres datter Inger f. 1907. Nils’ bror, Mikkel Eriksen bodde i den andre husstanden. Etter å ha giftet seg med Inga Nikolaisdatter fra Grunnfjorden i 1907, fikk de barna; Sara f. 1908, Peder Nikolai f. 1912 og Nils Andreas f. 1914. I deres husstand bodde også søstrene Inga og Kjersten i 1910. Om brødrene og deres husholdninger blir det beskrevet at de livnærte seg av som gårdbrukere og fiskere. Mye tyder dermed på at det tradisjonelle fokuset på fjellet som næringsvei var i endring.

==Store omveltninger==
15. mai 1913 ble bnr. 2 ''Hellemobotnelven nordre ''skilt ut fra bnr. 1 med 0,07 mark i skyld. Kjøper av eiendommen var J. Dahl i Kristiania, som overtok skjøtet for 800,- kr. Som både i ''Nordbukt'', Mannfjorden og Grunnfjorden, kjøpte Dahl opp elveløpet i ''Hellemobotn'' med hensikt om å bygge ut et kraftanlegg og mulig industrivirksomhet. For gården, som tidligere hadde vært basert på et delvis nomadisk liv i fjellet, kom det industrielle storsamfunnet stadig nærmere.

Årene 1915 til 1917 medførte store endringer for den videre drifta i ''Hellemobotn'', ettersom de selveiende brødrene begge gikk bort i løpet av perioden. Mikkel Pedersen f. 1875, flyttet til gården med sin familie i 1921. 30. oktober 1922 overtok han skjøtet på den ene halvparten av bnr. 1 fra sin søster Karen Eriksen, enka etter Nils Eriksen. I 1925 overtok Anders Mikkelsen Urheim f. 1894, den andre halvparten av gården fra sin søster Inga Eriksen, enka etter Mikkel Eriksen. Anders ble gift med dattera til Mikkel Pedersen, Karen Kristine Mikkelsen f. 1903, samme år.

Selv om gården nå hadde fått nye brukere, var forholdene fra naturens side fortsatt de samme. Tradisjonen forteller at ”høyavlingene variert alt ettersom hvordan sommeren var. I tørre somre var det lite gras å finne, og det graset var hardt. Derfor måtte vi slå om natta, for at ljåen skulle bite”.<nowiki> Anders Urheim skal også ha fortalt at ”en av somrene var særdeles tørr, slik at slåtta var unnagjort på en halv time. Han slo med ljåen, rakte sammen med ljåen, og bar årets høyavling under den ene armen. Potetene ble berget sånn noenlunde ved vanning […]”.</nowiki>

En vesentlig forskjell på gården før og etter 1920-tallet, var at de to nye brukerne hadde slåttemark på andre gårder i fjorden, og var derfor ikke avhengige av å sanke høy på ”Forloftet”. Mikkel Pedersen var sammen med sin bror, Paul Pedersen, eier av gnr. 52, bnr. 1 ''Nordbugten''. Mikkel høstet hvert år høyet fra sin halvpart, og førte det over til ''Hellemobotn''. Anders Urheim eide to småbruk, bnr 15 og 16 under ''Hellemofjord.'' Herifra ble høyet fraktet med båt innover fjorden. En siste mulighet, som også var benyttet i tidligere tider, var å bytte tømmer mot fôr; eks. én båtlast tømmer mot én båtlast høy.

==Hellemobotn i den nyere tid==
10. november 1943 ble bnr. 3 ''Urheim ''<nowiki>skilt ut fra bnr. 1, med 0,53 mark i skyld. Skjøte på den utskilte gårdparten [bnr. 3] ble gitt til Anders Urheim, mens Mikkel Pedersen ble sittende som eier av bnr. 1. Den 31. januar 1950 ble skjøtet på bnr. 1 </nowiki>''Hellemobotten ''solgt til sønnen Anders Nils Mikkelsen f. 1906, for 2000,- kr.

''Anders Mikkelsen ''fortalte i 1976 at han i sine yngre år hadde bedrevet reindrift sammen med folk fra Grunnfjorddalen og Nordbukta. Til å kontrollere dyrene hadde de blant annet satt opp reingjerde oppfor Grunnfjordvatnet. Innenfor det lokale reinbeiteområdet var det ikke behov for å beskytte beitemark, men rein kunne komme over grensa østra og beite ned området. På det meste passet Anders 150 rein. Av annen drift på gården, ble det i tida fram mot 1960-tallet ble det vanligvis holdt 1 hest, 2 kyr og 12 sauer. Husdyrholdet i ''Hellemobotn ''opphørte i løpet av 1960-tallet, og Anders Mikkelsen flyttet til Drag i 1967. Etter hans bortgang i 1993 er det i dag hans arvinger som er eiere av skjøtet på gnr. 53, bnr. 1 i Hellemofjorden.

==HELLEMOBOTNELVEN NORDRE==

*Gnr. 53 Bnr. 2 med 0,07 mark i skyld

Bnr. 2 ''Hellemobotnelven nordre ''ble skilt ut fra bnr. 1 den 15. mai 1913. J. Dahl i Kristiana ble den gang eier av eiendommen for 800,- kr. Formålet med oppkjøpet av elva, var kraftproduksjon og mulig industriutbygging. Siden 1999 har Nils-Kåre og Eilif Dahls arvinger, Tone Kvittinge og Liv, Truls og Kjell Rogstad vært eiere av eiendommen i ''Hellemobotn''.

==Andre bruksdelinger==
Bnr. 3 ''Urheim ''ble skilt ut fra bnr. 1 den 10. november 1943. Anders Mikkelsen Urheim overtok skjøtet på eiendommen den 20. mai 1949 for 2000,- kr. I 1944 ble bnr. 4 ''Milljord ''skilt ut fra bnr. 3 med 0, 24 mark i skyld. Siden Anders Urheims bortgang i 1958, ble kona Karen Urheim eier av eiendommen. Siden 1964 har Kaja Andersen, Martha Nystø, Mikal Urheim, Ivar Urheim og Inga Karlsen vært eiere av det 0,27 mark store bnr. 3 i ''Hellemobotn''.

Bnr. 4 ''Milljord ''ble skilt ut fra bnr. 3 i 1944. Eier ved skylddelinga var Peder Mikkelsen. Pr. 2009 er det hans arvinger som står oppført som eiere av det 0,24 mark store bruket under gnr. 53 ''Hellemobotn''.

Siden 1981 har det blitt foretatt 9 mindre skylddelinger for frigjøring av fritidstomter i ''Hellemobotn''.

==Sluttnoter==
1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.

2 Urheim, M. A. P. Kelok (1995): ''Partsforklaring for høyesteret'': side 47

3 Ibid.: s. 54

4 Ibid.: s. 48

5 Ibid.: s. 46

6 Ibid.: s. 46

7 Ibid.: s. 48

8 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''

{{Tysfjord gård og slekt}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Tysfjord]]
[[Kategori:Tysfjord Vest]]
[[Kategori:Lulesamisk historie og kultur]]
[[Kategori:Hamarøy kommune]]
{{bm}}
{{artikkelkoord|67.815414|N|16.517849|Ø}}
{{Vedlikehold Tysfjord}}