Nordre Kalbekk (Kongsvinger gnr. 132/19) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 4. jul. 2025 kl. 07:07

2025-07-04T07:07:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2025 kl. 07:07
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard\|navn=Nordre Kalbekk\|bilde=Kalbæk 5.jpg\|bildetekst=Nordre Kalbekk.{{Byline\|[[Widerøe Flyveselskap]]/Kongsvinger kommune\|1962}}\|altnavn=Nordre Kalbæk\|førstnevnt=1756\|utskilt=1912\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidligere Hedmark)\|gnr=132/19\|type=Småbruk (tidligere husmannsplass)}}		{{Infoboks gard\|navn=Nordre Kalbekk\|bilde=Kalbæk 5.jpg\|bildetekst=Nordre Kalbekk.{{Byline\|[[Widerøe Flyveselskap]]/Kongsvinger kommune\|1962}}\|altnavn=Nordre Kalbæk\|førstnevnt=1756\|utskilt=1912\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidligere Hedmark)\|gnr=132/19\|type=Småbruk (tidligere husmannsplass)}}

	[[Nordre Kalbekk (Kongsvinger gnr. 132/19)\|Nordre Kalbekk]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Lystad på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte først Flygind skolekrets, senere [[Hokkåsen skole\|Hokkåsen skolekrets]].		[[Nordre Kalbekk (Kongsvinger gnr. 132/19)\|Nordre Kalbekk]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden [[Lystad (Kongsvinger gnr. 132)\|Lystad]] på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte først Flygind skolekrets, senere [[Hokkåsen skole\|Hokkåsen skolekrets]].

	Nordre Kalbæk ligger ~~600 meter~~ vest for [[Hofossmoen (Kongsvinger gnr. 141/9)\|Hofossmoen]] og øst for Fladbergvegen. Rett i sør ligger også en plass som heter [[Søndre Kalbekk (Kongsvinger gnr. 132/12)\|Kalbekk]]. Sannsynligvis var dette en gammel setervang som fikk fast bosetning på 1700-tallet. Første kjente bosetning her er fra 1740-årene.		Nordre Kalbæk ligger 0,6 km vest for [[Hofossmoen (Kongsvinger gnr. 141/9)\|Hofossmoen]] og øst for Fladbergvegen. Rett i sør ligger også en plass som heter [[Søndre Kalbekk (Kongsvinger gnr. 132/12)\|Kalbekk]]. Sannsynligvis var dette en gammel setervang som fikk fast bosetning på 1700-tallet. Første kjente bosetning her er fra 1740-årene.

	Nils Bergersen, født 1719 og kona Ingrid Josefsdatter, født 1721, er første kjente brukere av Nordre Kalbæk. Nils var fra Bukkåsen, og Ingrid fra [[Midtre Lystadmoen (Kongsvinger gnr. 132/42)\|Lystadmoen]], og der bodde de da de første barna kom, Kari i 1746 død 1756, Berthe i 1748, død før 1761; Jon i 1749 og Marthe i 1751 død 1756. Så rydder de plassen her og får ei ny Kari i 1756, Ole i 1758, ei ny Berthe i 1761 og Nils i 1764. Nils døde 1774 og Ingrid i 1788.		Nils Bergersen, født 1719 og kona Ingrid Josefsdatter, født 1721, er første kjente brukere av Nordre Kalbæk. Nils var fra Bukkåsen, og Ingrid fra [[Midtre Lystadmoen (Kongsvinger gnr. 132/42)\|Lystadmoen]], og der bodde de da de første barna kom, Kari i 1746 død 1756, Berthe i 1748, død før 1761; Jon i 1749 og Marthe i 1751 død 1756. Så rydder de plassen her og får ei ny Kari i 1756, Ole i 1758, ei ny Berthe i 1761 og Nils i 1764. Nils døde 1774 og Ingrid i 1788.
Linje 13:		Linje 13:
	Brede Jonsen, født 1789, overtok som husmann på plassen. Han var dreng på Grobøl da han i 1816 ble gift med tjenestepike på Tørmoen, Marthe Jonsdatter, født 1794. De flyttet hit hvor Mari ble født 1816, men hun levde bare 4 uker. Johanne ble født 1818 på Tollerud. I 1820 fikk de sønnen Johannes, og i 1823 ble Berthe født. Sønnen Brede kom i 1825, Martin i 1827 og Ole i 1829. Martin dør i 1832, 5 år gammel. I 1833 blir Maren født, men hun lever bare 1 år. I 1835 kommer en ny sønn som døpes Martin. Det blir Brede som overtar her.		Brede Jonsen, født 1789, overtok som husmann på plassen. Han var dreng på Grobøl da han i 1816 ble gift med tjenestepike på Tørmoen, Marthe Jonsdatter, født 1794. De flyttet hit hvor Mari ble født 1816, men hun levde bare 4 uker. Johanne ble født 1818 på Tollerud. I 1820 fikk de sønnen Johannes, og i 1823 ble Berthe født. Sønnen Brede kom i 1825, Martin i 1827 og Ole i 1829. Martin dør i 1832, 5 år gammel. I 1833 blir Maren født, men hun lever bare 1 år. I 1835 kommer en ny sønn som døpes Martin. Det blir Brede som overtar her.

	Brede Bredesen, født 1825, er husmann med jord på Kalbæk ved tellingen 1865. Han er gift med Karen Johansdatter, 37 år fra Grue. De har fem barn: Brede 13 år, Johanne 11 år, Berthe Maria 8 år, Inger 5 år og Olivia 1 år. Bredes mor, Marthe Jonsdatter er enke, 74 år og blind, og har føderåd. I 1865 fødde Brede 1 ku og 8 sauer, og sådde samtidig 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] tønne rug, ~~⅛ tn.~~ bygg, ¼ [[blandkorn]], 1½ ~~tn.~~ havre og satte 1½ ~~tn.~~ poteter.		Brede Bredesen, født 1825, er husmann med jord på Kalbæk ved tellingen 1865. Han er gift med Karen Johansdatter, 37 år fra Grue. De har fem barn: Brede 13 år, Johanne 11 år, Berthe Maria 8 år, Inger 5 år og Olivia 1 år. Bredes mor, Marthe Jonsdatter er enke, 74 år og blind, og har føderåd. I 1865 fødde Brede 1 ku og 8 sauer, og sådde samtidig 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] tønne rug, 1 skjeppe bygg, ¼ tønne [[blandkorn]], 1½ tønne havre og satte 1½ tønne poteter.

	Familien flytter til Grue, og er i 1875 etablert på Rismoen i Grue hvor Brede er husmann og tømmerkjører. De har fått tre sønner til. Plassen var så ubebodd fram til tellingen 1920, men dette året har plassen fått ny bosetning		Familien flytter til Grue, og er i 1875 etablert på Rismoen i Grue hvor Brede er husmann og tømmerkjører. De har fått tre sønner til. Plassen var så ubebodd fram til tellingen 1920, men dette året har plassen fått ny bosetning

Per tore: Lagt inn koordinater.

2025-04-05T12:01:36Z

Lagt inn koordinater.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2025 kl. 12:01
Linje 13:		Linje 13:
	Brede Jonsen, født 1789, overtok som husmann på plassen. Han var dreng på Grobøl da han i 1816 ble gift med tjenestepike på Tørmoen, Marthe Jonsdatter, født 1794. De flyttet hit hvor Mari ble født 1816, men hun levde bare 4 uker. Johanne ble født 1818 på Tollerud. I 1820 fikk de sønnen Johannes, og i 1823 ble Berthe født. Sønnen Brede kom i 1825, Martin i 1827 og Ole i 1829. Martin dør i 1832, 5 år gammel. I 1833 blir Maren født, men hun lever bare 1 år. I 1835 kommer en ny sønn som døpes Martin. Det blir Brede som overtar her.		Brede Jonsen, født 1789, overtok som husmann på plassen. Han var dreng på Grobøl da han i 1816 ble gift med tjenestepike på Tørmoen, Marthe Jonsdatter, født 1794. De flyttet hit hvor Mari ble født 1816, men hun levde bare 4 uker. Johanne ble født 1818 på Tollerud. I 1820 fikk de sønnen Johannes, og i 1823 ble Berthe født. Sønnen Brede kom i 1825, Martin i 1827 og Ole i 1829. Martin dør i 1832, 5 år gammel. I 1833 blir Maren født, men hun lever bare 1 år. I 1835 kommer en ny sønn som døpes Martin. Det blir Brede som overtar her.

	Brede Bredesen, født 1825, er husmann med jord på Kalbæk ved tellingen 1865. Han er gift med Karen Johansdatter, 37 år fra Grue. De har fem barn: Brede 13 år, Johanne 11 år, Berthe Maria 8 år, Inger 5 år og Olivia 1 år. Bredes mor, Marthe Jonsdatter er enke, 74 år og blind, og har føderåd. I 1865 fødde Brede 1 ku og 8 sauer, og sådde samtidig 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] tønne rug, ⅛ tn. bygg, ¼ blandkorn, 1½ tn. havre og satte 1½ tn. poteter.		Brede Bredesen, født 1825, er husmann med jord på Kalbæk ved tellingen 1865. Han er gift med Karen Johansdatter, 37 år fra Grue. De har fem barn: Brede 13 år, Johanne 11 år, Berthe Maria 8 år, Inger 5 år og Olivia 1 år. Bredes mor, Marthe Jonsdatter er enke, 74 år og blind, og har føderåd. I 1865 fødde Brede 1 ku og 8 sauer, og sådde samtidig 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] tønne rug, ⅛ tn. bygg, ¼ [[blandkorn]], 1½ tn. havre og satte 1½ tn. poteter.

	Familien flytter til Grue, og er i 1875 etablert på Rismoen i Grue hvor Brede er husmann og tømmerkjører. De har fått tre sønner til. Plassen var så ubebodd fram til tellingen 1920, men dette året har plassen fått ny bosetning		Familien flytter til Grue, og er i 1875 etablert på Rismoen i Grue hvor Brede er husmann og tømmerkjører. De har fått tre sønner til. Plassen var så ubebodd fram til tellingen 1920, men dette året har plassen fått ny bosetning
Linje 19:		Linje 19:
	Edvard O. Arnesen, født 1883, ble gift med datter på Søndre Kalbekk , Karen Sigvartsdatter, født 1883. De fikk ta opp denne gamle plassen, I 1920 bor de med adoptivdatter Aslaug født 1910 og Karens bror Marius. De fikk flere barn som ikke levde opp, men sønnen Elias, født 1922, overtok.		Edvard O. Arnesen, født 1883, ble gift med datter på Søndre Kalbekk , Karen Sigvartsdatter, født 1883. De fikk ta opp denne gamle plassen, I 1920 bor de med adoptivdatter Aslaug født 1910 og Karens bror Marius. De fikk flere barn som ikke levde opp, men sønnen Elias, født 1922, overtok.

	Plassen ble utskilt som bnr 19 i 1912 med skjøte til svigersønnen Edvard Arnesen, og han står som eier i 1950. Elias Kalbæk eier i 1973		Plassen ble utskilt som bnr. 19 i 1912 med skjøte til svigersønnen Edvard Arnesen, og han står som eier i 1950. Elias Kalbæk eier i 1973
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
	\|19		\|19
Linje 35:		Linje 35:
	* [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, bygdehistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175}}.		* [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, bygdehistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175}}.
	* [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137}}.		* [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137}}.
			{{artikkelkoord\|60.26179\|N\|12.12830\|Ø}}

	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]

Per tore på 29. mar. 2025 kl. 15:22

2025-03-29T15:22:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2025 kl. 15:22
Linje 16:		Linje 16:

	Familien flytter til Grue, og er i 1875 etablert på Rismoen i Grue hvor Brede er husmann og tømmerkjører. De har fått tre sønner til. Plassen var så ubebodd fram til tellingen 1920, men dette året har plassen fått ny bosetning		Familien flytter til Grue, og er i 1875 etablert på Rismoen i Grue hvor Brede er husmann og tømmerkjører. De har fått tre sønner til. Plassen var så ubebodd fram til tellingen 1920, men dette året har plassen fått ny bosetning
	{{Thumb\|Kalbæk 2.jpg\|Nordre Kalbekk på kart fra 1884. Mellom denne plassen og Kalbekkbråten lå den andre Kalbekk-plassen som også het Nordre Kalbekk. Kartverkets historiske arkiv.]]}}		{{Thumb\|Kalbæk 2.jpg\|Nordre Kalbekk på kart fra 1884. Mellom denne plassen og Kalbekkbråten lå den andre Kalbekk-plassen som også het Nordre Kalbekk. [[Kartverkets historiske arkiv.]]}}
	Edvard O. Arnesen, født 1883, ble gift med datter på Søndre Kalbekk , Karen Sigvartsdatter, født 1883. De fikk ta opp denne gamle plassen, I 1920 bor de med adoptivdatter Aslaug født 1910 og Karens bror Marius. De fikk flere barn som ikke levde opp, men sønnen Elias, født 1922, overtok.		Edvard O. Arnesen, født 1883, ble gift med datter på Søndre Kalbekk , Karen Sigvartsdatter, født 1883. De fikk ta opp denne gamle plassen, I 1920 bor de med adoptivdatter Aslaug født 1910 og Karens bror Marius. De fikk flere barn som ikke levde opp, men sønnen Elias, født 1922, overtok.

Linje 26:		Linje 26:
	\|Edv. Kalbæk		\|Edv. Kalbæk
	\|}		\|}


	== Se også ==		== Se også ==
	* [[Husmannsordningen i Hokkåsen krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Hokkåsen krets generelt]].		* [[Husmannsordningen i Hokkåsen krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Hokkåsen krets generelt]].

Per tore på 28. mar. 2025 kl. 10:23

2025-03-28T10:23:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2025 kl. 10:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard\|navn=Nordre Kalbekk\|bilde=Kalbæk 5.jpg\|bildetekst=Nordre Kalbekk.{{Byline\|[[Widerøe Flyveselskap]]/Kongsvinger kommune\|1962}}\|altnavn=Nordre Kalbæk\|førstnevnt=1756\|utskilt=1912\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidligere Hedmark)\|gnr=132/19\|type=Småbruk (tidligere husmannsplass)}}		{{Infoboks gard\|navn=Nordre Kalbekk\|bilde=Kalbæk 5.jpg\|bildetekst=Nordre Kalbekk.{{Byline\|[[Widerøe Flyveselskap]]/Kongsvinger kommune\|1962}}\|altnavn=Nordre Kalbæk\|førstnevnt=1756\|utskilt=1912\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidligere Hedmark)\|gnr=132/19\|type=Småbruk (tidligere husmannsplass)}}

	[[Nordre Kalbekk (Kongsvinger gnr. ~~139~~/19)\|Nordre Kalbekk]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Lystad på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte først Flygind skolekrets, senere [[Hokkåsen skole\|Hokkåsen skolekrets]].		[[Nordre Kalbekk (Kongsvinger gnr. 132/19)\|Nordre Kalbekk]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Lystad på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte først Flygind skolekrets, senere [[Hokkåsen skole\|Hokkåsen skolekrets]].

	Nordre Kalbæk ligger 600 meter vest for [[Hofossmoen (Kongsvinger gnr. 141/9)\|Hofossmoen]] og øst for Fladbergvegen. Rett i sør ligger også en plass som heter [[Søndre Kalbekk (Kongsvinger gnr. 132/12)\|Kalbekk]]. Sannsynligvis var dette en gammel setervang som fikk fast bosetning på 1700-tallet. Første kjente bosetning her er fra 1740-årene.		Nordre Kalbæk ligger 600 meter vest for [[Hofossmoen (Kongsvinger gnr. 141/9)\|Hofossmoen]] og øst for Fladbergvegen. Rett i sør ligger også en plass som heter [[Søndre Kalbekk (Kongsvinger gnr. 132/12)\|Kalbekk]]. Sannsynligvis var dette en gammel setervang som fikk fast bosetning på 1700-tallet. Første kjente bosetning her er fra 1740-årene.

Per tore: Fjernet mal: Vedlikehold, lagt inn riktige lenker til NB etc

2025-03-28T10:23:05Z

Fjernet mal: Vedlikehold, lagt inn riktige lenker til NB etc

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2025 kl. 10:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard\|navn=~~Kalbæk nordre~~\|bilde=Kalbæk 5.jpg\|bildetekst=Nordre ~~Kalbæk på flyfoto fra 1962~~. ~~Widerøes~~ Flyveselskap/Kongsvinger kommune.\|altnavn=Nordre Kalbæk\|førstnevnt=1756\|utskilt=1912\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (~~tidl.~~ Hedmark)\|~~bnr~~=132/19\|type=Småbruk (~~tidl.~~ husmannsplass)}}		{{Infoboks gard\|navn=Nordre Kalbekk\|bilde=Kalbæk 5.jpg\|bildetekst=Nordre Kalbekk.{{Byline\|[[Widerøe Flyveselskap]]/Kongsvinger kommune\|1962}}\|altnavn=Nordre Kalbæk\|førstnevnt=1756\|utskilt=1912\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidligere Hedmark)\|gnr=132/19\|type=Småbruk (tidligere husmannsplass)}}

	~~'''~~Nordre ~~Kalbæk'''~~ var en ~~tidligere~~ [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Lystad på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]] ~~og plassen~~ tilhørte først Flygind skolekrets, senere Hokkåsen skolekrets.		[[Nordre Kalbekk (Kongsvinger gnr. 139/19)\|Nordre Kalbekk]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Lystad på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte først Flygind skolekrets, senere [[Hokkåsen skole\|Hokkåsen skolekrets]].

	Nordre Kalbæk ligger 600 m vest for Hofossmoen og øst for Fladbergvegen. Rett i sør ligger også en plass som heter [[~~Kalbæk søndre~~ (Kongsvinger gnr. 132/12)\|~~Kalbæk~~]]. Sannsynligvis var dette en gammel setervang som fikk fast bosetning på 1700-tallet. Første kjente bosetning her er fra 1740-årene.		Nordre Kalbæk ligger 600 meter vest for [[Hofossmoen (Kongsvinger gnr. 141/9)\|Hofossmoen]] og øst for Fladbergvegen. Rett i sør ligger også en plass som heter [[Søndre Kalbekk (Kongsvinger gnr. 132/12)\|Kalbekk]]. Sannsynligvis var dette en gammel setervang som fikk fast bosetning på 1700-tallet. Første kjente bosetning her er fra 1740-årene.

	Nils Bergersen, født 1719 og kona Ingrid Josefsdatter, født 1721, er første kjente brukere av Nordre Kalbæk. Nils var fra Bukkåsen, og Ingrid fra [[Midtre Lystadmoen (Kongsvinger gnr. 132/42)\|Lystadmoen]], og der bodde de da de første barna kom, Kari i 1746 død 1756, Berthe i 1748, død før 1761; Jon i 1749 og Marthe i 1751 død 1756. Så rydder de plassen her og får ei ny Kari i 1756, Ole i 1758, ei ny Berthe i 1761 og Nils i 1764. Nils døde 1774 og Ingrid i 1788.		Nils Bergersen, født 1719 og kona Ingrid Josefsdatter, født 1721, er første kjente brukere av Nordre Kalbæk. Nils var fra Bukkåsen, og Ingrid fra [[Midtre Lystadmoen (Kongsvinger gnr. 132/42)\|Lystadmoen]], og der bodde de da de første barna kom, Kari i 1746 død 1756, Berthe i 1748, død før 1761; Jon i 1749 og Marthe i 1751 død 1756. Så rydder de plassen her og får ei ny Kari i 1756, Ole i 1758, ei ny Berthe i 1761 og Nils i 1764. Nils døde 1774 og Ingrid i 1788.

	Jon Nilsen, født 1749, ble gift med Marie Syversdatter, født 1744 fra Prestegarden, og disse overtar plassen. De får Ingrid i 1776, hun dør 1779, Nils 1779, Syver 1782, Johannes 1786 og Brede 1789. Jon dør i 1799, og ved tellingen 1881 er Marie enke på 55 år og husmannskone på ~~Kalbæk~~ sammen med fire barn: Nils 21 år, Syver 18 år og skomaker, Johannes 14 år og Brede 11 år. I tillegg bor Maries mor, Berthe Arnesdatter, 85 år og enke, på plassen.		Jon Nilsen, født 1749, ble gift med Marie Syversdatter, født 1744 fra Prestegarden, og disse overtar plassen. De får Ingrid i 1776, hun dør 1779, Nils 1779, Syver 1782, Johannes 1786 og Brede 1789. Jon dør i 1799, og ved tellingen 1881 er Marie enke på 55 år og husmannskone på Kalbekk sammen med fire barn: Nils 21 år, Syver 18 år og skomaker, Johannes 14 år og Brede 11 år. I tillegg bor Maries mor, Berthe Arnesdatter, 85 år og enke, på plassen.

	Enken Marie giftet seg i 1801 med Peder Olsen fra Stensbøl. Maries sønn Nils får i 1807 datteren Marthe med Anne Eriksdatter fra Eiksetra. Hun er i tjeneste på Brauter når hun konfirmeres i 1824. Sønnen Johannes Jonsen gifter seg i 1813 med Anne Andersdatter fra Skyrud. Marie døde i 1821, 77 år gammel. Enkemannen Peder Olsen dør i 1836, 74 år gammel. Sønnen Syver rydder plassen [[~~Kalbæk søndre~~ (Kongsvinger gnr. 132/12)\|Søndre ~~Kalbæk~~]].		Enken Marie giftet seg i 1801 med Peder Olsen fra Stensbøl. Maries sønn Nils får i 1807 datteren Marthe med Anne Eriksdatter fra Eiksetra. Hun er i tjeneste på Brauter når hun konfirmeres i 1824. Sønnen Johannes Jonsen gifter seg i 1813 med Anne Andersdatter fra Skyrud. Marie døde i 1821, 77 år gammel. Enkemannen Peder Olsen dør i 1836, 74 år gammel. Sønnen Syver rydder plassen [[Søndre Kalbekk (Kongsvinger gnr. 132/12)\|Søndre Kalbekk]].
	~~[[Fil:~~Kalbæk 1.jpg~~\|miniatyr~~\|Kalbæk og naboplassene Fladberget og Moen (Hofossmoen og Lystadmoen) på kart fra 1790. Kartverkets historiske arkiv.]]		{{Thumb\|Kalbæk 1.jpg\|Kalbæk og naboplassene Fladberget og Moen (Hofossmoen og Lystadmoen) på kart fra 1790. [[Kartverket\|Kartverkets historiske arkiv]].}}
	Brede Jonsen, født 1789, overtok som husmann på plassen. Han var dreng på Grobøl da han i 1816 ble gift med tjenestepike på Tørmoen, Marthe Jonsdatter, født 1794. De flyttet hit hvor Mari ble født 1816, men hun levde bare 4 uker. Johanne ble født 1818 på Tollerud. I 1820 fikk de sønnen Johannes, og i 1823 ble Berthe født. Sønnen Brede kom i 1825, Martin i 1827 og Ole i 1829. Martin dør i 1832, 5 år gammel. I 1833 blir Maren født, men hun lever bare 1 år. I 1835 kommer en ny sønn som døpes Martin. Det blir Brede som overtar her.		Brede Jonsen, født 1789, overtok som husmann på plassen. Han var dreng på Grobøl da han i 1816 ble gift med tjenestepike på Tørmoen, Marthe Jonsdatter, født 1794. De flyttet hit hvor Mari ble født 1816, men hun levde bare 4 uker. Johanne ble født 1818 på Tollerud. I 1820 fikk de sønnen Johannes, og i 1823 ble Berthe født. Sønnen Brede kom i 1825, Martin i 1827 og Ole i 1829. Martin dør i 1832, 5 år gammel. I 1833 blir Maren født, men hun lever bare 1 år. I 1835 kommer en ny sønn som døpes Martin. Det blir Brede som overtar her.

	Brede Bredesen, født 1825, er husmann med jord på Kalbæk ved tellingen 1865. Han er gift med Karen Johansdatter, 37 år fra Grue. De har fem barn: Brede 13 år, Johanne 11 år, Berthe Maria 8 år, Inger 5 år og Olivia 1 år. Bredes mor, Marthe Jonsdatter er enke, 74 år og blind, og har føderåd. I 1865 fødde Brede 1 ku og 8 sauer, og sådde samtidig 1~~/16~~ tønne rug, ~~1/8~~ tn. bygg, ~~1/4~~ blandkorn, ~~1,5~~ tn. havre og satte ~~1,5~~ tn. poteter.		Brede Bredesen, født 1825, er husmann med jord på Kalbæk ved tellingen 1865. Han er gift med Karen Johansdatter, 37 år fra Grue. De har fem barn: Brede 13 år, Johanne 11 år, Berthe Maria 8 år, Inger 5 år og Olivia 1 år. Bredes mor, Marthe Jonsdatter er enke, 74 år og blind, og har føderåd. I 1865 fødde Brede 1 ku og 8 sauer, og sådde samtidig 1 [[Leksikon:Skjeppe\|skjeppe]] tønne rug, ⅛ tn. bygg, ¼ blandkorn, 1½ tn. havre og satte 1½ tn. poteter.

	Familien flytter til Grue, og er i 1875 etablert på Rismoen i Grue hvor Brede er husmann og tømmerkjører. De har fått tre sønner til. Plassen var så ubebodd fram til tellingen 1920, men dette året har plassen fått ny bosetning		Familien flytter til Grue, og er i 1875 etablert på Rismoen i Grue hvor Brede er husmann og tømmerkjører. De har fått tre sønner til. Plassen var så ubebodd fram til tellingen 1920, men dette året har plassen fått ny bosetning
			{{Thumb\|Kalbæk 2.jpg\|Nordre Kalbekk på kart fra 1884. Mellom denne plassen og Kalbekkbråten lå den andre Kalbekk-plassen som også het Nordre Kalbekk. Kartverkets historiske arkiv.]]}}
	Edvard O. Arnesen, født 1883, ble gift med datter på ~~[[Kalbæk søndre (Kongsvinger gnr. 132/12)\|Kalbæk (søndre)]]~~, Karen Sigvartsdatter, født 1883. De fikk ta opp denne gamle plassen, I 1920 bor de med adoptivdatter Aslaug født 1910 og Karens bror Marius. De fikk flere barn som ikke levde opp, men sønnen Elias, født 1922, overtok.		Edvard O. Arnesen, født 1883, ble gift med datter på Søndre Kalbekk , Karen Sigvartsdatter, født 1883. De fikk ta opp denne gamle plassen, I 1920 bor de med adoptivdatter Aslaug født 1910 og Karens bror Marius. De fikk flere barn som ikke levde opp, men sønnen Elias, født 1922, overtok.

	Plassen ble utskilt som bnr 19 i 1912 med skjøte til svigersønnen Edvard Arnesen, og han står som eier i 1950. Elias Kalbæk eier i 1973		Plassen ble utskilt som bnr 19 i 1912 med skjøte til svigersønnen Edvard Arnesen, og han står som eier i 1950. Elias Kalbæk eier i 1973
Linje 26:		Linje 26:
	\|Edv. Kalbæk		\|Edv. Kalbæk
	\|}		\|}
	~~[[Fil:Kalbæk 2.jpg\|miniatyr\|Kalbæk nordre på kart fra 1884. Mellom denne plassen og Kalbækbråten lå den andre Kalbæk-plassen som også het Nordre Kalbæk. Kartverkets historiske arkiv.]]~~

	== Se også ==		== Se også ==
	· [[Husmannsordningen i ~~Myrer~~ krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Hokkåsen krets]] ~~generelt~~		* [[Husmannsordningen i Hokkåsen krets (Brandval østside)\|Husmannsordningen i Hokkåsen krets generelt]].
			*Andre [[husmannsplasser på Brandval østside]] (hovedsognet)
	· Andre [[husmannsplasser på Brandval østside]] (hovedsognet)

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:

	· [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, ~~gardshistorie~~''. Utg. 1953 Brandval kommune. ~~Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]~~.		* [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, bygdehistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175}}.
			* [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137}}.
	· [[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. ~~Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]~~.

	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
Linje 45:		Linje 43:
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]
	{{bm}}		{{bm}}
	~~{{Vedlikehold Brandval}}~~

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Kalbæk nordre (Kongsvinger bnr. 132/19) til Nordre Kalbekk (Kongsvinger gnr. 132/19)

2025-03-27T06:56:07Z

Kallrustad flyttet siden Kalbæk nordre (Kongsvinger bnr. 132/19) til Nordre Kalbekk (Kongsvinger gnr. 132/19)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 27. mar. 2025 kl. 06:56
(Ingen forskjell)

Per tore på 26. mar. 2025 kl. 14:04

2025-03-26T14:04:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mar. 2025 kl. 14:04
Linje 5:		Linje 5:
	Nordre Kalbæk ligger 600 m vest for Hofossmoen og øst for Fladbergvegen. Rett i sør ligger også en plass som heter [[Kalbæk søndre (Kongsvinger gnr. 132/12)\|Kalbæk]]. Sannsynligvis var dette en gammel setervang som fikk fast bosetning på 1700-tallet. Første kjente bosetning her er fra 1740-årene.		Nordre Kalbæk ligger 600 m vest for Hofossmoen og øst for Fladbergvegen. Rett i sør ligger også en plass som heter [[Kalbæk søndre (Kongsvinger gnr. 132/12)\|Kalbæk]]. Sannsynligvis var dette en gammel setervang som fikk fast bosetning på 1700-tallet. Første kjente bosetning her er fra 1740-årene.

	Nils Bergersen, født 1719 og kona Ingrid Josefsdatter, født 1721, er første kjente brukere av Nordre Kalbæk. Nils var fra Bukkåsen, og Ingrid fra [[Lystadmoen ~~(midtre)~~ (Kongsvinger ~~bnr~~. 132/42)\|Lystadmoen]], og der bodde de da de første barna kom, Kari i 1746 død 1756, Berthe i 1748, død før 1761; Jon i 1749 og Marthe i 1751 død 1756. Så rydder de plassen her og får ei ny Kari i 1756, Ole i 1758, ei ny Berthe i 1761 og Nils i 1764. Nils døde 1774 og Ingrid i 1788.		Nils Bergersen, født 1719 og kona Ingrid Josefsdatter, født 1721, er første kjente brukere av Nordre Kalbæk. Nils var fra Bukkåsen, og Ingrid fra [[Midtre Lystadmoen (Kongsvinger gnr. 132/42)\|Lystadmoen]], og der bodde de da de første barna kom, Kari i 1746 død 1756, Berthe i 1748, død før 1761; Jon i 1749 og Marthe i 1751 død 1756. Så rydder de plassen her og får ei ny Kari i 1756, Ole i 1758, ei ny Berthe i 1761 og Nils i 1764. Nils døde 1774 og Ingrid i 1788.

	Jon Nilsen, født 1749, ble gift med Marie Syversdatter, født 1744 fra Prestegarden, og disse overtar plassen. De får Ingrid i 1776, hun dør 1779, Nils 1779, Syver 1782, Johannes 1786 og Brede 1789. Jon dør i 1799, og ved tellingen 1881 er Marie enke på 55 år og husmannskone på Kalbæk sammen med fire barn: Nils 21 år, Syver 18 år og skomaker, Johannes 14 år og Brede 11 år. I tillegg bor Maries mor, Berthe Arnesdatter, 85 år og enke, på plassen.		Jon Nilsen, født 1749, ble gift med Marie Syversdatter, født 1744 fra Prestegarden, og disse overtar plassen. De får Ingrid i 1776, hun dør 1779, Nils 1779, Syver 1782, Johannes 1786 og Brede 1789. Jon dør i 1799, og ved tellingen 1881 er Marie enke på 55 år og husmannskone på Kalbæk sammen med fire barn: Nils 21 år, Syver 18 år og skomaker, Johannes 14 år og Brede 11 år. I tillegg bor Maries mor, Berthe Arnesdatter, 85 år og enke, på plassen.

Per tore på 24. mar. 2025 kl. 15:26

2025-03-24T15:26:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2025 kl. 15:26
Linje 17:		Linje 17:
	Familien flytter til Grue, og er i 1875 etablert på Rismoen i Grue hvor Brede er husmann og tømmerkjører. De har fått tre sønner til. Plassen var så ubebodd fram til tellingen 1920, men dette året har plassen fått ny bosetning		Familien flytter til Grue, og er i 1875 etablert på Rismoen i Grue hvor Brede er husmann og tømmerkjører. De har fått tre sønner til. Plassen var så ubebodd fram til tellingen 1920, men dette året har plassen fått ny bosetning

	Edvard O. Arnesen, født 1883, ble gift med datter på [[Kalbæk (~~søndre)~~ Kongsvinger ~~bnr~~. 132/12)\|Kalbæk (søndre)]], Karen Sigvartsdatter, født 1883. De fikk ta opp denne gamle plassen, I 1920 bor de med adoptivdatter Aslaug født 1910 og Karens bror Marius. De fikk flere barn som ikke levde opp, men sønnen Elias, født 1922, overtok.		Edvard O. Arnesen, født 1883, ble gift med datter på [[Kalbæk søndre (Kongsvinger gnr. 132/12)\|Kalbæk (søndre)]], Karen Sigvartsdatter, født 1883. De fikk ta opp denne gamle plassen, I 1920 bor de med adoptivdatter Aslaug født 1910 og Karens bror Marius. De fikk flere barn som ikke levde opp, men sønnen Elias, født 1922, overtok.

	Plassen ble utskilt som bnr 19 i 1912 med skjøte til svigersønnen Edvard Arnesen, og han står som eier i 1950. Elias Kalbæk eier i 1973		Plassen ble utskilt som bnr 19 i 1912 med skjøte til svigersønnen Edvard Arnesen, og han står som eier i 1950. Elias Kalbæk eier i 1973

Per tore på 24. mar. 2025 kl. 15:25

2025-03-24T15:25:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2025 kl. 15:25
Linje 9:		Linje 9:
	Jon Nilsen, født 1749, ble gift med Marie Syversdatter, født 1744 fra Prestegarden, og disse overtar plassen. De får Ingrid i 1776, hun dør 1779, Nils 1779, Syver 1782, Johannes 1786 og Brede 1789. Jon dør i 1799, og ved tellingen 1881 er Marie enke på 55 år og husmannskone på Kalbæk sammen med fire barn: Nils 21 år, Syver 18 år og skomaker, Johannes 14 år og Brede 11 år. I tillegg bor Maries mor, Berthe Arnesdatter, 85 år og enke, på plassen.		Jon Nilsen, født 1749, ble gift med Marie Syversdatter, født 1744 fra Prestegarden, og disse overtar plassen. De får Ingrid i 1776, hun dør 1779, Nils 1779, Syver 1782, Johannes 1786 og Brede 1789. Jon dør i 1799, og ved tellingen 1881 er Marie enke på 55 år og husmannskone på Kalbæk sammen med fire barn: Nils 21 år, Syver 18 år og skomaker, Johannes 14 år og Brede 11 år. I tillegg bor Maries mor, Berthe Arnesdatter, 85 år og enke, på plassen.

	Enken Marie giftet seg i 1801 med Peder Olsen fra Stensbøl. Maries sønn Nils får i 1807 datteren Marthe med Anne Eriksdatter fra Eiksetra. Hun er i tjeneste på Brauter når hun konfirmeres i 1824. Sønnen Johannes Jonsen gifter seg i 1813 med Anne Andersdatter fra Skyrud. Marie døde i 1821, 77 år gammel. Enkemannen Peder Olsen dør i 1836, 74 år gammel. Sønnen Syver rydder plassen [[Kalbæk (~~søndre)~~ Kongsvinger ~~bnr~~. 132/12)\|Søndre Kalbæk]].		Enken Marie giftet seg i 1801 med Peder Olsen fra Stensbøl. Maries sønn Nils får i 1807 datteren Marthe med Anne Eriksdatter fra Eiksetra. Hun er i tjeneste på Brauter når hun konfirmeres i 1824. Sønnen Johannes Jonsen gifter seg i 1813 med Anne Andersdatter fra Skyrud. Marie døde i 1821, 77 år gammel. Enkemannen Peder Olsen dør i 1836, 74 år gammel. Sønnen Syver rydder plassen [[Kalbæk søndre (Kongsvinger gnr. 132/12)\|Søndre Kalbæk]].
	[[Fil:Kalbæk 1.jpg\|miniatyr\|Kalbæk og naboplassene Fladberget og Moen (Hofossmoen og Lystadmoen) på kart fra 1790. Kartverkets historiske arkiv.]]		[[Fil:Kalbæk 1.jpg\|miniatyr\|Kalbæk og naboplassene Fladberget og Moen (Hofossmoen og Lystadmoen) på kart fra 1790. Kartverkets historiske arkiv.]]
	Brede Jonsen, født 1789, overtok som husmann på plassen. Han var dreng på Grobøl da han i 1816 ble gift med tjenestepike på Tørmoen, Marthe Jonsdatter, født 1794. De flyttet hit hvor Mari ble født 1816, men hun levde bare 4 uker. Johanne ble født 1818 på Tollerud. I 1820 fikk de sønnen Johannes, og i 1823 ble Berthe født. Sønnen Brede kom i 1825, Martin i 1827 og Ole i 1829. Martin dør i 1832, 5 år gammel. I 1833 blir Maren født, men hun lever bare 1 år. I 1835 kommer en ny sønn som døpes Martin. Det blir Brede som overtar her.		Brede Jonsen, født 1789, overtok som husmann på plassen. Han var dreng på Grobøl da han i 1816 ble gift med tjenestepike på Tørmoen, Marthe Jonsdatter, født 1794. De flyttet hit hvor Mari ble født 1816, men hun levde bare 4 uker. Johanne ble født 1818 på Tollerud. I 1820 fikk de sønnen Johannes, og i 1823 ble Berthe født. Sønnen Brede kom i 1825, Martin i 1827 og Ole i 1829. Martin dør i 1832, 5 år gammel. I 1833 blir Maren født, men hun lever bare 1 år. I 1835 kommer en ny sønn som døpes Martin. Det blir Brede som overtar her.

Per tore på 24. mar. 2025 kl. 15:23

2025-03-24T15:23:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2025 kl. 15:23
Linje 3:		Linje 3:
	'''Nordre Kalbæk''' var en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Lystad på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte først Flygind skolekrets, senere Hokkåsen skolekrets.		'''Nordre Kalbæk''' var en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Lystad på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte først Flygind skolekrets, senere Hokkåsen skolekrets.

	Nordre Kalbæk ligger 600 m vest for Hofossmoen og øst for Fladbergvegen. Rett i sør ligger også en plass som heter [[Kalbæk (~~søndre)~~ Kongsvinger ~~bnr~~. 132/12)\|~~Nordre~~ Kalbæk]]. Sannsynligvis var dette en gammel setervang som fikk fast bosetning på 1700-tallet. Første kjente bosetning her er fra 1740-årene.		Nordre Kalbæk ligger 600 m vest for Hofossmoen og øst for Fladbergvegen. Rett i sør ligger også en plass som heter [[Kalbæk søndre (Kongsvinger gnr. 132/12)\|Kalbæk]]. Sannsynligvis var dette en gammel setervang som fikk fast bosetning på 1700-tallet. Første kjente bosetning her er fra 1740-årene.

	Nils Bergersen, født 1719 og kona Ingrid Josefsdatter, født 1721, er første kjente brukere av Nordre Kalbæk. Nils var fra Bukkåsen, og Ingrid fra [[Lystadmoen (midtre) (Kongsvinger bnr. 132/42)\|Lystadmoen]], og der bodde de da de første barna kom, Kari i 1746 død 1756, Berthe i 1748, død før 1761; Jon i 1749 og Marthe i 1751 død 1756. Så rydder de plassen her og får ei ny Kari i 1756, Ole i 1758, ei ny Berthe i 1761 og Nils i 1764. Nils døde 1774 og Ingrid i 1788.		Nils Bergersen, født 1719 og kona Ingrid Josefsdatter, født 1721, er første kjente brukere av Nordre Kalbæk. Nils var fra Bukkåsen, og Ingrid fra [[Lystadmoen (midtre) (Kongsvinger bnr. 132/42)\|Lystadmoen]], og der bodde de da de første barna kom, Kari i 1746 død 1756, Berthe i 1748, død før 1761; Jon i 1749 og Marthe i 1751 død 1756. Så rydder de plassen her og får ei ny Kari i 1756, Ole i 1758, ei ny Berthe i 1761 og Nils i 1764. Nils døde 1774 og Ingrid i 1788.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mar. 2025 kl. 10:23
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard\|navn=Nordre Kalbekk\|bilde=Kalbæk 5.jpg\|bildetekst=Nordre Kalbekk.{{Byline\|[[Widerøe Flyveselskap]]/Kongsvinger kommune\|1962}}\|altnavn=Nordre Kalbæk\|førstnevnt=1756\|utskilt=1912\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidligere Hedmark)\|gnr=132/19\|type=Småbruk (tidligere husmannsplass)}}		{{Infoboks gard\|navn=Nordre Kalbekk\|bilde=Kalbæk 5.jpg\|bildetekst=Nordre Kalbekk.{{Byline\|[[Widerøe Flyveselskap]]/Kongsvinger kommune\|1962}}\|altnavn=Nordre Kalbæk\|førstnevnt=1756\|utskilt=1912\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidligere Hedmark)\|gnr=132/19\|type=Småbruk (tidligere husmannsplass)}}

	[[Nordre Kalbekk (Kongsvinger gnr. ~~139~~/19)\|Nordre Kalbekk]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Lystad på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte først Flygind skolekrets, senere [[Hokkåsen skole\|Hokkåsen skolekrets]].		[[Nordre Kalbekk (Kongsvinger gnr. 132/19)\|Nordre Kalbekk]] er et småbruk i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Lystad på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte først Flygind skolekrets, senere [[Hokkåsen skole\|Hokkåsen skolekrets]].

	Nordre Kalbæk ligger 600 meter vest for [[Hofossmoen (Kongsvinger gnr. 141/9)\|Hofossmoen]] og øst for Fladbergvegen. Rett i sør ligger også en plass som heter [[Søndre Kalbekk (Kongsvinger gnr. 132/12)\|Kalbekk]]. Sannsynligvis var dette en gammel setervang som fikk fast bosetning på 1700-tallet. Første kjente bosetning her er fra 1740-årene.		Nordre Kalbæk ligger 600 meter vest for [[Hofossmoen (Kongsvinger gnr. 141/9)\|Hofossmoen]] og øst for Fladbergvegen. Rett i sør ligger også en plass som heter [[Søndre Kalbekk (Kongsvinger gnr. 132/12)\|Kalbekk]]. Sannsynligvis var dette en gammel setervang som fikk fast bosetning på 1700-tallet. Første kjente bosetning her er fra 1740-årene.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2025 kl. 15:23
Linje 3:		Linje 3:
	'''Nordre Kalbæk''' var en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Lystad på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte først Flygind skolekrets, senere Hokkåsen skolekrets.		'''Nordre Kalbæk''' var en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Lystad på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte først Flygind skolekrets, senere Hokkåsen skolekrets.

	Nordre Kalbæk ligger 600 m vest for Hofossmoen og øst for Fladbergvegen. Rett i sør ligger også en plass som heter [[Kalbæk (~~søndre)~~ Kongsvinger ~~bnr~~. 132/12)\|~~Nordre~~ Kalbæk]]. Sannsynligvis var dette en gammel setervang som fikk fast bosetning på 1700-tallet. Første kjente bosetning her er fra 1740-årene.		Nordre Kalbæk ligger 600 m vest for Hofossmoen og øst for Fladbergvegen. Rett i sør ligger også en plass som heter [[Kalbæk søndre (Kongsvinger gnr. 132/12)\|Kalbæk]]. Sannsynligvis var dette en gammel setervang som fikk fast bosetning på 1700-tallet. Første kjente bosetning her er fra 1740-årene.

	Nils Bergersen, født 1719 og kona Ingrid Josefsdatter, født 1721, er første kjente brukere av Nordre Kalbæk. Nils var fra Bukkåsen, og Ingrid fra [[Lystadmoen (midtre) (Kongsvinger bnr. 132/42)\|Lystadmoen]], og der bodde de da de første barna kom, Kari i 1746 død 1756, Berthe i 1748, død før 1761; Jon i 1749 og Marthe i 1751 død 1756. Så rydder de plassen her og får ei ny Kari i 1756, Ole i 1758, ei ny Berthe i 1761 og Nils i 1764. Nils døde 1774 og Ingrid i 1788.		Nils Bergersen, født 1719 og kona Ingrid Josefsdatter, født 1721, er første kjente brukere av Nordre Kalbæk. Nils var fra Bukkåsen, og Ingrid fra [[Lystadmoen (midtre) (Kongsvinger bnr. 132/42)\|Lystadmoen]], og der bodde de da de første barna kom, Kari i 1746 død 1756, Berthe i 1748, død før 1761; Jon i 1749 og Marthe i 1751 død 1756. Så rydder de plassen her og får ei ny Kari i 1756, Ole i 1758, ei ny Berthe i 1761 og Nils i 1764. Nils døde 1774 og Ingrid i 1788.