Nordre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/17) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 5. mai 2025 kl. 09:13

2025-05-05T09:13:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 09:13
Linje 12:		Linje 12:
	[[Nordre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Nordre Lønnhøgda]] under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.		[[Nordre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Nordre Lønnhøgda]] under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.

	Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøgda midtre]], Lønhøgda nordre og [[Lønnhøgda ~~øvre~~ (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøgda øvre]]. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.		Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøgda midtre]], Lønhøgda nordre og [[Øvre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøgda øvre]]. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.

	Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønnhøgda nordre den eldste av dem. De første vi vet om her og som trolig ryddet plassen, var Lars Samuelsson (1667–1737) og Lisbet Sigfridsdotter (1662–1732). De var begge fra Sverige, og den svenskfødte sønnen Sigfrid Larsson (1702–1783) overtok som husmann på Nordre Lønnhøgda etter dem. Sigfrid var gift med Marte Paulsdatter født 1733 fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] og var foreldre til Anne født 1734, Lars i 1736 og Lisbet i 1739.		Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønnhøgda nordre den eldste av dem. De første vi vet om her og som trolig ryddet plassen, var Lars Samuelsson (1667–1737) og Lisbet Sigfridsdotter (1662–1732). De var begge fra Sverige, og den svenskfødte sønnen Sigfrid Larsson (1702–1783) overtok som husmann på Nordre Lønnhøgda etter dem. Sigfrid var gift med Marte Paulsdatter født 1733 fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] og var foreldre til Anne født 1734, Lars i 1736 og Lisbet i 1739.

Per tore på 5. mai 2025 kl. 09:12

2025-05-05T09:12:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 09:12
Linje 9:		Linje 9:
	\|altnavn=Nedre Lønhøyden, Nordre Lønhøyden, Nordhøgda		\|altnavn=Nedre Lønhøyden, Nordre Lønhøyden, Nordhøgda
	\|bilde=Lønhøyden nedre (nordre), Kongsvinger kommune.jpg\|bildetekst=Nordre Lønnhøgda.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}		\|bilde=Lønhøyden nedre (nordre), Kongsvinger kommune.jpg\|bildetekst=Nordre Lønnhøgda.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}
	{{thumb\|Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg\|Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Nordre Lønhøyden og naboplassene [[Lønnhøgda ~~øvre~~ (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Øvre Lønhøyden]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Kalvberget]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Midtre Lønnhøgda]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).\|}}		{{thumb\|Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg\|Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Nordre Lønhøyden og naboplassene [[Øvre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Øvre Lønhøyden]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Kalvberget]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Midtre Lønnhøgda]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).\|}}
	[[Nordre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Nordre Lønnhøgda]] under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.		[[Nordre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Nordre Lønnhøgda]] under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.

Per tore: Per tore flyttet siden Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17) til Nordre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/17): Standardiserer artikkelnavnet

2025-05-05T08:42:27Z

Per tore flyttet siden Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17) til Nordre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/17): Standardiserer artikkelnavnet

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 08:42
(Ingen forskjell)

Per tore på 5. mai 2025 kl. 08:42

2025-05-05T08:42:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 08:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| navn = Lønnhøgda ~~nordre~~		\| navn = Nordre Lønnhøgda
	\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]		\| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]
	\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Hedmark]])		\| fylke = [[Forside:Innlandet fylke\|Innlandet]] ([[Hedmark]])
Linje 6:		Linje 6:
	\| bnr = 17		\| bnr = 17
	\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
	\|sokn=Vinger\|utskilt=1951\|altnavn=Lønhøyden ~~nedre~~, Lønhøyden ~~nordre~~, Nordhøgda\|bilde=Lønhøyden nedre (nordre), Kongsvinger kommune.jpg\|bildetekst=Lønnhøgda ~~nordre~~.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}		\|sokn=Vinger\|utskilt=1951
			\|altnavn=Nedre Lønhøyden, Nordre Lønhøyden, Nordhøgda
			\|bilde=Lønhøyden nedre (nordre), Kongsvinger kommune.jpg\|bildetekst=Nordre Lønnhøgda.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}
	{{thumb\|Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg\|Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Nordre Lønhøyden og naboplassene [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Øvre Lønhøyden]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Kalvberget]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Midtre Lønnhøgda]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).\|}}		{{thumb\|Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg\|Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Nordre Lønhøyden og naboplassene [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Øvre Lønhøyden]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Kalvberget]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Midtre Lønnhøgda]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).\|}}
	~~'''~~[[Lønnhøgda ~~nordre~~ (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønnhøgda ~~nordre~~]]~~'''~~ under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.		[[Nordre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Nordre Lønnhøgda]] under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.

	Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøgda midtre]], Lønhøgda nordre og [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøgda øvre]]. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.		Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøgda midtre]], Lønhøgda nordre og [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøgda øvre]]. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.

	Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønnhøgda nordre den eldste av dem. De første vi vet om her og som trolig ryddet plassen, var Lars Samuelsson (1667–1737) og Lisbet Sigfridsdotter (1662–1732). De var begge fra Sverige, og den svenskfødte sønnen Sigfrid Larsson (1702–1783) overtok som husmann på Lønnhøgda ~~nordre~~ etter dem. Sigfrid var gift med Marte Paulsdatter født 1733 fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] og var foreldre til Anne født 1734, Lars i 1736 og Lisbet i 1739.		Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønnhøgda nordre den eldste av dem. De første vi vet om her og som trolig ryddet plassen, var Lars Samuelsson (1667–1737) og Lisbet Sigfridsdotter (1662–1732). De var begge fra Sverige, og den svenskfødte sønnen Sigfrid Larsson (1702–1783) overtok som husmann på Nordre Lønnhøgda etter dem. Sigfrid var gift med Marte Paulsdatter født 1733 fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] og var foreldre til Anne født 1734, Lars i 1736 og Lisbet i 1739.

	Yngstebarnet Lisbet Sigfridsdatter giftet seg 1764 med ”''[[gevorben]] soldat ved cap. Heusners comp. ved Sønnenfjelske regiment''” Haagen Arnesen (1734–1768) fra Bråta Eidskog og fikk barna Lars i 1764 og Anne i 1766. Begge barna var født på Lønnhøgda. Som enke fikk Lisbet en ”uægte” datter som i 1773 ble døpt Sissel i Vinger kirke. Sissels far var ”''Corporal ved h capit. Ryes comp''" Peder Johansen Soikkainen født 1745 på Fagernes, Austmarka.		Yngstebarnet Lisbet Sigfridsdatter giftet seg 1764 med ”''[[gevorben]] soldat ved cap. Heusners comp. ved Sønnenfjelske regiment''” Haagen Arnesen (1734–1768) fra Bråta Eidskog og fikk barna Lars i 1764 og Anne i 1766. Begge barna var født på Lønnhøgda. Som enke fikk Lisbet en ”uægte” datter som i 1773 ble døpt Sissel i Vinger kirke. Sissels far var ”''Corporal ved h capit. Ryes comp''" Peder Johansen Soikkainen født 1745 på Fagernes, Austmarka.
Linje 18:		Linje 20:
	I 1778 inngikk Lisbet giftemål med enkemann Erik Andersson Porkka (1746–1820) som nå overtok som husmann i Lønnhøgda etter hennes far. Erik var svenskfødt, men hadde delvis vokst opp på [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjernet]] hvor foreldrene hans var husfolk. Året etter fikk Lisbet og Erik sønnen Sigfrid Eriksen Porkka (1779–1847). Lisbet i døde 1784, 45 år gammel, på sjukehus i Christiania i 1784. I 1787 giftet Erik seg for tredje gang, nå med enke Kari Gundersdatter (1743–1818) fra Rælingen.		I 1778 inngikk Lisbet giftemål med enkemann Erik Andersson Porkka (1746–1820) som nå overtok som husmann i Lønnhøgda etter hennes far. Erik var svenskfødt, men hadde delvis vokst opp på [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjernet]] hvor foreldrene hans var husfolk. Året etter fikk Lisbet og Erik sønnen Sigfrid Eriksen Porkka (1779–1847). Lisbet i døde 1784, 45 år gammel, på sjukehus i Christiania i 1784. I 1787 giftet Erik seg for tredje gang, nå med enke Kari Gundersdatter (1743–1818) fra Rælingen.

	"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]" Erik Andersen og Kari Gundersdatter var brukere av Lønnhøgda ~~nordre~~ i 1801, og sammen med dem bodde hans 22-årige sønn Sigfrid.		"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]" Erik Andersen og Kari Gundersdatter var brukere av Nordre Lønnhøgda i 1801, og sammen med dem bodde hans 22-årige sønn Sigfrid.

	Anders Andersen født 1804 og kona Marte Torsdatter kom hit etter Erik Andersen, og det er deres etterkommere som har vært her siden.		Anders Andersen født 1804 og kona Marte Torsdatter kom hit etter Erik Andersen, og det er deres etterkommere som har vært her siden.
Linje 26:		Linje 28:
	På husmannsplassen ble det ved folketellingen 1865 fødd 3 kyr og 6 sauer, sådd 2 [[skjeppe\|skjepper]] bygg, ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[blandkorn\|blandkorn]], 1½ tønner havre og satt 4 tønner poteter. I 1875 var besetningen omtrent den samme og mengden såkorn var en halvtønne mindre på bekostning av havren.		På husmannsplassen ble det ved folketellingen 1865 fødd 3 kyr og 6 sauer, sådd 2 [[skjeppe\|skjepper]] bygg, ½ [[tønne (hulmål)\|tønne]] [[blandkorn\|blandkorn]], 1½ tønner havre og satt 4 tønner poteter. I 1875 var besetningen omtrent den samme og mengden såkorn var en halvtønne mindre på bekostning av havren.

	I 1900 er både Engebret og Karen 70 år gamle og oppført som hovedforsørgere i Lønnhøgda ~~nordre~~. Sammen med dem bor sønnen Kristian Engebretsen (1870–1940) som 1893 hadde giftet seg med Elise Berthea Kristoffersdatter født samme år som Kristian i Brandval samt fire barnebarn. Elise og Kristian fikk en sønn som døde ung og deretter ni døtre: Kasper Edon (1893–1903), Lina Amalie i 1894, Hanna Ovidia i 1896, Mimi Elida i 1899, Betzy Kaspara i 1901, Karli Elvine i 1904, Emma Kristina i 1906, Hjørdis Olida 1908,Ragna Josefine i 1911 og Aslaug Ingeborg i 1917.		I 1900 er både Engebret og Karen 70 år gamle og oppført som hovedforsørgere i Nordre Lønnhøgda. Sammen med dem bor sønnen Kristian Engebretsen (1870–1940) som 1893 hadde giftet seg med Elise Berthea Kristoffersdatter født samme år som Kristian i Brandval samt fire barnebarn. Elise og Kristian fikk en sønn som døde ung og deretter ni døtre: Kasper Edon (1893–1903), Lina Amalie i 1894, Hanna Ovidia i 1896, Mimi Elida i 1899, Betzy Kaspara i 1901, Karli Elvine i 1904, Emma Kristina i 1906, Hjørdis Olida 1908,Ragna Josefine i 1911 og Aslaug Ingeborg i 1917.
	{{thumb\|Lønnhøgda nordre gnr. 7 17 Kongsvinger.jpg\|Småbruk og tidligere husmannsplass Lønnhøgda ~~nordre~~.\|Per Tore Broen (2020)}}		{{thumb\|Lønnhøgda nordre gnr. 7 17 Kongsvinger.jpg\|Småbruk og tidligere husmannsplass Nordre Lønnhøgda.\|Per Tore Broen (2020)}}
	Faren Engebret døde 1904 og Kristian tok over som husmann i Lønnhøgda ~~nordre~~. Mora, Karen, bodde her som føderådskone i 1910. Tre år senere giftet eldste gjenlevende barn Lina Amalie Kristiansdatter (1894–1969) seg med Aksel Kristiansen (1887–1959) fra Hvitsandtangen på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Ved folketellingen 1920 er det folksomt på Nordhøgda, her bor nå Kristian og Elise, fem av deres barn, Elises mor, svigersønnen Aksel og dattersønnen Kåre på 4 år. Kåre har en bror født 1918, Harald, som ikke er med i tellingen. Kristian og Aksel livnærer seg begge som jord- og skogbruksarbeidere.		Faren Engebret døde 1904 og Kristian tok over som husmann i Nordre Lønnhøgda. Mora, Karen, bodde her som føderådskone i 1910. Tre år senere giftet eldste gjenlevende barn Lina Amalie Kristiansdatter (1894–1969) seg med Aksel Kristiansen (1887–1959) fra Hvitsandtangen på [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Ved folketellingen 1920 er det folksomt på Nordhøgda, her bor nå Kristian og Elise, fem av deres barn, Elises mor, svigersønnen Aksel og dattersønnen Kåre på 4 år. Kåre har en bror født 1918, Harald, som ikke er med i tellingen. Kristian og Aksel livnærer seg begge som jord- og skogbruksarbeidere.

	Lina og Aksel fikk senere barna Bodil Dagrun i 1921, Lorentz i 1923, Asbjørn i 1925, Kristian i 1927, Sverre i 1929, Aud Jorunn i 1933 og Reidar (1937–2024). Alle brukte Lønhøiden som familienavn.		Lina og Aksel fikk senere barna Bodil Dagrun i 1921, Lorentz i 1923, Asbjørn i 1925, Kristian i 1927, Sverre i 1929, Aud Jorunn i 1933 og Reidar (1937–2024). Alle brukte Lønhøiden som familienavn.
Linje 41:		Linje 43:
	Etter Lina og Aksel overtok sønnen Kåre Akselsen Lønhøiden (1916–1996). Han hadde 1945 giftet seg med Anne Sofie Sørensdatter Paulsen (1922 – 2001) og hadde barna Kari Mette født 1943, Inger Lise i 1948, Leif Kristian i 1949, Odd Werner i 1951, Anita i 1957 og Marianne i 1966.		Etter Lina og Aksel overtok sønnen Kåre Akselsen Lønhøiden (1916–1996). Han hadde 1945 giftet seg med Anne Sofie Sørensdatter Paulsen (1922 – 2001) og hadde barna Kari Mette født 1943, Inger Lise i 1948, Leif Kristian i 1949, Odd Werner i 1951, Anita i 1957 og Marianne i 1966.
	==Se også==		==Se også==
	*Lønnhøgda ~~nordre~~ på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=346572.06&lat=6671096.17&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Nordre%20L%C3%B8nn&markerLat=6671096.170681121&markerLon=346572.05917955353&p=searchOptionsPanel Norgeskart]		*Nordre Lønnhøgda på dagens kart fra Kartverket: [https://norgeskart.no/#!/?zoom=15&lon=346572.06&lat=6671096.17&project=seeiendom&layers=1002,1015&sok=Nordre%20L%C3%B8nn&markerLat=6671096.170681121&markerLon=346572.05917955353&p=searchOptionsPanel Norgeskart]
	*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]		*[[Husmannsplasser i Kongsvinger kommune\|Andre husmannsplasser i Kongsvinger kommune]]
	==Kilder og litteratur==		==Kilder og litteratur==

Per tore på 5. mai 2025 kl. 08:27

2025-05-05T08:27:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 08:27
Linje 7:		Linje 7:
	\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
	\|sokn=Vinger\|utskilt=1951\|altnavn=Lønhøyden nedre, Lønhøyden nordre, Nordhøgda\|bilde=Lønhøyden nedre (nordre), Kongsvinger kommune.jpg\|bildetekst=Lønnhøgda nordre.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}		\|sokn=Vinger\|utskilt=1951\|altnavn=Lønhøyden nedre, Lønhøyden nordre, Nordhøgda\|bilde=Lønhøyden nedre (nordre), Kongsvinger kommune.jpg\|bildetekst=Lønnhøgda nordre.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}
	{{thumb\|Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg\|Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Nordre Lønhøyden og naboplassene [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Øvre Lønhøyden]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Kalvberget]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se [[Lønnhøgda ~~midtre~~ (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønnhøgda ~~midtre~~]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).\|}}		{{thumb\|Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg\|Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Nordre Lønhøyden og naboplassene [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Øvre Lønhøyden]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Kalvberget]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Midtre Lønnhøgda]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).\|}}
	'''[[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønnhøgda nordre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.		'''[[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønnhøgda nordre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.

Per tore på 5. mai 2025 kl. 08:26

2025-05-05T08:26:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 08:26
Linje 10:		Linje 10:
	'''[[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønnhøgda nordre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.		'''[[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønnhøgda nordre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.

	Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|~~Midtre~~ Lønhøgda]], Lønhøgda nordre og [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøgda øvre]]. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.		Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøgda midtre]], Lønhøgda nordre og [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøgda øvre]]. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.

	Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønnhøgda nordre den eldste av dem. De første vi vet om her og som trolig ryddet plassen, var Lars Samuelsson (1667–1737) og Lisbet Sigfridsdotter (1662–1732). De var begge fra Sverige, og den svenskfødte sønnen Sigfrid Larsson (1702–1783) overtok som husmann på Lønnhøgda nordre etter dem. Sigfrid var gift med Marte Paulsdatter født 1733 fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] og var foreldre til Anne født 1734, Lars i 1736 og Lisbet i 1739.		Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønnhøgda nordre den eldste av dem. De første vi vet om her og som trolig ryddet plassen, var Lars Samuelsson (1667–1737) og Lisbet Sigfridsdotter (1662–1732). De var begge fra Sverige, og den svenskfødte sønnen Sigfrid Larsson (1702–1783) overtok som husmann på Lønnhøgda nordre etter dem. Sigfrid var gift med Marte Paulsdatter født 1733 fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] og var foreldre til Anne født 1734, Lars i 1736 og Lisbet i 1739.

Per tore på 5. mai 2025 kl. 08:23

2025-05-05T08:23:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 08:23
Linje 10:		Linje 10:
	'''[[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønnhøgda nordre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.		'''[[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønnhøgda nordre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.

	Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Lønnhøgda ~~midtre~~ (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøgda ~~midtre~~]], Lønhøgda nordre og [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøgda øvre]]. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.		Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Midtre Lønhøgda]], Lønhøgda nordre og [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøgda øvre]]. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.

	Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønnhøgda nordre den eldste av dem. De første vi vet om her og som trolig ryddet plassen, var Lars Samuelsson (1667–1737) og Lisbet Sigfridsdotter (1662–1732). De var begge fra Sverige, og den svenskfødte sønnen Sigfrid Larsson (1702–1783) overtok som husmann på Lønnhøgda nordre etter dem. Sigfrid var gift med Marte Paulsdatter født 1733 fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] og var foreldre til Anne født 1734, Lars i 1736 og Lisbet i 1739.		Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønnhøgda nordre den eldste av dem. De første vi vet om her og som trolig ryddet plassen, var Lars Samuelsson (1667–1737) og Lisbet Sigfridsdotter (1662–1732). De var begge fra Sverige, og den svenskfødte sønnen Sigfrid Larsson (1702–1783) overtok som husmann på Lønnhøgda nordre etter dem. Sigfrid var gift med Marte Paulsdatter født 1733 fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] og var foreldre til Anne født 1734, Lars i 1736 og Lisbet i 1739.

Per tore på 4. mai 2025 kl. 08:38

2025-05-04T08:38:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2025 kl. 08:38
Linje 7:		Linje 7:
	\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])		\| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
	\|sokn=Vinger\|utskilt=1951\|altnavn=Lønhøyden nedre, Lønhøyden nordre, Nordhøgda\|bilde=Lønhøyden nedre (nordre), Kongsvinger kommune.jpg\|bildetekst=Lønnhøgda nordre.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}		\|sokn=Vinger\|utskilt=1951\|altnavn=Lønhøyden nedre, Lønhøyden nordre, Nordhøgda\|bilde=Lønhøyden nedre (nordre), Kongsvinger kommune.jpg\|bildetekst=Lønnhøgda nordre.{{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1957}}}}
	{{thumb\|Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg\|Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Nordre Lønhøyden og naboplassene [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Øvre Lønhøyden]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl\|Kalvberget]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se [[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønnhøgda midtre]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).\|}}		{{thumb\|Kalvberget under Skinnarbøl Kongsvinger kart 1781.jpg\|Kartet vise beliggenheten til husmannsplassen Nordre Lønhøyden og naboplassene [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Øvre Lønhøyden]] og [[Kalvberget under Skinnarbøl (Kongsvinger gnr. 7/1)\|Kalvberget]]. Vannet nær Kalvberget er Kalvbergtjennet. Alternativt kart, se [[Lønnhøgda midtre (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønnhøgda midtre]]. [[Statens kartverk\|Kartverkets historiske arkiv]] (1781).\|}}
	'''[[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønnhøgda nordre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.		'''[[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønnhøgda nordre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.

Per tore på 6. jan. 2025 kl. 19:11

2025-01-06T19:11:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2025 kl. 19:11
Linje 18:		Linje 18:
	I 1778 inngikk Lisbet giftemål med enkemann Erik Andersson Porkka (1746–1820) som nå overtok som husmann i Lønnhøgda etter hennes far. Erik var svenskfødt, men hadde delvis vokst opp på [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjernet]] hvor foreldrene hans var husfolk. Året etter fikk Lisbet og Erik sønnen Sigfrid Eriksen Porkka (1779–1847). Lisbet i døde 1784, 45 år gammel, på sjukehus i Christiania i 1784. I 1787 giftet Erik seg for tredje gang, nå med enke Kari Gundersdatter (1743–1818) fra Rælingen.		I 1778 inngikk Lisbet giftemål med enkemann Erik Andersson Porkka (1746–1820) som nå overtok som husmann i Lønnhøgda etter hennes far. Erik var svenskfødt, men hadde delvis vokst opp på [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjernet]] hvor foreldrene hans var husfolk. Året etter fikk Lisbet og Erik sønnen Sigfrid Eriksen Porkka (1779–1847). Lisbet i døde 1784, 45 år gammel, på sjukehus i Christiania i 1784. I 1787 giftet Erik seg for tredje gang, nå med enke Kari Gundersdatter (1743–1818) fra Rælingen.

	"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|Husmand med Jord]]" Erik Andersen og Kari Gundersdatter var brukere av Lønnhøgda nordre i 1801, og sammen med dem bodde hans 22-årige sønn Sigfrid.		"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord\|''Husmand med Jord'']]" Erik Andersen og Kari Gundersdatter var brukere av Lønnhøgda nordre i 1801, og sammen med dem bodde hans 22-årige sønn Sigfrid.

	Anders Andersen født 1804 og kona Marte Torsdatter kom hit etter Erik Andersen, og det er deres etterkommere som har vært her siden.		Anders Andersen født 1804 og kona Marte Torsdatter kom hit etter Erik Andersen, og det er deres etterkommere som har vært her siden.

Per tore på 6. jan. 2025 kl. 19:10

2025-01-06T19:10:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jan. 2025 kl. 19:10
Linje 14:		Linje 14:
	Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønnhøgda nordre den eldste av dem. De første vi vet om her og som trolig ryddet plassen, var Lars Samuelsson (1667–1737) og Lisbet Sigfridsdotter (1662–1732). De var begge fra Sverige, og den svenskfødte sønnen Sigfrid Larsson (1702–1783) overtok som husmann på Lønnhøgda nordre etter dem. Sigfrid var gift med Marte Paulsdatter født 1733 fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] og var foreldre til Anne født 1734, Lars i 1736 og Lisbet i 1739.		Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønnhøgda nordre den eldste av dem. De første vi vet om her og som trolig ryddet plassen, var Lars Samuelsson (1667–1737) og Lisbet Sigfridsdotter (1662–1732). De var begge fra Sverige, og den svenskfødte sønnen Sigfrid Larsson (1702–1783) overtok som husmann på Lønnhøgda nordre etter dem. Sigfrid var gift med Marte Paulsdatter født 1733 fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] og var foreldre til Anne født 1734, Lars i 1736 og Lisbet i 1739.

	Yngstebarnet Lisbet Sigfridsdatter giftet seg 1764 med ”''[[gevorben]] soldat ved cap. Heusners comp. ved Sønnenfjelske regiment''” Haagen Arnesen (1734–1768) fra Bråta Eidskog og fikk barna Lars i 1764 og Anne i 1766. Begge barna var født på Lønnhøgda. Som enke fikk Lisbet en ”uægte” datter som i 1773 ble døpt Sissel i Vinger kirke. Sissels far var ~~”Corporal~~ ved h capit. Ryes comp" Peder Johansen Soikkainen født 1745 på Fagernes, Austmarka.		Yngstebarnet Lisbet Sigfridsdatter giftet seg 1764 med ”''[[gevorben]] soldat ved cap. Heusners comp. ved Sønnenfjelske regiment''” Haagen Arnesen (1734–1768) fra Bråta Eidskog og fikk barna Lars i 1764 og Anne i 1766. Begge barna var født på Lønnhøgda. Som enke fikk Lisbet en ”uægte” datter som i 1773 ble døpt Sissel i Vinger kirke. Sissels far var ”''Corporal ved h capit. Ryes comp''" Peder Johansen Soikkainen født 1745 på Fagernes, Austmarka.

	I 1778 inngikk Lisbet giftemål med enkemann Erik Andersson Porkka (1746–1820) som nå overtok som husmann i Lønnhøgda etter hennes far. Erik var svenskfødt, men hadde delvis vokst opp på [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjernet]] hvor foreldrene hans var husfolk. Året etter fikk Lisbet og Erik sønnen Sigfrid Eriksen Porkka (1779–1847). Lisbet i døde 1784, 45 år gammel, på sjukehus i Christiania i 1784. I 1787 giftet Erik seg for tredje gang, nå med enke Kari Gundersdatter (1743–1818) fra Rælingen.		I 1778 inngikk Lisbet giftemål med enkemann Erik Andersson Porkka (1746–1820) som nå overtok som husmann i Lønnhøgda etter hennes far. Erik var svenskfødt, men hadde delvis vokst opp på [[Langtjern (Kongsvinger gnr. 1/27)\|Langtjernet]] hvor foreldrene hans var husfolk. Året etter fikk Lisbet og Erik sønnen Sigfrid Eriksen Porkka (1779–1847). Lisbet i døde 1784, 45 år gammel, på sjukehus i Christiania i 1784. I 1787 giftet Erik seg for tredje gang, nå med enke Kari Gundersdatter (1743–1818) fra Rælingen.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 09:13
Linje 12:		Linje 12:
	[[Nordre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Nordre Lønnhøgda]] under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.		[[Nordre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Nordre Lønnhøgda]] under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.

	Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøgda midtre]], Lønhøgda nordre og [[Lønnhøgda ~~øvre~~ (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøgda øvre]]. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.		Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøgda midtre]], Lønhøgda nordre og [[Øvre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøgda øvre]]. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.

	Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønnhøgda nordre den eldste av dem. De første vi vet om her og som trolig ryddet plassen, var Lars Samuelsson (1667–1737) og Lisbet Sigfridsdotter (1662–1732). De var begge fra Sverige, og den svenskfødte sønnen Sigfrid Larsson (1702–1783) overtok som husmann på Nordre Lønnhøgda etter dem. Sigfrid var gift med Marte Paulsdatter født 1733 fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] og var foreldre til Anne født 1734, Lars i 1736 og Lisbet i 1739.		Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønnhøgda nordre den eldste av dem. De første vi vet om her og som trolig ryddet plassen, var Lars Samuelsson (1667–1737) og Lisbet Sigfridsdotter (1662–1732). De var begge fra Sverige, og den svenskfødte sønnen Sigfrid Larsson (1702–1783) overtok som husmann på Nordre Lønnhøgda etter dem. Sigfrid var gift med Marte Paulsdatter født 1733 fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] og var foreldre til Anne født 1734, Lars i 1736 og Lisbet i 1739.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 08:26
Linje 10:		Linje 10:
	'''[[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønnhøgda nordre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.		'''[[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønnhøgda nordre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.

	Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|~~Midtre~~ Lønhøgda]], Lønhøgda nordre og [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøgda øvre]]. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.		Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøgda midtre]], Lønhøgda nordre og [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøgda øvre]]. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.

	Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønnhøgda nordre den eldste av dem. De første vi vet om her og som trolig ryddet plassen, var Lars Samuelsson (1667–1737) og Lisbet Sigfridsdotter (1662–1732). De var begge fra Sverige, og den svenskfødte sønnen Sigfrid Larsson (1702–1783) overtok som husmann på Lønnhøgda nordre etter dem. Sigfrid var gift med Marte Paulsdatter født 1733 fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] og var foreldre til Anne født 1734, Lars i 1736 og Lisbet i 1739.		Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønnhøgda nordre den eldste av dem. De første vi vet om her og som trolig ryddet plassen, var Lars Samuelsson (1667–1737) og Lisbet Sigfridsdotter (1662–1732). De var begge fra Sverige, og den svenskfødte sønnen Sigfrid Larsson (1702–1783) overtok som husmann på Lønnhøgda nordre etter dem. Sigfrid var gift med Marte Paulsdatter født 1733 fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] og var foreldre til Anne født 1734, Lars i 1736 og Lisbet i 1739.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2025 kl. 08:23
Linje 10:		Linje 10:
	'''[[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønnhøgda nordre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.		'''[[Lønnhøgda nordre (Kongsvinger gnr. 7/17)\|Lønnhøgda nordre]]''' under [[Skinnarbøl]] er en av tre [[Husmannsvesen\|husmannsplasser]] og senere småbruk øst for Kalvbergstjernet i tidligere [[Vinger kommune]] mot [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. Alle tre skal ha fått navnet Lønnhøgda fordi det vokste lønn her.

	Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Lønnhøgda ~~midtre~~ (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Lønhøgda ~~midtre~~]], Lønhøgda nordre og [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøgda øvre]]. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.		Opprinnelig ble trolig plassene bare kalt Høgda, et navn som ble brukt både før og noen år etter 1800. I kirkebøkene gjennom 1800-tallet er kun navnene Lønhøiden/Lønhøyden blitt brukt. Plassene er matrikulert i 1951 som [[Midtre Lønnhøgda (Kongsvinger gnr. 7/19)\|Midtre Lønhøgda]], Lønhøgda nordre og [[Lønnhøgda øvre (Kongsvinger gnr. 7/18)\|Lønhøgda øvre]]. Statens kartverk har vedtatt navneformen Lønnhøgda.

	Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønnhøgda nordre den eldste av dem. De første vi vet om her og som trolig ryddet plassen, var Lars Samuelsson (1667–1737) og Lisbet Sigfridsdotter (1662–1732). De var begge fra Sverige, og den svenskfødte sønnen Sigfrid Larsson (1702–1783) overtok som husmann på Lønnhøgda nordre etter dem. Sigfrid var gift med Marte Paulsdatter født 1733 fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] og var foreldre til Anne født 1734, Lars i 1736 og Lisbet i 1739.		Det var tre plasser her allerede i 1801 og antagelig er Lønnhøgda nordre den eldste av dem. De første vi vet om her og som trolig ryddet plassen, var Lars Samuelsson (1667–1737) og Lisbet Sigfridsdotter (1662–1732). De var begge fra Sverige, og den svenskfødte sønnen Sigfrid Larsson (1702–1783) overtok som husmann på Lønnhøgda nordre etter dem. Sigfrid var gift med Marte Paulsdatter født 1733 fra [[Forside:Grue kommune\|Grue]] og var foreldre til Anne født 1734, Lars i 1736 og Lisbet i 1739.